Gå til innhold

Jeg har det bedre meg med selv når jeg tenker at jeg aldri kommer til å møte en partner. Hvis jeg får et lite håp om noe , blir alt verre.


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Flere som har det sånn?

 

Jeg er i slutten av 30-årene og mann. I fjor ble jeg avvist av flere damer. Det gikk bra en stund, men føltes helt jævlig til slutt. Er vant til å bli avvist gjennom livet av andre mennesker og det føles derfor deilig i de periodene det ikke er noe action overhodet. At jeg bare går på jobb, er med familien, trener, leser bøker og ser på fotball. 

Slipper å tenke på min egen mislykkethet i særlig grad. Kan faktisk leve livet. 

 

Anonymkode: 0f95a...705

  • Liker 2
  • Hjerte 2
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Har det også sånn, men jeg tenker litt at det heller handler om å leve livet sitt slik det er og prøve å ha det bra med det, fremfor å tenke på alt som ikke er bra (det du kaller mislykkethet), fokus på det man har fremfor ikke har osv. det er lurt uansett 

Anonymkode: 028ad...ae8

  • Liker 1
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet

Kan absolutt relatere til det du skriver. Jeg er K47. Har datet mye og det er et sirkus uten like av nedturer og løgner. Allerede i år har jeg rukket å bli ghostet, hatt en greie med en mann som viste seg å være gift etc etc. Så jeg merker at jeg trekker meg inn i mitt eget skall og bare...lever. Har egentlig gitt litt opp akkurat nå.

Anonymkode: 8c95d...024

  • Liker 1
  • Hjerte 3
AnonymBruker
Skrevet

Gjenkjenner dette. Ikke fordi jeg blir avvist, men fordi jeg har vært borti partnere som jeg føler meg lurt av.
Det kjennes veldig trygt og avslappende å være enslig, og jeg ser ikke for meg et vanlig forhold igjen.
Jeg har en elsker. Det er distansert nok til at jeg kjenner meg trygg, og nært nok til å være tilfredsstillende.
K52

Anonymkode: 7a8a5...37f

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Ja jeg har det mye bedre når jeg ikke tenker på dating eller det å leve sammen med en mann. 

Så fort jeg begynner å vurdere dating eller til og med går på date og blir invitert ut igjen så føler jeg at jeg er for stygg, for kjedelig, at jeg må operere meg for å ikke bli bedratt etc.  Da begynner jeg å selvskade og blir helt gal etter å bli elsket så jeg bare holder meg helt unna og da har jeg det bra med meg selv og god selvtillit. 

Anonymkode: 64127...6fb

  • Hjerte 2
AnonymBruker
Skrevet

Kan forstå det , sykt kjip følelse å bli avvist og stresse over noen som ikke er verdt det . 

Anonymkode: f87cd...9d4

AnonymBruker
Skrevet

Kjenner meg igjen. Det er vel hovedsakelig fordi man da holder seg innenfor komfortsonen, og der er det jo ganske så.. komfortabelt.

Anonymkode: a76ed...a7e

AnonymBruker
Skrevet

Helt samme, mann starten av 30-årene her. Har det knallfint når jeg ikke dater. Så gir jeg noen en sjans, så blir alt bare elendighet og hjertesorg etterhvert. Leker veldig med tanken på å forsøke å finne fred med å forbli alene.

Anonymkode: 2aad9...331

  • Liker 2
Skrevet

Kjenner meg igjen, men behovet etter intimitet og nærhet får meg til å fortsette å jage, selv om det til tider kan være ganske deprimerende, pgr av avvisninger osv. Ikke lett å innse at man skal ende opp alene. Funker kanskje for noen heldige da men.

Dating i dag som normal mann er ikke sunt for psyken. Damer har sine problemer de også så klart(som kommer frem her på forumet), men de er litt annerledes(brukt kun for sex og den regla der). Sikkert kjipt for de damene ut ifra deres behov da...

