Hva er forskjellen på et situationship og et kjæreste forhold?

[Sofie Maria]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tusen takk🥰❤️ så grei du er som gir meg så gode råd🤗. Det setter jeg pris på. Jeg vil jo ikke kuppe tråden men det er kanskje fint å høre erfaringene rundt dette nye fenomenet 'situationship'. Håper jeg😉det er derfor jeg orker å skrive her. Jeg skal kvinne meg opp å ta en prat med han. Akkurat det du skriver her skal jeg si. Jeg bare venter til han tar kontakt. (Ja jeg er sta, og det er sikkert ikke lurt). Men jeg meldte han sist🫣 så lar jeg han få sjansen til å ta initiativ. Det hele høres så barnslig ut og vi er voksne folk, begge to. Ps: jeg og han har hatt denne praten før og da ble vi begge veldig lei oss hvis vi avslutter relasjonen.  Ingen vil miste den andre. Men nå vet jeg sannelig ikke hva jeg skal tenke mer.

Anonymkode: f2ebe...041

Jeg tenker dere burde være sammen😉🙂😏. Og hvis han ikke ønsker det så finnes det garantert andre der ute som vil det siden du virker snill ! 

Og takk for at du sier jeg gir gode råd, jeg har blitt beskyldt for å være troll og what not her inne så fint jeg kunne si noe vettugt for en gang skyld 😂🙈 Masse lykke til med samtalen og husk å tenke på deg selv. Du fortjener noen som behandler deg bra🥰👍🏻. 

[AnonymBruker]

Bare nok ett drittord menn har funnet på for å kunne utnytte kvinner til seksuelle tjenester, uten forpliktelser. 

Situasjonship, fwb, ff, ons er ting kvinner bør sky som pesten da dette er manipulasjon fra menn og lite annet.

Anonymkode: 00bd8...2e6

[Alice123]

Hva er forskjellen på situationship og søndagskjæreste?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Bare nok ett drittord menn har funnet på for å kunne utnytte kvinner til seksuelle tjenester, uten forpliktelser. 

Situasjonship, fwb, ff, ons er ting kvinner bør sky som pesten da dette er manipulasjon fra menn og lite annet.

Anonymkode: 00bd8...2e6

Mohaha. Et situationship skiller seg ut fra det andre, ved at det ikke dreier seg rundt sexen. Det kan vel så gjerne være hun som har en relasjonsskade, eller forpliktelsesangst, og som bare vil ta en dag om gangen. Men vis meg gjerne en kilde på at dette er en manipulatørmanneoppfinnelse.

Anonymkode: ccb7e...bbc

[Sofie Maria]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Mohaha. Et situationship skiller seg ut fra det andre, ved at det ikke dreier seg rundt sexen. Det kan vel så gjerne være hun som har en relasjonsskade, eller forpliktelsesangst, og som bare vil ta en dag om gangen. Men vis meg gjerne en kilde på at dette er en manipulatørmanneoppfinnelse.

Anonymkode: ccb7e...bbc

Du er seriøs nå? Ei som heller vil ligge rundt å være ho** fremfor et forhold? Lykke til hvis du tror det😏

Relasjonskade kan stemme ja, men det er ikke flertallet av oss damer. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Som å være i et forhold, men uten forpliktelser. Man er ikke eksklusive. Men, om noen av partene ligger med andre eller ikke varierer og vites ikke, for man har ikke avklart det.

Anonymkode: 474c5...776

Vi er eksklusive å har vært det fra dag en. 
 

Jeg godtar dette forde vi stadig har utvikling i forholdet, men jeg holder også igjen forde jeg har en psyko ex som så fort vi er offentligoffentlig kommer til å være på hugget å skal ødelegge. Vi koser oss sammen, ser en fremtid sammen men stresser ikke.  Så sånn et situasjonen her ❤️

Anonymkode: 7290e...f75

[AnonymBruker]

Sofie Maria skrev (56 minutter siden):

Ei som heller vil ligge rundt å være ho**

Hvordan fikk du det til å handle om dette? 

