Hvordan kommer jeg gjennom sorg etter utroskap og samlivsbrudd?

[AnonymBruker]

Jeg er en kvinne på 30 år som har vært sammen med samme mann siden jeg var 20. Vi ble skikkelig stormforelsket, noe som har vart gjennom hele forholdet. Mye av forholdet har vært langdistanseforhold, slik at det har vært mye vanlige forhold gjør som vi ikke har fått gjort. 

Da vi endelig bodde på samme plass føltes det som syvende himmel igjen, etter fem år med noen timers avstand. Vi har begge holdt gjennom tykt og tynt. Vi skulle endelig flytte sammen og få barn som vi hadde snakket om de siste to årene av avstandsforholdet. I cirka 1,5 var alt helt perfekt, før han startet i ny jobb. Han var med på mye sosialt i starten for å bli kjent hver eneste helg hvor de var ute og drakk. Det er nesten bare gutter i hans yrke, men det var to jenter som addet han på instagram. Jeg fikk en dårlig følelse av hun ene. 

Cirka en måned senere oppdager jeg at han sover over hos henne. På ti år har han aldri vært utro, alltid hatet utroskap osv. Jeg sa ingenting om det, forventet at han skulle komme krypende med unnskyldninger og anger. 

Jeg får ikke tak i han på flere dager, til slutt sender jeg en sint melding og sier at vi skal ta en prat, og vi skal ta det nå. Etter noen ytterligere dager får jeg endelig fatt i han og konfronterer han med oppførselen hans - men ikke utroskapen. Jeg vil gi han sjansen til å innrømme det. 

Han snakker til meg med forakt om forholdet. Jeg er helt sjokkert. Plutselig prøver han å legge det frem som at forholdet vårt var så dårlig at vi nesten ikke var sammen osv, forteller meg blanke løgner han har fortalt seg selv for å rettferdiggjøre utroskapen. Jeg er helt knust og bare griner og klarer ikke si noe. Han drar fra meg etter en halvtime og siden har jeg ikke hørt fra han igjen.

Jeg har tappert forsøkt å ikke ta kontakt med han, og vært så forferdelig knust og sint. Alle mine fremtidsplaner er helt i grus. Jeg kan ikke tro dette om han, jeg hadde ALDRI trodd han kunne gjøre dette mot meg. Vi kjenner hverandre inn og ut. 

til min store fortvilelse fortsatte han å treffe denne jenta, og i løpet av to måneder var de sammen. Etter tre måneder tagget han henne i et bilde på facebook. Han har møtt hele familien hennes og vært på ferie med de.

Jeg har ingen ord. Jeg føler meg helt tomt. I månedsvis har jeg prøvd å komme meg ,og later som alt er bra. Sier jeg til venner hvor dårlig det går får jeg kjeft om at nå må jeg komme meg videre. Men det er ikke lett etter ti år. 

Jeg sørger sånn over alle fremtidsplanene vi skulle ha og frykter at jeg ikke vil rekke å møte noen andre jeg blir forelsket i. Jeg angrer sånn på at jeg ikke konfronterte han med utroskapen så han kanskje skammet seg mer. Han tror nok at alle tror han var heldig og traff en ny med en gang etterpå. 

Er så sint, og fortvilet og vet ikke hvordan jeg skal komme meg videre. Gjør alt "etter boka" uten at jeg føler det hjelper. Trener, treffer venner, fokuserer på andre ting, kuttet han helt ut overalt og slettet alt, kastet tingene hans. Men fremtiden ser bare så mørk ut. 

Jeg skammer meg over hvor mye jeg savner han. Jeg er sint for at han virker så lykkelig med en han var utro med. 

Det har gått fem måneder, og forrige uke tok jeg mot til meg og dro til legen. Forklarte situasjonen og ba om å få henvisning til psykolog. Sa at jeg ikke klarte å sortere tankene alene. Fikk beskjed om at psykolog var for alvorlige lidelser, og at dette kom til å gå over etterhvert. Det var ydmykelse nummer to. 

Søker derfor desperat råd her. Det hjelper lite at alle sier at jeg vil møte en ny og at tiden leger alle sår. Jeg kjenner mange som fremdeles er bitre og aldri kom seg videre og er så redd jeg aldri skal bli ordentlig glad igjen. 

