Hvordan ta vare på meg selv?

[AnonymBruker]

Når en har opplevd dødsfall av ungt familiemedlem i mc ulykke, fått akutt og alvorlig sykdom i familien der vi har gått i konstants sjokk, redsel og uro i over en mnd.

hvordan forebygge at man ikke går på en smell når alt begynner å roe seg? 

Anonymkode: 06867...ad6

[AnonymBruker]

Jeg vil si det beste du kan gjøre er å snakke med fastlegen din og ta imot hjelp. Ellers må du bare være tålmodig og la det ta den tiden det tar, det er ikke noen fasit. Gi deg lov til å sørge, gråt når du kan, le når du kan. Vær snill mot deg selv og hverandre. ❤️

Anonymkode: 4dc75...da2

[AnonymBruker]

Snakke deg gjennom alle følelsene og kjenne på de, ikke fortrenge de. Bruk gjerne prest eller psykolog 

Anonymkode: 15920...53f

[AnonymBruker]

Kondolerer forresten ❤️

Anonymkode: 15920...53f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg vil si det beste du kan gjøre er å snakke med fastlegen din og ta imot hjelp. Ellers må du bare være tålmodig og la det ta den tiden det tar, det er ikke noen fasit. Gi deg lov til å sørge, gråt når du kan, le når du kan. Vær snill mot deg selv og hverandre. ❤️

Anonymkode: 4dc75...da2

Jeg har fått en sykepleier å snakke med i rask psykisk helsehjelp. 
Problemet er: «ei ulykke kommer sjelden alene» det har vært 4 traumatiske hendelser med sykdom og dødsfall på bare en mnd. Kroppen er i stressmodus, og hver gang tlf ringer er jeg livredd for en dårlig nyhet. 
Nå går det bra med de som ble akutt syk, og nå kan jeg egentlig senke skulderen litt og glede meg over det, og begynne å kjenne på sorgen. 
jeg klarer ikke gråte. Jeg gråt første dagene etter dødsfallet, da gråt jeg som et lite barn. 
 

Anonymkode: 06867...ad6

[Helene1982]

Kondolerer ❤️
Jeg har ikke kompetanse eller erfaring til å forstå hva du går gjennom, men ville funnet en psykolog eller en annen med kompetanse på traume, som kan hjelpe deg. Om du har en god fastlege, kan de henvise deg, om ikke, må du lete opp riktig person selv. Lykke til ❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Snakke deg gjennom alle følelsene og kjenne på de, ikke fortrenge de. Bruk gjerne prest eller psykolog 

Anonymkode: 15920...53f

Det har vært så mye at jeg har møtet stenge av det ene traumet for å stå i det neste. Det har vært helt umenneskelig. Nå er jeg mest redd for at kroppen skal få en reaksjon nå som alt ser ut til å roe seg litt ned. 
 

Anonymkode: 06867...ad6

[AnonymBruker]

Helene1982 skrev (1 minutt siden):

Kondolerer ❤️
Jeg har ikke kompetanse eller erfaring til å forstå hva du går gjennom, men ville funnet en psykolog eller en annen med kompetanse på traume, som kan hjelpe deg. Om du har en god fastlege, kan de henvise deg, om ikke, må du lete opp riktig person selv. Lykke til ❤️

Har en psyk sykepleier som jobber med traumebehandling. Men når vi først kom i gang med det skjedde det en ny traume. Så har egentlig bare overlevd dag til dag siste måneden. 

Anonymkode: 06867...ad6

[Helene1982]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har en psyk sykepleier som jobber med traumebehandling. Men når vi først kom i gang med det skjedde det en ny traume. Så har egentlig bare overlevd dag til dag siste måneden. 

