Stor unge ? Liten ?? NERVØS.

[AnonymBruker]

Er førstegangsfødende i uke 39 nå. Hatt mye fødselsangst og nervøs over stor unge fordi barnefar er veldig høy, jeg er høy, og han var stor og tung da han ble født.

Ble derfor sendt på vekstmåling i uke 36 for å kanskje roe meg ned noe men kan ikke si det hjalp overhodet. Fikk på det tidspunktet estimert henne til å være 2500gr og ellers gjennomsnittlig. Men hun kan da vokse og legge på seg mye mellom uke 36 og når hun kommer. Er derfor mer og mer nervøs for dette for hver dag som går, så får man også høre at førstegangs «alltid» går overtid. Da blir hun jo enda større.

Har gjennom hele svangerskapet vært helt sykt hoven nedentil, så hoven at jeg ikke kan ha sex både pga helt ekstreme smerter og penis (som er MYE MINDRE ENN EN BABY) har ikke plass. Dersom jeg føder en stor unge vil det jo være helt jævli og evt revne meg noe sykt??? 

Kan vel også nevne at jeg har hatt veldig liten mage gjennom hele svangerskapet, kan enda skjule graviditeten. Er fortsatt lang og slank så på ingen måte noe som helst overvekt.. men har skjønt det sånn at dette ikke behøver å ha noe å si for hvor stor ungen er. Ufffff, mye nerver. 
 

Anonymkode: 8ce71...c7d

[Odine]

Hoven blir man fordi fødehormoner i kroppen forteller underlivet ditt at et barn skal ut gjennom der. Dette går over rimelig kjapt etter fødsel. Det at du i tillegg føler deg trangere enn før kan også være pga en soppinfeksjon, som gjør at huden blir sår og hoven. Det kan lett løses med et besøk til fastlege eller gynekolog. 

Jeg kan trøste deg med at fødselen ikke blir slik du tenker den blir, og du bør øve deg på tanken på at du skal ta ting som det kommer. Ikke forvent deg så mye den eller den andre veien. 

Dersom du revner , så blir du sydd. Dersom du har problemer i ettertid av fødsel, skal du oppsøke hjelp til det og.

[AnonymBruker]

Jeg har født både unge som var helt gjennomsnittlig og en stor baby. Det var like vondt begge gangene. Jeg synes riene var verst, jeg. Og da handlet det ikke om hvor stor eller liten barnet var. Det var surrealistisk å presse ut barnet, men det var det begge gangene 😅

Ps. Ingen leger eller jordmødre har truffet på størrelsen på mine babyer - bommet grovt alle gangene 😅

Så: jeg ville ikke bekymret meg så veldig for størrelsen på babyen, men jeg forstår veldig godt at du gruer deg ♥️ For min del hjalp det veldig å stole på jordmødrene og høre på hvilke råd de gav. Det førte til at jeg slapp rifter og slapp å bli sydd!

Ønsker deg masse lykke til, både før, under og etter fødsel ♥️ Dette klarer du!!!

Anonymkode: ce614...a75

[AnonymBruker]

Ta keisersnitt. Gjør det privat, eller så kan du si til jordmor du ikke vil vaginal fødsel pga traume.

Anonymkode: 003bc...9e4

[AnonymBruker]

Jeg hadde kjempeliten mage, det syntes ikke jeg var gravid før jeg kom i uke 35 og fødte uka etter. Babyen var estimert til å være 2,5kg uka før, og ut kom en 4kg stor baby. Tror vi alle var i litt sjokk, men det gikk helt fint. Størrelsen har ofte ikke så mye å si, men hodet  

Anonymkode: be0f7...9f2

[RockyRose]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Ta keisersnitt. Gjør det privat, eller så kan du si til jordmor du ikke vil vaginal fødsel pga traume.

Anonymkode: 003bc...9e4

Litt seint å kome med "traume"-kort for å få innvilga ks i veke 39 kanskje?

Ts, eg har eit råd til deg: ikkje forvent noko! Ta ting som det kjem, og ro ned! Kroppen din er bygd til å føde, og om det skulle skje noko undervegs er du på den tryggaste plassen du og babyen din kan vere! Dette kjem nok til å gå heilt fint! Snakk med jordmor om redslane dine, dei er der for å trygge deg! ❤️

[AnonymBruker]

RockyRose skrev (2 minutter siden):

Litt seint å kome med "traume"-kort for å få innvilga ks i veke 39 kanskje?

