Er jeg ikke fin nok for sønnen hennes? Svigermor, gårdsbruk og Gucci.

[AnonymBruker]

Samboeren min vokste opp "behagelig" økonomisk. Man skulle ikke tro det - han har tatt bevisste valg for å fjerne seg fra den livsstilen, de menneskene og de holdningene han møtte på i barndom og ungdomsår. Vi møttes for fire år siden, og for to år siden kjøpte vi et småbruk akkurat så langt fra byen at vi nesten kunne glemme at den fantes. Foreløpig har vi bare høns, men vi vurderer å opprette kennel for rasen vi allerede har to eksemplarer av. 

Småbruket ligger nærmere stedet han vokste opp enn byen vi bodde i før - og siden han nektet å ta imot penger fra foreldrene, hadde han tidligere ikke plass til å ta imot familie på overnattingsbesøk (eller, rettere sagt - å sove på en sovesofa var ikke "fint" nok for foreldrene, som kanskje også var litt flaue over sønnen og ikke besøkte ham like ofte som han besøkte dem). 
Nå bor vi svært pent - både hva angår beliggenhet og interiør. Vi har fått pusset opp ca halve huset, som er kjempestort, og det blir kjempefint. Svigermor har derfor dratt med seg svigerfar på relativt hyppig overnattingsbesøk hos oss. 

SAKENS KJERNE
Hver gang svigermor har vært her, legger hun igjen ting. Ikke gaver - en gave er noe du gjør en gest av å gi noen, før de sier takk, åpner og alle (forhåpentligvis) er fornøyde. Neida - svigermor "glemmer" ting. Sønnen hennes har jo sagt at han ikke vil ha materielle ting fra henne, så kun unntaksvis er det ting som åpenbart er til ham, og da er det som regel bøker og vin, og én gang en konvolutt med 500-lapper (til en mann på 34, som om han var konfirmant) - og disse tingene kan man jo le litt av. Men til meg legger hun igjen dyre merkeklær. Jeg vet ikke om hun har kjøpt dem til meg, eller om jeg får hennes brukte klær - eller om hun får dem på annet vis, men de er helt tydelig til meg, der de ligger brettet på kommoden på gjesterommet etter at hun har dratt. Noen ganger er prislappene på, litt sånn demonstrativt, antar jeg - og der leser jeg svimlende summer. Det er merkeklær som for meg er helt utenkelige å kjøpe, merker jeg bare hører om på film. Gucci er et av dem, som nevnt i tittelen. 

Jeg har store problemer med dette. 
Først av alt - jeg trenger ikke klær. Om jeg ønsker å pynte meg, hvilket er sjeldent (og ikke når svigers er her, heller), har jeg kjoler og sko i en stil jeg er komfortabel med. 
For det andre - jeg er voksen, jeg kan kjøpe mine egne klær. Det føles umyndiggjørende at hun bare går og gjør dette.
For det tredje - klærne er svært lang fra min stil, og nesten alltid i feil størrelse. De er i farger hun aldri har sett meg gå i, og siden hun er mer enn 30 år eldre enn meg, har hun helt andre tanker enn meg om... mønstre. Paljetter. Skrift. Jeg trodde ikke dyre klær kunne være stygge, at det var snakk om tidløs design så fort prislappen gjorde en svett, men her er vi altså. Jeg har vurdert å bare selge klærne, men uansett hvor mye jeg måtte tjene på dem, ville jeg jo fremdeles følt meg overtrampet.

Jeg er altså 100% sikker på at disse klærne er til meg, og ikke noe hun genuint har glemt igjen. Den første gangen det skjedde, klarte jeg å le det bort. Det var jo helt absurd. Nå har det skjedd fire ganger, og det føles som en fornærmelse. Det jeg leser inn i det, er noe i retning av "du ser ustelt og fattig ut, her er noen dyre klær så du kan være fin nok for sønnen min". Jeg har snakket med samboeren min om dette, og han forstår at det er vanskelig, og er like irritert på henne av sine egne grunner. Det er mulig vi begge svartmaler henne mer enn vi bør, her - men det er da en fryktelig grenseoverskridende og frekk ting å gjøre? 

Samboer forteller at den eneste måten å unngå dette på, er ved å ikke invitere dem. Å snakke med dem har ikke fungert i fortiden - han kunne f.eks ikke fortelle foreldrene hva kontonummeret hans var, ettersom de bare ville satt inn penger selv om han ba dem la være. Om vi velger å ikke invitere dem, vil det bli ramaskrik. Det er også vanskelig for oss å dra til dem over flere døgn, ettersom vi har høns og snart hunder. Vi planlegger dessuten barn når naturen er enig, og vi vil jo at de skal ha et hyggelig forhold til besteforeldre.
Hva bør vi gjøre her?

