Veslevoksen storesøster. Blir litt intens og jeg vet ikke helt hvordan å møte det..

[AnonymBruker]

Jeg har en ekstremt ansvarsfull og veslevoksen datter på seks år. Hun har en lillebror på to år. 

Jeg sliter å møte det på riktig måte, for jeg kjenner at jeg ikke helt vet hvordan. Hun skal leke barnehage med lillebroren, at hun er mammaen og skal passe på ham. 

Dette er jo egentlig bare søtt at hun vil passe på og stelle broren sin, hjelpe til og ta ansvar, men når han ikke vil, skriker og trenger trøst, så blir jeg dyttet bort. Hun maser på ham og skal få han til å gjøre ting han ikke vil (ta på sekk, lue etc, gå hit og dit). Prøver jeg å blande meg, dytter hun vekk hånden min og blir sint. 

Hun går veldig dypt inn i rolleleken, skal ha både seg selv og broren til å kalle meg for tante. 

Dette er nesten hver dag. Jeg kjenner at jeg blir oppgitt. Mest fordi hun ikke respekterer hans nei og forsøk på å slippe å bli dratt i hit og dit, men også fordi hun faktisk blir sint på meg fordi jeg ser at sønnen min gråter og jeg vil trøste. 

Hittil har jeg bare sagt tydelig at "broren din sier nei, det må du respektere og nå trenger han at jeg trøster ham". "jeg skjønner at du vil passe på ham, men du skal ikke dytte meg bort, vi kan heller passe på ham sammen". Etc... 

Er dette bare en fase? Eller er dette veldig intens? I så fall lurer jeg på om det er noe spesifikt jeg bør si? Hva er grunnen til at noen barn går så dypt inn i lek at de ikke klarer å ta hensyn lenger? 

Anonymkode: 82f09...1df

[AnonymBruker]

Opp 💕

Anonymkode: 82f09...1df

[AnonymBruker]

En 6 åring skal fint kunne lære seg respekt for andres grenser, om det ikke er forhold som gjør det vanskelig?

vær mer bestemt, ta henne ut av situasjonen eller avled med andre oppgaver. 

Anonymkode: 239e2...6f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

En 6 åring skal fint kunne lære seg respekt for andres grenser, om det ikke er forhold som gjør det vanskelig?

vær mer bestemt, ta henne ut av situasjonen eller avled med andre oppgaver. 

Anonymkode: 239e2...6f8

Forhold som gjør det vanskelig? Hva tenker du på da? Noe som har skjedd liksom? 

Anonymkode: 82f09...1df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Forhold som gjør det vanskelig? Hva tenker du på da? Noe som har skjedd liksom? 

Anonymkode: 82f09...1df

forhold som autisme osv tenker jeg.. 
Måten du skriver på får det til å virke som om du har et problem med å irettesette og veilede hjemme, være en forelder rett og slett. 

Anonymkode: f7605...616

[Carrot]

Hun er vel ikke veslevoksen men sjefete og det er jo ikke helt OK så dette må du jo ta tak i som ab skriver:

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

En 6 åring skal fint kunne lære seg respekt for andres grenser, om det ikke er forhold som gjør det vanskelig?

vær mer bestemt, ta henne ut av situasjonen eller avled med andre oppgaver. 

Anonymkode: 239e2...6f8

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

forhold som autisme osv tenker jeg.. 
Måten du skriver på får det til å virke som om du har et problem med å irettesette og veilede hjemme, være en forelder rett og slett. 

Anonymkode: f7605...616

Åja🙃 et problem med å være en forelder faktisk.. Hun har ingen diagnoser, synes generelt at det kan være trøblete til tider å få henne til å høre etter (vil ikke kjefte, jeg snakker bestemt, men virker som hun ikke respekterer det jeg sier. Overser og snakker i munnen på meg). Men 80%av tiden går det jo fint liksom så veldig stort problem er det jo ikke (irettesettingen) 

Anonymkode: 82f09...1df

[AnonymBruker]

Carrot skrev (2 minutter siden):

Hun er vel ikke veslevoksen men sjefete og det er jo ikke helt OK så dette må du jo ta tak i som ab skriver:

