Noen som har hatt en pause i forholdet?

[AnonymBruker]

Pause i et forhold er det tåpeligste jeg vet om

Enten så trenger man avstand eller så gjør man det slutt. Avstand er at man stikker av gårde en liten stund, typ reiser på ei hytte eller hva som helst. Bare for å komme seg litt vekk, få orden på tanker og følelser osv. 

Er ikke avstand bra nok så får man rett og slett gjøre det slutt. 
 

Pause er en greie som noen har funnet på for å kunne få i pose og sekk. 
 

Mannen min ønsket seg en pause etter 15 år sammen. Jeg sa at det var uaktuelt. Da fikk han heller gjøre det slutt og flytte ut. Så da gjorde han det. Vi datet andre på hver vår kant, men etter mye om og men så fant vi sammen igjen. Så et brudd betyr ikke at man ikke klarer å fikse det, men et brudd betyr at det er litt klarere å forholde seg til. 

Anonymkode: e962b...257

[Veggdyret]

16 minutter siden, billie833111 said:

Livet. Rutiner. Ansvar. Kjedsommelig hverdag. 

Jeg forstår følelsene hans, men det er jo ikke sånn livet fungerer. En partner er ikke et leketøy som man kan legge på hylla en stund, fram til man vil leke med dem igjen. 

Jeg ville sagt at han kan ta en pause, og anbefal at han begynner i terapi for å finne ut av de forvirrende følelsene han tydeligvis sitter med, og si at han kan komme til deg med et seriøst tilbud når han er klar... MEN! At det da er en risiko at han er for sent ute og at du ikke lenger vil ha han. 

Han vil fremdeles være "kjærester" med TS. Han har ikke sagt et ord om å si opp jobben. Han ønsker å bli boende i det samme huset. Det er jo de samme rutinene, det samme ansvaret, den samme kjedelige hverdagen som ellers. 

Det eneste som gjenstår å ta en pause fra, er barna. Hva tenker han om hvem som skal ha barna og når?

Jeg ville ha insistert på at han hadde barna mesteparten av tiden dere har "pause" siden det er han som skal bo igjen i huset, som igjen er barnas base frem til dere er formeldt separert. Men du ønsker kanskje ikke det... 

[AnonymBruker]

Veggdyret skrev (20 minutter siden):

Han vil fremdeles være "kjærester" med TS. Han har ikke sagt et ord om å si opp jobben. Han ønsker å bli boende i det samme huset. Det er jo de samme rutinene, det samme ansvaret, den samme kjedelige hverdagen som ellers. 

Det eneste som gjenstår å ta en pause fra, er barna. Hva tenker han om hvem som skal ha barna og når?

Jeg ville ha insistert på at han hadde barna mesteparten av tiden dere har "pause" siden det er han som skal bo igjen i huset, som igjen er barnas base frem til dere er formeldt separert. Men du ønsker kanskje ikke det... 

Han sier selv at han kan finne seg et sted å bo, for tja, et par uker, et par måneder... Så det er jeg som står fast på at JEG flytter ut. Barna blir 50 / 50. 

TS

Anonymkode: 57ac7...bd5

[Beloved]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han sier selv at han kan finne seg et sted å bo, for tja, et par uker, et par måneder... Så det er jeg som står fast på at JEG flytter ut. Barna blir 50 / 50. 

TS

Anonymkode: 57ac7...bd5

Har han sagt hvordan han tenker å forklare dette for barna? 

[Hulderen]

Er det pause, så er det pause. La ham sove på sofaen til du har funnet et sted å bo. Ingen kos eller klem. Mens det er pause så har han ikke tilgang til kroppen din. Ikke spis felles måltider. Ikke gjør noe praktisk for ham. Pass på at han får minst 50% av ansvaret for barna. 

Jeg tipper at det er ditt forslag at barna skal være  50/50 etter flytting. At han foreslo å være den som flyttet ut for å slippe alt ansvar med kone, barn og hus.