Anonymkode: ccb7e...bbc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Mohaha. Et situationship skiller seg ut fra det andre, ved at det ikke dreier seg rundt sexen. Det kan vel så gjerne være hun som har en relasjonsskade, eller forpliktelsesangst, og som bare vil ta en dag om gangen. Men vis meg gjerne en kilde på at dette er en manipulatørmanneoppfinnelse.

Anonymkode: ccb7e...bbc

Helt unødvendig med kilder i all den tid menn mener de har funnet opp alt i verden: kuler, krutt og situationship!

 

Anonymkode: 00bd8...2e6

[AnonymBruker]

Hele denne greia gjør meg trist. Eller, det er én ting når begge ønsker det. Kanskje man er der i livet at dette passer perfekt - man har levd familielivet, fått de barna man vil ha, og er egentlig bare ute etter å ha "noen" der samtidig som man er fri og uten forpliktelser. Perfekt!

Men når den éne i situationshipet gjør det klart for den andre at man ønsker f.eks familie, barn, kjærlighet, forhold, samboerskap - alt det der. Da er det trist at man roter seg inn i et udefinert situationship som ikke leder noen vei. Har på følelsen at det ofte er fordi mannen er usikker. Han vet ikke hva han vil, om han er eller blir klar, om det er henne han vil satse på og om han vil satse på noen i det hele tatt, om han vil ha barn eller ikke, osv. Og så formidler han det til dama på en måte som gir henne forhåpninger og det blir en slags forståelse om at han bare "trenger litt tid". Og hun kan jo for all del ikke kreve at han tar stilling til disse tingene istedenfor å kaste bort tiden hennes. Det blir masete, og mas må for enhver pris unngås. 

Jeg er, som dere kanskje skjønner, ganske fed up. Føler jeg kaster bort livet mitt på sånne menn. Først to år med én som alltid var i tenkeboksen - og avgjørelsen var rett rundt hjørnet. Skjedde aldri. Gikk da jeg fylte 32 fordi jeg bekymret meg for muligheten til å få barn om jeg fortsatte med en som ikke var i stand til å ta stilling til dette. Så med nummer to fra jeg var 33 til 35. Har ennå ikke møtt familie eller venner, det er fortsatt usikkert hva han vil. Her var greia at han visstnok var en svært "privat" person, at det ikke var naturlig å verken definere forhold eller treffe hverandres nære så tidlig. Iblant er han sikker på at jeg er drømmedama og at han ønsker et seriøst forhold med meg, andre ganger er det som om jeg ikke eksisterer. Og at vi ikke har kommet lengre er alltid min skyld. Jeg har forsøkt å stille krav til han - at han må bestemme seg. Velge meg eller så velger han meg bort. Han velger ikke og jeg trekker meg vekk. Dette oppfatter han som press og at jeg stiller et ultimatum, hvilket i hans øyne betyr at vi skal fortsette situationshipet (fordi det er jo oss, vi betyr alt for hverandre, bla bla) men at han har god grunn til å være skeptisk og til å bli usikker på om/hva han vil. 

Hva jeg har lært av dette er: hold deg unna menn som ikke klarer å ta stilling til disse tingene. 

Anonymkode: ec717...bf7

[AnonymBruker]

Sofie Maria skrev (På 14.4.2023 den 0.18):

Jeg tenker dere burde være sammen😉🙂😏. Og hvis han ikke ønsker det så finnes det garantert andre der ute som vil det siden du virker snill ! 

Og takk for at du sier jeg gir gode råd, jeg har blitt beskyldt for å være troll og what not her inne så fint jeg kunne si noe vettugt for en gang skyld 😂🙈 Masse lykke til med samtalen og husk å tenke på deg selv. Du fortjener noen som behandler deg bra🥰👍🏻. 

@Sofie Mariatakk for de fine rådene og at du har svart meg. Ville bare fortelle at hele påsken gikk og han fyren som jeg hadde gitt 'alt' til samt at jeg var betatt av, meldte meg IKKE og ringte meg aldri.

I stedet for hadde han snappet med en venninne av meg. Såg det pga emoijoen bak navnet hans på snap. Ble utrolig skuffet over venninna mi som orket å svare han når hun visste hvordan jeg følte overfor han. Jeg er skuffet over han også. Men, samtidig hadde han ikke lovet meg noenting. Dette er hva situationsship er.

