Daten møtte barna og jeg følte vi firendzonet med en gang!

[AnonymBruker]

Vi har datet i 1,5 år og har bestemt oss for at barna våre skal møtes, så vi dro på tre dagers hyttetur. Og jeg følte fra første øyeblikk vi var sammen alle 6 (to unger hver) at vi gikk inn i en friendzone. Ungene har virkelig storkost seg sammen og blitt skikkelig gode venner på disse dagene. Han tok seg virkelig godt av mine barn, og jeg hans. Det var som en one big happy family. Men etter turen, så føler jeg at all spenningen vi har hatt har forsvunnet på et blunk. Den jeg har fått mulighet til å være, en voksen dame hvor ikke mammarollen er innblandet, har forduftet overraskende fort disse tre dagene. 

Er dette vanlig? Eller overdramatiserer jeg her? Det er første gang mine barn presenteres for en annen mann en sin far.. 

Anonymkode: a765a...3ba

[AnonymBruker]

Ja. 

Spenningen varer aldri evig.

Anonymkode: fb92e...86a

[AnonymBruker]

Høres ut som at dere har vært i friendzone mye lenger enn det. Friends with benefits. Man dater ikke i 1,5 år uten å bli kjærester, da er man friends with benefits

Anonymkode: be08b...afe

[norw]

Jeg ville prøvd å rydde opp i tankene og reflektert litt rundt hvor rasjonelt dette er.

[AnonymBruker]

norw skrev (1 minutt siden):

Jeg ville prøvd å rydde opp i tankene og reflektert litt rundt hvor rasjonelt dette er.

Hva i alle dager mener du er irrasjonelt her egentlig?

Anonymkode: c1911...d10

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Høres ut som at dere har vært i friendzone mye lenger enn det. Friends with benefits. Man dater ikke i 1,5 år uten å bli kjærester, da er man friends with benefits

Anonymkode: be08b...afe

Ja kanskje vi har det.. men vi har datet/vært kjærester i 1,5 år uten å la barna treffes fordi ingen av oss ønsker å presentere dem før fordi det har vært veldig viktig for meg at jeg lærer meg å kjenne den som skal treffe barna mine. Og når man bare har barnefri annenhver helg, så blir det mer langvarig dating enn kjæresteforhold, selv om  i prater masse på telefon innimellom. Nettopp fordi vi har kunnet være noe annet enn foreldre. Men nå ønsket vi begge å ta steget videre. Og siden vi begge ble klar for å ta steget videre, så ønsker jeg å tro at vi er mer enn bare fwb. 

Anonymkode: a765a...3ba

[norw]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hva i alle dager mener du er irrasjonelt her egentlig?

Anonymkode: c1911...d10

Å bare miste følelsene for ham sånn på et blunk. Står ingenting om at han har gjort noe galt.

[Gjest Made4u]

Tenker at dere har god personkjemi og trives godt med hverandre, men den store gnisten er der ikke (noe som jo er litt synd siden dere virker å passe godt sammen).

[AnonymBruker]

Kan like gjerne være at dere begge to plutselig innså at dette ikke bare er forelskelse og alenetid uten barn - men at skal dere fortsette å være sammen så blir det hverdager og felles foreldreansvar på dere. Selv om dere har vært bevisste på å ikke presentere barna for hverandre er det ikke sikkert dere selv var forberedt på den følelsesmessige endringen forholdet går gjennom når dere inkluderer hverandre i hverandres barn og hverdagsliv.

Jeg synes du skal se det litt an og at dere skal snakke sammen. For nå har dere levd i en boble når dere har møttes, en tosomhet uten barn og forpliktelser. Overgangen ble stor, fra tosomhetsboblen til full felles familie tett på hverandre på en hytte. Dere har jo helt klart noe godt å bygge på da dere alle fungerte godt sammen også. Da må dere greie å holde på kjærestefølelsene på en annen måte enn hva dere har vært vant med tidligere. Greier dere det, så kan jo dette bli veldig bra.

Og gjør dere det ikke så var dere kanskje begge to mer forelsket i forelskelsen enn i hverandre?

 

Anonymkode: 00a92...99a

[AnonymBruker]

Barna er jo viktigst uansett.. Så lenge dere er særboere går det nok bra..

Anonymkode: 96799...d23

[Engel]

har du reflektert over, og dere snakket sammen, om hva slags forhold dere ser for dere å ha? For meg virker det som at du først og fremst ønsker deg en kjæreste som du bruker tid med når du ikke har barna. Det er det dere har vært til nå, og det har du likt.

Men når man plutselig står i en familiesituasjon med barna, og dere sikkert i tillegg har følt på at man ikke kan være like impulsiv og romantiske foran barna(?), da blir det et helt annet forhold. Da nærmer man seg det å bli en "hverdagspartner". En man deler logistikkutfordringer, matlaging, oppvask, rydding osv med. Det er helt klart ikke like romantisk, og det er nok kanskje det du har fått et glimt av nå. Ja, det er en helt annen dynamikk.

Så da er spørsmålet; hva er det dere ser for dere framover? Ønsker dere å flytte sammen med alle barna under samme tak? Eller tenker dere å være særboere, og evt bare møtes med barna innimellom, dra på ferie sammen osv. Altså i mitt hodet forskjellen på å "bare" være kjærester, eller å være heltids partnere som deler alt. Det kan godt hende at dere er supre kjærester, men at hverdag sammen på heltid vil ta livet av forholdet. Eller det kan hende at det hele går seg til når dere får slappet av litt mer (første helg sammen med alle ungene, da går man jo selvfølgelig litt på nåler).

[AnonymBruker]

Noen er skapt for å knulle rundt, sånn er det bare. 

Anonymkode: cb50c...3b5