[AnonymBruker]

Hulderen skrev (2 timer siden):

Er det pause, så er det pause. La ham sove på sofaen til du har funnet et sted å bo. Ingen kos eller klem. Mens det er pause så har han ikke tilgang til kroppen din. Ikke spis felles måltider. Ikke gjør noe praktisk for ham. Pass på at han får minst 50% av ansvaret for barna. 

Jeg tipper at det er ditt forslag at barna skal være  50/50 etter flytting. At han foreslo å være den som flyttet ut for å slippe alt ansvar med kone, barn og hus.

Har tenkt tanken på det du skriver, la han lage sin egen mat, vaske sine egne klær, la han sove på sofaen. Men redd det blir dårlig stemning og rart, og det er jo ikke bra for barna. De vet ingenting enda. 

Ingen klem er så vanskelig, for alt jeg vil er å holde rundt han og aldri slippe taket 😢

Anonymkode: 57ac7...bd5

[AnonymBruker]

Jeg føler så veldig med deg❤️vi har det eksakt likt. Men jeg nektet jo og sa at da fikk han heller gå. Og forklare alt til barna. Da ble han. Men lurer mye på om han egentlig vil det her. Skjedde for ca 2-3 uker siden. 

Anonymkode: b57d5...eea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Ingen klem er så vanskelig, for alt jeg vil er å holde rundt han og aldri slippe taket 😢

Anonymkode: 57ac7...bd5

Hvis mannen min hadde kommet med samme ønske, ville nok jeg følt det motsatte. 

Anonymkode: 4bf3b...0f2

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvis mannen min hadde kommet med samme ønske, ville nok jeg følt det motsatte. 

Anonymkode: 4bf3b...0f2

Samme her.  Og i stedet for å bli «klengete», så tenker jeg det er bedre å speile han. Trekke seg vekk. La han kjenne på å miste deg. Signaliser at du kan klare deg fint uten, at du har troen på deg selv og å finne lykken i en ny partner.

Anonymkode: 392f5...40f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Samme her.  Og i stedet for å bli «klengete», så tenker jeg det er bedre å speile han. Trekke seg vekk. La han kjenne på å miste deg. Signaliser at du kan klare deg fint uten, at du har troen på deg selv og å finne lykken i en ny partner.

Anonymkode: 392f5...40f

Ja, men da er litt redd for at han oppfatter meg som sur, og kanskje gi han en en bedre grunn til å ta  pause.. Herrehatt så sliten jeg er. Går å tenker hele dagen... 

Anonymkode: 57ac7...bd5

[Okidokisjokioki]

For meg høres det ikke ut som at han ønsker en pause fra deg, han vil tross alt fortsatt være kjæresten din, men at han sliter. Ville luftet dette for han og anbefalt å først finne noen å prate med (familievernkontoret?) og ett fristed - trening, hobby ett eller annet sted han kan trekke seg tilbake noen timer om ettermiddagen. Tenker at dette er viktig å forsøke før man utsetter barna for noen 50/50 ordning der ingen klarer å forklare verken hvorfor eller hvor lenge. 

[AnonymBruker]

Uff TS, så kjipt.

Anonymkode: 69ccd...45b

[AnonymBruker]

Dette handler nok om at han skal fortsette "vennskapet" med den gode kollegaen fra jobben, mens du sitter bortgjemt i en liten leilighet sammen med barna.

Hvis det viser seg at det ikke fungerer med den nye dama, eller at det blir for komplisert med at hun skal forlate mann og barn selv, så kommer han tilbake til TS og er ferdig med "pausen". Da er det jo greit å ha en familie å komme tilbake til.

Fyren burde fått et solid spark bak.

Følg nøye med på hva han foretar seg i huset deres, det går nok ikke lang tid før en fremmed bil står parkert utenfor. Da er tidspunktet ideelt for å låse seg inn og hente noe du har "glemt".

