Jeg trenger råd, bør jeg si fra?

[Hefna]

Jeg trenger råd, hva villa dere har gjort? jeg kjenner selv at jeg syns det er tungt å prøve å komme seg videre.

Men først vill jeg forklare litt bakgrunns historien min.

jeg er 38år gammel, gift og har 3 barn. jeg å min mann har vært gift siden 2009.

Jeg sliter veldig med min egen helse, etter jul møtte jeg veggen å venter på hjelp.

Jeg har vært utsatt for vold, voldtekt, mobbing igjennom hele skole gangen min. Har ei mor som har vokst opp med en far som voldtok henne og søskena. Jeg har alltid stått alene, når jeg prøvde å snakke med min mor, var det mye fokus på hennes sistuajson, Og hun brukte (bruker) å rakke mye ned på meg. jeg har dysleksi, endte opp med lærer som reiv meg i håret å kneip ned i meg når jeg las feil. hele oppveksten min fikk jeg høre alt jeg ikke klarer, at når noe galt blir gjort må det være meg. og jeg var en veldig stille som barn, ho som prøvde å gjøre seg så usynlig som mulig for å ikke blir utsatt for mer (det hjalp aldri).

når jeg måtte min mann, var det første gang jeg følte meg trygg. når vi blei kjent var det jeg som fikk alltid ta det neste stege når jeg var klar (selv om han ikke viste om min bakgrunn). jeg fikk ta meg tid til å bli kjent med han, han presset seg aldri på.

men etter vi blei gift, har det berre blitt vanskeligere og vanskeligere. Han har ignorert meg i mange år, er mye på jobb å jobber på fiskebod. vi går aldri ut, vi er aldri ute å spiser, vi gjør ingen ting sosialt uten om at ungene er der. hvert år gruer jeg meg til bursdagen min fordi jeg ikke veit om jeg får noe gave, merkedager der en skruller igjennom facebook å ser så fin oppmerksomhet andre får av partneren sin. Det er sårt.. Jeg gir alltid gave til han, å jeg prøver å gi noe som gjør at vi på sette av tid til hverandre. siste årene har jeg heller spandert på han en bedre middag ute. i begynnelsen tenkte jeg at jeg ikke ville være denne klagere sure kona som ikke er fornøyd. så jeg ga mye av meg selv, fant på koselige ting til han hele tiden, for jeg tenker at om en er i et sunt forhold, skal det være et gi å få forhold. blir han glad, så ville han kanskje vise at han setter pris på dette. Men med åra har jeg skjønt at han gir ikke noe tilbake. På soverommet får han det som han vill, der er mye fokus på has "innteresse" å behov. jeg har muligens skjemt han ut mye der, men jeg håpte på at han vill sette pris på det. men uten som soverommet var han klad. jeg fikk ofte kald skulder, han kom hjem å er sur, svarer ikke. berre går å legger seg med ryggen til, dagen etter går han på jobb å  når han kommer hjem er lissom alt glemt. Men der sitter jeg som har gråte meg selv i søvne, skjønner ikke hva jeg har gjort galt, å må nå prøve igjen å svelge unna kamelen.

i høst fikk jeg nok! jeg sa til han at vi mått ha litt pusterom, at jeg vill sove inn på rommet til guttungen ei stund. Det jeg håpet på var at han prøver å møte meg uten om det som skjer på soverommet. Å jeg fikk mer klemmer, kyss, det kom seg litt. Etter en måne kom han in inn til meg å ga meg et ultimatum, flytt ut til morra di eller flytt inn på soverommet. Han veit at jeg ikke klarer å bo med min mor, han veit at meg min 50% stilling, så er jeg avhengi av has sin økonomi (jeg får ofte høre om at det er has sine penger, ikke vår, men has). så jeg hadde ikke noe valg, han lovet meg at han skulle berre holde rundt meg å berre kjenner nærheten. Det varte ei natt, så bynte han å ta seg til rette. Å jeg følte meg fortvila, jeg følte at jeg ikke kunne si nei, for da kaster han meg ut. Jeg lå der helt passiv, mens han holdt på, lyse var alltid av å noen gang gråt jeg å. Men han fortsatte måne etter måne. Brydde han virkelig ikke seg om hvordan jeg hadde det?? jeg følte meg mer såra..

