Er denne oppførselen angst eller dissosiasjon(ptsd)?

[AnonymBruker]

Som en sky som ganske ut fra det blå splitter seg i kropp og hode og seiler ut av kroppen. Kan f eks sitte på cafe å ha det hyggelig og etter ti minutter endres hele stemningsleiet på innsiden og hjernen kortslutter, kjenner fysisk at "en sky splitter seg fra kroppen og seiler ut av kroppen" . Følelser og engasjement forsvinner helt i samtaler, blir som en robot, føler seg mekanisk og programmert, ler når det forventes og ikke fordi hen føler humor eller glede, sier ja og nei men klarer ikke bidra så mye mer. Føler meg inni en boble disconnected fra folk og egne følelser, hjernen kortslutter, har tidligere vært veldig følsom og empatisk og sosialt oppegående. Er i denne tilstanden fra minutter til timer og spesielt i møte med andre mennesker, alt fra nær familie på besøk til bekjente man møter på butikken. Fungerer bedre alene 

Har ptsd diagnose og sosial angst men denne oppførselen kom etter ptsd. 

Er dette dissosiasjon for ptsd, depresjon eller angst? 

Anonymkode: 588d6...cc9

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke svare på spørsmålet ditt, men opplever noe lignende selv og jeg sliter med sosial angst.

Noen ganger kan jeg være i veldig godt humør også møter jeg et annet menneske som snakker til meg. Det kan gå 10 sekunder også forsvinner jeg helt, og blir bare et tomt ‘ja-og-ha’ skall. Fullstendig tømt for energi og vil bare hjem og legge meg og lade på nytt.

Anonymkode: 6f134...668

[AnonymBruker]

Jeg har også hatt sosial angst og kjenner meg igjen i innlegget over og deler av det TS skriver.

Jeg tror er en mulighet for at det kan være den sosiale angsten som gjør det.

Hvis det var PTSD så ville du kanskje kunne kjenne igjen et mønster og en trigger? Men du sier det bare kommer ut av det blå, at det ikke skjer noe spesielt som utløser det.

Anonymkode: cc5a1...e92

[AnonymBruker]

Ja men jeg syns det er så rart fordi jeg har hatt sosial angst lenge før ptsd og da har angsten mer vært sånn at jeg ikke tør å hilse, føler meg uønsket men prater engasjert i vei for å dekke over angsten. Det kan være angsten som dere sier men det er først etter jeg fikk ptsd at jeg ble denne følelsesløse roboten 

Anonymkode: 588d6...cc9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja men jeg syns det er så rart fordi jeg har hatt sosial angst lenge før ptsd og da har angsten mer vært sånn at jeg ikke tør å hilse, føler meg uønsket men prater engasjert i vei for å dekke over angsten. Det kan være angsten som dere sier men det er først etter jeg fikk ptsd at jeg ble denne følelsesløse roboten 

Anonymkode: 588d6...cc9

Angst har det med å forandre seg. Takler du nå greit å hilse? Ja da vil angsten finne en ny vei. Dette helt til man finner roten på problemet. Og for min del etter 40 år har jeg gitt opp. Godtar at angsten gjør det den cil, så får jeg bare leve.

Anonymkode: 07f7c...bc8

[AnonymBruker]

Dissosiasjon kan opptre uavhengig av diagnose 

Anonymkode: 68809...7eb

[AnonymBruker]

Jeg har ptsd og dissosierer, men kjenner ikke igjen noe av det du skriver. 

Anonymkode: 6bd86...f11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg har ptsd og dissosierer, men kjenner ikke igjen noe av det du skriver. 

Anonymkode: 6bd86...f11

Hvordan opplever du det?

Jeg syns jeg kjenner meg igjen når jeg leser om det på nett. Altså ikke dissosiativ identitetsforstyrrelse (splittet identitet og tap av hukommelse) 

Men "De fleste mennesker kan ha milde dissosiative opplevelser, som for eksempel å føle seg frakoblet kroppen, handle på automatikk, bli oppslukt og ikke huske deler av en kjøretur. Mer omfattende dissosiasjon skjer når en hendelse er så overveldende at vi ikke tåler å tenke på den eller kjenne følelsene etter hendelsen. En kan si at frakoblingen er en av menneskets ubevisste evner til å mestre eller håndtere overveldende og svært traumatiske hendelser.Det kan være fremmedgjøring fra seg selv som kan erfares ved at en observerer seg selv utenifra, at en ikke kjenner deler av kroppen eller føler seg som en robot. Et annet symptom er at omverdenen oppleves fremmed."