Anonymkode: c6924...810

[AnonymBruker]

Vi mennesker reagerer forskjellig. Det du opplever er en stor sorg. Du har heller ikke fått prate ut med mannen. Har vært i samme situasjon der jeg oppdaget utroskap etter 25 års samliv. Det er viktig å fortsette livet ditt, vær sammen med barna dine, venner og ta vare på deg selv. Det fins ingen lett løsning, om du har en eller annen du kan snakke med, så du kan få ut noe av det du føler. Dessverre trodde ikke jeg heller at min samboer kunne være utro. Så det er aldri noen garanti. Du må ta tiden til hjelp.

Anonymkode: 99324...1b0

[AnonymBruker]

Hei TS, du trenger ikke legens henvisning for å få hjelp til å snakke med noen, du kan få psykologtime via Medi3 - ja det koster litt men du slipper vente og å føle deg avvist... og ofte er det ikke så mange timene som skal til før man har fått noen teknikker som hjelper... ❤

Anonymkode: 515c2...6a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Vi mennesker reagerer forskjellig. Det du opplever er en stor sorg. Du har heller ikke fått prate ut med mannen. Har vært i samme situasjon der jeg oppdaget utroskap etter 25 års samliv. Det er viktig å fortsette livet ditt, vær sammen med barna dine, venner og ta vare på deg selv. Det fins ingen lett løsning, om du har en eller annen du kan snakke med, så du kan få ut noe av det du føler. Dessverre trodde ikke jeg heller at min samboer kunne være utro. Så det er aldri noen garanti. Du må ta tiden til hjelp.

Anonymkode: 99324...1b0

Hei! Tusen takk! Det er fælt å høre om at du har opplevd det samme. En ting som gjør sorgen ekstra stor er det at vi ikke rakk å få barn. Selv om alle sier man skal være glad man ikke fikk barn med en idiot hadde jeg hvert fall hatt barn. Nå er jeg redd jeg ikke rekker å møte noen og få barn. Vil ikke ha det med hvem som helst, og det er nok eksempler på de som ikke rekker..

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Hei TS, du trenger ikke legens henvisning for å få hjelp til å snakke med noen, du kan få psykologtime via Medi3 - ja det koster litt men du slipper vente og å føle deg avvist... og ofte er det ikke så mange timene som skal til før man har fått noen teknikker som hjelper... ❤

Anonymkode: 515c2...6a9

Takk ❤️ Akkurat nå etter bruddet er økonomien ekstra vanskelig, men jeg sparer og tror jeg har råd til noen timer til høsten. Skulle gjerne gått med en gang

Anonymkode: c6924...810

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg får ikke tak i han på flere dager, til slutt sender jeg en sint melding og sier at vi skal ta en prat, og vi skal ta det nå. Etter noen ytterligere dager får jeg endelig fatt i han og konfronterer han med oppførselen hans - men ikke utroskapen. Jeg vil gi han sjansen til å innrømme det. 

Han snakker til meg med forakt om forholdet. Jeg er helt sjokkert. Plutselig prøver han å legge det frem som at forholdet vårt var så dårlig at vi nesten ikke var sammen osv, forteller meg blanke løgner han har fortalt seg selv for å rettferdiggjøre utroskapen. Jeg er helt knust og bare griner og klarer ikke si noe. Han drar fra meg etter en halvtime og siden har jeg ikke hørt fra han igjen.

Det er dette som skjer når flere og flere menn leser i læreboken dere damer har gått etter i alle år. Trist at du må oppleve det, men det er altså slik damer som er utro har vært i alle år, og nå gir menn tilbake med samme mynt.

Anonymkode: 6b75b...9f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.4.2023 den 10.14):

Det er dette som skjer når flere og flere menn leser i læreboken dere damer har gått etter i alle år. Trist at du må oppleve det, men det er altså slik damer som er utro har vært i alle år, og nå gir menn tilbake med samme mynt.

Anonymkode: 6b75b...9f2

Jeg har aldri vært i nærheten av utroskap på de ti årene. 

Anonymkode: c6924...810

[AnonymBruker]

Som skrevet over opplever du sorg. Jeg gikk gjennom det samme, mannen min og faren til våre barn var utro med en dame i omgangskretsen. Vondt og vanskelig for alle parter, også hennes mann. Jeg ville slettet han fra sosiale medier og vært veldig bevisst på å ikke følge med hva han gjør. Har dere felles venner, si gjerne fra til dem at du ikke vil vite noe om han (selv om du kanskje vil). Gi deg selv tid og aksept til og sørge, men prøv samtidig å sett deg små mål. Komme deg ut, gå en tur, gjerne i skog/fjell, tilbring tid med venninner/familie, gjør mer av det som løfter deg opp. Jeg lastet ned en app for turvenner og gikk tur med forskjellige. Folk var så hyggelige å inkluderende og det ble et fint avbrekk i hverdagen. 

Lykke til ❤️ 

Anonymkode: 44408...fb8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.4.2023 den 10.08):

Hei! Tusen takk! Det er fælt å høre om at du har opplevd det samme. En ting som gjør sorgen ekstra stor er det at vi ikke rakk å få barn. Selv om alle sier man skal være glad man ikke fikk barn med en idiot hadde jeg hvert fall hatt barn. Nå er jeg redd jeg ikke rekker å møte noen og få barn. Vil ikke ha det med hvem som helst, og det er nok eksempler på de som ikke rekker..

Takk ❤️ Akkurat nå etter bruddet er økonomien ekstra vanskelig, men jeg sparer og tror jeg har råd til noen timer til høsten. Skulle gjerne gått med en gang

Anonymkode: c6924...810

Skjønner ikke hvorfor økonomien er verre? Hjalp han deg økonomisk i forholdet?

Anonymkode: 08467...ff1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Skjønner ikke hvorfor økonomien er verre? Hjalp han deg økonomisk i forholdet?

Anonymkode: 08467...ff1

Jeg er ikke ts, men det er da ganske kjent at det er dyrere å være alene enn sammen med en annen. Husleie og boliglån blir sjelden halvparten når man bor alene, samme hvor mye man går ned i størrelse. Samme med strøm, renovasjon, kommunale avgifter, forsikring, strømmetjenester osv. 

Anonymkode: 05e5a...d78

[AnonymBruker]

Flytt vekk, slett han fra alle medier og slett alle minner. Det blir bedre dag for dag ❤️ 

Anonymkode: eafcf...652

[billie833111]

On 4/13/2023 at 11:08 AM, AnonymBruker said:

Hei! Tusen takk! Det er fælt å høre om at du har opplevd det samme. En ting som gjør sorgen ekstra stor er det at vi ikke rakk å få barn. Selv om alle sier man skal være glad man ikke fikk barn med en idiot hadde jeg hvert fall hatt barn. Nå er jeg redd jeg ikke rekker å møte noen og få barn. Vil ikke ha det med hvem som helst, og det er nok eksempler på de som ikke rekker..

Takk ❤️ Akkurat nå etter bruddet er økonomien ekstra vanskelig, men jeg sparer og tror jeg har råd til noen timer til høsten. Skulle gjerne gått med en gang

Anonymkode: c6924...810

Somatisk terapi!

Det kan du begynne med på egenhånd gjennom YouTubevideoer, så det kan være helt gratis. Du må lære teknikker for hvordan føle følelsene for å få dem ut, i stedet for å stritte imot dem, og dermed holde fast på dem i kroppen. Vi burde alle lære slikt i barneskolealder, men det gjør vi ikke.. Så vi må ta den lærdommen i egne hender. Og livet kan bli helt fullstendig forandret etter selv en måned med egentrening av somatisk terapi daglig. 

Du kan gjerne skrive til meg om du ønsker mer spesifikk hjelp ❤️

[AnonymBruker]

Jeg vil virkelig anbefale deg å blokkere han overalt. Ikke følg med på Instagram eller snap eller Facebook. Du må løsrive deg, for når du ser hvor «lykkelig» han er så blir det mye verre. Da sitter du på en måte fast i sorgen. Når jeg og eksen gikk fra hverandre hoppet han rett inn i nytt forhold. Det var Facebook bilder av dem som kysset og hytteturer og ja de fremstod så lykkelige. Det tok ikke lang tid før de gikk fra hverandre, og jeg fikk vite at forholdet deres hadde vært kjipt helt fra starten. Poenget er at selv om de legger ut bilder av seg så betyr ikke det at de er så lykkelige. Du må huske å fokusere på deg selv og ting som gjør deg glad ts. 

Anonymkode: 0c552...362

[Christina82]

Ryddet for avsporing. 

Christina82, mod

[AnonymBruker]

Rakk dere å bli samboere?

Fortell ALLE inkludert hans familie at han var utro, og at det er grunnen til brudd.

Det hjelper litt, og så blir det bedre med tiden. Det vet jeg av erfaring.

Sender deg en trøstende klem🥰

Anonymkode: 0e9f7...808

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.4.2023 den 14.37):

Jeg er en kvinne på 30 år som har vært sammen med samme mann siden jeg var 20. Vi ble skikkelig stormforelsket, noe som har vart gjennom hele forholdet. Mye av forholdet har vært langdistanseforhold, slik at det har vært mye vanlige forhold gjør som vi ikke har fått gjort. 

