Kommer jeg til å angre på å ikke fått barn?

[AnonymBruker]

Jeg har aldri hatt lyst på barn, aldri hatt noe med barn å gjøre utenom de tre siste årene som tante. Det er koselig, men har aldri kjent sånn skikkelig at jeg ønsker meg egne selv og ofte blitt irritert på bråk fra fremmede barn og ikke skjønt at noen orker det der hver dag. 

Eneste gangen jeg har vært positiv til å få egne barn var en gang jeg var gravid og daværende kjæreste roste opp i skyene hvor fint det skulle bli. Jeg var forelsket og tenkte at det kanskje var livets neste steg da, men ble lettet når jeg spontanaborterte og har tenkt i ettertid hvor bra det var at jeg fikk spontanabort. 

Nærmer meg 40 nå og absolutt alle venninner, kollegaer og familie rundt meg har egne barn og i det siste har jeg kjent på en nedstemthet rundt det å ikke ha noen i livet som betyr alt og å oppleve livet med. Redd for å være alene som gammel, ingen som tenker på meg eller bryr seg og at venner og familie er opptatt med alle sine egne familier. 

Jeg vil ikke ha barn nå heller men skulle ønske det gikk om ti år til så jeg kunne ta en ny vurdering da. 

Kommer jeg til å angre på å ikke ha fått barn? 

Anonymkode: 0689e...20c

[AnonymBruker]

Dette er som om jeg skulle skrevet det selv (eneste er at jeg er 30 år). Lurer på det samme!

Anonymkode: 09896...d40

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dette er som om jeg skulle skrevet det selv (eneste er at jeg er 30 år). Lurer på det samme!

Anonymkode: 09896...d40

Du har enda noen få år på deg, få barn.

Anonymkode: 96362...ea8

[Fighter83]

Du får mest sannsynlig aldri mulighet til å få et eget barn om 10 år! Evt kun ved surrogati men er det sannsynlig tror du? Koster jo en del og om du ønsker eget egg så må du jo planlegge litt allerede. 

Du kommer nok ikke til å angre på å ha fått fått barn💓 De fleste angrer ikke på å ha fått egne barn. Det er jo utfordrende og man står ikke like fritt til å leve som man vil i den perioden fra de er små frem til de er langt opp i tenårene men dette kan man jo ta igjen etterpå og noe kan man jo planlegge å gjøre underveis. De fleste føler utfordringene er verdt det. 

Ellers er det jo ingen krise å ikke få egne barn, er jo nok å finne på her i livet men du må nok finne deg i at folk spør deg om du har barn osv. Veldig vanlig spørsmål når man blir eldre. 

Er også en del barn som har behov for fosterhjem om 10 år også. Så du kan f.eks ta til deg et om du passerer dems behov for et hjem og omsorg men de er ikke bittesmå som regel så det blir jo oftest tenåringer tenker jeg. 

[AnonymBruker]

Du vil få like mange svar og erfaringer som det er mennesker. Noen angrer på å aldri fått barn. Noen angrer på at de fikk dem. Noen er kjempeglad for det. Andre er likegyldige. Og vi er alle så forskjellige, at ingen kan vite hvordan kategori du ville endt opp i. For noen er de meningen med livet. For andre en ekstra berikelse. For noen en belastning. Og for andre bare helt greit. For noen blir de alt i livet. For andre ikke. Det er mulig det er verre å angre på å få dem enn å aldri ha opplevd det.

Jeg ville stilt meg selv spørsmål som: Hva får jeg ut av å få barn? Hva kan jeg tilby et barn? Hva slags barndom ville jeg gitt dem? Hva slags mor ville jeg følt jeg kunne vært? Hva er det positive? Hva er ulempene? Hvordan passer de inn i livet mitt? Vil jeg de skal passe inn i livet mitt? Hva er mine planer for fremtiden? Er det barn i disse planene? Vil du bare ha dem fordi du ikke vil være alene? Hva føler du om barn ikke gir en mening til livet? Hva om du likevel blir alene og gammel? Er alt verdt det da?

Anonymkode: 3748c...c23

[Spock]

Er nok forskjell på damer og menn - men kan fortelle om min erfaring. Jeg ville ikke ha barn. Liker egentlig ikke unger noe særlig. Ikke noen veldig bestemt mening - men så meg i fremtiden å slippe dette. Hadde passert 30 og ville at det skulle fortsette slik.

Men så ble partneren gravid og ville beholde - det var helt greit - egentlig mer enn greit - uventet for meg selv, syntes jeg det var fantastisk.

Fremdeles har jeg ikke særlig sans for barn - unntatt min egen - som jeg er veldig glad i. Vanskelig valg - for man vet jo ikke hvordan det egentlig er. Veldig glad jeg slapp å velge selv.

[AnonymBruker]

Hva du angrer på eller ei er det bare du som vet. å ønske deg barn for å ikke bli gammel alene er ikke et godt nok valg. 
å få barn kreves veldig mye av deg i minst 20 år.. du må ønske å være mor for å få barn. 

Anonymkode: a812a...b0b

[AnonymBruker]

Hvis du angrer får du være barnevakt for noen venners barn en helg. Etter den helgen kommer du ikke til å angre lenger. Barn er dyrt, slitsomt, krevende. 

Anonymkode: 7d31f...cc2

[AnonymBruker]

Hvis du angrer blir det sårt💔

Anonymkode: ff707...40d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Hvis du angrer blir det sårt💔

Anonymkode: ff707...40d

Hvordan tenker du det er om hun angrer på å få barn?

Anonymkode: 3748c...c23

[AnonymBruker]

Jeg er 44 og angrer overhodet ikke. Er tvert imot superletta for at jeg dodged that bullet, ville hata livet med barn.