https://www.psykologforeningen.no/publikum/videoer-om-psykisk-helse/videoer-om-psykiske-lidelser/hva-er-dissosiasjon-og-dissosiative-lidelser

I linken beskrives et eksempel hvor en ikke klarer å snakke om traumet som at det skjedde en selv men" en annen". Dette er også eneste måten jeg klarer å snakket om traumene mine på, i den sjeldne lille grad jeg i det hele tatt snakker om det. Fortrenger det mest. Burde gråte og føle masse men alt er skrudd av. Når jeg kjenner smerten komme i terapitimene så er det en bryter som slår seg av fort. 

Men jeg har ikke forskjellige "meg"-er, jeg vet at traumene har skjedd meg-meg, så er ikke helt likt som tilfellet som beskrives i linken. 

Vet det er vanlig å space ut av samtaler en gang i blandt men dette skjer med meg hver eneste gang jeg møter andre mennesker. Også nærmeste familie og venninner som jeg ikke har grunn til å få angst for. Jeg føler ikke jeg får angst i form av stress, men så får jeg litt nerver fordi jeg føler at alle merker hvor robot og rar jeg blir. Men som en skriver over så kan sikkert angst ta mange former. Veldig interessant å lære mer om dette og andres erfaringer. Jeg har fortalt det til psykologen men ikke vært like ærlig om hvor ofte det skjer, for det skjer også i timene der at alle følelser og tankeevne slukker og jeg føler meg inni et slør og bare stirrer og sier "Ja" "mhm" fordi jeg føler det er forventet (robot) og ikke fordi jeg får med meg noe eller er mentalt tilstede eller følelsesmessig tilstede 

 

 

Anonymkode: 588d6...cc9

[AnonymBruker]

Har det sånn jeg å, jeg har kptsd, men ikke sosial angst 

Anonymkode: 08d31...d11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Har det sånn jeg å, jeg har kptsd, men ikke sosial angst 

Anonymkode: 08d31...d11

Heter det dissosiasjon eller blander jeg begreper? Beskriv gjerne litt om hvordan det er for deg 

Anonymkode: 588d6...cc9

[Gjest Lykkedykker]

Det du beskriver kan være symptomer på dissosiasjon, som kan være en vanlig reaksjon på traumatiske opplevelser og en del av PTSD-diagnosen. Dissosiasjon kan oppleves som en følelse av at man er avskåret fra ens egen kropp eller omgivelser og kan føre til en følelse av å være frakoblet fra ens egne følelser og tanker. Dissosiasjon kan også påvirke ens evne til å kommunisere og engasjere seg i sosiale situasjoner, og kan føre til en følelse av å være en robot eller mekanisk.

[Pinner]

Angst betyr redd.. dissosiasjon betyr det motsatte av assosiere ….Letter det forståelsen? 

[AnonymBruker]

Lykkedykker skrev (7 minutter siden):

Det du beskriver kan være symptomer på dissosiasjon, som kan være en vanlig reaksjon på traumatiske opplevelser og en del av PTSD-diagnosen. Dissosiasjon kan oppleves som en følelse av at man er avskåret fra ens egen kropp eller omgivelser og kan føre til en følelse av å være frakoblet fra ens egne følelser og tanker. Dissosiasjon kan også påvirke ens evne til å kommunisere og engasjere seg i sosiale situasjoner, og kan føre til en følelse av å være en robot eller mekanisk.

Det er akuratt det jeg opplever. Men heter det dissosiasjon når man opplever det men ikke splittet personlighet og hukommelsestap om hvem man er, som beskrevet i linken? Er dissosiativ lidelse noe annet enn dissosiasjon? 

Er det noe man kan gjøre for å bli mindre robot og mer connected igjen? Jeg har stunder hvor jeg er tilstede og påkoblet og det er fryktelig irriterende, flaut og deprimerende når jeg blir frakoblet og robot. I dag skjedde det igjen, var på cafe med en venninne og gledet meg men midt i samtalen seilte kroppen min ut av kroppen min og jeg ble robot igjen, alle følelser og tilstedeværelse borte. Føler meg så malplassert og alene og blir lei meg når jeg kommer hjem og kroppen kommer tilbake til kroppen min igjen, for jeg skjønner ikke hvorfor det skjer

Anonymkode: 588d6...cc9

[Gjest Lykkedykker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Det er akuratt det jeg opplever. Men heter det dissosiasjon når man opplever det men ikke splittet personlighet og hukommelsestap om hvem man er, som beskrevet i linken? Er dissosiativ lidelse noe annet enn dissosiasjon? 