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Helt samme, mann starten av 30-årene her. Har det knallfint når jeg ikke dater. Så gir jeg noen en sjans, så blir alt bare elendighet og hjertesorg etterhvert. Leker veldig med tanken på å forsøke å finne fred med å forbli alene.

Anonymkode: 2aad9...331

Spørsmålet er hvordan man skal klare å få til det? Å finne "fred" med å ende opp alene i delvis sølibat!?

AnonymBruker
Skrevet
danbanan skrev (22 minutter siden):

Kjenner meg igjen, men behovet etter intimitet og nærhet får meg til å fortsette å jage, selv om det til tider kan være ganske deprimerende, pgr av avvisninger osv. Ikke lett å innse at man skal ende opp alene. Funker kanskje for noen heldige da men.

Dating i dag som normal mann er ikke sunt for psyken. Damer har sine problemer de også så klart(som kommer frem her på forumet), men de er litt annerledes(brukt kun for sex og den regla der). Sikkert kjipt for de damene ut ifra deres behov da...

Har virkelig ingen sympati for det der.. De må jobbe med seg selv så de blir attraktive nok for et forhold, akkurat som vi menn får beskjed om.

Anonymkode: f652d...254

  • Liker 1
  • Hjerte 1
  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet

K33, har det helt likt faktisk. Livet ble omsider bedre når jeg resignerte, det har gått så langt at jeg mister litt munn og mæle hver gang noen spør meg på date eller noen i familieselskap spør meg om jeg treffer noen, fordi jeg over en prosess har avtvunget disse behovene og drømmene så føles det så fjernt og merkelig ut at det bare er internt, tenker nesten kan dere ikke se at jeg ikke har omgang med menn lenger?! 

Men jammen er det verdt det, jeg er endelig fri for skuffelse, frykt for å bli såret, dårlige nerver, trenger ikke være og se perfekt ut 24/7 lenger osv. Fikk liksom igjen livsgnisten når jeg innså at jeg nå er fri fra alt dette og er min egen herre :) Så det kan være veldig positivt også!

Anonymkode: 2e63b...008

  • Liker 2
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet
35 minutter siden, danbanan said:

Spørsmålet er hvordan man skal klare å få til det? Å finne "fred" med å ende opp alene i delvis sølibat!?

Hos meg gikk det med ekstrem viljestyrke. Tro meg, jeg er en skikkelig kjærestejente og har grått og følt sjelen skrike etter nærhet, sex og forhold den første tiden jeg gikk inn i sølibat og kan fremdeles føle på sorg av og til, men har avtvunget de fleste behovene nå unntatt sex (har kjøpt masse leketøy, det kan menn også gjøre) og føler på en indre ro meste av tiden

Anonymkode: 2e63b...008

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Samme her😅 Kvinne i slutten av 30 åra.. Har liksom drømt om kjæreste i flere år, men nå får jeg nærmest panikk av tanken🙈 Jeg kunne godt "jobbet hardt" om det var garantert at det ville bli bra og vare, men i og med at det er umulig syns jeg ikke innsatsen er verdt det🙈 Nå har jo jeg barn, så har jo "noen", er kanskje enklere å godta og være alene da🤷‍♀️ Det finnes så mye annet som er dritt og slitsomt at jeg ikke orker å utsette meg for enda mer dårlige greier😅🙈

Anonymkode: 34a09...284

Skrevet
AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Har virkelig ingen sympati for det der.. De må jobbe med seg selv så de blir attraktive nok for et forhold, akkurat som vi menn får beskjed om.

Anonymkode: f652d...254

Ensomhet og smerte føles nok ikke ulikt for kvinner enn for menn. 

AnonymBruker
Skrevet
9 minutter siden, AnonymBruker said:

K33, har det helt likt faktisk. Livet ble omsider bedre når jeg resignerte, det har gått så langt at jeg mister litt munn og mæle hver gang noen spør meg på date

Dette kan jo ikke sammenlignes med situasjonen mange menn er i, du blir jo spurt på date og kan jo velge. Du kunne og gått på tinder og valgt mellom tusenvis av menn.