Jeg skal ALDRI mer godta å ikke bli valgt. Jeg viste han hva ubetinget kjærlighet er og han lærte meg en lekse. Jeg blir å sette klare grenser til evt. en ny fyr. -og hvis vi ikke har samme mål så gidder jeg ikke prøve. Og null sex før jeg vet at han setter pris på meg for den personen jeg er. Friends with benefits er ikke for alle har jeg oppdaget. 

Anonymkode: f2ebe...041

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.4.2023 den 23.46):

Hele denne greia gjør meg trist. Eller, det er én ting når begge ønsker det. Kanskje man er der i livet at dette passer perfekt - man har levd familielivet, fått de barna man vil ha, og er egentlig bare ute etter å ha "noen" der samtidig som man er fri og uten forpliktelser. Perfekt!

Men når den éne i situationshipet gjør det klart for den andre at man ønsker f.eks familie, barn, kjærlighet, forhold, samboerskap - alt det der. Da er det trist at man roter seg inn i et udefinert situationship som ikke leder noen vei. Har på følelsen at det ofte er fordi mannen er usikker. Han vet ikke hva han vil, om han er eller blir klar, om det er henne han vil satse på og om han vil satse på noen i det hele tatt, om han vil ha barn eller ikke, osv. Og så formidler han det til dama på en måte som gir henne forhåpninger og det blir en slags forståelse om at han bare "trenger litt tid". Og hun kan jo for all del ikke kreve at han tar stilling til disse tingene istedenfor å kaste bort tiden hennes. Det blir masete, og mas må for enhver pris unngås. 

Jeg er, som dere kanskje skjønner, ganske fed up. Føler jeg kaster bort livet mitt på sånne menn. Først to år med én som alltid var i tenkeboksen - og avgjørelsen var rett rundt hjørnet. Skjedde aldri. Gikk da jeg fylte 32 fordi jeg bekymret meg for muligheten til å få barn om jeg fortsatte med en som ikke var i stand til å ta stilling til dette. Så med nummer to fra jeg var 33 til 35. Har ennå ikke møtt familie eller venner, det er fortsatt usikkert hva han vil. Her var greia at han visstnok var en svært "privat" person, at det ikke var naturlig å verken definere forhold eller treffe hverandres nære så tidlig. Iblant er han sikker på at jeg er drømmedama og at han ønsker et seriøst forhold med meg, andre ganger er det som om jeg ikke eksisterer. Og at vi ikke har kommet lengre er alltid min skyld. Jeg har forsøkt å stille krav til han - at han må bestemme seg. Velge meg eller så velger han meg bort. Han velger ikke og jeg trekker meg vekk. Dette oppfatter han som press og at jeg stiller et ultimatum, hvilket i hans øyne betyr at vi skal fortsette situationshipet (fordi det er jo oss, vi betyr alt for hverandre, bla bla) men at han har god grunn til å være skeptisk og til å bli usikker på om/hva han vil. 

Hva jeg har lært av dette er: hold deg unna menn som ikke klarer å ta stilling til disse tingene. 

Anonymkode: ec717...bf7

Bra oppsummert. Jeg er enig med deg. Trist å befinne seg i en slik reladjon. Jeg avsluttet relasjonen etter 6 mnd. Det får være måte på hvor godtroende han skal få tenke at jeg er. 

Anonymkode: f2ebe...041

[AnonymBruker]

Jeg er i ett såkalt situationship. Helt hjerteknusende skal jeg være ærlig. Bare ses innemellom når det passer for han, alt er på hans premisser. 

Jeg er på vei ut av det nå, etter utallige krangler og diskusjoner om å bli mer seriøse så gidder jeg ikke mer. Nå er det femte dagen med silent treatment fra hans side, etter jeg beklageligvis åpnet kjeften igjen. Tar jeg kontakt nå får jeg garantert skylden og blir utskjelt. For tenk å kreve noe i ett forhold? 

Jeg er opptatt på papiret men lever som jeg ikke har partner, hva er vitsen? 

