Det første forholdet og vanskeligheten med å gå (muligens psykisk vold)

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg og min første kjæreste har vært sammen siden tenårene, og er nå begge i midten av tjueårene. Det har selvsagt vært mange fine stunder oppigjennom, men mest av alt husker jeg hans kontrollerende behov. Jeg er usikker på om det kan kategoriseres som psykisk vold, men det har i hvert fall vært hint av det. Fra nøye kontrollering av hvem som følger meg på sosiale medier (stakkars meg hvis jeg tilfeldigvis har godtatt noen jeg ikke kjenner der, eller noen av det motsatte kjønn fra arbeid/skole), til at han ikke hører når jeg sier at nei, nå vil jeg ikke ha sex ("noen ganger kan nei bety at man har lyst!") og generelt gjort ting med meg seksuelt som jeg ikke alltid har vært så komfortabel med. Jeg har måttet blokkere venner og brukt timevis på å svare på avhør og nedsnakk til meg om helt absurde ting, ofte. Jeg har innsett at jeg tror og håper ikke slikt er normalt, og jeg kan ikke akseptere det.

Likevel så er det utrolig vanskelig å gå - og vi bor ikke sammen engang! Det er en slik angst som bygger seg opp inni meg når jeg tenker på det. Jeg har prøvd noen ganger, og blitt møtt med trusler om at vedkommende skal ta selvmord. 

For min del kan jeg ikke leve slik lenger da det tar det lille jeg har av energi og jeg går med et konstant stress. Noen som har noen råd til hvordan man kan bryte fri? 

Anonymkode: 52599...ef4

[AnonymBruker]

Dette er psykisk vold og seksuell vold. Selv om du gir etter og motvillig "samtykker" til sex, så er det seksuell vold. Du sier ja til sex du ikke vil ha, fordi du vet at følgene av et nei er verre (sinne, ut-ising. lange "diskusjoner"/krangler, etc). Å gi etter når man blir utsatt for vold og trusler er den 4. overlevelsesmodusen etter fight-flight-freeze. "Fawn". Det betyr altså å gi etter og late som man vil for å slippe konsekvensene.

Selvmordstruslene er løgn. Det er for å skremme deg, og fange deg. Han mener det ikke, så dette må du bare overse. Skulle han likevel ta livet av seg, så er det ikke din feil. Det er ingen menneskerett å være kjæreste med andre mot deres vilje, og de som straffer den som avviser med å drepe seg selv er svært syk, og hadde gjort det uansett før eller senere. Men ta utgangspunkt i at dette er for å skremme deg. Psykisk vold er det. Om du virkelig tror han mener det, så ringer du foreldrene dine og sier at du har gjort det slutt, og at han nå vil ta livet av seg og at de bør følge han opp.

 

Anonymkode: 8a617...363

[AnonymBruker]

De lange monologene han spyr ut over deg, kalles narsissistisk ordsalat. Det er for å overkjøre, slite deg ut og forvirre deg. Dette er svært effektivt i en diskusjon, da han vinner ikke fordi han har rett, eller gode argumenter. Han vinner fordi motparten blir utslitt av alle beskyldningene og rælet som raser mot seg, gjerne en halvtime eller mer. Og gir seg for å slippe mer.

Anonymkode: 8a617...363

[AnonymBruker]

Dette var trist å lese. Trist fordi dette var som å lese om mitt liv og jeg er lei meg for at du også opplever det.
Vi var 15 og 18 år når vi  ble sammen. 
Kjenner meg så igjen i den kontrollerende oppførselen. Og sex, det har ikke noe å si om jeg vil eller ikke. Jeg skal, ellers blir det en time krangel, der jeg ender opp med å ha sex likevel mot min vilje. Eller han blir sur og ikke snakker til meg. Eller stikker. Alltid en straff om jeg ikke har sex med han. 

Mange ganger prøvd å komme meg ut av forholdet, men blir møtt med at nei det skjer ikke. Trusler om selvmord, og det er det som holder meg igjen. For jeg vet innerst inne at det mest sannsynlig kommer til å skje. 

Mitt råd til deg er å komme deg ut av dette nå, for det kommer ikke til å endre seg. Og når du har flyttet inn til han og fått barn kan jeg love deg at det blir enda vanskeligere å gå fra han. Gå nå før dere bor sammen.
 

