«Det bør du tenke om DIN mann òg!» Hva tenker du?

[AnonymBruker]

Jeg snakket med mamma i tlf i dag: Hun var litt oppgitt over mannen sin (pappa), fordi han alltid sier så mye dumt og ureflektert. Men så avrunda hun samtaleemnet med «… jaja, vi får bare akseptere at det er sånn, han kunne da hatt mye verre uvaner. […] Og det bør du tenke om din mann også.»

Mamma vet at jeg og mannen min har hatt en del trøbbel, og at jeg irriterer meg veldig over stort og smått med han. Ekteskapet er ikke godt, i alle fall ikke kjærlig/hengivent.

Jeg stusser over holdningen til mamma; at bare fordi pappa ikke er HELT idiot, bør hun være fornøyd, liksom.

Jeg er så klart veldig glad i begge foreldrene mine, men har alltid tenkt at de ikke passer sammen, og egentlig ønsket for begge at de kunne funnet en ny på hver sin kant som de passer bedre med. Og jeg vet de har slitt, men de holder sammen (nå er de snart 70).

Jeg ønsker ikke å leve sånn, å svelge kamel på kamel til evig tid, fordi det alltids kunne vært verre. Er det ikke lov å ønske å ha det BEDRE, selv om det kanskje betyr at en må bryte opp og finne nye partnere flere ganger gjennom livet?

Hvilken leir tilhører du?

Anonymkode: 1d483...4a4

[Isambard]

Min leir er at man må klare å se mellom fingrene på noen ting. Skille mellom det som er viktig og uviktig.

Det å stadig lete etter en bedre er ikke noen garanti for suksess. Det er ikke sikkert den perfekte partneren synes du er perfekt.

[AnonymBruker]

Bedre å bryte opp enn å leve i et dårlig forhold. Det trenger ikke være vold og helvete for at det skal være nok til å gå, at man ikke passer sammen er nok. 

Anonymkode: 8627e...28d