 

Anonymkode: 92525...afb

[billie833111]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Ja, men da er litt redd for at han oppfatter meg som sur, og kanskje gi han en en bedre grunn til å ta  pause.. Herrehatt så sliten jeg er. Går å tenker hele dagen... 

Anonymkode: 57ac7...bd5

Hvis du klarer å fokusere på deg selv og ting som gir deg glede, gå ut med venninner, dra på skogstur, trening osv, ting som gjør deg gladere. I starten vil det føles som om du faker det fordi du føler kun på sorgen, men prøv å gjøre det likevel. La han se at du kan finne glede uten han og at du "oppgraderer" deg selv. 

Hvis det er noe som kan få han løpende tilbake, så er det denne metoden. Det har fungert hver eneste gang jeg eller noen av venninnene mine har vært borti en usikker fyr, enten det er en flørt, kjæreste, samboer eller mann. De blir mer tiltrukket av oss når vi er lykkelige (eller når vi oppleves lykkelige), og det trigger deres jaktinstinkt. Spesielt når det er følelser i bildet, for da kommer eierskap med på følget og de vil ikke risikere at en annen kar kommer inn og tar deg med storm. Det er jo selvsagt langt mer sannsynlig å bli sjekket opp av andre når man er i type "carefree" modus hvor man fokuserer på seg selv og egen lykke, og øker selvtilliten. 

Menn har dessuten også en tendens til å følge i kvinnens fotspor når det gjelder selvutvikling. Kvinnen må utvikle seg først og oppnå mer modenhet og indre ro, og så blir mannen redd for å miste henne og han følger etter. I mange forhold har vi alle lett for å bli stående fast i samme spor og da er det dessverre vanlig å føle på kjedsomhet. Når vi utvikler oss, får mannen hele tiden noe å streve litt mot, som er i deres instinkt. Kontra vårt instinkt, som er å ta vare på det vi allerede har. 

[billie833111]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Dette handler nok om at han skal fortsette "vennskapet" med den gode kollegaen fra jobben, mens du sitter bortgjemt i en liten leilighet sammen med barna.

Hvis det viser seg at det ikke fungerer med den nye dama, eller at det blir for komplisert med at hun skal forlate mann og barn selv, så kommer han tilbake til TS og er ferdig med "pausen". Da er det jo greit å ha en familie å komme tilbake til.

Fyren burde fått et solid spark bak.

Følg nøye med på hva han foretar seg i huset deres, det går nok ikke lang tid før en fremmed bil står parkert utenfor. Da er tidspunktet ideelt for å låse seg inn og hente noe du har "glemt".

 

Anonymkode: 92525...afb

Uff, jeg hadde ikke fått med meg oppdateringen om denne venninna. Det kan dessverre godt hende det er tilfellet, og det er forferdelig dårlig gjort mot TS og barna hvis det er tilfellet.

Men isåfall vil det være enda viktigere å forsøke metoden jeg beskrev i forrige innlegg. Ikke la han føle at du trygler og gråter etter han, men heller la han se den beste mulige versjonen av deg og ikke ha tilgang til deg. Vær smilende og glad og hvis han spør, så får du bare si at du må jo bare akseptere realiteten, så da kan du nyte livet alene når han ikke vil nyte det sammen med deg. 

[Hallo12345]

Beklager, men han vil ha sex med andre….

Hadde jeg stått i samme situasjon, så hadde jeg sagt: Glem det! Enten er det slutt eller så prøver å å fikse «problemet» sammen.

[AnonymBruker]

Mitt råd til deg er å bestille en time til samtale på familievernkontoret. Dere trenger å snakke med en nøytral person om hva dette egentlig handler om. Ikke flytt ut før dere har fått snakket litt mer ut om dette.

Anonymkode: 13cd6...7db

[AnonymBruker]

Takk for mange gode råd og tanker.