Jeg har vært stuck i dette forholdet nå i over 20år, og teller ned til barna er flyttet ut. For jeg kommer til å være hakk i hel og endelig starte mitt nye liv uten han. 
 

Har egentlig ikke så mange råd, men kom deg bort i fra han. Få hjelp av familie og venner. Fortell hvordan du har det og de kommer til å stille opp for deg. Fortell, for dettte er virkelig ikke greit. Jeg har aldri fortalt og det tror jeg har kostet meg mange mange år i et giftig forhold. 

Dette er psykisk vold og seksuell vold. 
Rart hvor lett jeg kan si til deg at dette er vold, men når det kommer til meg selv så klarer jeg ikke det. 
Men det er det, og vi lever i voldelige forhold begge to. Ikke kast bort livet ditt på en dritt sånn som jeg har gjort. Kom deg bort. 
 

Styrkeklem til deg fra en som vet hvordan du har det ❤️

Anonymkode: 7125e...4ce

[AnonymBruker]

Som andre skriver over her; dette er klare tegn på at du lever i et psykisk og seksuelt voldelig forhold. Har du noen fortrolige du kan snakke med om dette? Om ikke vil jeg på det varmeste anbefale deg å kontakte krisesenteret i din kommune. Ta det første steget og ring til dem, dette kan de.❤️

Anonymkode: ee3bd...80e

[AnonymBruker]

Jeg var i et dårlig forhold fra jeg var 15 til 19. Han var syv år eldre enn meg. Han hadde selvsagt noen gode sider og utad fremsto han som en kjernekar. De dårlige sidene kan oppsummeres som manipulerende, seksualiserende og ekle. Vi var samboere. Prøvde mange ganger å gjøre det slutt på den ryddige måten, men ble da hver gang overtalt til å fortsette. Det var hyl og gråt fra hans side, men ikke trusler om selvmord. 

Måten jeg kom meg ut av det på var å fortelle det til foreldrene mine og be om hjelp til å gjøre det slutt og å stå i det. Vi avtalte at de måtte minne meg på hvorfor jeg ville gjøre det slutt hvis han prøvde seg med overtalelser igjen. Jeg flyttet hjem en dag han var bortreist. Han visste ingenting og det var selvsagt et sjokk for ham. Men det måtte til. Han fikk selvsagt mye sympati fra lokalbefolkningen, mens jeg sto igjen som den store stygge. 
 

Så mitt klare råd til deg: be om hjelp til å gjøre det slutt. Fortell det både til egne foreldre og hans foreldre + eventuelle søsken før du tar steget. Når du gjør det slutt, så kan det kanskje være lurt å ha noen i nærheten som kan hjelpe deg? Jeg tenker på om han skulle bli fysisk voldelig… 

Lykke til❤️

Anonymkode: 6a96b...59f

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svar ❤️ Har gått til psykisk helsehjelp i kommunen en stund, og tenker å søke støtte der nå som jeg vet jeg må avslutte dette for min egen del. Foreldrene mine har visst en del, men såklart ikke alt, og det gjør jo ikke akkurat relasjonen noe lettere. Venner er helt utenforstående, jeg er så flau. Har tatt kontakt med krisesenteret også, de kunne tilby samtaler og kunnskap om hvorfor det er så vanskelig å gå.

Jeg må bare klare å stå i det.

Vet ikke om jeg er klar i dag, men jeg har påbegynt litt i hvert fall.

Anonymkode: 52599...ef4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

De lange monologene han spyr ut over deg, kalles narsissistisk ordsalat. Det er for å overkjøre, slite deg ut og forvirre deg. Dette er svært effektivt i en diskusjon, da han vinner ikke fordi han har rett, eller gode argumenter. Han vinner fordi motparten blir utslitt av alle beskyldningene og rælet som raser mot seg, gjerne en halvtime eller mer. Og gir seg for å slippe mer.

Anonymkode: 8a617...363

Ja, det kan foregå hele dager, det sliter meg helt ut og gjør at jeg ikke får gjort særlig mye. Såklart er det ikke slik hver dag, men alt for ofte...

Anonymkode: 52599...ef4