Liker ikke å bruke penger selv om jeg har masse...

[AnonymBruker]

Jeg føler meg litt dum, egentlig, men lurer på om flere er i samme situasjon. Jeg er vokst opp i en nøysom og sparsommelig familie. Type to blader dopapir, ikke tre, og alltid kun ett pålegg på skiven osv.

Nå, som voksen, har denne sparsomheten gjort at jeg ligger godt an. Alle lån er nedbetalt for lenge siden. Det ble så mye penger at jeg nå jobber deltid. Jeg har det veldig greit.

Likevel klarer jeg nesten ikke å bruke penger. Skal ha ny bil nå, og det er alltid det samme: Ser på nye biler og tenker det er noe latterlig sløsing. Ser på bil til 200k, 100k, og ender opp med å tenke at jeg kan kjøpe til 50k igjen - og vrake den etter 5-7 år.

Jeg ventet tre år til jeg kjøpte meg nye ski som jeg har siklet på lenge. Jeg er på fjellet vel én gang i uka i snitt (se deltid), så jeg er storbruker av ski. Pris? 5000kr.

Møbler...henter jeg gratis på FINN. Klær kjøpes kun på tilbud og heller sjeldent fra øverste hylle.

Hvordan klarer jeg å se dette, men likevel er jeg støkk i mine egne rutiner og vaner? Har så lyst til å slå meg løs, spise dyrt, kle meg vel, kjøre en fin bil. Men jeg kommer alltid frem til at, nei, dette blir for teit og uansvarlig. Akk! Flere?

Anonymkode: 16275...cf9

[Nymerïa]

Jeg synes ikke du skal tenke at det er noe galt med deg. Du sier selv at det er nettopp nøysomheten som har gjort at du har penger. Hadde du vært en person som brukte penger som en full sjømann så hadde du ikke hatt særlig mye penger nå å bruke.

På dette punktet tror jeg du skal stole på instinktene dine. De har ført deg dit du er. Og det er på et svært behagelig sted.

[AnonymBruker]

jeg har det på samme måte! Liker ikke å ha masse ting rundt meg. Elsker minimalismen. 

Det morsomme er at begge søsknene mine ble stikk motsatt; ikke grep om økonomien. 

Anonymkode: 8eed0...759

[klarinetta]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg føler meg litt dum, egentlig, men lurer på om flere er i samme situasjon. Jeg er vokst opp i en nøysom og sparsommelig familie. Type to blader dopapir, ikke tre, og alltid kun ett pålegg på skiven osv.

Nå, som voksen, har denne sparsomheten gjort at jeg ligger godt an. Alle lån er nedbetalt for lenge siden. Det ble så mye penger at jeg nå jobber deltid. Jeg har det veldig greit.

Likevel klarer jeg nesten ikke å bruke penger. Skal ha ny bil nå, og det er alltid det samme: Ser på nye biler og tenker det er noe latterlig sløsing. Ser på bil til 200k, 100k, og ender opp med å tenke at jeg kan kjøpe til 50k igjen - og vrake den etter 5-7 år.

Jeg ventet tre år til jeg kjøpte meg nye ski som jeg har siklet på lenge. Jeg er på fjellet vel én gang i uka i snitt (se deltid), så jeg er storbruker av ski. Pris? 5000kr.

Møbler...henter jeg gratis på FINN. Klær kjøpes kun på tilbud og heller sjeldent fra øverste hylle.

Hvordan klarer jeg å se dette, men likevel er jeg støkk i mine egne rutiner og vaner? Har så lyst til å slå meg løs, spise dyrt, kle meg vel, kjøre en fin bil. Men jeg kommer alltid frem til at, nei, dette blir for teit og uansvarlig. Akk! Flere?

Anonymkode: 16275...cf9

Skjønner greia, jeg har også vokst opp med veldig lite til overs. Aldri ferieturer annet enn til familie vi kunne bo hos, klær ble kjøpt brukt, etc. 