 

Ja sjefete er kanskje mer riktig ord.. Bare følte det var litt negativt ladet 

Anonymkode: 82f09...1df

[Carrot]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja sjefete er kanskje mer riktig ord.. Bare følte det var litt negativt ladet 

Anonymkode: 82f09...1df

men oppførselen er jo negativ? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Åja🙃 et problem med å være en forelder faktisk.. Hun har ingen diagnoser, synes generelt at det kan være trøblete til tider å få henne til å høre etter (vil ikke kjefte, jeg snakker bestemt, men virker som hun ikke respekterer det jeg sier. Overser og snakker i munnen på meg). Men 80%av tiden går det jo fint liksom så veldig stort problem er det jo ikke (irettesettingen) 

Anonymkode: 82f09...1df

det du selv beskriver er jo akkurat det jeg beskriver som "problem med å være en forelder".. 
"får henne ikke til å lytte" 
"overser meg"
"respekterer meg ikke" 
"jeg vil ikke kjefte" 

Anonymkode: f7605...616

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

det du selv beskriver er jo akkurat det jeg beskriver som "problem med å være en forelder".. 
"får henne ikke til å lytte" 
"overser meg"
"respekterer meg ikke" 
"jeg vil ikke kjefte" 

Anonymkode: f7605...616

Ok, men hva er løsningen om jeg har feilet som forelder? Det er jo enten a) forbedre meg - jeg stiller spm her i håp om å få råd eller b) gi opp og gi fra meg omsorgen. 

Anonymkode: 82f09...1df

[AnonymBruker]

Carrot skrev (3 minutter siden):

men oppførselen er jo negativ? 

Ja. Og jeg trenger råd til hvordan jeg kan møte henne slik at oppførselen blir bedre. 

Anonymkode: 82f09...1df

[AnonymBruker]

Si nei, nå må du leke alene eller gå å finne på noe annet. Lillebror skal leke alene, lillebror vil ikke leke barnehage nå. Ikke pakk det inn så mye, du bruker altfor mange ord.. en 4 åring forstår ikke nødvendigvis hva ordet «respektere» betyr.. 

Anonymkode: 60215...efd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Si nei, nå må du leke alene eller gå å finne på noe annet. Lillebror skal leke alene, lillebror vil ikke leke barnehage nå. Ikke pakk det inn så mye, du bruker altfor mange ord.. en 4 åring forstår ikke nødvendigvis hva ordet «respektere» betyr.. 

Anonymkode: 60215...efd

Hun er seks år. Hun er ingen ape og skjønner godt hva jeg sier. Hun bruker avanserte ord i riktig situasjon. Å si "du må stoppe/ta hensyn /back off/høre/lytte når lillebror skriker" er ikke å bruke altfor mange ord. 

Beklager at jeg spør, men hvordan er det folk her inne snakker med barna sine? Er det bare ordrer i to ord? Ikke vits å forklare noe som helst? 

Anonymkode: 82f09...1df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hun er seks år. Hun er ingen ape og skjønner godt hva jeg sier. Hun bruker avanserte ord i riktig situasjon. Å si "du må stoppe/ta hensyn /back off/høre/lytte når lillebror skriker" er ikke å bruke altfor mange ord. 

Beklager at jeg spør, men hvordan er det folk her inne snakker med barna sine? Er det bare ordrer i to ord? Ikke vits å forklare noe som helst? 

Anonymkode: 82f09...1df

Hvis du er så flink til å kommunisere med datteren din så skjønner jeg ikke hvorfor du ber om råd😅 HVA er det du behøver hjelp til egentlig? Du har en unge som ikke hører etter, du « vil ikke kjefte» og har problemer med å irettesette… 

Anonymkode: 60215...efd

[AnonymBruker]

Her hadde jeg blitt rimelig streng. Du sier du ikke vil kjefte, men du kan være ganske tydelig uten å være redd for å gå for langt. Forklar for henne med rimelig streng og tydelig stemme at det er ikke greit at hun skal bestemme over lillebror. Ikke gå inn i noen diskusjon med henne. Hvis hun slår og dytter, så ta henne vekk fra situasjonen. Vær tydelig og si at det ikke er ok å dytte. Ta fra henne nettbrett som konsekvens eller noe hvis hun ikke hører.  Gjenta beskjeden om at hun må slutte. Ikke la henne komme til. Hun får bare bli sur. Jeg tror ikke dette nødvendigvis handler om at hun liker å leke mamma, men at hun har funnet en arena der hun får til å bestemme over deg. 