Skjønner at dette ikke er en kjønnskamp, og at du sikkert og har det tungt. Men å ikke være ønsket av noen som helst er noe helt annet. Du kan jo når som helst få en kjæreste om du vil, selv om du ikke vil ha de du kan få

Anonymkode: 54307...aa6

  • Liker 3
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet
danbanan skrev (58 minutter siden):

Kjenner meg igjen, men behovet etter intimitet og nærhet får meg til å fortsette å jage, selv om det til tider kan være ganske deprimerende, pgr av avvisninger osv. Ikke lett å innse at man skal ende opp alene. Funker kanskje for noen heldige da men.

Dating i dag som normal mann er ikke sunt for psyken. Damer har sine problemer de også så klart(som kommer frem her på forumet), men de er litt annerledes(brukt kun for sex og den regla der). Sikkert kjipt for de damene ut ifra deres behov da...

Null sympati. Grunnen til at man blir "brukt for sex" er fordi man ikke er attraktiv (nok) for forhold for en mann og det kan enkelt fikses med å gå etter noen på sitt eget nivå, eventuelt forbedre seg selv.

Problemet hos "jenter som blir brukt" er at de heller vil gå på rundgang mellom menn langt over sin liga enn å "ta til takke med" noen som ikke sjarmerer av dem trusa i løpet av 15 minutter.

Anonymkode: b8dd6...2e4

  • Hjerte 1
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Dette kan jo ikke sammenlignes med situasjonen mange menn er i, du blir jo spurt på date og kan jo velge. Du kunne og gått på tinder og valgt mellom tusenvis av menn.

Skjønner at dette ikke er en kjønnskamp, og at du sikkert og har det tungt. Men å ikke være ønsket av noen som helst er noe helt annet. Du kan jo når som helst få en kjæreste om du vil, selv om du ikke vil ha de du kan få

Anonymkode: 54307...aa6

Hvordan vet du at du ikke er ønsket av noen som helst? Har du vært i kontakt med alle mennesker i Norge? Eller i verden? Du føler kanskje at du ikke blir godtatt av noen fordi du kanskje har blitt avvist flere ganger, eller noen har oppført seg dårlig mot deg. Men det betyr IKKE at det er sant at ingen vil ha deg for det. Det er noe du har klart å lure deg selv til å tro på at er sant. Slik er det nok dessverre for en del folk (ikke BARE menn). Det er ikke noe godt å tro på at disse tankene er sanne, og ikke lett å lære seg til og ikke tro på dem.

Anonymkode: 34a09...284

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Null sympati. Grunnen til at man blir "brukt for sex" er fordi man ikke er attraktiv (nok) for forhold for en mann og det kan enkelt fikses med å gå etter noen på sitt eget nivå, eventuelt forbedre seg selv.

Problemet hos "jenter som blir brukt" er at de heller vil gå på rundgang mellom menn langt over sin liga enn å "ta til takke med" noen som ikke sjarmerer av dem trusa i løpet av 15 minutter.

Anonymkode: b8dd6...2e4

Herregud😂 Hvordan deles nivåene opp mener du? Er det et tallsystem eller hvordan fungerer det? Hvordan skal man vite hvilken liga man hører til?

Enkelte gutter/menn er ganske flinke til å overbevise om at de syns akkurat hun er verdens beste, at hun er en kjempegod match og at han vil ha bare henne. Men da mener du at det er det mange som ikke burde tro på fordi de ikke faktisk er "bra nok"? Altså at dårlig selvtillit, selvbilde og selvfølelse egentlig er bra? 

Anonymkode: 34a09...284

  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet

Dame 35 her, føler det også sånn. Har det veldig mye bedre når jeg tenker at jeg ikke trenger å forholde meg til noen på den romantiske måten mer. 

Anonymkode: 1d228...f25

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...