Anonymkode: 06867...ad6

I en krigssituasjon er det svært få psykisk syke. Litt som at det er en del som løper lenge etter at de har blitt skutt, kun på adrenalin og instinkt. Det som er problemet er jo som du sier at når man stopper å løpe, oppdager man skadene og konsekvensene. Det høres riktig ut at akkurat nå overlever du, men du tenker også på hva som skjer etter at det roer seg, som viser at du har en evne til å se fremover, selv om du står midt i en krise. Kan du ta opp kontakten med sykepleieren igjen?

[AnonymBruker]

Helene1982 skrev (8 minutter siden):

I en krigssituasjon er det svært få psykisk syke. Litt som at det er en del som løper lenge etter at de har blitt skutt, kun på adrenalin og instinkt. Det som er problemet er jo som du sier at når man stopper å løpe, oppdager man skadene og konsekvensene. Det høres riktig ut at akkurat nå overlever du, men du tenker også på hva som skjer etter at det roer seg, som viser at du har en evne til å se fremover, selv om du står midt i en krise. Kan du ta opp kontakten med sykepleieren igjen?

Så godt beskrevet av deg, for akkurat slik er det. Jeg har ukentlige samtaler med henne. 
Men redd jeg selv skal gå til grunne når jeg begynner å ta inn alt jeg har vært gjennom. 

Anonymkode: 06867...ad6

[Helene1982]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Så godt beskrevet av deg, for akkurat slik er det. Jeg har ukentlige samtaler med henne. 
Men redd jeg selv skal gå til grunne når jeg begynner å ta inn alt jeg har vært gjennom. 

Anonymkode: 06867...ad6

Jeg har en følelse av at på tross av alt, er du sterkere enn du tror. Du ser fremover og du innser at du trenger hjelp. Jeg vet ikke om du liker podcaster, men "What came next" er en podcast om hva som skjer etter traumatiske hendelser. Den finnes på Spotify.

[AnonymBruker]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Så godt beskrevet av deg, for akkurat slik er det. Jeg har ukentlige samtaler med henne. 
Men redd jeg selv skal gå til grunne når jeg begynner å ta inn alt jeg har vært gjennom. 

Anonymkode: 06867...ad6

Du vil ikke gå til grunne. Vi tåler mye mer enn vi tror.

Vi mennesker er laget sånn at vi går ut og inn av sorgen ettersom hvor mye vi kan klare. Du vil nok kjenne på det, men det vil komme i porsjoner du kan greie.

For noen er det til og med ikke slik at det kommer noe mer når stormen stilner, da er de bare ferdige og det var det. Det skjer nok sjeldnere, men det hender og det behøver ikke være noe mer feil enn andre reaksjoner.

Anonymkode: 4dc75...da2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du vil ikke gå til grunne. Vi tåler mye mer enn vi tror.

Vi mennesker er laget sånn at vi går ut og inn av sorgen ettersom hvor mye vi kan klare. Du vil nok kjenne på det, men det vil komme i porsjoner du kan greie.

For noen er det til og med ikke slik at det kommer noe mer når stormen stilner, da er de bare ferdige og det var det. Det skjer nok sjeldnere, men det hender og det behøver ikke være noe mer feil enn andre reaksjoner.

Anonymkode: 4dc75...da2

Tusen takk ❤️ det er godt å høre. 

Anonymkode: 06867...ad6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg har fått en sykepleier å snakke med i rask psykisk helsehjelp. 
Problemet er: «ei ulykke kommer sjelden alene» det har vært 4 traumatiske hendelser med sykdom og dødsfall på bare en mnd. Kroppen er i stressmodus, og hver gang tlf ringer er jeg livredd for en dårlig nyhet. 
Nå går det bra med de som ble akutt syk, og nå kan jeg egentlig senke skulderen litt og glede meg over det, og begynne å kjenne på sorgen. 
jeg klarer ikke gråte. Jeg gråt første dagene etter dødsfallet, da gråt jeg som et lite barn. 
 

Anonymkode: 06867...ad6

Jeg tror kanskje å innlegges ville vært bra for deg. Det ble jeg i lignende situasjon som din 

Anonymkode: 15920...53f