Den vonde tiden når det går opp for en at en ikke elsker partneren sin lenger.

[AnonymBruker]

 Vi er godt voksne, 45+ , vært sammen i 4,5 år og samboer i to år. 
I starten av forholdet var det svært turbulent pga han var fortsatt for involvert i sin eks og hun ble bitter når han fant seg kjæreste og lagde et helvete. Dette pågikk i 2,5 år. Jeg så alle de røde flaggene, men valgte å overse de siden jeg var så forelsket. Det har vært mange skuffelser i forholdet pga han har kun tenkt på seg selv og vært svært egoistisk. Han er veldig snill, raus, skikkelig handyman og sier ofte han elsker meg. Men, han er ekstremt konfliktsky, kan ikke prate om ting og blir fort sint. Prøver jeg å ta opp noe, så ender det ofte i krangel pga han går rett i forsvar og hører ikke etter på hva jeg prøver å si. Har derfor gitt opp å ta opp og prate med han om f.eks forholdet. Han er veldig kald og viser aldri følelser hvis jeg har det vondt pga noe som er skjedd i forholdet, hvis han har skuffet meg. Han kan aldri si unnskyld eller beklage. 
Det begynner å gå opp for meg at jeg tror faktisk ikke jeg elsker han lenger. Han er bortreist denne helga og jeg nyter å være alene, irriterer meg litt at han ringer hver dag. 
Vi kan ha langer perioder som er gode, men kjenner at siden det har vært mange skuffelser og svik (ikke utroskap) så er jeg litt på vakt hele tiden. 
Vi har nettopp kjøpt hus, men etter vi gjorde det så har følelsene fra min side bare dalt mer og mer. 
Han er jo så snill og elsker meg, men kjenner at jeg klarer ikke gi det samme tilbake lenger. Vi har vært i terapi tidligere uten at det hjalp. 
Det er så inderlig vondt å kjenne på følelsen av å ikke elske lenger. Jeg kan ikke snakke med han om det, og siden han er så konfliktsky så kommer han aldri til å ta det opp heller. 
Uff, vet ikke hvor jeg vil med dette, men måtte bare få det ut 💔 

Ha en god lørdagskveld. 

Anonymkode: 5b237...de4

[AnonymBruker]

Jeg har det likt. Holder ut fordi «det gjør man for barna.» Elsker han ikke lenger, men setter opp et fjes med smil, stiller de vanlige «hvordan var jobben i dag»- spørsmålene, lager middag og ser på tv på kvelden. Ingen nærhet eller intimitet, kun skuespill.

Og vet du. Han lever fint med det. Han driter i at jeg ikke elsker han, så lenge han har rene klær og middag på bordet.

Vi «gjør det for barna.»

Dere har ingen felles barn? Da ville jeg vurdert å bli singel. 

Anonymkode: 93edf...39a

[AnonymBruker]

Alt har en ende, sånn vil det alltid være. Det er naturlig å følge sorg men jeg ville heller fokusert på det fine dere har opplevd sammen. Ville avsluttet på et punkt der dere fremdeles kan skilles som venner, og ikke la det gå så langt at dere må skilles som fiender. Det er det ikke verdt.

Anonymkode: 81059...dd6

[Eloise12345]

  

Forhold er som en "berg og dalbane". Det er både opp og nedturer. 

Det føles vel ikke riktig å være sammen med en man ikke elsker.  

Endret 16. april 2023 av Eloise12345

[AnonymBruker]

TS her! 
Jeg er veldig glad i han, og er redd jeg vil angre hvis jeg gjør det slutt. Orker ikke et av og på forhold. 
Har nettopp kjøpt drømmehuset akkurat der vi ønsker å bo. 
Jeg har en tenåring boende hjemme, som har et veldig godt forhold til samboeren min. 
Det blir veldig mye styr om vi skal selge, kjøpe nytt osv. 

Jeg får gi det litt mer tid, så får jeg se hva jeg gjør. 
Takk for svar! 

Anonymkode: 5b237...de4

[lillevill]

Men dette med at han ikke greier å snakke reflekterende rundt det som han har gjort som sårer deg, det er jo noe som må til i et forhold. Det må jo jobbes med. Kansje dere kan gå til en parterapaut? 

[AnonymBruker]

lillevill skrev (34 minutter siden):

Men dette med at han ikke greier å snakke reflekterende rundt det som han har gjort som sårer deg, det er jo noe som må til i et forhold. Det må jo jobbes med. Kansje dere kan gå til en parterapaut? 

Vi har vært hos parterapeut, men det var til ingen nytte dessverre. Han forstod der og da, men alt var glemt så fort han gikk ut døren.
Han velger letteste utvei for seg selv, selv om det innebærer at det sårer meg. 

Anonymkode: 5b237...de4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

 Vi er godt voksne, 45+ , vært sammen i 4,5 år og samboer i to år. 
I starten av forholdet var det svært turbulent pga han var fortsatt for involvert i sin eks og hun ble bitter når han fant seg kjæreste og lagde et helvete. Dette pågikk i 2,5 år. Jeg så alle de røde flaggene, men valgte å overse de siden jeg var så forelsket. Det har vært mange skuffelser i forholdet pga han har kun tenkt på seg selv og vært svært egoistisk. Han er veldig snill, raus, skikkelig handyman og sier ofte han elsker meg. Men, han er ekstremt konfliktsky, kan ikke prate om ting og blir fort sint. Prøver jeg å ta opp noe, så ender det ofte i krangel pga han går rett i forsvar og hører ikke etter på hva jeg prøver å si. Har derfor gitt opp å ta opp og prate med han om f.eks forholdet. Han er veldig kald og viser aldri følelser hvis jeg har det vondt pga noe som er skjedd i forholdet, hvis han har skuffet meg. Han kan aldri si unnskyld eller beklage. 
Det begynner å gå opp for meg at jeg tror faktisk ikke jeg elsker han lenger. Han er bortreist denne helga og jeg nyter å være alene, irriterer meg litt at han ringer hver dag. 
Vi kan ha langer perioder som er gode, men kjenner at siden det har vært mange skuffelser og svik (ikke utroskap) så er jeg litt på vakt hele tiden. 
Vi har nettopp kjøpt hus, men etter vi gjorde det så har følelsene fra min side bare dalt mer og mer. 
Han er jo så snill og elsker meg, men kjenner at jeg klarer ikke gi det samme tilbake lenger. Vi har vært i terapi tidligere uten at det hjalp. 
Det er så inderlig vondt å kjenne på følelsen av å ikke elske lenger. Jeg kan ikke snakke med han om det, og siden han er så konfliktsky så kommer han aldri til å ta det opp heller. 
Uff, vet ikke hvor jeg vil med dette, men måtte bare få det ut 💔 

Ha en god lørdagskveld. 

Anonymkode: 5b237...de4

Hvorfor er du ikke bare ærlig med ham om dine følelser? Det går jo, på sikt, ikke bra å leve sammen med en mann du ikke lenger elsker.

Å kjøpe nytt hus sammen sånn som situasjonen er fra din side, var kanskje ikke helt gjennomtenk?

Men, han fortjener å få sannheten selv om det er tøft for dere begge

Anonymkode: c5af1...c5d