Da vi endelig bodde på samme plass føltes det som syvende himmel igjen, etter fem år med noen timers avstand. Vi har begge holdt gjennom tykt og tynt. Vi skulle endelig flytte sammen og få barn som vi hadde snakket om de siste to årene av avstandsforholdet. I cirka 1,5 var alt helt perfekt, før han startet i ny jobb. Han var med på mye sosialt i starten for å bli kjent hver eneste helg hvor de var ute og drakk. Det er nesten bare gutter i hans yrke, men det var to jenter som addet han på instagram. Jeg fikk en dårlig følelse av hun ene. 

Cirka en måned senere oppdager jeg at han sover over hos henne. På ti år har han aldri vært utro, alltid hatet utroskap osv. Jeg sa ingenting om det, forventet at han skulle komme krypende med unnskyldninger og anger. 

Jeg får ikke tak i han på flere dager, til slutt sender jeg en sint melding og sier at vi skal ta en prat, og vi skal ta det nå. Etter noen ytterligere dager får jeg endelig fatt i han og konfronterer han med oppførselen hans - men ikke utroskapen. Jeg vil gi han sjansen til å innrømme det. 

Han snakker til meg med forakt om forholdet. Jeg er helt sjokkert. Plutselig prøver han å legge det frem som at forholdet vårt var så dårlig at vi nesten ikke var sammen osv, forteller meg blanke løgner han har fortalt seg selv for å rettferdiggjøre utroskapen. Jeg er helt knust og bare griner og klarer ikke si noe. Han drar fra meg etter en halvtime og siden har jeg ikke hørt fra han igjen.

Jeg har tappert forsøkt å ikke ta kontakt med han, og vært så forferdelig knust og sint. Alle mine fremtidsplaner er helt i grus. Jeg kan ikke tro dette om han, jeg hadde ALDRI trodd han kunne gjøre dette mot meg. Vi kjenner hverandre inn og ut. 

til min store fortvilelse fortsatte han å treffe denne jenta, og i løpet av to måneder var de sammen. Etter tre måneder tagget han henne i et bilde på facebook. Han har møtt hele familien hennes og vært på ferie med de.

Jeg har ingen ord. Jeg føler meg helt tomt. I månedsvis har jeg prøvd å komme meg ,og later som alt er bra. Sier jeg til venner hvor dårlig det går får jeg kjeft om at nå må jeg komme meg videre. Men det er ikke lett etter ti år. 

Jeg sørger sånn over alle fremtidsplanene vi skulle ha og frykter at jeg ikke vil rekke å møte noen andre jeg blir forelsket i. Jeg angrer sånn på at jeg ikke konfronterte han med utroskapen så han kanskje skammet seg mer. Han tror nok at alle tror han var heldig og traff en ny med en gang etterpå. 

Er så sint, og fortvilet og vet ikke hvordan jeg skal komme meg videre. Gjør alt "etter boka" uten at jeg føler det hjelper. Trener, treffer venner, fokuserer på andre ting, kuttet han helt ut overalt og slettet alt, kastet tingene hans. Men fremtiden ser bare så mørk ut. 

Jeg skammer meg over hvor mye jeg savner han. Jeg er sint for at han virker så lykkelig med en han var utro med. 

Det har gått fem måneder, og forrige uke tok jeg mot til meg og dro til legen. Forklarte situasjonen og ba om å få henvisning til psykolog. Sa at jeg ikke klarte å sortere tankene alene. Fikk beskjed om at psykolog var for alvorlige lidelser, og at dette kom til å gå over etterhvert. Det var ydmykelse nummer to. 

Søker derfor desperat råd her. Det hjelper lite at alle sier at jeg vil møte en ny og at tiden leger alle sår. Jeg kjenner mange som fremdeles er bitre og aldri kom seg videre og er så redd jeg aldri skal bli ordentlig glad igjen. 

Anonymkode: c6924...810

Ta det fra meg. Jeg er en helsepersonell med masse respekt for vitenskap, men psykologer er oppskrytt og mye av samme hjelpen kan fås på youtube.

Jeg gikk gjennom et overgrep fra et familiemedlem rett etter at jeg fant ut om utroskap midt under et svangerskap. Kunne ikke finne støtte fra noen. Ingen venner eller nettverk. 

Jeg hadde så vondt, hele perspektivet jeg hadde på livet endret seg, nesten som om jeg våknet plutselig til en verden så grusom som man kan forvente. Jeg hadde ikke kontroll på dato eller mnd. Kjente at jeg så meg selv fra avstand. Som i tredje person. 

Jeg mistet matlyst, søvnen var på korte intervaller. Det jeg hadde glede av gjorde meg ikke glad lenger. 

Aaahhhh ettertankene var verst. 

Hva følte han når han bevisst så seksuelt på henne, fikk lyst på henne, bevisst tok kontakt for å stilne sine seksuelle lyster.  Hvor var jeg i tankene da? Tenkte han på hva jeg hadde følt om jeg vitnet dette? Tenkte han på den familien han hadde skapt gjennom 10 år sammen med meg? Så han for seg hvordan oppløsningen av den kunne være? Tenkte han på fremtiden på barna sine som skulle vokse opp i splittet hjem? Tenkte han på alle våre minner da? Tenkte han ikke hvor ubetydelig jeg hadde følt om jeg vitnet dette? Tenkte han hvordan dette ville ødelegge meg mentalt for alltid? 

Hva tenkte han da han bevisst tok på henne? Følte henne? kjenne på kroppslukten hennes?  Hvordan han ble opphisset? Lot seg gå langt og hadde sex. 

Og gjentok det, måneder etter måneder. 

Samtidig kom hjem til oss, hvor han ble møtt av sin slitne kone som hadde vært på jobb, kommet hjem, tok seg av barn, husarbeid, matlaging UTEN noe hjelp. Lot som ingenting og førte et normalt sexliv der også. 

TS, Jeg skriver ikke dette for å skrape på umodne sår. Sier det for at du ikke skal føle deg alene med dette. 

Du må la disse vonde tankene komme og mildt sagt la dem torturere deg. La de komme så ofte at du blir immune mot smertene de påfører. De mistet sin kraft etter hvert. Ingenting hjelper. Alle disse rådene som skal hjelpe med fjerne fokus har motsatt effekt. Gå imot smerten og det er da du innser at du har mye mer makt over dem. 

Anonymkode: 06307...668

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.5.2023 den 20.15):

Ta det fra meg. Jeg er en helsepersonell med masse respekt for vitenskap, men psykologer er oppskrytt og mye av samme hjelpen kan fås på youtube.

Jeg gikk gjennom et overgrep fra et familiemedlem rett etter at jeg fant ut om utroskap midt under et svangerskap. Kunne ikke finne støtte fra noen. Ingen venner eller nettverk. 

Jeg hadde så vondt, hele perspektivet jeg hadde på livet endret seg, nesten som om jeg våknet plutselig til en verden så grusom som man kan forvente. Jeg hadde ikke kontroll på dato eller mnd. Kjente at jeg så meg selv fra avstand. Som i tredje person. 

Jeg mistet matlyst, søvnen var på korte intervaller. Det jeg hadde glede av gjorde meg ikke glad lenger. 

Aaahhhh ettertankene var verst. 

Hva følte han når han bevisst så seksuelt på henne, fikk lyst på henne, bevisst tok kontakt for å stilne sine seksuelle lyster.  Hvor var jeg i tankene da? Tenkte han på hva jeg hadde følt om jeg vitnet dette? Tenkte han på den familien han hadde skapt gjennom 10 år sammen med meg? Så han for seg hvordan oppløsningen av den kunne være? Tenkte han på fremtiden på barna sine som skulle vokse opp i splittet hjem? Tenkte han på alle våre minner da? Tenkte han ikke hvor ubetydelig jeg hadde følt om jeg vitnet dette? Tenkte han hvordan dette ville ødelegge meg mentalt for alltid? 

Hva tenkte han da han bevisst tok på henne? Følte henne? kjenne på kroppslukten hennes?  Hvordan han ble opphisset? Lot seg gå langt og hadde sex. 

Og gjentok det, måneder etter måneder. 

Samtidig kom hjem til oss, hvor han ble møtt av sin slitne kone som hadde vært på jobb, kommet hjem, tok seg av barn, husarbeid, matlaging UTEN noe hjelp. Lot som ingenting og førte et normalt sexliv der også. 

TS, Jeg skriver ikke dette for å skrape på umodne sår. Sier det for at du ikke skal føle deg alene med dette. 

Du må la disse vonde tankene komme og mildt sagt la dem torturere deg. La de komme så ofte at du blir immune mot smertene de påfører. De mistet sin kraft etter hvert. Ingenting hjelper. Alle disse rådene som skal hjelpe med fjerne fokus har motsatt effekt. Gå imot smerten og det er da du innser at du har mye mer makt over dem. 

Anonymkode: 06307...668

Takk. Jeg kjenner meg veldig igjen, jeg går også og kverner på disse tingene. Hvordan kom du videre? Jeg føler ikke jeg ser noen bedring

Anonymkode: c6924...810