Gå til innhold

Sliter etter skilsmisse


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Hei. Jeg har det litt vanskelig om dagen. Jeg har lenge slitt med humør påvirket av syklus, ekstremt, akkurat som å skru på en bryter med at jeg switcher mellom suicidal og superlykkelig, da har jeg vært obs på hormonene, men nå føler jeg at det er litt annet. 

Jeg har ikke vært suicidal, men generelt trist. Mannen min og jeg gikk fra hverandre i høst, og jeg er deppa. Jeg savner ham, men innser at det mest sannsynlig ikke kommer til å bedre seg. Det gjør meg trist at dersom jeg skal være med en mann igjen, at jeg må venne meg til en ny person, hva vil folk si, jeg er skilt og har barn, skal jeg liksom få en ny svigermor og svigerfar.. Altså hele greia på nytt. Og jeg er 32, så ikke akkurat ung lenger heller.. Alt dette gjør at jeg vurderer å avbryte hele skilsmissen og bare la livet forfalle. Vil bare være med mannen min egntlig.. 

Jeg tenker på dette ganske ofte, og slike kjipe tanker kommer gjerne om kvelden. Dessverre kan det plutselig komme på dagen også, og jeg blir med en gang trist og nedfor og føler meg mislykket. 

Jeg går konstsnt rundt med en ekkel følelse, som om jeg har flauet meg ut. 

Er også sliten og på kvelden kommer gjerne fantasiene frem og det føles veldig ekte. Alt fra at jeg ser for meg at det kommer insekter til at jeg faktisk tror at det er insekter rett ved meg. Jeg kan se ting bevege seg i sidesynet feks mus og lignende.. 

Kjenner det hele er ganske ubehagelig og jeg burde egentlig legge meg, men redd jeg skal gå glipp av noe. 

Dette går selvsagt ikke utover hverdagen til barna, men kjenner at jeg ikke helt orker mer av dette. Jeg står på venteliste til fastlegen og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.. 

Anonymkode: cb974...aef

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Opp... 

Anonymkode: cb974...aef

AnonymBruker
Skrevet

Har du noen å snakke med? Kanskje du skulle vært et par turer til en psykolog for å få luftet litt tanker og kanskje få hjelp til å styre tankene i riktig retning? 

Det er veldig vanlig å få en slik periode etter samlivsbrudd, det er noe av det tøffeste en person kan gå gjennom ❤️

Anonymkode: 1eb5c...9f1

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Har du noen å snakke med? Kanskje du skulle vært et par turer til en psykolog for å få luftet litt tanker og kanskje få hjelp til å styre tankene i riktig retning? 

Det er veldig vanlig å få en slik periode etter samlivsbrudd, det er noe av det tøffeste en person kan gå gjennom ❤️

Anonymkode: 1eb5c...9f1

Har ingen å snakke med dessverre. Jeg har snakket litt med moren min, for hun er ikke veldig glad i min eksmann, så hun maste veldig på at jeg skulle gå fra ham, aldri snakke med han mer, starte krig osv (valget om skilsmisse tok jeg selv, men vi har en helt normal tone mellom oss og samarbeider fint. Det liker hun ikke) , men det virker som hun bagatelliserer det veldig og mener jeg må ta på meg maska. Og det gjør jeg jo, har ikke felt en tåre foran henne, men får null hjelp, ingen avlastning, aldri tilbud om å finne på noe hyggelig sammen. Jeg har vært syk i noen mnd nå pga vinter, ingen hjelp da heller.. , bare mas om å få barna i organiserte aktiviteter, dra hit og dit. Vi finner på nok i hverdagen, men det er tydeligvis ikke bra nok for jeg er ikke et turmenneske..

Eneste jeg faktisk er komfortabel å snakke med er min eksmann. 

Men får høre med fastlegen om psykolog. Jeg er bare ganske nervøs av meg.. 

Anonymkode: cb974...aef

AnonymBruker
Skrevet

Hvorfor gikk du fra eksmannen din? Hva var det med han/forholdet deres som ikke var bra?

Du snakker om hormoner og syklus. Jeg har ekstrem pms - dvs blir deprimert og får mye angst, og får medisiner for det, som hjelper meg med å være stabil. Får du noe hjelp med dette?

Nå er du veldig på dette med eksmann og savner han. Det er litt vanlig. Det er noe med at du er i en sorgprosess på samlivet ditt. Dette blir bedre etter en stund. Jeg har vært der selv, og følte at verden skulle gå under og jeg savnet eksmannen min så intenst, selv med alt som hadde skjedd. 

Moren din vil nok at du skal koble av fra tankene og finne på noe. Det er litt typisk for den generasjonen. Samtidig er det kanskje ikke feil. Spør henne om dere kan ta en tur sammen og avslutte med en lunch på cafe. Det er noe med  å komme seg litt ut av settingen man er i...

Så gråt jeg. Jeg gråt og hørte på musikk som gjorde at jeg gråt mer. Jeg sørget ferdig. Du har ikke det. 

Anonymkode: bdfac...4c8

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Har ingen å snakke med dessverre. Jeg har snakket litt med moren min, for hun er ikke veldig glad i min eksmann, så hun maste veldig på at jeg skulle gå fra ham, aldri snakke med han mer, starte krig osv (valget om skilsmisse tok jeg selv, men vi har en helt normal tone mellom oss og samarbeider fint. Det liker hun ikke) , men det virker som hun bagatelliserer det veldig og mener jeg må ta på meg maska. Og det gjør jeg jo, har ikke felt en tåre foran henne, men får null hjelp, ingen avlastning, aldri tilbud om å finne på noe hyggelig sammen. Jeg har vært syk i noen mnd nå pga vinter, ingen hjelp da heller.. , bare mas om å få barna i organiserte aktiviteter, dra hit og dit. Vi finner på nok i hverdagen, men det er tydeligvis ikke bra nok for jeg er ikke et turmenneske..

