AnonymBruker Skrevet 15. april 2023 #1 Skrevet 15. april 2023 Alle forteller meg hele tiden hvor slitsomt det er. INGEN har noe positivt å komme med. Det blir 3 år mellom de. Jeg valgte å få 2 barn med en mann som er kronisk syk så det meste av ansvar både på barn og hjem havner på meg. Kan noen fortelle meg at dette vil gå bra? Jeg forstår det blir mer slitsomt enn i dag, men det kan da vel vitterlig ikke være SÅ tøft som alle skal ha det til 🥵 Anonymkode: e36fc...c4b
AnonymBruker Skrevet 15. april 2023 #2 Skrevet 15. april 2023 Jeg ble alene med tre barn og greide det fint. Det var egentlig en lettelse, for mannen var det fjerde barnet, så alt ble enklere uten han. Ungene var flotte og greie, med sine personligheter. Da greier du to barn. Kos deg med dem. De som synes det er SÅ vanskelig, har jeg egentlig lite forståelse for. 3 år er fin aldersforskjell. Anonymkode: e67c6...46c
AnonymBruker Skrevet 15. april 2023 #3 Skrevet 15. april 2023 Det vil gå bra, fokuser på det positive. Bare fordi noen mener det er tungt betyr ikke at det trenger å være det, kanskje det går lett for deg. Kanskje noen av sidene er mer positivt enn ikke å ha barn? Å fokusere på bekymringer og negativitet skaper bare stress og mer negativitet. Mye bedre å være positiv, prøv selv om det er vanskelig. Jaja, nå er situasjonen at det kommer et barn uansett, la oss gjøre det beste med situasjonen og fokusere på hva som gjør det bedre. Pust rolig inn. Tenk da du får et helt nytt menneske, en evig søster/bror til ungen din, en til du kan gi massevis av kjærlighet til. En du kan se utvikle seg videre. Ikke hør på alt negative folk skal komme med, kanskje det var negativt for de eller at de bare viderefører andres negativitet. Men du vet ikke hvordan det blir. Det blir nok tøft, men selv om det blir tøft så betyr det ikke atdet blir negativt. Å være mor for det andre barn så har du allerede erfaring fra første barn som gjør det lettere Anonymkode: 92461...2df
AnonymBruker Skrevet 15. april 2023 #4 Skrevet 15. april 2023 jo mer innstilt du er på at det er tøft jo bedre går det er min erfaring. har selv tre og det er sevsagt dager jeg er dødssliten, men så er det ny dag og nye muligheter i morgen. skal sies at jeg har en mann som stiller 100% opp og er vi er friske begge to. god klem Anonymkode: 36f2f...275
AnonymBruker Skrevet 15. april 2023 #5 Skrevet 15. april 2023 Syns det er en uting at folk skal hele tiden si hvor tøft det blir! Hva med å bare klappe igjen og heller si "gratulerer" eller "så koselig!" Tenk på hvor mange som har klart å få både 2,3 og enda flere barn. Det går jo fint, selv om det blir litt mer travelt. Det er også veldig individuelt hvordan overgangen fra 1 til 2 er. Den største overgangen er som regel fra ingen til 1. Når man først har ett barn, har man allerede vent seg til livet med barn og det som følger med. Du kjenner deg selv best og hva din kapasitet er, stol på deg selv Anonymkode: 1899b...fc2 1
AnonymBruker Skrevet 15. april 2023 #6 Skrevet 15. april 2023 Jeg ble alene når jeg var gravid med nr 2, det gikk helt fint å ha 2 stk alene, aldri kjent meg igjen i de som sier det er SÅ slitsomt å ha barn. Anonymkode: 9f2ef...90e 1
Katrin94 Skrevet 15. april 2023 #7 Skrevet 15. april 2023 Jeg tenker at det selvfølgelig er tungt noen år, men tenk: hele resten av livet (🤞) med en liten gjeng! ❤️ Barna dine vin ha et søsken med seg store deler av resten av livet. Jeg mener det er utrolig verdifullt for dine barn og kanskje verdt noen slitsomme år? ❤️
AnonymBruker Skrevet 15. april 2023 #8 Skrevet 15. april 2023 Folk opplever alt forskjellig. Her er der 2 år og 9 mnd mellom mine og yngste nærmer seg 1 år. Selvfølgelig ville det vært lettere med 1 barn. Men for vår del stemmer ikke utsagnet 1 er som 1 og 2 er som 10. Syns selv overgangen fra 0-1 var mye større for meg og mannen, da vi ikke ante hva vi gikk til. Det gjorde vi med nr 2 og hun har jo bare måttet «henge med» og vi er jo allerede i den småbarnstralten, så syns det har gått supert. Man tror ikke helt på det, men man kommer jo til å elske nr 2 like mye som nr 1 og å se søsknene kose, le og vise glede av hverandre gjør jo at man føler det er verdt det! Og tiden går jo egentlig så fort!! Masse lykke til! Kommer til å gå supert ❤️ Anonymkode: 5ba7b...124
RockyRose Skrevet 15. april 2023 #9 Skrevet 15. april 2023 Vi har 2 med 22mnd mellom (uplanlagt). Minste er kun 3.5mnd no. Det eg syns er verst er å føle at eg ikkje har nok tid med eldste, men det må ein berre prioritere når ein kan. Drit i alle skremselspropagande frå sletne foreldre. "Berre vent" kjem dei med uansett. Nokre taklar å vere foreldre betre enn andre, og nokre har meir orden i kvardagen, og nokre er veldig heldige med snille og rolige born som gjer alt mykje enklare. Ha god planlegging og orden på det de kan, så går det alltids fint. + søskenkjærleiken mine har veger opp for det meste tunge, og eg gler meg til at dei får vekse opp ilag! ❤️
AnonymBruker Skrevet 15. april 2023 #11 Skrevet 15. april 2023 Jeg tror at hvis du ikke syns det er så slitsomt i dag, har det fint med å ha ett barn, og så for deg at det skulle bli fint med to også, frem til alle begynte å fortelle at det er så slitsomt, så er det gode sjanser for at det ikke blir så slitsomt for deg. Det er så mye som spiller inn, barn er ulike, foreldre er ulike, omgivelsene en lever i er ulike. Men om ting går bra er nå, så er det utgangspunktet. Så vet dere ikke hvem neste barn blir, og hvilke utfordringer som følger med. Men det kan i hvert fall gå veldig fint. Jeg er alene med to nær halvparten av året pga. mannens jobb. Og jeg syns det var mye mer fint enn slitsomt å få nr. to, med unntak av noen uker helt i starten hvor jeg syntes det var helt forferdelig å skulle dele oppmerksomheten min mellom dem. Anonymkode: 6c201...bde
AnonymBruker Skrevet 15. april 2023 #12 Skrevet 15. april 2023 Kjør på Jeg hadde en JÆVLIG barseltid (alene) med nummer én. Trenerte nr to i mange år (selv med ny og bedre mann), da jeg gruet meg så forferdelig til ny barseltid. Ble gravid da eldste var 8 år, og utviklet da en svangerskapsdepresjon da jeg kvidde meg så vanvittig til «helvete» som ventet. Men den gang ei! Som andregangsmor var jeg mye tryggere med babyen og i meg selv, babyen var mye mer tilfreds, sov bedre, taklet bedre egentid, alt var egentlig bedre. Jeg tror nå at nr 1 var et «helvete» fordi jeg var emosjonelt utilgjengelig pga alt som foregikk rundt meg. Nr 2 var en drøm fordi jeg var trygg, avslappet og alt var på plass. Anonymkode: 68530...e7e
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå