Jeg leste papirene mine fra BV i dag

[AnonymBruker]

Jeg har slitt en del psykisk. Har det siste året gått til psykolog. Sliter fremdeles, men har vært godt å få en person å snakke med om ting og før jul begynte vi å snakke om pappa

Jeg mistet kontakten med han da jeg gikk på barneskolen og jeg vet nå at han har prøvd mye for å ha kontakt.

Det har vært rettsak, men jeg var ikke mer sammen med han fordi mamma sa det var best for meg å ikke ha kontakt selv om jeg ser nå at jeg skulle vært hos pappa 2 helger i måneden

Det er ubehagelig gå inn på alt som har skjedd før og etter kontakten ble slutt, men ting jeg leste fra skole, psykologer, barnevernet, mamma, pappa og andre er vanskelig fordi jeg har følt og trodd så mye forskjellig og jeg har flere spørsmål nå og det var svar jeg ville ha når jeg leste.

Jeg føler meg og sint for det står ting i papirene som er akkurat det nesten alle var bekymret for skulle skje med meg. Hva jeg kunne utvikle og jeg føler jeg kjenner meg igjen masse som er skrevet her som er negativt når barn ikke har kontakt med familie på begge sider og hva de er bekymret for om mamma og hvordan jeg hadde det  Det står masse om hvordan jeg var før når jeg hadde kontakt med pappa og de andre i familien hans for jeg har ikke kontakt med noen der heller. Jeg begynte å hate alle etter at pappa forsvant. Jeg blokkerte alle etter hvert, utenom pappa, men jeg har aldri svart han. 

Jeg har stolt på mamma at jeg har beskyttet oss fra en stygg mann. Jeg sa også at pappa hadde vært stygg med meg, men etter å ha lest ting jeg skal ha opplevd og snakket om det med psykolog og ting jeg har sagt har skjedd så føler jeg ikke at jeg har mine minner egentlig nå. Jeg har ikke tenkt så masse på fortiden etter pappa sluttet å ta kontakt og når jeg snakket med psykologen så følte jeg det samme som som alltid om alt som har skjedd, men det var annerledes nå når jeg snakket med henne etter å ha lest

Mamma har også sagt at det var pappa som meldte henne til barnevernet fordi han ville ta meg fra henne, men i papirene så står det at det var en nabo som meldte mamma og så 1 år etterpå så var det skolen som meldte mamma for de var bekymret for hvordan jeg hadde det

Første gang jeg snakket med barnevernet sa mamma at jeg skulle si at jeg hadde det bra så jeg sa jeg hadde det fint hos begge, men andre gang fikk jeg ikke si at jeg hadde det bra hos pappa. 

Beklager for rotete historie, men er det noen som har vært i denne situasjonen? Føler jeg at jeg har mistet mamma litt også nå uten henne har jeg ingen. Jeg føler meg mer alene jo flere dager som går 

Pappa har ikke tatt kontakt på 4 år nå, men han gjorde det i ca. 6 år og den liten del av meg har begynt å føle at jeg trenger å høre fra han igjen. Jeg er ikke klar for å møte han, men hva om jeg vil og han ikke vil. Hva om han aldri tar noe kontakt igjen

Tror dere at han vil ha kontakt med meg fremdeles? Og hva med mamma? Jeg har ignorert henne nå og å bare svart på det jeg må for hun vet ikke at jeg har lest alle papirene. Jeg føler ikke jeg kan stole på samme måte som før på mamma hvis jeg spør om det jeg lurer på nå

Psykologen har kommet med forslag og råd, men hun har jo aldri vært i en sånn situasjon akkurat. Egentlig så virket det ut som hun ikke hadde noe erfaring i en sånn situasjon. Ingen av vennene mine heller. Har noen her ?

Anonymkode: 83c41...5c9

[AnonymBruker]

Gode klemmer til deg. Jeg har ingen erfaring, men jeg vil tro faren din vil sette pris på det hvis du tar kontakt. 
Du bør ta hensyn til hva som er best for deg, nå og fremover. 
Hør på rådene fra psykologen. Du bør snakke med andre enn din mor.

