Planlegge bryllup laaang tid i forveien

[Holly Hobbie]

Kanskje det bare er meg, men jeg synes jeg ser en trend: flere og flere planlegger aa gifte seg laaang tid i forveien, kanskje to aar eller mer! Etter aa ha vaertt forlovet i kanskje fire-fem aar eller mer allerede...Lurer litt paa hvorfor folk trenger saa lang tid til aa forberede seg?!? Jeg hadde blitt gal av aa vente, jeg! Selv giftet vi oss etter seks maaneders forlovelse, hadde litt over et halvt aar aa planlegge paa...og det var mer enn nok, faktisk!

Hva gjoer at folk finner en dato flere aar fremover i tid? Spare opp penger? Bli ferdig med utdannelse? Faa en bedre jobb?

Synes det er litt rart aa kunne klare aa vente saa lenge naar man foerst har bestemt seg...mulig jeg er utrolig utaalmodig, og at jeg mangler et langtidsperspektiv eller noe slikt!

Hva tror dere?

[Elise_]

Nå kan jeg bare svare for meg selv altså. Vi har vært sammen i over 7 år uten spesielle planer om å gifte oss, før jeg fridde nå her om dagen. Grunnen til at vi har satt dato neste sommer og ikke nå til sommeren er rett og slett økonomi. Vi har ikke tenkt å ha et 150-tusenkroners bryllup, men det går sikkert 50 000 kr, og det er jo penger vi rett og slett ikke har akkurat nå.

[tommeline]

Syns ikke det er så rart at folk bruker tid fra de forlover seg til de gifter seg. Mange trenger tid til å spare for å få råd til stort bryllup (og siden man bare regner med å gifte seg en gang, er det jo den muligheten man har til å feire stort bryllup...). Dessuten er det mange steder det er oppbestillt både lokaler og kirke lang tid i forvegen (har en venninne som planlegger bryllup, og lokalet de ønsker seg er det i dag to ledige helger for i hele 2006). Det er jo selvsagt en litt ond sirkel, jo lenger før folk begynner planlegging, jo tidligere blir lokaler etc oppbestillt.

[Holly Hobbie]

Jeg skjoenner jo oekonomi-argumentet. Men for min del hadde jeg ikke klart aa vente saa lenge med aa gifte meg...naar det foerst var bestemt!

[Elise_]

Jeg tenker også at det er litt lenge, og har foreslått å gifte oss i år istedet. Kanskje vinteren? Men da vet jeg ikke helt om vi får til det bryllupet vi ønsker... Dessuten går jo livet sin vante gang uansett, vi har jobber og barn og bruker ikke all tiden på å gå og vente på å gifte oss, for vi har det bra allerede.

Endret 3. januar 2006 av Elise_

[Holly Hobbie]

Da er det jo litt annerledes....hvis man allerede har stiftet familie og er saa godt som gift, bor sammen etc....Kanskje det er derfor folk "holder ut" med aa vente saa lenge? Fordi de allerede bor sammen?

[Elise_]

Ja, det vil jeg tro. Har dere planer om å flytte sammen den dagen dere gifter dere, og kanskje starte med babylaging osv er det jo mye mer enn bare bryllupet man venter på, ikkesant?

[Holly Hobbie]

Ja, det vil jeg tro. Har dere planer om å flytte sammen den dagen dere gifter dere, og kanskje starte med babylaging osv er det jo mye mer enn bare bryllupet man venter på, ikkesant?

←

Sant nok.

[Gjest Varg-Menja]

Jeg er enig, synes det er rart når folk setter bryllupsdato lenger enn ett år frem i tid, når de forlover seg. Jeg kjenner ett par som giftet seg ett par måneder etter at de begynte å planlegge bryllupet, og det er mere min stil, tror jeg. Slik jeg eventuelt har lyst til å gifte meg trenger vi ikke så voldsomme lokaler, kirke eller slikt, og jeg er heller ikke ute etter å bruke så voldsomt med penger.

[Gjest gjesta]

hadde også blitt gal av å vente.

men andre liker kanskje å se frem til det, og at det ikke haster for de

jeg har begynt å planlegge det meste nå de to siste mnd..

[Arkana]

Vi satte dato langt fram fordi jeg ville bli ferdig med utdannelsen min. At man setter en dato langt i forveien betyr ikke at man har begynt å planlegge selve bryllypet. Vi har ikke, og kommer ikke, til å planlegge noe som helst før 4-5 måneder i forveien. Men datoen er altså satt likevel fordi vi alltid har visst hvilken dato vi vil gifte oss på.

