Kolikk, eller bare uro?

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette, men jeg håper noen har vært gjennom det samme, og kan fortelle om lysere tider.

Vi har en snart 6 uker gammel baby. Fra før har vi en ettåring.

Babyen vår gråter voldsomt mye, synes jeg. Hun finner aldri roen, så hver eneste hvil er en kamp fra morgenen av. Vi passer på å ikke holde henne for lenge våken, men vi får ikke lagt henne likevel. Vi bysser og bærer, men hun skriker og skriker.

Hun sover godt når hun først sovner, gjerne flere timer dag og natt, men veien dit kan være en time eller to med skrik. Hun er sjeldent våken uten gråt. Det føles hvert fall sånn..

Vi har en elektrisk «vippestol» som gynger fra side til side, men den er ingen trøst. Vogna fungerer når den er i bevegelse, men selv korte stopp for å plukke opp hundebæsjen er nok til at hun våkner. Hun hater svøping, men sover absolutt best hvis hun først sovner sånn. Det som fungerer best er bilen, der sover hun. Inntil nylig kunne vi løfte henne rett fra bilstolen og over i sengen, så sov hun noen timer til og vi fikk hvile, men virker som om det er slutt på det nå. Vi kan jo ikke kjøre hele døgnet..

Vi forsøkte amming i starten, men kroppen min kom tregt i gang, så vi supplerte med flaske pga mye gulsott. Ammin, flaske, pumpe. Jeg følte at babyen og pumpa var limt til meg hele døgnet, og da tok samboeren min seg mest av eldste. Følte at vi var aleneforeldre til hvert vårt barn, og jeg kunne ikke fått babyen og pumpa fort nok bort fra brystet for å tilbringe litt tid med eldste.
Det ble mange tårer pga det, og til slutt ga jeg opp amming og pumping. Jeg trodde det var roten til gråten, men den fortsatte. Tenkte at barseltårene kanskje varte litt lenger, men de er her enda. Vet ikke lenger om det er utmattelse eller om dette er en type depresjon. Jeg tenker at jeg angrer på hele greia, og at jeg bare vil bort fra alt, også gråter jeg av dårlig samvittighet når hun er våken og vi har kontakt fordi hun er så fin. Hun fortjener jo ikke de tankene jeg har om henne.

Jeg gruer meg til natten, for jeg er redd hun ikke sovner etter nattmating, og jeg gruer meg til morgenen og en hel arbeidsdag alene med henne. Så gruer jeg meg til kvelden hvor gråten er verst, og alltid krasjer med legging av eldste. Merker at jeg bruker store deler av døgnet på å grue meg til hun våkner eller håpe at hun ikke gjør det. Hvis noen avlaster meg når hun gråter så håper jeg at de aldri gir opp og gir henne tilbake til meg, og igjen får jeg dårlig samvittighet for å føle det sånn.

Dette ble langt, og jeg vet ikke hva jeg vil med det, men er det noen som har erfaring med dette? Tips til å komme seg gjennom dette? En del av meg vil gjerne bytte permisjon med samboeren min for å få en pause fra baby, men jeg er så sliten, og vet ikke om jeg hadde taklet det annerledes etter en arbeidsdag.

 

 

 

Anonymkode: c687f...887

[AnonymBruker]

Hun er jo bare 6 uker, du snakker som om hun er 6 mnd 😅. 

Ingn babyer er like, så kanskje det som fungerte for ettåringen - fungerer ikke for denne babyen. Prøv ut litt forskjellige ting , hvis babyen ønsker å bli holdt å ha nærhet - så gir du hen det. Kanskje hen hadde likt bedre hvis du la deg sammen med, istedenfor å prøve å legge hen alene. 

Anonymkode: e0670...b07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Hun er jo bare 6 uker, du snakker som om hun er 6 mnd 😅. 

Ingn babyer er like, så kanskje det som fungerte for ettåringen - fungerer ikke for denne babyen. Prøv ut litt forskjellige ting , hvis babyen ønsker å bli holdt å ha nærhet - så gir du hen det. Kanskje hen hadde likt bedre hvis du la deg sammen med, istedenfor å prøve å legge hen alene. 

Anonymkode: e0670...b07

Vi legger oss sammen, bysser henne tett inntil oss og bærer, men kroppskontakt roer henne heller ikke når det står på. 

Jeg er veldig klar over at hun er 6 uker, og kanskje takler jeg det dårligere enn andre, men jeg føler meg altså så langt nede allerede at jeg spør om råd og solskinnshistorier. Det er kanskje «bare» 6 uker, men det er 6 uker som river meg i stykker innvendig av dårlig samvittighet for å ikke ville være med babyen min. Og nei, det er ikke noe galt med henne, jeg skjønner jo at problemet ligger hos meg.

Anonymkode: c687f...887

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hun er jo bare 6 uker, du snakker som om hun er 6 mnd 😅. 