KORTVERSJONEN
Svigermor påtvinger oss dyre gaver, men nå spesielt meg - hun legger igjen merkeklær og jeg føler dette er et stikk mot meg, at hun ikke synes jeg er fin nok for sønnen - men dette er også et problem samboer har hatt med foreldrene siden han var liten, at de ikke respekterer hans ønsker og livsstil. Å snakke med dem har aldri fungert - og de er (for det meste) greie å ha med å gjøre bortsett fra invasjonen av penger og ting vi ikke har bedt om. Hva bør vi gjøre? 

Anonymkode: 188f9...f10

[AnonymBruker]

Noen folk er ikke så gode på følelser, og finner andre måter å vise kjærlighet på. Kanskje dette er den måten hun kan vise at hun bryr seg? At hun prøver å gjøre noe fint for dere i hennes øyne? Det er ikke sikkert at hun gjør dette for å være slem.... 

Vi har en oldemor som er sånn med mat. Det er hennes  måte å vise at hun bryr seg og tenker på oss.. med å alltid ha noe godteri oh vaffler. Det er lite klemmer og personlig prat, spes med oldebarn, men de kommer alltid derfra med en potetgullpose eller 3. Ser på det som hennes måte å vise kjærlighet på. Det er det hun er kapabel til. 

Anonymkode: 65702...c87

[AnonymBruker]

Er vel bare selge det, kaste det lengst vekk i skapet, hive det i søpla,brenne det. 

Så lenge de er hyggelige ellers så ser jeg ikke problemet.

Anonymkode: ec9a0...46f

[AnonymBruker]

Tja, du får samle de i en eske på loftet. Når esken er full, gir du den tilbake til damen. Her er klærne du har glemt igjen! Hvis du ikke vil ha dem, sender jeg til Ukraina..

Anonymkode: 77eee...8a4

[Adara]

First world problems! Luksusproblem he he hee.. 

[AnonymBruker]

Svigermor vil så gjerne ha litt innflytelse, og gi dere noe. 

Jeg har det likt her. Svigermor kjøper alltid noe, og ofte klær i feil størrelse. En stooor størrelse, sånn at jeg lurer på hvor feit hun egentlig tror jeg er? hahah.... Jeg forstår godt irritasjonen du sitter igjen med. Man føler seg litt manipulert og at noen trår over grensene dine. Det er ikke en god følelse. 

Men bortsett fra det, så sier du at svigermor og far er ganske greie. De er nok helt klart glad i sønnen sin. Det er jo for ille å kutte kontakt fordi de legger fra seg klær. Kanskje du bare skal samle dem opp, og neste gang hun kommer så får du si; "Du la igjen noen klær her! Jeg vet ikke om det var meningen at jeg skulle få dem. I så fall takker jeg, men de passer ikke, og er ikke i min stil. Jeg setter pris på omtanken da."

Så har dere det koselig, og du forteller om ditt syn på klær og verden. Bli kjent med henne og vit at hun ikke er perfekt. Bare sett klare grenser på en hyggelig måte, og la henne av og til spandere på deg noe...hvis hun vil. Men vis henne noe du synes er fint da. Hvis hun brenner etter å kjøpe noe til deg, så la henne gjøre det av og til. Det er hennes måte å vise at hun bryr seg på. De kan være gode folk å ha på sitt team. En gang får dere gjerne barnebarn osv, og besteforeldre med et stort kjøpsbehov og mye overskudd skal man ikke kimse av  

Anonymkode: 6cfa3...810

[AnonymBruker]

Her tror jeg det bare er kræsj i kommunikasjonen. Jeg tror nok svigermor forsøker å vise at hun bryr seg om og er glade i dere. I hennes hode er det sikkert utenkelig at folk ikke liker/setter pris på dyre, eksklusive ting.

Hadde jeg hatt masse penger, hadde jeg også ønsket å gi mye til barna mine. Synes det virker som dere svartmaler dem veldig. Tror ikke de gjør dette for å være ufine på noe vis - tvert imot.

