Samboer hjelper ikke med baby

[anonym09965]

Har en samboer som ikke hjelper meg med babyen vår. Babyen er 3,5 måneder. Han gjør ingenting. Når jeg ber han om hjelp sier han nei og gidder ikke. Har fått halsbetennelse og han gidder fortsatt ikke hjelpe. Gruer meg til jeg starter å jobbe igjen. Jobber hver tredje helg itillegg til studier. Ser ikke ut som han kommer til å passe på babyen mens jeg jobber. Hva kan jeg gjøre?

[Andro]

Høres ut som du skal kaste ut far, og få mer permisjon, for det går ikke.

[AnonymBruker]

Du må gå fra han og få hans permisjon. Om han ikke skal passet barnet når du jobber, hadde han tenkt å leie dagmamma?

Hva sier han til dette selv egentlig?

Anonymkode: af6a9...6e5

[AnonymBruker]

anonym09965 skrev (1 minutt siden):

Har en samboer som ikke hjelper meg med babyen vår. Babyen er 3,5 måneder. Han gjør ingenting. Når jeg ber han om hjelp sier han nei og gidder ikke. Har fått halsbetennelse og han gidder fortsatt ikke hjelpe. Gruer meg til jeg starter å jobbe igjen. Jobber hver tredje helg itillegg til studier. Ser ikke ut som han kommer til å passe på babyen mens jeg jobber. Hva kan jeg gjøre?

Ville han ikke ha barn? Høres jo helt forferdelig ut for deg og barnet å sitte i denne situasjonen... 😢 du må få han til å høre på deg, respektere deg. Hvis ikke kommer dette bare til å bli værre og værre. Ville flyttet om jeg var deg med babyen og glemme han. 

Anonymkode: ee9a0...694

[frøkna]

I alle dager.. spør om han ikke vil knytte bånd med babyen sin? Så vond situasjon å være i. 

[AnonymBruker]

Hvorfor hjelper han ikke, har du snakket med han? Har du fått barn med en som ikke ønsket seg barn? 

Anonymkode: e8132...413

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ville han ikke ha barn? Høres jo helt forferdelig ut for deg og barnet å sitte i denne situasjonen... 😢 du må få han til å høre på deg, respektere deg. Hvis ikke kommer dette bare til å bli værre og værre. Ville flyttet om jeg var deg med babyen og glemme han. 

Anonymkode: ee9a0...694

Det er vanskelig å glemme en person som man blir knyttet til gjennom livet pga barnet 

Anonymkode: e8132...413

[AnonymBruker]

Har du en bra svigermor? Isåfall ville jeg ringt henne og forklart situasjonen. Om mine gutter...! 

Ellers må du faktisk begynne med å planlegge livet som alenemor. 

Anonymkode: f76a4...8b0

[AnonymBruker]

Eneste måten du kan beskytte babyen din nå er å flytte fra far slik at du overtar hele permisjonen.

Du kan ikke utsette det, for da risikerer du at far får permisjon - og da vil ditt barn bli utsatt for omsorgssvikt.

I tillegg er han så ekstremt respektløs mot deg, viser ingen omtanke for deg eller babyen.

Denne mannen MÅ du komme deg unna, så fort som overhode mulig!

Be om hjelp fra dine foreldre, eller til og med krisesenteret om du ikke har andre muligheter - for det han holder på med er en form for psykisk vold.

Du kan ikke fortsette å bo med ham slik at han får permisjon, det vil være alvorlig omsorgssvikt å overlate barnet i hans omsorg - og da vil du være medskyldig i omsorgssvikten, og det tror jeg ikke du mener eller vil!

Flytt fra ham! Ikke utsett det!

Anonymkode: d005f...d26

[Andro]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er vanskelig å glemme en person som man blir knyttet til gjennom livet pga barnet 

Anonymkode: e8132...413

Knyttet og knyttet... Han knytter jo ingen ting. Du må forholde deg til realitetene, ikke til håpene dine.

[anonym09965]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ville han ikke ha barn? Høres jo helt forferdelig ut for deg og barnet å sitte i denne situasjonen... 😢 du må få han til å høre på deg, respektere deg. Hvis ikke kommer dette bare til å bli værre og værre. Ville flyttet om jeg var deg med babyen og glemme han. 

Anonymkode: ee9a0...694

Når vi ble gravide hadde han lyst, men i ettertid virker det ikke slik. Prøver å snakke med han, men han bare blir rolig eller flykter. 

[AnonymBruker]

Hvorfor fikk du barn med han i det hele tatt?? Kjenner du ikke personen?