Ingn babyer er like, så kanskje det som fungerte for ettåringen - fungerer ikke for denne babyen. Prøv ut litt forskjellige ting , hvis babyen ønsker å bli holdt å ha nærhet - så gir du hen det. Kanskje hen hadde likt bedre hvis du la deg sammen med, istedenfor å prøve å legge hen alene. 

Anonymkode: e0670...b07

Så lite hjelpsom kommentar. De som har tatt krevende babyer vet at 6 uker kan føles som 6 måneder. For oss føltes hver eneste uke ut som en måned, så de første 4 månedene med kolikk føltes som et helt liv. Ts er åpenbart på felgen og da hjelper det lite å latterliggjøre.

TS: sender varme tanker ❤️ Vi hadde en kjempetung start. Kolikk og mye uro, lite søvn. Jeg klarte nesten ikke å puste den første tiden og jeg rakk ofte ikke å pusse tennene i løpet av en hel dag. Det var gråt hver gang han var våken. Det høres definitivt ut som om dere har fått en baby med "kolikk". Vanskelig å gi råd da babyer er så ulike, men her er mine: ta kontakt med helsestasjon/lege, be om råd og oppfølging. Prøv å kutte melk i tilfelle melkeallergi (da bør du få oppfølging av lege for å ikke gjøre det på måfå) For oss funket moonboon med motor (dyrt, men definitivt verdt det i vårt tilfelle), bæresele funket immimellom. Men det som til syvende og sist ble løsningen var at jeg ble sykemeldt fordi jeg var utslitt og ikke taklet mer, så tok far over permisjonen en periode og vi var to om han. Det var fremdeles slitsomt, men da fikk vin litt flere pauser i løpet av dagen.

Du har ingen grunn til å ha dårlig samvittighet, du er i en ekstrem situasjon. Når du er mor til en med kolikk rekker du ikke bli kjent med barnet. Du får ikke kosen andre mødre får i starten. Du gir og gir og gir av deg selv og får ingenting igjen. Det er brutalt. 

Hold ut ❤️

Anonymkode: 924dd...964

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Så lite hjelpsom kommentar. De som har tatt krevende babyer vet at 6 uker kan føles som 6 måneder. For oss føltes hver eneste uke ut som en måned, så de første 4 månedene med kolikk føltes som et helt liv. Ts er åpenbart på felgen og da hjelper det lite å latterliggjøre.

TS: sender varme tanker ❤️ Vi hadde en kjempetung start. Kolikk og mye uro, lite søvn. Jeg klarte nesten ikke å puste den første tiden og jeg rakk ofte ikke å pusse tennene i løpet av en hel dag. Det var gråt hver gang han var våken. Det høres definitivt ut som om dere har fått en baby med "kolikk". Vanskelig å gi råd da babyer er så ulike, men her er mine: ta kontakt med helsestasjon/lege, be om råd og oppfølging. Prøv å kutte melk i tilfelle melkeallergi (da bør du få oppfølging av lege for å ikke gjøre det på måfå) For oss funket moonboon med motor (dyrt, men definitivt verdt det i vårt tilfelle), bæresele funket immimellom. Men det som til syvende og sist ble løsningen var at jeg ble sykemeldt fordi jeg var utslitt og ikke taklet mer, så tok far over permisjonen en periode og vi var to om han. Det var fremdeles slitsomt, men da fikk vin litt flere pauser i løpet av dagen.

Du har ingen grunn til å ha dårlig samvittighet, du er i en ekstrem situasjon. Når du er mor til en med kolikk rekker du ikke bli kjent med barnet. Du får ikke kosen andre mødre får i starten. Du gir og gir og gir av deg selv og får ingenting igjen. Det er brutalt. 

Hold ut ❤️

Anonymkode: 924dd...964

Takk❤️
Bæresele og sjal fungerer tidvis her også, men andre ganger spenner hun seg helt, og da er det umulig.

Jeg har vurdert moonboon når armene er utslitt😅 Ser at mange leier ut på Finn, så mulig det kunne vært en ide å se om det fungerer før vi kjøper en egen.

Føler veldig på den at vi ikke blir kjent. Jeg aner ikke hva som roer henne, det er tilfeldig fra dag til dag, om det ikke er sånn at hun sovner av utmattelse.

Anonymkode: c687f...887

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk❤️
Bæresele og sjal fungerer tidvis her også, men andre ganger spenner hun seg helt, og da er det umulig.

Jeg har vurdert moonboon når armene er utslitt😅 Ser at mange leier ut på Finn, så mulig det kunne vært en ide å se om det fungerer før vi kjøper en egen.

Føler veldig på den at vi ikke blir kjent. Jeg aner ikke hva som roer henne, det er tilfeldig fra dag til dag, om det ikke er sånn at hun sovner av utmattelse.

Anonymkode: c687f...887

Ja, det var akkurat sånn for oss også med bæresele. Vil absolutt anbefale å låne en moonboon og se om det fungerer. