Fælt å innrømme, men mistrives

[AnonymBruker]

Jeg mistrives veldig i permisjon. Er i barseltiden. Tiden løper fra meg og alt er jobb og stress. Går med en ammepute på snei konstant iført joggedress med hengepuppen ute og en gulpeklut på skulderen. Babyen skriker og sover aldri, håret mitt ser ikke ut. Huset ser ikke ut. Jeg er sliten, så ekstremt sliten.

Nå brenner jeg meg i munnen fordi barnet igjen våkner. 20 min søvn, nok til at jeg fikk varmet noe dritt, men ikke nok tid til å tygge

Når blir det bedre?

Trodde permisjonen skulle være mer harmonisk. Hadde jeg visst hadde jeg neppe fått barn. Elsker barnet, men belastningen på en mor er helt ekstrem

 

Anonymkode: 98519...b12

[AnonymBruker]

Mistrivdes jeg og. Utrolig kjedelig. 

Anonymkode: 8c260...fc7

[AnonymBruker]

Det er tidlig ennå, og kroppen har vært gjennom en stor påkjenning. Det blir bedre, men det er lov å ikke elske denne tiden dypt og inderlig. 

Anonymkode: 3f661...87d

[AnonymBruker]

Standardsvar, men får du noe avlastning? Er du sammen med pappaen til barnet? Hvis ikke, kan du få litt hjelp av besteforeldre, venninner eller noe? Viktig at du får litt avlastning før du går på veggen. ❤️ Og du, det BLIR bedre. Alt er en fase som går over. 

Anonymkode: 09e02...425

[AnonymBruker]

Grusom og kjedelig tid. Jeg vet. Jeg så ikke lys i tunellen på lang lang tid. 

Men nå står du i det, så du får bare holde ut. 

Anonymkode: 6ad1b...872

[AnonymBruker]

Barseltiden er forferdelig. Det blir bedre ❤️ ingen fasit på når, men det skjer gradvis

Anonymkode: e62c1...f95

[AnonymBruker]

Hvor gammel er babyen? Følte selv det løsnet litt rundt 2 mnd, da fikk vi litt rutiner. Men ja,følte meg som en zombi selv.. babyen sov godt i vogna men hva hjalp det når jeg var dautrøtt sjøl og siste jeg ville var ut å trille.

Få hjelp, få avlastning. Si ifra at det er tungt og du er sliten.

Anonymkode: ba55e...293

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg mistrives veldig i permisjon. Er i barseltiden. Tiden løper fra meg og alt er jobb og stress. Går med en ammepute på snei konstant iført joggedress med hengepuppen ute og en gulpeklut på skulderen. Babyen skriker og sover aldri, håret mitt ser ikke ut. Huset ser ikke ut. Jeg er sliten, så ekstremt sliten.

Nå brenner jeg meg i munnen fordi barnet igjen våkner. 20 min søvn, nok til at jeg fikk varmet noe dritt, men ikke nok tid til å tygge

Alt føles slik fordi at det i sosiale medier spys ut bilder og kommentarer om hvor lett og bra alt er. Virkeligheten er slik som du beskriver den, verken mer eller mindre. Du har helt normale opplevelser, men du var ikke forberedt på at det er slik. Sånne som du får ''kunnskapen'' din fra SoMe, men burde fått den gjennom faglitteratur. Hadde du visst alt dette på forhånd, så hadde du vært forberedt på dette, og du hadde ikke synes synd på deg selv, men tenkt at slik er det å ha en baby.

Anonymkode: 7bb62...b03

[AnonymBruker]

Anbefaler å delta på noe sosialt. Barseltreff, barseltrening, babysang, babysvømming osv. Synes også tiden var tøff de første månedene, men etter jeg begynte bevege meg ut og gjøre andre ting enn å sitte inne med baby, ble det mye bedre. 

Anonymkode: 66855...5ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Anbefaler å delta på noe sosialt. Barseltreff, barseltrening, babysang, babysvømming osv. Synes også tiden var tøff de første månedene, men etter jeg begynte bevege meg ut og gjøre andre ting enn å sitte inne med baby, ble det mye bedre. 

Anonymkode: 66855...5ab

Ikke så lett å komme seg ut når du har en baby som skriker hele tiden og du ammer sammenhengende

Anonymkode: 7a814...a50

[AnonymBruker]

Skjønner godt at du mistrives, de som syns at barseltiden er sååå koselig hadde enten veldig enkle babyer som sov når de skulle eller så har de fortrengt hvordan det var. 

De første månedene var ikke noe gøy for meg, var bare slitsom og hadde konstant vondt i kroppen. Det ble heldigvis bedre etter hvert. Nå er baby 1 år og det er andre utfordringer og veldig travelt, men likevel myye bedre!

Anonymkode: 7a814...a50

[AnonymBruker]

For meg var de første månedene en drøm. Babyen sov døgnet rundt med korte oppvåkninger. Kunne ligge ved siden av meg i sofaen i nest mens jeg så serie på serie. De første ukene var selvsagt mer slitsomme. Rundt 6 måneder så begynte babyen våkne om natta, noe jeg hadde sluppet siden babyen var 6 uker kanskje. Og nå enda flere måneder etter så er det konstante oppvåkninger om natta, kun jeg som kan legge for babyen må ammes i søvn. Alle oppvåkninger er på meg fordi babyen kun ammes i søvn, flaske fungerer ikke. Uansett tiden flyr, og permisjonen er over. Utrolig nok kunne jeg tenkt meg lengre permisjon. Enda har jeg ikke gjort en drit nesten i permisjonen. Ikke hatt noen fungerende barselgruppe, ikke deltatt på babysang eller annet, stort sett sittet inne...