Anonymkode: 1bb28...4b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du har enda noen få år på deg, få barn.

Anonymkode: 96362...ea8

Eh, nei. Faktisk ikke. Trodde vi var forbi å anta, spesielt hoppe til konklusjoner rett i trynet på andre mennesker, at de kan få barn.

Anonymkode: 09896...d40

[AnonymBruker]

Det er værre å angre når du har fått barn, enn å angre på å ikke få barn.

 

Anonymkode: c32e3...ef6

[Sofie Maria]

Spock skrev (2 timer siden):

Er nok forskjell på damer og menn - men kan fortelle om min erfaring. Jeg ville ikke ha barn. Liker egentlig ikke unger noe særlig. Ikke noen veldig bestemt mening - men så meg i fremtiden å slippe dette. Hadde passert 30 og ville at det skulle fortsette slik.

Men så ble partneren gravid og ville beholde - det var helt greit - egentlig mer enn greit - uventet for meg selv, syntes jeg det var fantastisk.

Fremdeles har jeg ikke særlig sans for barn - unntatt min egen - som jeg er veldig glad i. Vanskelig valg - for man vet jo ikke hvordan det egentlig er. Veldig glad jeg slapp å velge selv.

Ts, jeg tror dette er «fasiten.»

Tror de færreste angrer siden hvis det var tilfelle ville verden vært full av enebarn, men tror mange i utgangspunktet har reservasjoner, men når det først skjer så ender de opp å elske nettopp sitt eget barn, men ikke barn generelt hvis du skjønner. 

[AnonymBruker]

Jeg har en tante som ikke har barn - vet ikke helt om det har vært et aktivt valg, eller ei. 

Hun har iallefall vært veldig tilstede som tante, og nå med mine barn er hun også veldig aktiv i "bestetante"-rollen. ❤️

Så, en måte å "sikre deg" mot ensomhet er jo å passe på å få en god relasjon til dine tantebarn, om det lar seg gjøre. 

(så viser forskning at folk med barn er noe lykkeligere enn barnløse i alderdommen). 

Anonymkode: bd369...ecc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har en tante som ikke har barn - vet ikke helt om det har vært et aktivt valg, eller ei. 

Hun har iallefall vært veldig tilstede som tante, og nå med mine barn er hun også veldig aktiv i "bestetante"-rollen. ❤️

Så, en måte å "sikre deg" mot ensomhet er jo å passe på å få en god relasjon til dine tantebarn, om det lar seg gjøre. 

(så viser forskning at folk med barn er noe lykkeligere enn barnløse i alderdommen). 

Anonymkode: bd369...ecc

Nå er ikke det å få barn noen som helst slags sikring mot ensomhet, hvis det er det du insinuerer. I dagens samfunn er folk mye mer opptatt av selvrealisering enn å stikke på kaffebesøk til mor på gamlehjemmet.

Anonymkode: 1bb28...4b6

[AnonymBruker]

Noen angrer, andre ikke. For meg spiller det ingen rolle. Jeg har grunner for å ikke ha barn, og jeg vet at når jeg er 70 kommer jeg til å vite at det var den riktige avgjørelsen her og nå. Om jeg skulle endre mening når jeg er 70, så vil jeg akseptere at dette var meningen min da jeg var ung og at jeg mente det var gode grunner for det

Jeg takler å føle på anger om den følelsen skulle dukke opp

Anonymkode: 44787...bd8

[AnonymBruker]

Jeg har ikke barn og angrer ikke.

Dette med ensomhet --dere som bor langt unna deres egne foreldre, når er det dere skal flytte tilbake dit?  De fikk jo dere for å ikke bli ensomme som gamle.......

Anonymkode: 394f0...dd8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har aldri hatt lyst på barn, aldri hatt noe med barn å gjøre utenom de tre siste årene som tante. Det er koselig, men har aldri kjent sånn skikkelig at jeg ønsker meg egne selv og ofte blitt irritert på bråk fra fremmede barn og ikke skjønt at noen orker det der hver dag. 

Eneste gangen jeg har vært positiv til å få egne barn var en gang jeg var gravid og daværende kjæreste roste opp i skyene hvor fint det skulle bli. Jeg var forelsket og tenkte at det kanskje var livets neste steg da, men ble lettet når jeg spontanaborterte og har tenkt i ettertid hvor bra det var at jeg fikk spontanabort. 

Nærmer meg 40 nå og absolutt alle venninner, kollegaer og familie rundt meg har egne barn og i det siste har jeg kjent på en nedstemthet rundt det å ikke ha noen i livet som betyr alt og å oppleve livet med. Redd for å være alene som gammel, ingen som tenker på meg eller bryr seg og at venner og familie er opptatt med alle sine egne familier. 

Jeg vil ikke ha barn nå heller men skulle ønske det gikk om ti år til så jeg kunne ta en ny vurdering da. 

Kommer jeg til å angre på å ikke ha fått barn? 

Anonymkode: 0689e...20c

Tror du vil angre.. 

Anonymkode: 1708d...7a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Noen angrer, andre ikke. For meg spiller det ingen rolle. Jeg har grunner for å ikke ha barn, og jeg vet at når jeg er 70 kommer jeg til å vite at det var den riktige avgjørelsen her og nå. Om jeg skulle endre mening når jeg er 70, så vil jeg akseptere at dette var meningen min da jeg var ung og at jeg mente det var gode grunner for det

Jeg takler å føle på anger om den følelsen skulle dukke opp

Anonymkode: 44787...bd8

Tenker det samme. Hvis jeg angrer når jeg er 70 - so be it. Det er det livet jeg lever nå som betyr noe, og her er det ikke plass til barn.

Anonymkode: 1bb28...4b6