Anonymkode: 9e9d2...399

[AnonymBruker]

anonym09965 skrev (3 minutter siden):

Når vi ble gravide hadde han lyst, men i ettertid virker det ikke slik. Prøver å snakke med han, men han bare blir rolig eller flykter. 

Kanskje han syntes ting er vanskelig. Ikke funnet sin plass.

Har du prøvd å bare gi han babyen og forlate rommet.

Godt mulig han skjerper seg når han står der alene med babyen. 

Anonymkode: e8132...413

[AnonymBruker]

Kan han ha fødselsdepresjon? 

Du må jo bare sette hardt mot hardt her, og si at enten så hjelper du meg ellers får du flytte ut.  Du oppfører deg som et rasshøl, og en slik person er ikke den mannen jeg falt for, og dette kan jeg ikke akseptere, vi er to om dette barnet. Regner med at om det blir slutt mellom oss så vil du ikke ha noe med barnet å gjøre? 

Vær direkte, tør å ta samtalen og se hva han svarer. 

Anonymkode: 383c9...e64

[AnonymBruker]

Du må sette hardt mot hardt, alt i alt høres det ut som at det er mest hensiktsmessig at du tar all permisjonen (da inkludert hans). Dere er ikke knyttet sammen pga babyen, mennesker man lage barn - ikke noe "spesielt" med det sånn sett. Og når mannen melder seg fullstendig ut såpass lenge, så er man ikke knyttet sammen, nei. 

Når man får barn har man fullstendig ansvar for et annet menneske og man har ansvar for at det barnet skal bli en empatisk, velfungerende og bra voksenperson. De første leveårene til et menneske er helt essensielt ifht videre utvikling og er en grunnmur videre i livet. Da må man gi det barnet best mulig vilkår og oppvekstmiljø. Et barn tar til seg stemninger hos andre mennesker og stemninger i rommet, et barn er ekstremt sensitivt og lettpåvirkelige - det skal lite til for å påføre et barn både stress og andre negative ting. 

Anonymkode: df34c...025

[AnonymBruker]

Han skal da ikke hjelpe til. Han skal gjøre sin del av ansvaret. Han skal ta seg av barnet helt uoppfordret.

Du må ta en alvorsprat med han. Si at du forventer at han drar sin del av lasset. Han er far og han skal bidra både med barn og hjem på lik linje som deg. Når en av dere er syke, skal den andre støtte oppp og sørge for at den syke får tilstrekkelig hvile.
Dere skal være et par. Det betyr å støtte hverandre, gjøre hverandre bedre sammen enn hva men er uten hverandre.

Du får si til han at hvis det skal være slik at ditt liv blir bedre og lettere uten han, så forlater du han.

Anonymkode: 4d149...f7a

[AnonymBruker]

Bestill time og ta et møte på familievernkontoret..  se hva som kan forbedres  og ikke la det umulige spise opp energien din.

jeg er alene med barnet mitt, og helt ærlig forsvant sympatien jeg har hatt for venninnene mine m barn som har klaget på hvor tøft det er m baby, for det er ikke ille i det hele selv om beg har ansvaret 24/7.

men når man forventer noe av en annen fremstår oppgaven mye tøffere om man blir sittende m alt ansvaret; jeg og eksen har hund sammen og til tross for at han var primus motor for anskaffelse og står som eier gjorde han lite, og da jeg fikk barn tok han ingen oppgaver ( vi var fremdeles sammen da)- arbeidet over 50% føltes MYE!! Helt til jeg innfant meg med at hunden bare var mitt ansvar .. iro

Anonymkode: 7e419...835

[anonym09965]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Du må gå fra han og få hans permisjon. Om han ikke skal passet barnet når du jobber, hadde han tenkt å leie dagmamma?

Hva sier han til dette selv egentlig?

Anonymkode: af6a9...6e5

Han skal ikke ha permisjon. Tok engangsstønad på grunn av studerer og jobbet ikke nok før jeg skulle ut i permisjon. Jobber bare hver tredje helg. Prøvde å snakke med han om det og han sa at han ikke kommer til å passe på babyen. 

[anonym09965]

frøkna skrev (6 timer siden):

I alle dager.. spør om han ikke vil knytte bånd med babyen sin? Så vond situasjon å være i. 

Virker som han ikke vil.

[anonym09965]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hvorfor fikk du barn med han i det hele tatt?? Kjenner du ikke personen?

Anonymkode: 9e9d2...399

Han endret seg etter babyen kom.