Fra null arbeidserfaring og utdanning til master. Er det enkelt ? En kompis skal ta fatt i livet.

[AnonymBruker]

Jeg har en kompis på 40 som fullførte videregående for rundt to år siden. Han har aldri hatt en jobb og inntil nylig pga psykisk stress ikke vært i stand til det. Dagene har stort sett gått med på gaming og å være sosial når han har hatt overskudd eller skru på biler, men så bestemte seg for endre livssituasjon, noe som er veldig positivt og noe å være stolt over. Det er aldri feil å begynne på en utdanning. 

Han har bestemt seg for å ta mastergrad i psykologi i England. Jeg kommer kanskje til å få noen kommentarer her om misunnelse og ikke unner en venn fremgang,  men det er ikke det. Jeg er bekymret for hvordan det skal gå. Han har i en alder av 40 null erfaring fra arbeidslivet eller skole med unntak av videregående som han har fullført for to år siden og har levd på siden av samfunnet i mange, mange år og skal nå flytte rett til utlandet uten nettverk eller livserfaring fra skolegang eller jobb. Er ikke fallhøyden ganske stor? Hadde det ikke vært enklere å bygge steg for steg istedenfor å ta igjen alt det tapte i et eneste stort jafs? 

Finnes det noen som har en suksesshistorie? Noen som har klart å få det til? 

 

Anonymkode: 26285...e31

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt hva du mener, dette høres i grunn ut som en oppskrift på katastrofe...

Ikke at han skal studere, det er bra! Men å gjøre det i utlandet er fryktelig dyrt, og fallhøyden er stor... Går det ikke blir han sittende med ingen ting igjen og masse gjeld. Det hadde nok vært bedre å studere i Norge hvor skolen i seg selv ikke koster noe. 

Anonymkode: 544e1...78d

[AnonymBruker]

Statistisk sett har denne karen dårlige odds. Men som du selv skriver: Du framstår misunnelig.

Anonymkode: 4d73a...f3a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Statistisk sett har denne karen dårlige odds. Men som du selv skriver: Du framstår misunnelig.

Anonymkode: 4d73a...f3a

Jeg vet det, men det er jeg ikke. Jeg har bodd flere år i utlandet selv og riktignok i et annet land enn han,så jeg har fått min dose utlandet og utdanning, så jeg vet at det ikke er en dans på roser å flytte til et annet land og hver eneste dag forholde seg til et språk som ikke er morsmålet. 

Anonymkode: 26285...e31

[AnonymBruker]

Det kan jo gå begge veier - det å komme seg til et nytt sted, med en nytt språk kan også gi han mulighet til å bygge seg en "ny" identitet, uten at andre er skeptiske til den. Om han f.eks begynner på kokkekurs ved siden av studiene og forteller at han er meget interessert i mat, inviterer folk hjem og står på, så vil han der han er "ny" være den karen, mens i hans gamle omgangskrets ville folk kanskje reagert på en måte som ikke var så støttende, type: "Hehe - jøssda, kan du lage noe annet enn grændis asså he-he". 

Det kan jo selvsagt også gå dårlig, men har man ikke prøvd, så går det iallefall ikke. 

Du etterspør suksesshistorier: 

Jeg levde fra 16 til 28/29 med sterke psykiske plager. Jeg var innlagt omtrent 100 ganger, både på tvang og frivillig. Jeg var døden nær ved flere anledninger. MASSE medisiner, ECT behandling - oppkutta armer, belteseng og isolat - etc. Hadde ingen/minimalt jobberfaring, og ingen utdannelse når jeg startet på utdanning for åtte år siden. 

I dag er jeg 37. Jeg er gift, har to barn, huslån og to biler. Jeg begynte på et doktorgradsstipendiat i høst. Når jeg er ferdig med dette (forhåpentlig om litt under fire år), er det ingen som kommer til å spørre om hva jeg gjorde i 2008, eller se på CV`en fra så gammelt. Jeg har ny og oppdatert kunnskap på mitt fagfelt. 

Jeg er i dag helt frisk. Og jeg har en helt annet "identitet" nå, enn når jeg var syk. Jeg flyttet ikke vekk fra miljøet, og jeg har fortsatt venner som sliter, men jeg har også veldig mye annet i livet mitt - og mange folk som ikke kjente den syke meg - og som synes det er utrolig rart at jeg har vært "der liksom", når/hvis jeg forteller om den delen av livet. Før var jeg bare syk - nå er jeg så veldig mye mer. Mor, kone, datter, støttespiller, nabo, arbeidstaker, turntrener, FAU-leder, konferansier på ulike tilstellinger og mye mer. 

Støtt din venn så mye som du kan. Hei på han! Da er du iallefall mer til hjelp enn om du skal "realitetsorientere" han - etter din oppfatning. Som sagt - det kan gå bra - og det kan gå dårlig. Det vet man ikke før man har prøvd. Og det er aldri for sent! 