så blei det jul, den koslige familie tiden. men denne gang var værre en noen gang. det var helt grusomt mellom oss. Han holdt seg unna meg, når jeg prøve å prate til han blei han sint å irritert. etter julafta satt jeg på stua å gråt i 3 dager, han kom inn såg meg å gikk. Han holdt seg stort sett på nye stua. alt jeg ønsket i mitt liv er at en eller annen var glad i meg, elsket meg. Det er noe jeg aldri har opplevd. Å når klippen i livet mitt som jeg har giftet meg også gir meg klad skulder, da blei tankene tunge. Dette livet er ingen hensikt, jeg er utslitt av å kjenne på smerte, skuffelse å bli avvist av mange. ingen å prate med, aldri hatt venner. jeg satt der i 3 dager å planla hvordan jeg skulle ende livet mitt, for i mitt hode var det ingen som likte meg. å jeg prøvde hele tiden å finne ut hva som er galt med meg, hva har jeg gjort galt, hvorfor meg??

den natta kjente jeg at nå, nå er det bestemt, jeg skal ikke leve mer, jeg veit hvordan å når. han sitter med tlf sin helle tiden, å noe skurrer veldig!! den natta tok jeg tlf has mens han sov, å finner da mld til ei dame på jobben has, ei fra Lithauen som også er i et forhold. Masse kjærlighetsærkleringer! Det var kun ei han villa ha, å det var ho og det vill aldri forrandre seg sto der blandt anna. Han skreiv til og med at han var klar over at problemet i forholdet vårt var det han som har ordna med 3 glise smily bakom. han virket veldig fornøyd med jobben sin.

Jeg har aldri blitt så sint i mitt liv, å det er første gang jeg har slått noen!! for ja! jeg kontfronterte han seff! Da jeg flytta inn til guttungen hadde han følt seg såret, hun hadde tatt kontakt med han da. Ho bor i et hus rett ved siden av jobben has med typen og en til. 

Nå angerer han seff. jeg å min mann er nå i kontakt med familievernkontoret å får hjelp. vi har vært der 2 gonger nå, en i lag og en hver for oss, og skal dit igjen om ikke så lenge. Jeg har gått med min tunge fortid i mange år uten å si noe (uten om mannen min, han veit), men nå klarer jeg ikke å gå å bære på dette lenger. Hele episoden med min mann, var det som fikk alt til å rase. dagene er tunge, gråten kommer ofte, tankene er enda tunge. jeg sliter med tilliten, han var min håp på lykke i livet, også kunne han gjøre noe slikt. Jeg venter på å få hjelp med min fortid, skal på traumebehandlig osv. men vente tiden er nok lang..

men nå kommer det jeg vill frem til, etter all denne skriving, takk til dei som orker å lese igjennom alt, beklager for langt innlegg, men vill at dere skal skjønne situasjonen. Min mann lovet å være ærlig, ingen flere hemmligheter. men først, starta han med å gjømme tlf sin.. hva signal gir det meg?? når vi legger oss, bruker han å skrulle igjennom tlf, å når han våkner gjør han det. men når var den gjømt. Jeg blei sint, å konfronterte han. han skjønte da at dette seff gir et feil signal. jeg føler han enda har noe å gjømme! så det slutta han med, men! da skifta han kode på tlf. jeg hadde ikke tenkt å snoke på tlf, men hadde lyst vite om ha kom til å skifte kode, for i gjenn.. ok.. jeg kan ikke gjømme den, ja da skifter jeg kode?? det er like langt kommen. han skjuler noe.. dette har jeg vist lenge!

