16 mnd og plutselig sluttet å sove i egen seng - Erfaringer/råd?

[Parv]

Hei, 

 

Minsten er straks 16 mnd og har vel generelt vært en litt urolig type på natt gjennom hele babytiden. Vi har i perioder brukt MYE tid på legging om kvelden i tillegg til hyppige oppvåkninger på kveldene/nettene. Han har per nå aldri sovet natten gjennom og kommer over i min seng relativt tidlig på kvelden. 

Etter barnehagestart har legging gått greit og han har lagt seg i sin egen seng, sovnet fort og deretter sovet i egen seng noen timer før han deretter ikke sovner igjen før han ligger med oss.  Dette er gjerne rundt den tiden vi selv legger oss, og for å bevare nattesøvnen har vi rett og slett ikke orket å tatt kampen og har tenkt at dette er greit enn så lenge. 

De siste ukene har dette eskalert veldig. Det startet med at han våknet etter en times tid (i 20-tiden) og nektet å legge seg i senga si igjen. 

Nå har vi kommet dit at jeg ikke en gang får lagt han i egen seng for kvelden. Det vil si - han sovner, men så fort jeg forlater rommet begynner hylingen. Han blir rett og slett panisk når jeg går og gir seg ikke før han får ligge i min seng. 

Jeg forstår jo at dette mest sannsynlig  er for en periode og at det er en form for separasjonsangst som har meldt seg, men det er ikke spesielt praktisk at en 16 mnd gammel baby ikke skal kunne sove alene et eneste øyeblikk i løpet av natten som starter kl 19 på kvelden. Jeg er per tid alene med han (og eldre søsken) 5 dager i uka og er 100% jobb. Jeg er også redd for at han nå skal sky sin egen seng enda mer enn tidligere og vil gjerne at han i det minste skal lære å ligge i den alene halve natta om ikke annet. 

Det begynner å bli veldig utmattende å aldri få noen timer på kvelden til å få unna gjøremål, samt å få sove i fred for noen timer.  Jeg trenger virkelig tips til hva jeg kan gjøre for at han skal kunne sove litt alene igjen og helst uten mye hyling. Kan det hjelpe om jeg legger en madrass inn på hans rom og ligger der noen netter? bør jeg bare flytte senga hans tilbake til vårt rom for en periode?

Er ikke så fan av noen "skrikekur" og vil ikke ha masse gråt, men er det til å unngå? 

Akkurat nå er det jo ikke mulig å ha barnevakt på kveldstid eller at besteforeldre kan ta legging og alt av oppfølging av skolebarn og fritidsaktiviteter må vike. 

Noen som har lignende erfaringer som kan dele noen råd? 

 

 

 

 

 

[AnonymBruker]

han har jo ikke sluttet med å sove i egen seng, han har lært at det er greit å sove i din.. 

Anonymkode: fd55a...abb

[AnonymBruker]

Parv skrev (8 minutter siden):

Hei, 

 

Minsten er straks 16 mnd og har vel generelt vært en litt urolig type på natt gjennom hele babytiden. Vi har i perioder brukt MYE tid på legging om kvelden i tillegg til hyppige oppvåkninger på kveldene/nettene. Han har per nå aldri sovet natten gjennom og kommer over i min seng relativt tidlig på kvelden. 

Etter barnehagestart har legging gått greit og han har lagt seg i sin egen seng, sovnet fort og deretter sovet i egen seng noen timer før han deretter ikke sovner igjen før han ligger med oss.  Dette er gjerne rundt den tiden vi selv legger oss, og for å bevare nattesøvnen har vi rett og slett ikke orket å tatt kampen og har tenkt at dette er greit enn så lenge. 

De siste ukene har dette eskalert veldig. Det startet med at han våknet etter en times tid (i 20-tiden) og nektet å legge seg i senga si igjen. 

Nå har vi kommet dit at jeg ikke en gang får lagt han i egen seng for kvelden. Det vil si - han sovner, men så fort jeg forlater rommet begynner hylingen. Han blir rett og slett panisk når jeg går og gir seg ikke før han får ligge i min seng. 

Jeg forstår jo at dette mest sannsynlig  er for en periode og at det er en form for separasjonsangst som har meldt seg, men det er ikke spesielt praktisk at en 16 mnd gammel baby ikke skal kunne sove alene et eneste øyeblikk i løpet av natten som starter kl 19 på kvelden. Jeg er per tid alene med han (og eldre søsken) 5 dager i uka og er 100% jobb. Jeg er også redd for at han nå skal sky sin egen seng enda mer enn tidligere og vil gjerne at han i det minste skal lære å ligge i den alene halve natta om ikke annet. 

Det begynner å bli veldig utmattende å aldri få noen timer på kvelden til å få unna gjøremål, samt å få sove i fred for noen timer.  Jeg trenger virkelig tips til hva jeg kan gjøre for at han skal kunne sove litt alene igjen og helst uten mye hyling. Kan det hjelpe om jeg legger en madrass inn på hans rom og ligger der noen netter? bør jeg bare flytte senga hans tilbake til vårt rom for en periode?

Er ikke så fan av noen "skrikekur" og vil ikke ha masse gråt, men er det til å unngå? 

Akkurat nå er det jo ikke mulig å ha barnevakt på kveldstid eller at besteforeldre kan ta legging og alt av oppfølging av skolebarn og fritidsaktiviteter må vike. 

Noen som har lignende erfaringer som kan dele noen råd? 

 

 

 

 

 

Jeg har et barn på 19 mnd som er ganske lik slik du beskriver. Han har sovet gjennom natta kun 2 ganger siden han ble født.

Vi gav til slutt opp alle forsøk på å sove i egen seng. Nå legger vi han i vår seng, mens vi ligger ved siden av til han sovner. Der sover han resten av natta. Vi voksne bytter nå og da på å ligge på gjesterommet eller på madrass inne på vårt rom.

Nå er legginga svært behagelig og helt uten skriking og frustrasjon. Og alle sover godt på natta. Han kan til og med sove til kl 08.30 enkelte dager. 

Kommer til å prøve legging i egen seng igjen når han blir så stor at han skal slutte med sprinkelseng. For da kan vi lese bok, synge nattasanger osv. Mye enklere når de blir litt større.

Vil bare si at med de eldste barna mine så tok jeg opp kampen med legging i egen seng, og vant til slutt. Men det var grusomt mens det sto på.

Anonymkode: 7d47d...cad

[Parv]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

han har jo ikke sluttet med å sove i egen seng, han har lært at det er greit å sove i din.. 

Anonymkode: fd55a...abb

Selvsagt er det greit at han sover i min seng - det er ikke det som er problemet. Han skal få sove i min seng i løpet av natta. Det gjør vel en ganske stor andel barn i løpet av babytiden - men når han plutselig ikke sovner i egen seng overhodet (noe han alltid har gjort), er det mer utfordrende. 

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg har et barn på 19 mnd som er ganske lik slik du beskriver. Han har sovet gjennom natta kun 2 ganger siden han ble født.

Vi gav til slutt opp alle forsøk på å sove i egen seng. Nå legger vi han i vår seng, mens vi ligger ved siden av til han sovner. Der sover han resten av natta. Vi voksne bytter nå og da på å ligge på gjesterommet eller på madrass inne på vårt rom.

Nå er legginga svært behagelig og helt uten skriking og frustrasjon. Og alle sover godt på natta. Han kan til og med sove til kl 08.30 enkelte dager. 

Kommer til å prøve legging i egen seng igjen når han blir så stor at han skal slutte med sprinkelseng. For da kan vi lese bok, synge nattasanger osv. Mye enklere når de blir litt større.

Vil bare si at med de eldste barna mine så tok jeg opp kampen med legging i egen seng, og vant til slutt. Men det var grusomt mens det sto på.

Anonymkode: 7d47d...cad

Takk for at du deler. Det hjelper på mange måter å se at det er flere som opplever samme problematikk og at det er greit å bare la det gå sin gang. 🙂 

Jeg prøver å huske på at dette er midlertidig og at det kommer til å gå over en gang. Samtidig er jeg litt avhengig av at han skal kunne legges av andre ganske snart. Må vel bare bruke noen dager til og se om han kanskje finner roen i egen seng igjen snart.  

Et annet aspekt er jo også at vi egentlig ikke sover spesielt godt noen av oss. Vi forstyrrer hverandre og baby våkner ofte for å "sjekke" at jeg er der. 

 

[AnonymBruker]

Har en på 20 mnd. som har sovet i senga si en hel natt kun to ganger i livet, du er ikke alene 😜 

Anonymkode: 6f95a...1af

[Parv]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Har en på 20 mnd. som har sovet i senga si en hel natt kun to ganger i livet, du er ikke alene 😜 

Anonymkode: 6f95a...1af

Nei, det er jeg visst ikke! 😅 

Vi får krysse fingre for at småttisene lærer å sove i egen seng en gang 😂

[AnonymBruker]

Her har du et barn som trenger trygghet. Han viser tydelig at han trenger deg om natten. Her ville jeg lagt meg sammen med ham i din seng, og vært nær ham til han sovnet. Når han er sovnet lister du deg stille ut. Ha på babycall og gå inn med en gang han er urolig, og legg en hånd på ham, gi tutt og la ham kjenne at du er nær. Dette må gjøres før han rekker å våkne skikkelig. Når du er klar til å legge deg, samsover du med ham. Det er mange barn som trenger nærhet på natten, det er så naturlig! 

Anonymkode: 73bb9...512