Anonymkode: ccbe5...3e8

[AnonymBruker]

Dette er jo ingenting å lage noe problem ut av. Noen personer viser takknemlighet og at de er glad i personer på denne måten, særlig om de syns det er vanskelig å uttrykke det muntlig. Noe som er ganske vanlig for generasjonen over oss. Mamma er også slik at hun uttrykker mer sin kjærlighet ovenfor meg ved å kjøpe ting, fremfor å si at hun er glad i meg og gi meg klemmer osv. 

Anonymkode: 7fa14...4af

[AnonymBruker]

Kan du ikke bare la det ligge på gjesterommet da? Så ser hun at det er der og slutter å komme med mer? 

Anonymkode: f847b...0a9

[AnonymBruker]

Du virker veldig omstendelig da. Hva med å være chill og ikke gjør det komplisert, som flere sier bare gi det tilbake til henne?

legg det på hennes kommode
send i posten
si «dette har du glemt vær så god»
 

hvis ikke hun vil ha bare si «men jeg trenger ikke dette, da gir jeg til Fretex eller noe, eller selger og gir pengene til noe veldedig»

Vær sjefen i ditt eget liv

Anonymkode: 706e8...58e

[Exinferis]

Finn.no ?

Går ut fra at hun vil gi opp etterhvert som hun aldri ser deg i klærne, og siden det er små passivaggressivt å legge igjen klær kommer hun nok heller aldri til å påpeke at du ikke går med dem eller etterspør dem.

På samme måte som du passivaggressivt selger klærne og aldri gir beskjed til henne om hva du gjør med dem, og at dette er ufint osv. 

En fin balanse, som holder status quo ikke sant? Ingen er fornøyd, og ingen sier ifra om det. 

Og så kan du donere pengene til kreftforeningen eller whatnot om du ikke vil bruke de selv på dyr opppussing. Dette er jo win win. 😃

 

[Gjest takinova]

Det er vel hennes kjærligshetspråk til dere da. 

Selg klærne og kjøp deg noe du har lyst på.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Svigermor vil så gjerne ha litt innflytelse, og gi dere noe. 

Jeg har det likt her. Svigermor kjøper alltid noe, og ofte klær i feil størrelse. En stooor størrelse, sånn at jeg lurer på hvor feit hun egentlig tror jeg er? hahah.... Jeg forstår godt irritasjonen du sitter igjen med. Man føler seg litt manipulert og at noen trår over grensene dine. Det er ikke en god følelse. 

Men bortsett fra det, så sier du at svigermor og far er ganske greie. De er nok helt klart glad i sønnen sin. Det er jo for ille å kutte kontakt fordi de legger fra seg klær. Kanskje du bare skal samle dem opp, og neste gang hun kommer så får du si; "Du la igjen noen klær her! Jeg vet ikke om det var meningen at jeg skulle få dem. I så fall takker jeg, men de passer ikke, og er ikke i min stil. Jeg setter pris på omtanken da."

Så har dere det koselig, og du forteller om ditt syn på klær og verden. Bli kjent med henne og vit at hun ikke er perfekt. Bare sett klare grenser på en hyggelig måte, og la henne av og til spandere på deg noe...hvis hun vil. Men vis henne noe du synes er fint da. Hvis hun brenner etter å kjøpe noe til deg, så la henne gjøre det av og til. Det er hennes måte å vise at hun bryr seg på. De kan være gode folk å ha på sitt team. En gang får dere gjerne barnebarn osv, og besteforeldre med et stort kjøpsbehov og mye overskudd skal man ikke kimse av  

Anonymkode: 6cfa3...810

TS her:
Dette var faktisk veldig lurt. Jeg skal gjøre akkurat dette. Samboeren min har nok kjørt seg litt fast i egen historikk med dem, så han er veldig negativ til hele greia - men dette var oppløftende og et veldig godt råd. Takk!

Anonymkode: 188f9...f10

[AnonymBruker]

Adara skrev (6 minutter siden):

First world problems! Luksusproblem he he hee.. 

Og der kom den ja.

Selv om folk sulter og lever med krig, er det fullt lov for oss andre å ha problemer.

Er så lei av den setningen du skrev

Anonymkode: fb5ef...154

[Adara]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Og der kom den ja.

Selv om folk sulter og lever med krig, er det fullt lov for oss andre å ha problemer.

Er så lei av den setningen du skrev

Anonymkode: fb5ef...154

Haha, jada du har sikkert hørt den før. Men ting KUNNE vært verre. Du velger jo litt å la deg irritere over det, gjør som en annen bruker skrev og legg det på loftet. 

