Jeg blir gaaal!!! Hva skal jeg bli???

[Ana]

Sliter vanvittig med å finne ut hva jeg skal gjøre nå!

Er 19 år gammel og var ferdig med videregående(allmenn) for over et år siden. Det siste året har jeg jobbet (kun deltid) i to forskjellige jobber som jeg overhodet ikke trivdes i. Bestemte meg så for at det var på tide å begynne på skolen igjen, men hadde ingen anelse om hva jeg skulle begynne på, så begynte på ex.phil og ec.fac denne høsten, bare for å komme igang med noe liksom. Men jeg sliter så vanvittig med motivasjonen, synes stoffet er så enormt kjedelig! Og jeg har ingen anelse om hva jeg skal ta etter jul! Vet ikke engang om universitetet er noe for meg, men vet heller ikke hva andre muligheter jeg har!

Hvis jeg kunne ha velget og vrakt fritt (og vært garantert en jobb), så hadde jeg hatt lyst til å jobbe med noe mer praktisk og kreativt, interiør eller mote, gjerne innenfor et blad e.l.

Orker liksom ikke tanken på ørti år med pugging på universitetet...

Men vet ikke hva muligheter som finnes, eller hvor jeg kan henvende meg for å få informasjon...

Er det noen som kan hjelpe meg???

[Majken]

Sånn har jeg det også. Finner ikke ut hva jeg vil gjøre. Har begynt på to forskjellige utdanninger bare for å finne ut at dette er ikke for meg. Har nå kommet fram til at å ta opp lån bare for å begynne på noe ikke er noen god ide. Jeg skal nå snart hjem til Norge, prøve å få meg en brukbar (antakelig ikke drømmejobben med andre ord), og så skal jeg love meg selv at jeg ikke tar mer kostbar utdanning før jeg er helt bombesikker på hva jeg vil.

Trøst deg selv med at det er mange som ikke finner ut hva de vil før på slutten av livet. Det sa en rådgiver til meg. Men det rådet har jeg ikke tatt til meg før nå, så nå tar jeg "panikken" helt med ro.

[Ana]

Fint at jeg ikke er den eneste da

Virker som om alle rundt meg har full peiling på hva de vil!

[Majken]

Samme her! Alle venninnene mine (og jeg mener alle!) har en jobb, hus, mann/sambo og bil, barn/hund/katt, og stortrives. Det er dem vel undt altså, det er ikke det jeg mener. Men jeg føler meg håpløs i forhold. Men nå skal en vel ikke sammenligne seg med andre sånn.

Jeg har nå i hvert fall bestemt meg for å bryte utdannelsen her nede, og dra hjem og finne en jobb. Prøve den jobben i noen måneder, og liker jeg den ikke, så får jeg prøve å finne en ny. Bruk og kast så og si til jeg finner noe som passer meg eller noe jeg kunne ha lyst til å fordype meg i.

Håper du finner ut av ting!!

[Mrs. B]

Kanskje det hjelper å ta denne testen hos Aetat?!

> http://jobbsok.aetat.no/default.asp?Login=4

[Juli-79]

Vil også bare anbefale deg å ta teste hos aetat som Mrs. B anbefaler, da finner du muligens ut litt mer om hva du vil, hvilken retning du bør ta... Lykke til

[Gjest Mzfire]

Du vil jobbe med mote sa du. Hva med makeup-artist? Det er både kreativt og spennende. Da kan du jobbe med magasiner og moteblader.

Sett opp en liste med punkter og skriv ned alt du kunne tenke deg å jobbe med. Ikke se på hindringer først. Etterpå setter du deg ned og går gjennom hver ting og ser om det lar seg gjøre og få realisert det.

Lykke til

[Madison]

Makeup artist?

http://www.makeart.no/

Litt dyrt kanskje, men verdt det vel om det er noe for deg.

[Madison]

hmmm..48000 er kanskje ikke så ille for 500 undervisningstimer likevel? :D

[Gjest Anonymous]

Det er bra at jeg ikke er den eneste som ikke har noen anelse hva hun vil bli. Men hva med oss som også har foreldre, familie og venner som presser på om at vi må skynde oss å få en utdannelse og en respektabel jobb? Og det er jo klin umulig å fortelle dem at vi ikke har noen anelse hva vi har lyst til å bli! :cry:

[diddi]

Da er det vel viktig å få frem nettopp dette med at du er en ansvarlig person, som ikke ønsker å ta opp lån til noe du ikke vet med sikkerhet at du ønsker å holde på med.

Mange utdannelser er "potet-utdannelser", slik som cand.mag. (grad fra universitetet), jurist og økonom (av den ene eller andre sorten).

Andre er mer forutbestemt (tannlege, lege osv).

Kanskje ta en kort potetutdannelse (privatrett grunnfag, It-akademiet osv.) noe ett-årig, som du senere kan bake inn i noe annet.

En psykolog med et år privatrett kan jo ha god bruk for dette når man snakker med psykisk syke, som ofte har problemer med økonomiske forhold).

Et år med økonomi burde vært obligatorisk før man fikk begynne på Kunst og Håndverksskolen.

Er du kreativ, og ønsker å sener begynne for deg selv, som interiørarkitekt e.l. så kan også økonomi være en grei start. Hva med industridesign?

Hva med hotellfag (etter et vellykket bryllup, så ser jeg hva for en morsom og kreativ jobb restaurantsjefen hadde). (Men kanskje han var kokk? Aner ikke jeg.)