Ts, eg har eit råd til deg: ikkje forvent noko! Ta ting som det kjem, og ro ned! Kroppen din er bygd til å føde, og om det skulle skje noko undervegs er du på den tryggaste plassen du og babyen din kan vere! Dette kjem nok til å gå heilt fint! Snakk med jordmor om redslane dine, dei er der for å trygge deg! ❤️

Takk men jeg har jo allerede snakket med dem om det, derfor jeg ble sendt på vekstmåling. Så de er kanskje der for å trygge meg men det har ikke funka til nå. 
 

Har heller ingen forventninger. Har bare lest meg opp på hva som kan skje osv. Skriver ikke fødebrev engang, kommer til å dukke opp på føden med en «det som skjer det skjer» holdning men det hjelper heller ikke. 

Anonymkode: 8ce71...c7d

[AnonymBruker]

Ungen «sklir» ut, enten den er 3 eller 6 kilo❤️Det er ikke størrelsen på selve babyen som har så stor betydning, men størrelsen på hodet. 
 

Det jeg vil anbefale deg er å bare ta ting som det kommer. Kroppen din har kontroll, den vet hva den skal gjøre 😊Du må bare lytte og følge på så godt du kan. Vi kvinner er skapt til å føde, og har født både små og store barn i mange, mange år. 
 

Ps. Min bror og svigerinne fikk estimert et barn til over 4500 kg kort tid før fødsel. Ut kom det en kar på 2600 gr. Ganske feil estimert🙃

 

Ønsker deg masse lykke til ❤️

Anonymkode: d26c5...c91

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ungen «sklir» ut, enten den er 3 eller 6 kilo❤️Det er ikke størrelsen på selve babyen som har så stor betydning, men størrelsen på hodet. 
 

Det jeg vil anbefale deg er å bare ta ting som det kommer. Kroppen din har kontroll, den vet hva den skal gjøre 😊Du må bare lytte og følge på så godt du kan. Vi kvinner er skapt til å føde, og har født både små og store barn i mange, mange år. 
 

Ps. Min bror og svigerinne fikk estimert et barn til over 4500 kg kort tid før fødsel. Ut kom det en kar på 2600 gr. Ganske feil estimert🙃

 

Ønsker deg masse lykke til ❤️

Anonymkode: d26c5...c91

Kremt, jeg mener 4500 gram, ikke kilo 🤣🤣🤣

Anonymkode: d26c5...c91

[AnonymBruker]

Jeg var sikker på at babyen vår skulle være stor, av samme grunn som deg. Vekta var bare 3 kg, ble skikkelig overrasket! 

Anonymkode: 2907c...372

[AnonymBruker]

Nå vil jeg ikke skremme deg, men jeg revnet, grad 2. Merket ingenting. Merket heller ikke at de sydde, for da lå den nydelige lille babyen min på brystet mens de fikset alt der nede. Jeg er ikke en av de som hadde et sånt fantastisk øyeblikk overveldet av kjærlighet og gledesrus når barnet ble lagt oppå meg, men likevel var det nok til at alt utenfor bare forsvant og fokus var kun på babyen. 

Jeg fikk litt sjokk dagen etterpå når fysio kom inn for å fortelle hvordan jeg burde sitte for å avlaste stingene, og når legen gikk gjennom fødsel og revning og alt det. Jeg hadde ikke merket noe til det. Ikke var jeg særlig plaget med noe etterpå heller. 

Jeg og var kjempenervøs før fødsel. Var ikke noe drømmefødsel. Men jeg hadde jaggu gjort det om igjen, flere ganger og. 

Anonymkode: 4fd98...eec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Nå vil jeg ikke skremme deg, men jeg revnet, grad 2. Merket ingenting. Merket heller ikke at de sydde, for da lå den nydelige lille babyen min på brystet mens de fikset alt der nede. Jeg er ikke en av de som hadde et sånt fantastisk øyeblikk overveldet av kjærlighet og gledesrus når barnet ble lagt oppå meg, men likevel var det nok til at alt utenfor bare forsvant og fokus var kun på babyen. 

Jeg fikk litt sjokk dagen etterpå når fysio kom inn for å fortelle hvordan jeg burde sitte for å avlaste stingene, og når legen gikk gjennom fødsel og revning og alt det. Jeg hadde ikke merket noe til det. Ikke var jeg særlig plaget med noe etterpå heller. 

Jeg og var kjempenervøs før fødsel. Var ikke noe drømmefødsel. Men jeg hadde jaggu gjort det om igjen, flere ganger og. 

Anonymkode: 4fd98...eec

Var egentlig litt betryggende ikke skremmende 😅 har også sett for meg at jeg ikke vil få den der overveldende gledesrusen og derfor klarer jeg ikke tenke at fødsel går fint fordi jeg får en «premie» etterpå. så dette var egentlig litt beroliggende lesing, takk!

Anonymkode: 8ce71...c7d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er førstegangsfødende i uke 39 nå. Hatt mye fødselsangst og nervøs over stor unge fordi barnefar er veldig høy, jeg er høy, og han var stor og tung da han ble født.

Ble derfor sendt på vekstmåling i uke 36 for å kanskje roe meg ned noe men kan ikke si det hjalp overhodet. Fikk på det tidspunktet estimert henne til å være 2500gr og ellers gjennomsnittlig. Men hun kan da vokse og legge på seg mye mellom uke 36 og når hun kommer. Er derfor mer og mer nervøs for dette for hver dag som går, så får man også høre at førstegangs «alltid» går overtid. Da blir hun jo enda større.

Har gjennom hele svangerskapet vært helt sykt hoven nedentil, så hoven at jeg ikke kan ha sex både pga helt ekstreme smerter og penis (som er MYE MINDRE ENN EN BABY) har ikke plass. Dersom jeg føder en stor unge vil det jo være helt jævli og evt revne meg noe sykt??? 

Kan vel også nevne at jeg har hatt veldig liten mage gjennom hele svangerskapet, kan enda skjule graviditeten. Er fortsatt lang og slank så på ingen måte noe som helst overvekt.. men har skjønt det sånn at dette ikke behøver å ha noe å si for hvor stor ungen er. Ufffff, mye nerver. 
 

Anonymkode: 8ce71...c7d

Har du bedt noen sjekke nedentil om du kan ha en åreknuter rundt kjønnsåpningen og på kjønnsleppene  (åreknuter i vulva?

Anonymkode: 19bc4...b6b

[AnonymBruker]

Jeg var også veldig nervøs for, og ganske overbevist om at jeg kom til å få en stor baby. Jeg er lav og spedbygd, hadde sf-mål over gjennomsnittet, og mannen min er relativt høy og kraftig, og har problemer med å finne briller som passer fordi han har stort hode. Babyer i hans familie har vært store ved fødsel. 

Jeg skulle gjerne visst den gangen både at første baby var helt gjennomsnitlig, og at fødsel nr. to, av en relativt stor baby skulle oppleves lettere. Begge fødslene mine gikk fint. Det var riene som var tøffe, ikke akkurat det at babyen kom ut (som jeg hadde forestilt meg, og hørt om, på forhånd). Jeg revnet en del første gang, men merket det ikke, og har ikke hatt noen plager av det. Andre gang fikk jeg et såkalt "skrubbsår". Jeg fikk sydd to sting eller noe sånt, og det var betydelig mindre enn første gang. 

Det er uansett individuelt. Men stor baby trenger ikke å bety vanskelig fødsel. For meg hjalp det å tenke at om babyen viste seg å være for stor, ble det akutt keisersnitt. Men min fødselsangst gikk egentlig ikke på rifter og skader hos meg, men at jeg var redd babyen skulle sitte fast og bli skadet. 

Anonymkode: f9def...81f

[AnonymBruker]

Jeg fødte et barn på 4.8 kg (ble estimert til 4.2 kg i uke 37), og han sklei ut på to pressrier når vannet bare gikk. Riene var helt jævlig, men selve fødinga var ikke et problem!

Anonymkode: 0d7a6...d46

[AnonymBruker]

Jeg er 163 cm kort, og veide 55 kilo før svangerskapet. Hadde stor mage, og ut kom en baby på 4,2 kilo. Fikk ikke da sjekket vekst på babyen heller. Det gikk helt fint det. Trur de sydde 1 eller 2 sting. Det var alt. Så selv om jeg fysisk var liten, så gikk det helt fint å føde en "stor" baby. Fødselen noen år før var værre snertemessig følte jeg. Den babyen var 3,8 kilo

Anonymkode: 43ebb...bf2

[AnonymBruker]

Dette kommer til å gå helt fint, ts, Øv deg på å puste godt med magen! Da holder kroppen seg rolig og hodet ditt holder seg rolig, jeg tenker det verste man kan påføre seg selv før en fødsel er unødvendig stress. 

Om det er rier eller pressing som er vondest er veldig individuelt, men husk på at ingen rier er like og det varer ikke for alltid. Det er sjeldent man skal ligge å presse i ørten timer, det tar kort tid fra man starter å presse til babyen er ute 💖. Kroppen din er biologisk og "mekanisk" bygd for å føde, det er kroppen til alle kvinnelige pattedyr. 

Anonymkode: ececb...243