[Linn3c]

Me hadde litt over eit år å planleggja på. Og det måtte me ha sidan me valde å gjera så masse sjølve. Me laga alt frå invitasjonar til kyrkjeprogramma sjølve, og det tek si tid...

[Gjest Gjesta]

Jeg ville ha halvannet å å glede meg på. Og når det kom til stykket, viste det seg at det var akkurat passelig med tid

Det jeg ikke skjønner, er folk som setter på seg ringer uten å fastsette dato for bryllup. Men det er meg, og vi er alle forskjellige

[Floja Felíz]

Vi har nettopp forlovet oss, og har satt datoen til neste sommer. Grunnen til det er både økonomi og at vi må være tidlig ute for å få den kirken og de lokalene vi har bestemt oss for.

Jeg synes vel egentlig at det er litt lenge å vente, men etter å ha lest litt rundt på denne siden skjønner jo jeg at det blir nok å gjøre...

[Elise_]

Jeg ville ha halvannet å å glede meg på. Og når det kom til stykket, viste det seg at det var akkurat passelig med tid

Det jeg ikke skjønner, er folk som setter på seg ringer uten å fastsette dato for bryllup. Men det er meg, og vi er alle forskjellige

←

Eller de som forlover seg uten å ha planer om å gifte seg i det hele tatt. Det blir litt rart syns jeg.

[Gjest gjest1]

Jeg er rar Vi er forlovet, men om og når vi gifter oss blir det å stikke til utlandet, ingen av oss drømmer om noe storslagent bryllup, og div. familieforhold gjør at det blir vanskelig.

Og jeg har enda til gode å se en mann som er like "oppi" forberedelsene som damer, men det er en annen diskusjon.

[Gjest Gjest]

Eller de som forlover seg uten å ha planer om å gifte seg i det hele tatt. Det blir litt rart syns jeg.

←

Samboern og jeg er omtrent der. Vi er ikke forlovet, da, men snakker om å gjøre det, uten å fastsette bryllupsdato. Jeg vet ikke jeg, for jeg har også alltid tenkt at det er unødvendig/dumt å forlove seg uten å sette dato eller i det hele tatt planlegge å gifte seg. Samtidig er vi (kanskje) i en situasjon hvor det føles rett å markere forholdet med mer enn "bare" samboerskap, mens ingen av oss er typen til å ønske noe bryllup uten mer spesifikke grunner som planer om barn eller felles store investeringer.

[Malama]

Jeg blir forlova den dagn min samboer frir, og jeg sier ja. D spørr han altså om jeg vil gifte meg med ham. Ikke om jeg vil forlove meg med ham. for forlova blir jeg v å love å gifte meg. (j, eller teoretisk kan jeg fri til ham da altså, vi blir jo forlova da også, om han svarer ja )

Da kommer vi til å sette en dato, og den havner nok i en sommer 1-1,5 år frem i tid (avhenger av årstid for frieri) av praktiske årsaker. Ettersom vi og alle de vi vil ha som gjester bor i helt ulike deler av landet bør det skje i en sommerfreie, og stor under et år ville jeg ikke like å ha til planleggingen (ikke under 8 måneder i alle fall) fordi jeg vil gjøre mye selv.

Jeg har på ingen måte begynt med planleggingen, jeg er ikke forlova og har ikke egentlig tro på å bli det med det første heller.

Men jeg er samboer (og det er ikke "bare" for meg) så sånnsett har vi vel "tjustarta", og det er kanskje derfor dette ikke haster for meg.

[Elise_]

Samtidig er vi (kanskje) i en situasjon hvor det føles rett å markere forholdet med mer enn "bare" samboerskap

←

Skjønner godt hva du mener, har hatt den samme følelsen selv, da vi har vært samboere i over 2 år, og kjærester i mer enn 7. Men allikevel hadde jeg ikke klart å love å gifte meg med han uten at jeg hadde lyst eller planer om å gifte meg med han. Finnes det ikke andre alternativer da, alliansering eller noe?

[Gjest Gjest]

Synes ikke det er rart å planlegge i lang tid, når man må spare penger til bryllup. Da synes jeg det er rarere å holde på med planlegginga under hele spareperioden, særlig når det er snakk om to år.

Det tar ikke SÅ lang tid å arrangere et bryllup. Syns det er kjemperart å være så opptatt av det så lenge før som mange er. Nesten litt sykt.