Anonymkode: 3b1f7...9b8

[AnonymBruker]

Ts her

Jeg har lest alle deres historier og situationships, og det er jo kun for de som ønsker å skumme fløten.

Nei takke meg til singeltilværelsen eller seriøst forhold.

Anonymkode: 23f44...935

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ts her

Jeg har lest alle deres historier og situationships, og det er jo kun for de som ønsker å skumme fløten.

Nei takke meg til singeltilværelsen eller seriøst forhold.

Anonymkode: 23f44...935

Heller være alene enn den dritten der (altså situationship).

Anonymkode: 8a20f...81e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.4.2023 den 23.46):

Hele denne greia gjør meg trist. Eller, det er én ting når begge ønsker det. Kanskje man er der i livet at dette passer perfekt - man har levd familielivet, fått de barna man vil ha, og er egentlig bare ute etter å ha "noen" der samtidig som man er fri og uten forpliktelser. Perfekt!

Men når den éne i situationshipet gjør det klart for den andre at man ønsker f.eks familie, barn, kjærlighet, forhold, samboerskap - alt det der. Da er det trist at man roter seg inn i et udefinert situationship som ikke leder noen vei. Har på følelsen at det ofte er fordi mannen er usikker. Han vet ikke hva han vil, om han er eller blir klar, om det er henne han vil satse på og om han vil satse på noen i det hele tatt, om han vil ha barn eller ikke, osv. Og så formidler han det til dama på en måte som gir henne forhåpninger og det blir en slags forståelse om at han bare "trenger litt tid". Og hun kan jo for all del ikke kreve at han tar stilling til disse tingene istedenfor å kaste bort tiden hennes. Det blir masete, og mas må for enhver pris unngås. 

Jeg er, som dere kanskje skjønner, ganske fed up. Føler jeg kaster bort livet mitt på sånne menn. Først to år med én som alltid var i tenkeboksen - og avgjørelsen var rett rundt hjørnet. Skjedde aldri. Gikk da jeg fylte 32 fordi jeg bekymret meg for muligheten til å få barn om jeg fortsatte med en som ikke var i stand til å ta stilling til dette. Så med nummer to fra jeg var 33 til 35. Har ennå ikke møtt familie eller venner, det er fortsatt usikkert hva han vil. Her var greia at han visstnok var en svært "privat" person, at det ikke var naturlig å verken definere forhold eller treffe hverandres nære så tidlig. Iblant er han sikker på at jeg er drømmedama og at han ønsker et seriøst forhold med meg, andre ganger er det som om jeg ikke eksisterer. Og at vi ikke har kommet lengre er alltid min skyld. Jeg har forsøkt å stille krav til han - at han må bestemme seg. Velge meg eller så velger han meg bort. Han velger ikke og jeg trekker meg vekk. Dette oppfatter han som press og at jeg stiller et ultimatum, hvilket i hans øyne betyr at vi skal fortsette situationshipet (fordi det er jo oss, vi betyr alt for hverandre, bla bla) men at han har god grunn til å være skeptisk og til å bli usikker på om/hva han vil. 

Hva jeg har lært av dette er: hold deg unna menn som ikke klarer å ta stilling til disse tingene. 

Anonymkode: ec717...bf7

Jeg har et slikt situasjonsforhold. Vi er begge ferdige med barn, ingen av oss ser for seg et nytt forhold (uten sluttdato). Vi snakker mye om hva vi er, hvordan vi definerer oss, hvordan det skal bli mellom oss når en av oss finner en partner er vi vil satse på osv. Det er på en måte en god og fin ting for oss å ha sammen, istedenfor å sitte alene i hver vår stue. Men vi har klare retningslinjer som for eksempel å ikke planlegge turer og happenings ett år i forveien (for vi vet aldri h or lenge vi holder på, og det er jo det som er så befriende), vi holdet bare på så lenge begge synes det er gøy, vi fremstår og oppfører oss som venner utad i møte med barna og andre venner, vi kan date andre og man trenger ikke fortelle den andre om det, men når det kommer til sex med noen andre, så skal dette opplyses om fordi vi ikke bruker kondom. 