Synes ikke det er noe problem å være sparsommelig - men akkurat bil er jo et eksempel hvor du bør tenke sikkerhet for det ene, altså ikke en altfor gammel, samt ikke har gått så langt, så du kan selge om 2-3 år uten altfor stort verditap? Sånn sett vil du fortsatt ha en nyere bil, uten å miste altfor mye av investeringen på sikt.

[AnonymBruker]

Har det på samme måte med samme oppvekst. Har masse penger men klarer ikke ta en ferie til utlandet f.eks. Det sitter så inngrodd i meg at det er bortkastet penger at jeg ikke ville klart å nyte ferien. Det eneste jeg klare å bruke penger på er dersom det jeg kjøper genererer inntekt eller stiger i verdi.

Så biler, ferier og restaurantbesøk osv. er altså helt utelukket.

Men i motsetning til deg så føler jeg ikke at det hemmer meg. Det er sånn jeg trives best med livet mitt. Så ser ingen grunn til å endre det.

Du kan jo prøve å omfavne den delen av deg og rett og slett prøve å nyte det at du ikke bruker penger.

Anonymkode: 71ea0...876

[Rødstrupa]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Jeg føler meg litt dum, egentlig, men lurer på om flere er i samme situasjon. Jeg er vokst opp i en nøysom og sparsommelig familie. Type to blader dopapir, ikke tre, og alltid kun ett pålegg på skiven osv.

Nå, som voksen, har denne sparsomheten gjort at jeg ligger godt an. Alle lån er nedbetalt for lenge siden. Det ble så mye penger at jeg nå jobber deltid. Jeg har det veldig greit.

Likevel klarer jeg nesten ikke å bruke penger. Skal ha ny bil nå, og det er alltid det samme: Ser på nye biler og tenker det er noe latterlig sløsing. Ser på bil til 200k, 100k, og ender opp med å tenke at jeg kan kjøpe til 50k igjen - og vrake den etter 5-7 år.

Jeg ventet tre år til jeg kjøpte meg nye ski som jeg har siklet på lenge. Jeg er på fjellet vel én gang i uka i snitt (se deltid), så jeg er storbruker av ski. Pris? 5000kr.

Møbler...henter jeg gratis på FINN. Klær kjøpes kun på tilbud og heller sjeldent fra øverste hylle.

Hvordan klarer jeg å se dette, men likevel er jeg støkk i mine egne rutiner og vaner? Har så lyst til å slå meg løs, spise dyrt, kle meg vel, kjøre en fin bil. Men jeg kommer alltid frem til at, nei, dette blir for teit og uansvarlig. Akk! Flere?

Anonymkode: 16275...cf9

Alt med måte. Fornuftig og lurt  å være økonomisk og forsiktig men synes virkelig du kunne unne deg kvalitetsklær og en kjøre en brukbar bil. Livet er kort og det er ingen lomme i likskjorta. Kos deg litt mer du og uten dårlig samvittighet…,c’’,)!

Endret 13. april 2023 av Rødstrupa

[Gjest Anonymus Notarius]

Det er derfor du har mye penger  

[AnonymBruker]

Samme her. Jeg har råd til masse, men jeg liker ikke å bruke pengene mine fordi jeg vokste opp i en fattig familie med alenefar og flere yngre søstre. Jeg går overalt, går ett par dager uten å spise, gjenbruker alt jeg kan, kjøper mye brukt og jeg har ingen oppvarming hjemme heller. Sparer veldig mye penger. Bare fordi pengene er det, så betyr det ikke at du må bruke de.

Anonymkode: 47aa1...d2d

[AnonymBruker]

Samme her. Foreldrene mine brukte ingenting, selv om de hadde masse. Nå er det samme hos meg, jeg er «stinn av gryn», men bruker minimalt med penger, og ser alltid på pris i matbutikken, kjøper aldri dyre klær etc.. 

