Til dere bybeboere?

[Gjest Gjest]

Jeg var nå i julen på besøk til en venninne av meg som bor i en toromsleilighet på Tveita i Oslo. Jeg holdt på å få angst. De har to barn og da sier det seg selv at de måtte dele soverom med barna. Vi sov på stua. De hadde betalt over 1.2 mill for den leiligheten for noen år siden. Vi kommer fra samme stedet i Norge hun og jeg, og jeg har flyttet litt nærmere Tr.heim, så jeg bor ca en halvtimes kjøretur unna byen. Min mann og jeg kjøpte oss en enebolig på 250 kvm for 5 år siden, og vi har også to barn. De har hvert sitt soverom, vi har vårt og vi har ett ekstra som vi bruker som kontor. Vi betalte mindre for huset enn de gjorde for leiligheten. tilsammen tjener de bedre enn oss. Det jeg lurer på er hvorfor folk kan velge å leve slik. Jeg hadde blitt sprø av plassmangel, og når vi alle vet hva du får for pengene bare noen få mil utenfor bygrensene da skjønner jeg ikke hva som gjør at folk velger å bo i blokk. Vi har bil og det har de også, så det er ikke nærheten til jobben som er det avgjørende her. Hvorfor vil dere bo oppå hverandre? Vi bor i villastrøk, og kan sende barna ut på leking uten å være ute selv hele tiden.

[Gjest Gjesta]

Vi har valgt det beste fra to verdener, et nydeoig hus rett utenfor bygrensa. Det tar oss et kvarter å kjøre til Oslo sentrum, men selvom prisene på husene rundt her nå er iferd med å stige betraktelig, kom vi oss inn på markedet før det eksploderte.

Men hovedgrunnen er vel at folk gjerne vil bo der de kommer fra......

(ser at venninden din ikke gjør det, men kanskje mannen hennes?)

[Lizzie]

Det er mange fordeler ved å bo i blokk. Man slipper snømåking og gressklipping. Man er ikke selv ansvarlig for ytre vedlikehold eller vedlikehold av fellesarealer. Man har gjerne en vaktmester som kan bistå med forskjelle ting. Man betaler mye mindre for kabel-tv. Man har ikke plass til å samle på alt mellom himmel og jord og kvitter seg derfor med ting som er unødvendig/stygt/slitt/ødelagt. Man har gjerne offentlig kommunikasjon i umiddelbar nærhet. Man har ikke så mange m2 å rengjøre.

Selv bor jeg ikke lenger i blokk, men dog i Oslo. Det var viktigere for meg å beholde nærheten til byen enn å få veldig mye større plass. Vi har hage og garasje og offentlig kommunikasjon rett i nærheten. Det dreier seg om prioriteringer - og de er forskjellige fra person til person.

[Gjest Gjest]

Det dreier seg om prioriteringer. Selv om de tjener mer enn dere, så kanskje de velger å bruke det annerledes? Kanskje de liker å reise? Gå på teater, kino, konserter, resturanter osv? Det kommer vel også an på hvor gamle barna er. Selv tror jeg nok jeg ville like å ha privatliv og ikke dele rom med barna, men det er sikkert greit for noen. Eller kanksje de også har "grodd fast" der og ikke tenker på at de kanskje skulle ha sett seg om etter noe annet. Det kan være mange grunner, og hvem er vi til å sette oss til doms over andre?

[Gjest Gjest]

Jeg vil aldri bosette meg et sted jeg må dele soverom med resten av familien...

Jeg bor i Oslo selv, men alene sånn ca., så har godt med plass her.

[Holly Hobbie]

Er en toroms en leiliighet med kun ett soverom?? I saafall hadde jeg aldri holdt ut der med en mann og to barn!!

Vi har to soverom, og relativt stor leilighet (120 kvm ca), saa jeg haaper det ikke blir altfor klaustrofobisk med et lite barn. Men vi har ikke tenkt aa bo der vi bor naa for alltid, det hadde blitt litt liten plass, ja.

[Imax]

Situasjonen du beskriver høres jo litt spesiell ut da. Tror ikke det er gjengs å ha to barn på to rom.

Når det gjelder å bo i byen er det klart det er kostbart! Vi trives veldig godt i byen, og betaler da mer for mindre plass enn vi ville gjort utenfor byen. Hovedgrunnen vår er at vi bor sentralt, alt er lett tilgjengelig og vi er ikke avhengig av bil (og i Oslo f.eks. er det ofte mer kø enn i andre storbyer). Har en venninne som bor 1 kvarter unna Oslo med bil. På vei hjem tar det henne 3 kvarter hvis hun har flaks. Jeg slipper unna med mye kortere reisevei, vi trenger kun 1 bil og benytter oss av kollektivtrafikken. Vi slipper også (i fremtiden) unna kjøring av unger hit og dit, som folk litt lenger ut blir stuck med når unger skal være med på fritidsaktiviteter.

Vi har en treroms leilighet på 80 kvm og venter barn til sommeren. Vi har bestemt oss for å bli boende her i flere år til, til barnet er større, vi får evnt. flere barn eller at vi opplever at det blir plassmangel. Vi vurderer å bli boende i byen selv med to barn, fordi vi opplever nærhet til jobb, kulturtilbud osv som så viktig, pluss at vi trives med det pulserende bylivet. Så får heller andre synes at stort hus og hage utenfor byen være strålende, for vi trives her!

PS! Nå er jeg veldig fleksibel og vet at meninger og situasjon endrer seg, så jeg utelukker ikke at vi om noen år befinner oss på utsiden av bygrensen.