før påskeferien klarte jeg ikke mer, hadde han latt tlf ligge som normalt, hadde jeg ikke brydd meg. men jeg konfronterte han igjen, at jeg viste at han hadde skifta kode med en gong etter han slutta å gjømme den. Å jeg krangla meg til slik at jeg fikk sjå igjennom tlf has. jeg veit at mld som har nylig blitt sletta kan hentes frem innen 30 dager. Dette viste ikke han. så jeg gjorde det. Å der fant jeg mld fra henne, der hun prøver å få kontakt med han igjen å skriver at hun savner han. Men han hadde ikke svart henne (det er jeg veldig glad for sånn sett).

men som sakt oppenhet å være ærlig varer lengst, jeg skulla ønske at han heller viste meg mld, å sakt at han har ikke svart. dette sa jeg til han å, å skjønt det. I tillegg så hadde jeg nok bedt han om å svare! for hun tror at hun er den eneste han vill ha enda, å han burde si fra at dette var en tabbe. så... hun er også i et forhold! kjæresten hennes veit ikke om dette.

så hva villa dere ha gjort? jeg har sykt lyst å fortelle han hva som skjer, jeg har skjermbilder av samtalen deira. han veit ingen ting, å jeg syns han fortjener å vite det. men problemet er... min mann jobber med dei begge, å jeg veit at typen hennes kan muligens svartne for, å muligens banke min mann. det som også kanskje skje er at han kaster henne ut, da må ho muligens hjem til Lithauen. 

Personlig må jeg innrømme at jeg skulla virkelig ønske ho flytta hjem! i påska var vi på tur, å jeg kjent hvor godt det var å kunne senkte skuldrene, men nå er hverdagen tilbake, tilbake på jobb, jobber at med henne, ho bor rett vedsidna. ja.. jeg sitter her igjen urolig, å livredd. hva hadde dere gjort? hadde dere sakt i fra til typen? Jeg kjenner at jeg ikke klarer å la det ligg heller..

Beklager for sikkert mye skrive feil, men jeg orker ikke å lese over, øynene er tårevåte når jeg skriver dette.

Endret 11. april 2023 av Hefna

[AnonymBruker]

Her var det nye å ta tak i. Jeg kan tenke at historien og oppveksten din satte mye preg på deg når du "valgte" din man. Kan det være at du tok det første beste fordi det var så mye bedre enn det livet du hadde levd? Du skriver du er 38, det er jeg med. Jeg har slitt med mitt og har også hatt selvmordstanker fordi jeg har tenkt at det aldri vil bli bra osv. Men du, vi har mer enn halve livet igjen (forhåpentligvis) og det er masse tid til å endre på det vi ønsker å endre på. Hvis du vil ha et annet liv så må du ta tak i det. Sånn generelt tenker jeg at forholdet deres er så pass ødelagt og at du vil slite enormt mye med tilliten til han når han ikke forandrer seg. Du må ta over kontrollen over deg selv og livet ditt. Ja, penger er vanskelig men hvis det er det eneste som holder deg igjen så er det ikke verdt å bli. Gå på nav og spør om økonomisk rådgivning for livet ditt du vil få etter skilsmisse. Vi har gode ordninger her i landet og det finnes hjelp å få. Og så MÅ du få hjelp med det mentale. ❤ sender en styrkeklem. 

Anonymkode: b3984...5b3

[Goodtimes]

Du har rett og slett vært veldig uheldig med menneskene du har hatt i livet ditt og det virker som mye av det som har skjedd preger livskvaliteten din. 

Når din aller nærmeste (din mann) begynner å vise deg ei kald skulder og endre på vaner etc, så vil man selvfølgelig finne ut av hva man har gjort galt. 

Det er ikke rart at du vil sjekke tlf hans, det er ikke rart at du føler deg usikker og det er heller ikke rart at du ønsker at ho flytter hjem til Litauen. Mannen din har tråkket over ei grense og unnskyld utrykket ''driter totalt i dine følelser'', for her handler alt kun om han. 