Anonymkode: 30cd1...cb3

[AnonymBruker]

Husk at likskjorta ikke har lommer. Hva skal du med alle de oppsparte midlene? Hvis du ikke bruker noe,vil du dø før du får brukt noe av dine hardt opptjente penger. Livet er kort,kos deg mens du har helse og kan.

Anonymkode: 484c5...c33

[AnonymBruker]

Hvor mye gir du til veldedige organisasjoner? Svir det like mye i sjela?

Anonymkode: 696b8...d63

[AnonymBruker]

Og jeg har lite penger og liker å bruke masse. 

Anonymkode: 939bd...eec

[AnonymBruker]

Jeg har det akkurat på samme måte og har begynt å investere i aksjer. jeg prøver også å bruke litt mer penger på å kjøpe ting som JEG har lyst på. 

Anonymkode: c01da...ff1

[AnonymBruker]

Det er fint å leve minimalistisk. 

Anonymkode: 1baf8...eb2

[AnonymBruker]

Veldig gjenkjennelig😊

Anonymkode: 4741a...c79

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er fint å leve minimalistisk. 

Anonymkode: 1baf8...eb2

Det ts beskriver er ikke minimalisme. Det er en slags trauma hun har. Frykt. 

Anonymkode: e0353...c0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Samme her. Jeg har råd til masse, men jeg liker ikke å bruke pengene mine fordi jeg vokste opp i en fattig familie med alenefar og flere yngre søstre. Jeg går overalt, går ett par dager uten å spise, gjenbruker alt jeg kan, kjøper mye brukt og jeg har ingen oppvarming hjemme heller. Sparer veldig mye penger. Bare fordi pengene er det, så betyr det ikke at du må bruke de.

Anonymkode: 47aa1...d2d

Men hva skal du med alle pengene som du sparer? Helt ærlig, livet ditt høres veldig kjipt ut med ingen oppvarming hjemme, ikke spiser, ingen transportkostnader.. hadde aldri orket et så sparsomt liv. Alt med måte.. 

Anonymkode: 10741...743

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det ts beskriver er ikke minimalisme. Det er en slags trauma hun har. Frykt. 

Anonymkode: e0353...c0d

La oss ikke vanne ut begrepet trauma.. 

Men hva vil du bruke penger på, ts? Jeg tjener godt og bruker ikke mye. Syns bare ikke det er verdt det. Men det er også i tråd med mine verdier: ta vare på kloden. Å kjøpe klær er en miljøversting. Men jeg kan unne meg massasje en gang i blant. Da bidrar jeg til at noen har jobb, men jeg bidrar ikke til at noe ble produsert (utenom litt massasjeolje da).

Anonymkode: 4515e...555

[AnonymBruker]

Jeg har det på samme måte. Får mye skryt for å være økonomisk men jeg føler meg mer nevrotisk. Hvis jeg bruker penger på feks en flaske brus jeg ikke trenger så kan jeg tenke på det hele dagen at det var bortkastede 20kr... Vanskelig å unne seg ting uten særlig samvittighet. Vrir og vender på hver krone, plukker opp tomflasker jeg ser på gata fordi "hver krone teller". Handler kun på salg. Jeg skjemmes.

Jobber så mye at jeg knapt har fritid fordi jeg får dårlig samvittighet for å takke nei til å jobbe når jeg ikke har planer engang. Føles ut som det koster penger å sitte i sofaen og se på tv.

Har slitt endel med spiseproblematikk i ungdommen og voksen alder og tror det har en sammenheng med det? 

Er slitsomt å forholde seg til, men samtidig deilig å vite at jeg KAN kjøpe hva enn jeg har lyst på....men gjør det jo aldri 

Anonymkode: 17f23...7e9

[Nevian]

Har det litt på samme måte, men ikke helt. Er bare mye mer glad i å ha penger enn å bruke penger. Men hvis jeg først skal kjøpe meg noe - da skal jeg ha noe skikkelige saker ja! Ikke nødvendigvis "det siste", men noe hvor jeg får en følelse av kvalitet fremfor bruk og kast, og da koster det jo gjerne noe mer.