Eneste jeg faktisk er komfortabel å snakke med er min eksmann. 

Men får høre med fastlegen om psykolog. Jeg er bare ganske nervøs av meg.. 

Anonymkode: cb974...aef

Du kan kontakte en privat psykolog om det er bedre, det gjorde jeg. Unngikk lang venteliste på den måten. Jeg pratet og en del med fastlegen min, om du er trygg på vedkommende er det og mulig 😊 

Huff, moren din høres lite forståelsesfull ut. Håper du får løst opp litt i ting. Og det går over, jeg lover. En dag kommer du til å synes det er greit å være sammen med en ny. Det er ingen som reagerer på at du har vært gift og har barn, det er helt normalt 😊

Anonymkode: 1eb5c...9f1

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Hvorfor gikk du fra eksmannen din? Hva var det med han/forholdet deres som ikke var bra?

Du snakker om hormoner og syklus. Jeg har ekstrem pms - dvs blir deprimert og får mye angst, og får medisiner for det, som hjelper meg med å være stabil. Får du noe hjelp med dette?

Nå er du veldig på dette med eksmann og savner han. Det er litt vanlig. Det er noe med at du er i en sorgprosess på samlivet ditt. Dette blir bedre etter en stund. Jeg har vært der selv, og følte at verden skulle gå under og jeg savnet eksmannen min så intenst, selv med alt som hadde skjedd. 

Moren din vil nok at du skal koble av fra tankene og finne på noe. Det er litt typisk for den generasjonen. Samtidig er det kanskje ikke feil. Spør henne om dere kan ta en tur sammen og avslutte med en lunch på cafe. Det er noe med  å komme seg litt ut av settingen man er i...

Så gråt jeg. Jeg gråt og hørte på musikk som gjorde at jeg gråt mer. Jeg sørget ferdig. Du har ikke det. 

Anonymkode: bdfac...4c8

Han var utro og satte egne prinsipper foran barnas beste. Veldig sta og bestemte alt. Samtidig ekstremt sjalu. Litt sjalu er greit, men fikk ikke lov å høre på musikk med mannlige sangere uten at det ble dårlig stemning. 

Jeg får egebtlig ikke hjelp til noenting siden jeg ikke har oppsøkt legen enda, så får kanskje bestille en time på mandag. 

Jeg har gråtet litt, det er et halvt år siden vi gikk fra hverandre, men jeg er ikke en som gråter mye for jeg får vondt i hodet. Jeg savner ham helt ekstremt, men merker at jeg vil bare ha ham ut når han er på besøk da.. 

Føler jeg aldri blir ordentlig ferdig for vi har liksom god tone fortsatt 😢

Tusen takk for et fint svar og at du deler erfaringen din ❤️

Anonymkode: cb974...aef

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Du kan kontakte en privat psykolog om det er bedre, det gjorde jeg. Unngikk lang venteliste på den måten. Jeg pratet og en del med fastlegen min, om du er trygg på vedkommende er det og mulig 😊 

Huff, moren din høres lite forståelsesfull ut. Håper du får løst opp litt i ting. Og det går over, jeg lover. En dag kommer du til å synes det er greit å være sammen med en ny. Det er ingen som reagerer på at du har vært gift og har barn, det er helt normalt 😊

Anonymkode: 1eb5c...9f1

Er ikke privat psykolog ganske dyrt? Jeg har ikke råd 🙃 enda. Er arbeidsledig nemlig. 

Jeg er ekstremt redd (er selvfølgelig ikke klar) til å bli kjent med noen nye, redd for fysisk kontakt og å knytte meg til en person.. Verste er at jeg vil ha flere barn, med eksen. 

Anonymkode: cb974...aef

AnonymBruker
Skrevet

Det høres ut som det var helt riktig å skille lag fra din mann, å ikke kunne få høre på musikk med mannlige sangere kan gi hint om at du har har andre begrensninger på livet ditt også, pga hans sjalusi? 

Det du beskriver er en person som er isolert, uten jobb og med kun egen mor som samtalepartner. Har det alltid vært slik, eller ble du mer isolert etter ekteskapet med en svært sjalu mann? 

Mange kommuner har et lavterskel psykisk helse-tilbud. Det er gratis, og skal ha relativt kort ventetid. Jeg kunne håpet at du søkte støtte hos fastlegen din, i tillegg til å sjekke ut om din kommune har en slikt tilbud. Enten på hjemmesidene, eller ved å ringe kommunen i morgen. 

Deretter bør du jobbe med å fylle livet ditt med meningsfulle ting, både for deg og barna. Organiserte aktiviteter er fint for barn, og det kan skape nettverk for foresatte. Om du ikke har råd akkurat nå, er mange idrettslag interessert i å tilby redusert betaling. Med økte kostnader er det langt mindre tabu å etterspørre slik hjelp nå, selv om jeg har erfart at det likevel er vanskelig. 

Om du er arbeidsledig, så vil det være mye god psykisk helse for deg i å finne noe å fylle dagene dine med. Røde Kors har mange tilbud de trenger frivillige til å hjelpe til med. Det er valgår, og mange kommuner søker derfor etter frivillige som kan hjelpe til med slikt (er vel ikke mye arbeid før etter sommeren da, du må finne noe før det). 

Du har, som alle andre mennesker, mange ressurser å tilby samfunnet, og du trenger å gjøre gode ting for deg selv. Uten at jeg kjenner verken deg eller eksmannen din, så virker det ikke som om det vil være det mest oppbyggende for deg å avbryte skilsmissen ut ifra det du beskriver her. 

Anonymkode: f8526...a32

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...