Anonymkode: 0aa0c...1df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Skjønner godt at du mistrives, de som syns at barseltiden er sååå koselig hadde enten veldig enkle babyer som sov når de skulle eller så har de fortrengt hvordan det var. 

De første månedene var ikke noe gøy for meg, var bare slitsom og hadde konstant vondt i kroppen. Det ble heldigvis bedre etter hvert. Nå er baby 1 år og det er andre utfordringer og veldig travelt, men likevel myye bedre!

Anonymkode: 7a814...a50

Jeg hadde det man sier er en «enkel baby», men hvor forferdelig og kjedelig barseltiden var. Jeg mistrivdes helt enormt. Ikke hadde det hjulpet med babysang eller noe slikt. Jeg gikk masse tur og var ute, dagene var fulle, men dagene var sykt monotone og uten variasjon. Uten mental stimuli for meg. Men jeg har valgt å være ærlig med alle som spør- for det er ingenting å pynte. Problemet er at alle tror man ikke trives som mamma eller med baby fordi man sier det.. så jeg antar det er grunnen til at det er lite åpenhet om det. 

Anonymkode: 4a6ba...56f

[AnonymBruker]

Har du fått undersøkt baby hos lege eller annen instanser?

Min hadde låsninger etter fødselen. Var en gang hos kiropraktor ogbabyenble som natt og dag. 

Anonymkode: 300e1...475

[AnonymBruker]

Jeg hatet permisjonen, jeg hadde heller ikke gått barn om jeg visste hvor jævlig det var. 

Det verste går over, selv om det er vanskelig å skjønne det når man står midt i det. Da virket det i hvert fall på meg som at jeg var stuck i mitt eget personlige helvete som jeg i tillegg hadde stelt i stand selv. Det ble bedre da han begynte i barnehagen. 

Hold ut! ❤️

Anonymkode: bdfa2...e48

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Alt føles slik fordi at det i sosiale medier spys ut bilder og kommentarer om hvor lett og bra alt er.

Er dette seriøst? Da tenker man virkelig ikke mye selv 🤭. 

Anonymkode: 5cc88...c52

[AnonymBruker]

Barseltiden, egentlig hele første året, var alt annet enn koslig. Det var jobb 24/7 med knapt noe søvn. 

Det ble bedre når jeg sluttet å amme og babyen sov på eget rom. Hatet selve ammingen også, noe som bidro til at jeg ikke likte å være med babyen min. Ble for mye rett og slett, og jeg ble heller aldri bombadert med mamma-hormoner 😛 Hadde mer den barnevakt-følelsen.

Anonymkode: 93f31...8be

[AnonymBruker]

Eg forstår absolutt følelsen du sitter med! Var akkurat likt her også, barn som kun sov så lenge eg trilla, og vakna maks 3 min etter vogna stoppa. Kunne drite i å trille inne nokon som helst plass, kjøpesenter, kafe, anything, nop. Så var ute og gjekk i timesvis... For å gjere det enda bedre fikk bestevenninna mi baby 2,5 mnd etter meg, og har sånn idyllisk permisjon... blir nesten litt bitter av det heile...

Men, det vart bedre rundt ca 6 mnd. Men eg trur meg allereie til neste (om det blir) permisjon... 

Eg veit ikkje om det hjelper å høyre at andre har opplevd det samme som deg? Det hjalp meg iallefall å vite eg var ikkje aleine. Og har i dag en gutt på snart 1,5 år som er lyset i livet mitt! Vel verdt det, sjølv med eit års tid eg helst berre vil gløyme...

Anonymkode: 2c8ea...782

[AnonymBruker]

De 6 første månedene i permisjon har vært dritt hos meg alle tre gangene. Har bare vært å bite tenna sammen og holde ut egentlig. Etterpå har det blitt veldig koselig, så de to siste permisjonene tok jeg ut ekstra ulønnet permisjon slik at jeg fikk nyte litt av den koselige delen jeg også. 

Anonymkode: c0f9c...1f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Alt føles slik fordi at det i sosiale medier spys ut bilder og kommentarer om hvor lett og bra alt er. Virkeligheten er slik som du beskriver den, verken mer eller mindre. Du har helt normale opplevelser, men du var ikke forberedt på at det er slik. Sånne som du får ''kunnskapen'' din fra SoMe, men burde fått den gjennom faglitteratur. Hadde du visst alt dette på forhånd, så hadde du vært forberedt på dette, og du hadde ikke synes synd på deg selv, men tenkt at slik er det å ha en baby.

Anonymkode: 7bb62...b03

Det kan være fint, og relativt idyllisk, å være i permisjon med baby også. Og så har det kanskje vært mest tradisjon for å snakke om det da. Det er veldig bra at det kommer fram at det TS opplever er normalt, og hun er ikke alene.

At SoMe er ikke noen god kilde, er jeg også enig i. Men jeg har aldri lagt ut noe om permisjonslivet der, og jeg storkoste meg. Jeg hadde ganske rolige babyer, særlig den første sov godt. Jeg holdt på å møte veggen på jobb før jeg gikk ut i permisjon, og det var så godt å slippe bort derfra. Jeg er litt kjedelig av meg, koste meg hjemme med baby og hund. Jeg hadde det første tiden hjemme på sommeren første gang, og var mye ute i skogen, som jeg elsker. Jeg hadde en lett fødsel, og var i god form etterpå. Med mer. Jeg forstår veldig godt at det er veldig tøft om en f.eks. har en baby som gråter utrøstelig, får alt for lite søvn selv og/eller ikke får gjort noen aktiviteter som gir en selv energi. 

Det finnes ikke en fasit på hvordan det er å være i permisjon. 

Anonymkode: 143fe...a2d