Anonymkode: 80c60...408

[AnonymBruker]

Min mor gjorde min far til den store stygge ulven, fortalte meg som barn hvor stygg han var, hvor grusom han var som meldte henne til barnevernet om bekymring for meg og han var ikke en far man kunne stole på. Og han hadde null interessere å bli kjent med meg.  Jeg gikk i ALLE år å trodde dette, frem til 2021 da jeg leste barneverns papirene mine i forbindelse med en rettsak jeg går igjennom.   Der stod at det at var min mor som holdt far borte, hver gang han kom på døren ringte hun politiet. Det var lange samtaler mellom far og barnevernet der han beskriver sterk bekymring for meg og hvordan min mor holdt han borte og manipulerte alle til å tro han var stygg og slem. Han hadde i flere år sendt postkort til meg men disse hadde min mor brent, rettere sagt tatt pengene selv fra konvolutten og brent postkortene fra han. 

 

Min mor døde for 14 år siden, men hadde hun levd den dag i dag hadde jeg hatt en samtale med henne om det og fortalt hvor utrolig såret og skuffet jeg var over henne som har holdt meg borte fra min egen far. Når det kommer til far så sendte jeg en melding til han, en beklagelse og forklaring.  Kanskje du kunne sendt han en melding og få ut hva du faktisk føler rundt denne situasjonen? Å bære på så mye er ikke godt for deg.. Man blir så mye lettere om man får snakke ut om hva man føler 💛

 

Jeg går selv til psykolog og sliter veldig psykisk. 

Anonymkode: 88457...1ca

[cilla89]

Så trist å lese!

At din far har tatt kontakt igjennom mange år, viser jo at han ønsket kontakt. Jeg forstår jo at man til slutt «gir opp», det handler jo også om å respektere den andre parten sine ønsker. Så selv om din far ikke tar kontakt på eget initiativ, så betyr ikke det at han ikke ønsker å høre fra deg. For alt du vet så ønsker han dette, men lar deg nå få fred. Husk at dette også kan ha vært en grusom situasjon for din far.

Klarer du å ta kontakt med din far om at du er i gang med å prosessere noe? At du begynner å forså at verden ser annerledes ut enn du har trodd. At dette er veldig tøft og vanskelig for deg, og at du fremdeles ikke er klar for kontakt. Men at du bare ønsker en bekreftelse på at han fremdeles er der. Kanskje psykologen kan hjelpe deg med å formulere noe?

[Carrot]

Hva med å snakke med psykologen å selv å strekke ut en hånd til pappa og si du har fått lese papirene dine og får hjelp til å sortere i psyken men innser at han kanskje har vært et offer han også? Du trenger ikke legge opp til en lang melding i første omgang vet du.. 

[Blåttvann]

AnonymBruker skrev (På 12.4.2023 den 1.23):

Jeg har slitt en del psykisk. Har det siste året gått til psykolog. Sliter fremdeles, men har vært godt å få en person å snakke med om ting og før jul begynte vi å snakke om pappa

Jeg mistet kontakten med han da jeg gikk på barneskolen og jeg vet nå at han har prøvd mye for å ha kontakt.

Det har vært rettsak, men jeg var ikke mer sammen med han fordi mamma sa det var best for meg å ikke ha kontakt selv om jeg ser nå at jeg skulle vært hos pappa 2 helger i måneden

Det er ubehagelig gå inn på alt som har skjedd før og etter kontakten ble slutt, men ting jeg leste fra skole, psykologer, barnevernet, mamma, pappa og andre er vanskelig fordi jeg har følt og trodd så mye forskjellig og jeg har flere spørsmål nå og det var svar jeg ville ha når jeg leste.

Jeg føler meg og sint for det står ting i papirene som er akkurat det nesten alle var bekymret for skulle skje med meg. Hva jeg kunne utvikle og jeg føler jeg kjenner meg igjen masse som er skrevet her som er negativt når barn ikke har kontakt med familie på begge sider og hva de er bekymret for om mamma og hvordan jeg hadde det  Det står masse om hvordan jeg var før når jeg hadde kontakt med pappa og de andre i familien hans for jeg har ikke kontakt med noen der heller. Jeg begynte å hate alle etter at pappa forsvant. Jeg blokkerte alle etter hvert, utenom pappa, men jeg har aldri svart han. 