Er det noe man kan gjøre for å bli mindre robot og mer connected igjen? Jeg har stunder hvor jeg er tilstede og påkoblet og det er fryktelig irriterende, flaut og deprimerende når jeg blir frakoblet og robot. I dag skjedde det igjen, var på cafe med en venninne og gledet meg men midt i samtalen seilte kroppen min ut av kroppen min og jeg ble robot igjen, alle følelser og tilstedeværelse borte. Føler meg så malplassert og alene og blir lei meg når jeg kommer hjem og kroppen kommer tilbake til kroppen min igjen, for jeg skjønner ikke hvorfor det skjer

Anonymkode: 588d6...cc9

Ja, det heter dissosiasjon når man opplever en følelse av å være avskåret fra ens egen kropp eller omgivelser og kan føre til en følelse av å være frakoblet fra ens egne følelser og tanker. Dissosiativ lidelse er en tilstand der personen opplever hyppige og alvorlige episoder av dissosiasjon som påvirker deres evne til å fungere i hverdagen. Men det er viktig å påpeke at det ikke er nødvendig å ha dissosiativ lidelse for å oppleve dissosiasjon.

Det kan være flere ting som kan bidra til å redusere følelsen av å være en robot og bli mer tilstede og connected. Noen strategier som kan være nyttige inkluderer å øve på mindfulness og oppmerksomhetstrening, lære teknikker for å regulere følelser og stress, og å øve på kommunikasjon og sosiale ferdigheter. Terapi, som for eksempel kognitiv atferdsterapi (CBT), kan også hjelpe deg å identifisere og utforske underliggende årsaker til dissosiasjon og utvikle effektive strategier for å håndtere symptomene.

[AnonymBruker]

Tja, vet ikke helt, men kan kjenne igjen det med frakoblet. Satt på en restuarant i en formell sammenheng og hadde relativt høyt angstnivå. Middagen ble inntatt og servitøren kom etterhvert og tok bestillinger noe som jeg ikke husket fordi det tidsrommet var helt borte. Hvor lenge det varte vet jeg ikke helt, men deserten kom selv om jeg ikke husket hva jeg hadde bestillt.

Anonymkode: b2a75...d03

[Pinner]

AnonymBruker skrev (På 15.4.2023 den 21.25):

Det er akuratt det jeg opplever. Men heter det dissosiasjon når man opplever det men ikke splittet personlighet og hukommelsestap om hvem man er, som beskrevet i linken? Er dissosiativ lidelse noe annet enn dissosiasjon? 

Er det noe man kan gjøre for å bli mindre robot og mer connected igjen? Jeg har stunder hvor jeg er tilstede og påkoblet og det er fryktelig irriterende, flaut og deprimerende når jeg blir frakoblet og robot. I dag skjedde det igjen, var på cafe med en venninne og gledet meg men midt i samtalen seilte kroppen min ut av kroppen min og jeg ble robot igjen, alle følelser og tilstedeværelse borte. Føler meg så malplassert og alene og blir lei meg når jeg kommer hjem og kroppen kommer tilbake til kroppen min igjen, for jeg skjønner ikke hvorfor det skjer

Anonymkode: 588d6...cc9

Du kan ha en lidelse (plage)

og du kan ha en lidelse (sykdom) Ofte blir det rot i synonymene her. 
 

Dissosiasjon er et ord som betyr at noe som skulle vært sammen, eller i sammenheng, ikke lenger er det. Din opplevelse av dissosiasjon kan variere fra en annens opplevelse av dissosiasjon  og sånn skal det være. Du kan føle at du mister deg selv. Eller at hodet ditt ikke fungerer, at du dissosierer deg fra å følge med på det som skjer rundt deg, er ufokusert/klarer ikke konsentrere deg. 
 

Dissosiasjon  er bare en beskrivelse, et ord som skal hjelpe andre å forstå hvordan du har det slik at de kan hjelpe. Du kan ha et 100% avslappet forhold til ordet. Og flere her nevner, ulike terapier er bra, og ulike aktiviteter/sport kan være bra. Sport er bra for å få litt fart på hjernen, og det fremmer god helse pg godt humør. Jeg har prøvd mange mange ganger, å trene fungerer flott for meg.