Vi hadde en lang prat i går, hvor jeg spurte om han var helt sikker på at han ville ha pause. Og svaret var no slikt som : Jeg tror det, jeg er usikker. Men jeg tror det. Han trengte tid for seg selv, trengte å bare få lade, få litt ro.... Jeg ble jo selvfølgelig lei meg og begynte å gråte (jeg gråter forbanna lett). Han synes det var vanskelig for han er jo glad i meg, og vi skal jo ha kontakt, ikke ha noen andre. Om han ville ha pause i 3 uker eller 3 mnd visste han ikke. Jeg stilte spørsmålet om det er meg du trenger en pause fra, eller hverdagen? Å det synes han var et godt spørsmål. For han visste ikke. Så sa jeg at jeg har kikket på finn på en leilighet jeg kan ha råd til å leie, og at jeg da ville ringe på den i dag. Men nei, det blir feil sa han?! Så vi ble enige om å kontakte familievernkontoret å få en time der. Så dit har jeg ringt i dag, men så lang ventetid da!

Så fant han ut at han skulle ta seg fri et par dager fra jobb ganske snart, å ta en tur på hytta helt alene. Kanskje det er nok sa han. Kanskje det er  det jeg trenger. Bare ta en tur på hytta alene en gang i blant. Han sa videre at det har vært en lang vinter, mørkt, mye snø. Vi nare sitter i sofaen hver dag etter jobb, du og jeg. Med hver vår mobil. Å så legger vi oss. Hver dag. 

Så hvordan oppfører vi oss fram til timen hos FVK da spurte jeg? Som vanlig sa han, som kjærester og ektepar.... 

Så om jeg ikke var forvirret fra før er jeg i hvertfall det nå.

TS

Anonymkode: 57ac7...bd5

[Sparkling_Pink]

Dette kan godt løse seg, men makan til fortelling. Om han har behov for aktiviteter og alenetid er det veldig dårlig gjort å formulere dette på en måte som sender partneren ut i full usikkerhet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Takk for mange gode råd og tanker.

Vi hadde en lang prat i går, hvor jeg spurte om han var helt sikker på at han ville ha pause. Og svaret var no slikt som : Jeg tror det, jeg er usikker. Men jeg tror det. Han trengte tid for seg selv, trengte å bare få lade, få litt ro.... Jeg ble jo selvfølgelig lei meg og begynte å gråte (jeg gråter forbanna lett). Han synes det var vanskelig for han er jo glad i meg, og vi skal jo ha kontakt, ikke ha noen andre. Om han ville ha pause i 3 uker eller 3 mnd visste han ikke. Jeg stilte spørsmålet om det er meg du trenger en pause fra, eller hverdagen? Å det synes han var et godt spørsmål. For han visste ikke. Så sa jeg at jeg har kikket på finn på en leilighet jeg kan ha råd til å leie, og at jeg da ville ringe på den i dag. Men nei, det blir feil sa han?! Så vi ble enige om å kontakte familievernkontoret å få en time der. Så dit har jeg ringt i dag, men så lang ventetid da!

Så fant han ut at han skulle ta seg fri et par dager fra jobb ganske snart, å ta en tur på hytta helt alene. Kanskje det er nok sa han. Kanskje det er  det jeg trenger. Bare ta en tur på hytta alene en gang i blant. Han sa videre at det har vært en lang vinter, mørkt, mye snø. Vi nare sitter i sofaen hver dag etter jobb, du og jeg. Med hver vår mobil. Å så legger vi oss. Hver dag. 

Så hvordan oppfører vi oss fram til timen hos FVK da spurte jeg? Som vanlig sa han, som kjærester og ektepar.... 

Så om jeg ikke var forvirret fra før er jeg i hvertfall det nå.

TS

Anonymkode: 57ac7...bd5

Deprimert?

Anonymkode: 69ccd...45b