Ikke ha fokus på hun dama eller typen hennes, det er mannen din som må skjerpe seg. 

Personlig så ville jeg nok droppa en samboer som gir meg denne utryggheten. 

[AnonymBruker]

Du beskriver jo voldtekt, natt etter natt.. Denne mannen er ikke bra for deg. 

Ikke bland inn andre, med utroskap og hevn. Bare kom deg vekk og start et liv uten han her! 

Anonymkode: 1a85c...47c

[Andro]

Heisann! Du blir utsatt for psykisk vold, gjennom utfrysing, utpressing og trusler om konsekvenser, og du har blitt voldtatt og misbrukt seksuelt av en som ikke respektere grensene og behovene dine. Jeg synes at du skal snakke om dette med familievernkontoret alene en gang, før han blir med inn igjen. En kald mann som dette vil kunne manipulere dem om de ikke får din eneversjon av hva du står i, med grenseoverskridende handlinger og manipulerende partner.

Du skylder barna dine å avslutte dette forholdet, så de ikke må fortsette den arven som du og moren din har blitt rammet av. De må se at man ikke skal la seg behandle på denne måten. Du må stå opp for deg selv, kreve din rett og leve det livet du vil ha. Å lære barna at det er greit å leve i et kaldt forhold uten nærhet, og med mye straff, det vil kunne ramme dem hardt når de skal ut og leve sine voksenliv. Barna dine er mer viktige enn deg her, og du er den som har ansvar for dem.

Økonomien din er ikke noe hinder for at du flytter for deg selv. Du har 50% inntekt nå, og du kan få en høyere en. Du vil uansett ha rett til hjelp til å bo for deg selv eller med barna dine, om du kontakter NAV og ber om hjelp og forteller om situasjonen din. Ingen i Norge trenger å være avhengig av andre privatpersoners økonomi.

Det første du skal gjøre er å ringe til ditt nærmeste krisesenter, og få råd per telefon.
De er vant til å snakke med personer som lever i forhold der de blir utsatt for misbruk og vold, og få deg til å se de undertrykkingsmekanismene han utsetter deg for. De hjelper deg å lage en plan for å realisere det du vil, og komme deg i trygghet. Du kan også bo der en periode. At en mann "tar seg til rette" seksuelt er en minst like grov form for voldsutøvelse som å slå.
https://www.krisesenter.com/kontakt/

[AnonymBruker]

Det du trenger å gjøre, er å stå på egne bein. Du må få opp inntekten din. Du kan ikke være avhengig av gubben, for han bør du ikke være sammen med.

Ungene deres har heller ikke bra av å vokse opp under slike forhold som du beskriver. De kan, og vil ta skade av det. Om de ikke allerede er skada, noe som heller ikke er usannsynlig.

Hva du skal gjøre med hun dama, tja. Du kan jo si i fra til mannen hennes, det hadde jo ikke gjort noe om gubben din ble satt på plass (kremt, ja litt ondt, men med ondt skal ondt bedrives??)

 

Anonymkode: 4b667...61a

[Matas]

Hei trådstarter.

Da tittelen på tråden er mangelfull, stenges tråden. Viser til forumets retningslinjer:

* Trådtitler på forumet er begrenset til 140 tegn. Vi anbefaler våre brukere å benytte seg av gode titler for å beskrive trådens innhold og dermed treffe riktige mottakere. Tråder med tittelen "Hjelp?" og lignende ufullstendige titler vil stenges. Trådstarter kan velge mellom enten å sende PM til moderator med ønske om endring av tittel, eller selv starte en ny tråd med forbedret tittel.

Du kan enten sende moderator en PM med ønsket oppdatering av tittelen, så vil tråden åpnes igjen, eller starte en ny tråd med mer beskrivende tittel.

Matas, mod.