Anonymkode: 8bb6d...5c6

[AnonymBruker]

Jeg ville anbefalt han å studere i Norge. Har selv en kompis som flyttet til Australia da han var rundt 30 for å studere, etter mange år utenfor arbeidslivet. Det gikk ikke bra, og han var hjemme igjen på hybelen i barndomshjemmet etter 3 måneder

Anonymkode: 49e57...014

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Statistisk sett har denne karen dårlige odds. Men som du selv skriver: Du framstår misunnelig.

Anonymkode: 4d73a...f3a

Du er enig i at det er grunn til bekymring, men konkluderer allikevel at han er misunnelig? Komplett tullete.

Anonymkode: dcfd4...b4c

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hvorfor du mener at dette ikke skal gå. Så lenge han er motivert går dette kjempe fint. Å få en ny start i et annet land og begynne med noe helt nytt høres ut som akuratt det han trenger for å få igang livet sitt

Anonymkode: e7354...3b7

[AnonymBruker]

Det kan  gå. Sikkert ufattelig krevende, men  ikke umulig. Kjenner mange eksnarkomane som har tatt både bachelor og master etter å ha stått helt på utsiden av samfunnet u mange formative år.

Anonymkode: 974c6...4a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg skjønner ikke hvorfor du mener at dette ikke skal gå. Så lenge han er motivert går dette kjempe fint. Å få en ny start i et annet land og begynne med noe helt nytt høres ut som akuratt det han trenger for å få igang livet sitt

Anonymkode: e7354...3b7

Skal man studere i utlandet er det ikke nok med å være motivert. Det er mye mer krevende i utlandet versus det å studere i Norge. 

Anonymkode: 8f58c...91f

[Gjest Anonymus Notarius]

Hvorfor kan han ikke studere i Norge? Dyrt å studere i utlandet, og mer å tape dersom det ikke fungerer. Men hvis han virker veldig bestemt og motivert, så tror jeg du bare bør støtte ham så godt du kan og håpe det går bra.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det kan  gå. Sikkert ufattelig krevende, men  ikke umulig. Kjenner mange eksnarkomane som har tatt både bachelor og master etter å ha stått helt på utsiden av samfunnet u mange formative år.

Anonymkode: 974c6...4a0

Så mange eksnarkomane med mastergrad er det vel ikke🤣 

Anonymkode: e37f5...cd2

[AnonymBruker]

Jeg var utenfor arbeidslivet fra vgs til jeg var 26 pga. sykdom. Begynte å studere da, tok master og kom meg ut i arbeidslivet. Men var jo selvsagt en god del yngre enn kameraten din, og studerte i Norge.

Anonymkode: edb4d...206

[AnonymBruker]

Det blir vanskelig. Men for all del, det kan jo gå. Det er viktig at han vet at en master i psykologi i utlandet ikke automatisk gir grunnlag for å drive klinisk. Greit å vite om han ønsker å bli psykolog. 

Anonymkode: f4849...450

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Så mange eksnarkomane med mastergrad er det vel ikke🤣 

Anonymkode: e37f5...cd2

Tja. Er du sikker? De fleste eksnarkomane lever normale liv. Tro det eller ei.

Anonymkode: 974c6...4a0

[AnonymBruker]

Går fint det. Var 33 da jeg startet på bachelor uten noe arbeidserfaring. Jobber nå fulltid og tar master på deltid (halvveis etter eksamen om noen uker). Jeg gamet også. Studerte it og jobber nå med opplæringsressurser på nett og mobilapper

Anonymkode: 9a0b9...848

[AnonymBruker]

Hvordan vil helse-oppfølgingen bli når han ikke bor i Norge? Vil det være mulig å fortsette i behandling? Jevn kontakt med fastlege eller psykolog? Vil trygderettighetene hans påvirkes av at han bor utenlands (forkortet botid)?

Anonymkode: 12350...fe5

[AnonymBruker]

Tenker at om klarer å bestå så klar han jobben, men trur egentlig det blir drop-out ganske tidlig. 

Anonymkode: c4113...e84

[AnonymBruker]

Master i psykologi er en dårlig idé selv i Norge. Bør gå profesjon om det skal bli noe. Dessuten er skolepengene i UK skyhøye. Hvorfor England? Fordi han kommer inn der? Du bør snakke han til fornuft, dvs. gjerne høyere utdanning, men i et smartere land.

Anonymkode: 8c9ed...61f

[Carrot]

Kjærringa mot strømmen her - jeg tror dette går helt fint, faktisk tror jeg det er akkurat det han trenger! Et studie som for alle bygger på en hel haug med selvransakelse OG i et miljø der ingen kjenner hans fortid ut over det han vil dele. 
Jeg syns som en god venn du kun skal ytre deg positivt og så får du dele evt negativitet med KG slik som dette..