Jeg har stolt på mamma at jeg har beskyttet oss fra en stygg mann. Jeg sa også at pappa hadde vært stygg med meg, men etter å ha lest ting jeg skal ha opplevd og snakket om det med psykolog og ting jeg har sagt har skjedd så føler jeg ikke at jeg har mine minner egentlig nå. Jeg har ikke tenkt så masse på fortiden etter pappa sluttet å ta kontakt og når jeg snakket med psykologen så følte jeg det samme som som alltid om alt som har skjedd, men det var annerledes nå når jeg snakket med henne etter å ha lest

Mamma har også sagt at det var pappa som meldte henne til barnevernet fordi han ville ta meg fra henne, men i papirene så står det at det var en nabo som meldte mamma og så 1 år etterpå så var det skolen som meldte mamma for de var bekymret for hvordan jeg hadde det

Første gang jeg snakket med barnevernet sa mamma at jeg skulle si at jeg hadde det bra så jeg sa jeg hadde det fint hos begge, men andre gang fikk jeg ikke si at jeg hadde det bra hos pappa. 

Beklager for rotete historie, men er det noen som har vært i denne situasjonen? Føler jeg at jeg har mistet mamma litt også nå uten henne har jeg ingen. Jeg føler meg mer alene jo flere dager som går 

Pappa har ikke tatt kontakt på 4 år nå, men han gjorde det i ca. 6 år og den liten del av meg har begynt å føle at jeg trenger å høre fra han igjen. Jeg er ikke klar for å møte han, men hva om jeg vil og han ikke vil. Hva om han aldri tar noe kontakt igjen

Tror dere at han vil ha kontakt med meg fremdeles? Og hva med mamma? Jeg har ignorert henne nå og å bare svart på det jeg må for hun vet ikke at jeg har lest alle papirene. Jeg føler ikke jeg kan stole på samme måte som før på mamma hvis jeg spør om det jeg lurer på nå

Psykologen har kommet med forslag og råd, men hun har jo aldri vært i en sånn situasjon akkurat. Egentlig så virket det ut som hun ikke hadde noe erfaring i en sånn situasjon. Ingen av vennene mine heller. Har noen her ?

Anonymkode: 83c41...5c9

Jeg tror absolutt pappaen din vil ha kontakt med deg. ❤️

Det er ikke alle som har en pappa som kjemper i 6 år før han gir opp.

Umulig for noen å si med 100% sikkerhet, men jeg tror din pappa elsker deg veldig høyt.

Du er forståelig nok redd for å bli avvist av pappaen din, men jeg tror den frykten står i veien for det du egentlig ønsker deg, et godt forhold til pappa.

Det er veldig enkelt for meg å si det jeg sier, for deg handler dette om grunnleggende ting. Men sett utenfra så er det mye som tyder på at du burde ta kontakt med pappaen din og ikke la frykten vinne.

Lykke til, uansett hva du velger å gjøre! ❤️

Snakk med psykologen din om dette og finn din måte å løse dette på, så ordner det seg. Det tror jeg virkelig! 

[Juniper]

«Hei. Jeg ville bare fortelle deg at jeg går regelmessig til psykolog for å bearbeide traumer fra barndommen. Jeg har fått lest papirene mine fra barnevernet, og er sjokkert. Dette er tøft. Ønsker du å prate med meg?» 

Noe sånt. Tipper han blir veldig letta, og at han går og håper på den meldingen. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.4.2023 den 1.23):

Jeg har slitt en del psykisk. Har det siste året gått til psykolog. Sliter fremdeles, men har vært godt å få en person å snakke med om ting og før jul begynte vi å snakke om pappa

Jeg mistet kontakten med han da jeg gikk på barneskolen og jeg vet nå at han har prøvd mye for å ha kontakt.