Vi har hatt det slik I to år nå. Og for å være ærlig, det er det mest befriende og trygge forholdet jeg har hatt. Vi blir hele tiden "tvunget" til å prate om hva vi føler for hverandre, hvor vi står og om noe er forandret. Dette skaper en enorm tillit og trygghet, samt likeverd og respekt begge veier. Og det beste er, at vi kan begge to velge å avslutte dette, uansett grunn, når som helst og da også vite at den andre er innforstått  med dette fra begynnelsen av. 

Ja vi er blitt utrolig glad i hverandre, men forelskelse? Nei.. 

K36. 

Anonymkode: 39aa5...38a

[exictence]

AnonymBruker skrev (På 13.4.2023 den 20.41):

Jo, jeg er i et slikt forhold, og vi er eksklusive. Treffer også hverandres venner/familie. Forstår virkelig ikke hvorfor vi ikke kan kalle oss kjærester

Anonymkode: cfb5c...da9

Kall ham kjæresten min, selv om ikke han gjør det

[Gjest Adobyen]

Jeg håper at du/dere finner ut av det, det var bare ordet som var nytt for meg og jeg måtte finne ut hva det betydde.  Jeg leste dette:  De siste årene, spesielt i 2022, har ordet «situationship» blitt et ord som nevnes av mange. Enten i det virkelige liv eller på sosiale medier. «Situationship» er begrepet som beskriver gråsonen mellom vennskap og et forhold, man kan gjøre kjæresteting, men man er ikke sammen.

Det er nok mange som har vært i tilsvarende situasjon og kjenner seg igjen.

(Jeg skulle selvfølgelig helst ønske at noen kunne ha funnet opp et norsk uttrykk som erstatter det engelske ordet  )

 

[AnonymBruker]

Jeg har hatt et par slike. Vi oppfører oss som kjærester og jeg har glede av tryggheten og at jeg ikke føler meg brukt da de vil holde rundt meg lenge og tilbringe tid sammen. Forskjellen er at jeg ikke elsker vedkommende selv om jeg nyter sexen, og at jeg dermed ikke er eksklusiv eller bundet til mannen på noen måte. Perfekt  

Anonymkode: 2af01...967

[AnonymBruker]

Jeg vet ærlig talt ikke om vi er kjærester eller i situasjonship. Vi er eksklusive og har alltid vært det. Han oppfører seg som kjæreste både ute og hjemme, overfor både fremmede og bekjente. Han er litt sjalu og opptatt av at jeg ikke skal være med andre, og opptatt av å ta vare på meg og forbedre mitt liv. Han vil ikke flytte for feks studier fordi han vil være her med meg. Han har hintet til å bli samboere på sikt. Men jeg er ikke introdusert for familie og slikt. Vi har sex men også mye samtaler og dates, trening mm. Nå begynner det å bli på tide å tenke på barn, og jeg er stadig i tenkeboksen. Han kommer aldri til å akseptere at jeg får barn aleine. Men nå haster det. 

Anonymkode: 05796...c88

[AnonymBruker]

Generelt: Dette trenger jo ikke være noe negativt heller eller bare noe menn gjør for å ha kjæreste fordeler. Det er vel først og fremst et problem dersom man har ulike ønsker for relasjonen (FF, situationship, kjæresteforhold) at det er et problem. Da må man jo snakke om hva man ønsker, og om man ikke er enige, finne ut om man ønsker å være i relasjonen eller ikke? Altså hvis en ønsker kjæreste forhold og den andre ikke, så er man jo fri til å gå videre hvis man vil?

 

Er forøvrig i noe lignende selv for tiden - forskjellen her er at vi begge synes det er fint å ha det udefinert. Er eksklusive da, viktig for begge. Men ingen av oss ønsker på nåværende tidspunkt å forplikte oss/binde oss. Kan være aktuelt på sikt. Jeg på grunn av nylig brudd med eksmannen min med felles barn, og han av andre forståelige grunner (som ikke omhandler meg, men han). Så vi nyter begge godt av dette, kunne ha dette udefinerte, og så får vi se med tiden om ting ligger mer til rette for kjæresteforhold da

Anonymkode: d29b6...bf2