[AnonymBruker]

Jeg har en svigermor som har gaver som kjærlighetsspråk.

I starten syns jeg det var frekt når hun tok med mat og kaker på middagsbesøk. Jeg hadde brukt timesvis på kjøkkenet og syns det var trist å måtte servere maten hun hadde med. Trodde først hun ikke likte noe av det jeg lagde, men hun gjør det for å være snill.

Vi har måtte sette noen grenser etthvert. Vi ønsker ikke at hun kommer med store flotte gaver til barnebarna en gang i uken. Det har blitt et problem 😅 Vi har begrenset det til frukt og eventuelt blomster. Hun elsker bare å gi oss ting. 

Anonymkode: aa901...852

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Og der kom den ja.

Selv om folk sulter og lever med krig, er det fullt lov for oss andre å ha problemer.

Er så lei av den setningen du skrev

Anonymkode: fb5ef...154

Jada du har rett til dine følelser. Men problemet ditt er gaver du ikke liker - og folk har det helt klart verre. Nå har du fått flere gode råd her. Følg dem, og fokuser på svigermors gode sider! Og du kan ikke komme med noen konkrete ønsker da? «Har du lyst til å gi meg noe fint og dyrt hadde jeg satt pris på…..» Tror jeg hadde gjort det:)

Anonymkode: 7d2e6...91f

[AnonymBruker]

Alt jeg leser er en svigermor som prøver veldig på å bli likt og akseptert av deg, og du bruker en hel side på hvor fornærmede det er.
 

Ja, hun har vært vant til en helt annen livsstil enn deg. Hva så? Det har hun kanskje hatt hele livet og da er det vanskelig å måtte endre det livet når hun ikke må. 
 

Jeg tror vi har lik livsstil, men hadde nok likevel satt pris på det svigermor vier mye tid og oppmerksomhet på deg. 
 

På kg leser man stadig om besteforeldre/svigerforeldre som ikke ofrer barn og barnebarn en tanke, også har du fått en som virkelig vil være sammen med dere. Men det er også et problem.

 

Hva med å sette seg ned med svigermor og ta en prat. 

Anonymkode: d8ab2...8e1

[AnonymBruker]

Adara skrev (16 minutter siden):

First world problems! Luksusproblem he he hee.. 

Joda, men både jeg og samboer har tatt bevisste valg for å ikke hengi oss til den typen luksus. Vi har høns, ikke merkeklær. Klærne blir jo et symbol på mangel på respekt. 

Anonymkode: 188f9...f10

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Alt jeg leser er en svigermor som prøver veldig på å bli likt og akseptert av deg, og du bruker en hel side på hvor fornærmede det er.
 

Ja, hun har vært vant til en helt annen livsstil enn deg. Hva så? Det har hun kanskje hatt hele livet og da er det vanskelig å måtte endre det livet når hun ikke må. 
 

Jeg tror vi har lik livsstil, men hadde nok likevel satt pris på det svigermor vier mye tid og oppmerksomhet på deg. 
 

På kg leser man stadig om besteforeldre/svigerforeldre som ikke ofrer barn og barnebarn en tanke, også har du fått en som virkelig vil være sammen med dere. Men det er også et problem.

 

Hva med å sette seg ned med svigermor og ta en prat. 

Anonymkode: d8ab2...8e1

Det er nok en større greie enn som så, hun har gjort dette med sønnen og hans søsken i alle år, og noen av søsknene liker det - og noen tar avstand, slik som samboeren min. 
Om jeg var en rik person med masse penger som ønsket å hjelpe barna mine, hadde jeg i det minste spurt hva de ønsket seg. Ifølge samboer har hun aldri spurt, ikke en eneste gang (sånn utover bursdag og julaften). Det har mer virket som om hun og mannen har kjøpt barna det de SYNES barna skal ha, mer enn det barna har behov for.

Han har en søster som kranglet masse med dem fordi de inviterte henne på dyre ferier og ble snurte da hun sa nei - hun har en sykdom som gjør at hun ikke kan reise slik de reiser. De har aldri fullt anerkjent denne sykdommen, og tror den for det meste har å gjøre med vilja hennes. De forsøker ikke å legge til rette slik at de kan dra steder (og med fremkomstmidler) som passer søsteren, for da får de ikke dratt til de stedene foreldrene vil dra. 

Luksusen blir altså bare et symbol her, og greia er jo egentlig bare at de mangler respekt for barnas ønsker. Sånt skjer i alle samfunnslag. 
 

Anonymkode: 188f9...f10