Det har vært rettsak, men jeg var ikke mer sammen med han fordi mamma sa det var best for meg å ikke ha kontakt selv om jeg ser nå at jeg skulle vært hos pappa 2 helger i måneden

Det er ubehagelig gå inn på alt som har skjedd før og etter kontakten ble slutt, men ting jeg leste fra skole, psykologer, barnevernet, mamma, pappa og andre er vanskelig fordi jeg har følt og trodd så mye forskjellig og jeg har flere spørsmål nå og det var svar jeg ville ha når jeg leste.

Jeg føler meg og sint for det står ting i papirene som er akkurat det nesten alle var bekymret for skulle skje med meg. Hva jeg kunne utvikle og jeg føler jeg kjenner meg igjen masse som er skrevet her som er negativt når barn ikke har kontakt med familie på begge sider og hva de er bekymret for om mamma og hvordan jeg hadde det  Det står masse om hvordan jeg var før når jeg hadde kontakt med pappa og de andre i familien hans for jeg har ikke kontakt med noen der heller. Jeg begynte å hate alle etter at pappa forsvant. Jeg blokkerte alle etter hvert, utenom pappa, men jeg har aldri svart han. 

Jeg har stolt på mamma at jeg har beskyttet oss fra en stygg mann. Jeg sa også at pappa hadde vært stygg med meg, men etter å ha lest ting jeg skal ha opplevd og snakket om det med psykolog og ting jeg har sagt har skjedd så føler jeg ikke at jeg har mine minner egentlig nå. Jeg har ikke tenkt så masse på fortiden etter pappa sluttet å ta kontakt og når jeg snakket med psykologen så følte jeg det samme som som alltid om alt som har skjedd, men det var annerledes nå når jeg snakket med henne etter å ha lest

Mamma har også sagt at det var pappa som meldte henne til barnevernet fordi han ville ta meg fra henne, men i papirene så står det at det var en nabo som meldte mamma og så 1 år etterpå så var det skolen som meldte mamma for de var bekymret for hvordan jeg hadde det

Første gang jeg snakket med barnevernet sa mamma at jeg skulle si at jeg hadde det bra så jeg sa jeg hadde det fint hos begge, men andre gang fikk jeg ikke si at jeg hadde det bra hos pappa. 

Beklager for rotete historie, men er det noen som har vært i denne situasjonen? Føler jeg at jeg har mistet mamma litt også nå uten henne har jeg ingen. Jeg føler meg mer alene jo flere dager som går 

Pappa har ikke tatt kontakt på 4 år nå, men han gjorde det i ca. 6 år og den liten del av meg har begynt å føle at jeg trenger å høre fra han igjen. Jeg er ikke klar for å møte han, men hva om jeg vil og han ikke vil. Hva om han aldri tar noe kontakt igjen

Tror dere at han vil ha kontakt med meg fremdeles? Og hva med mamma? Jeg har ignorert henne nå og å bare svart på det jeg må for hun vet ikke at jeg har lest alle papirene. Jeg føler ikke jeg kan stole på samme måte som før på mamma hvis jeg spør om det jeg lurer på nå

Psykologen har kommet med forslag og råd, men hun har jo aldri vært i en sånn situasjon akkurat. Egentlig så virket det ut som hun ikke hadde noe erfaring i en sånn situasjon. Ingen av vennene mine heller. Har noen her ?

Anonymkode: 83c41...5c9

Jeg har ikke lest papirene/store bunker og kommer heller aldri til å gjøre det. Leste et lite utdrag fra en rapport, pga advokaten min måtte ha med noen utdrag ifht et erstatningskrav, men jeg har blitt anbefalt av diverse psykologer og andre fagfolk at jeg ikke burde lese dem, siden det bare kommer til å gjøre meg vondt. Jeg har ingen interesse av å lese alle de mappene, hvis jeg hadde gjort det hadde jeg ikke gjort det fordi jeg ga meg selv kjærlighet og omtanke - da det kun har en negativ effekt. 

Anonymkode: 034a1...88b