Anonymkode: 7a7ba...cdb

[Carrot]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Ja. Og jeg trenger råd til hvordan jeg kan møte henne slik at oppførselen blir bedre. 

Anonymkode: 82f09...1df

Jeg kjenner ikke nok til settingene eller hvordan samspillet er mellom dere til å uttale meg konkret men jeg tenker at det fint går å ta en prat med henne om at når hun gjør slik føler lillebror sånn, relatere det til noe hun selv har opplevd og husker osv. Ikke nødvendigvis i det situasjonen oppstår men også ellers, men det som er viktig er å gripe inn, og når hun ignorerer deg sikre deg at hun ser og hører deg, si jeg vet du hører meg - og ikke la henne slippe unna med det fordi du syns det blir ubehagelig. Når hun blir sint, si jeg ser du blir sint nå men det hjelper ikke - dette er ikke greit. Og følg gjerne pedledern Vegard-Andrè eines for eksempel på instagram.. Søk veiledning og råd fra helsestasjonen, spør om hun herser like mye med ungene hun leker med til daglig osv. Gå inn i det, og om nødvendig "kjeft" - foreldre må av og til ty til skjenn og "straff" som timeout men på en måte som gjør at barnet skjønner at dette er en konsekvens av dets oppførsel. 

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det er svært vanlig at enkelte typer barn (mest jenter tror jeg) blir veldig sjefete og veslevoksne av å ha småsøsken. 

Vi har også ei slik. 

Det jeg er tydelig på til henne er at hun er storesøster, ikke mor. Det er vi som er voksne og bestemmer. Hun skal være søster, og ikke sjef. At det er fint hvis hun vil og kan hjelpe til noen ganger med (aldersadekvat) pass av småsøsken, men at det er når vi spør henne om det. Ikke i det daglige. 

 

Dette funker for oss. Selv om det må gjentas innimellom. 

Anonymkode: 0af16...b4b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Ok, men hva er løsningen om jeg har feilet som forelder? Det er jo enten a) forbedre meg - jeg stiller spm her i håp om å få råd eller b) gi opp og gi fra meg omsorgen. 

Anonymkode: 82f09...1df

Djeez, drama much? Jepp.. er bare å levere ungen fra seg med en gang.. 😇 seriøst, forbedre deg, slutt å tro du skal være den pedagogiske bestevennmammaen og irettesett ungen din når denne oppfører seg ufint.

Anonymkode: f7605...616

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Her hadde jeg blitt rimelig streng. Du sier du ikke vil kjefte, men du kan være ganske tydelig uten å være redd for å gå for langt. Forklar for henne med rimelig streng og tydelig stemme at det er ikke greit at hun skal bestemme over lillebror. Ikke gå inn i noen diskusjon med henne. Hvis hun slår og dytter, så ta henne vekk fra situasjonen. Vær tydelig og si at det ikke er ok å dytte. Ta fra henne nettbrett som konsekvens eller noe hvis hun ikke hører.  Gjenta beskjeden om at hun må slutte. Ikke la henne komme til. Hun får bare bli sur. Jeg tror ikke dette nødvendigvis handler om at hun liker å leke mamma, men at hun har funnet en arena der hun får til å bestemme over deg. 

Anonymkode: 7a7ba...cdb

Takk for konkret svar. 

Jeg får alltid avsluttet situasjonen, jeg lar henne jo ikke holde på, bare så det er sagt. Jeg lurte bare på hvorfor det skal gå til den grad at jeg må bli skikkelig streng og skape dårlig stemning. 

Hun har ikke nettbrett, men er det innafor med en slik irrelevant konsekvens? Hva med at hun må leke på rommet sitt? 

Anonymkode: 82f09...1df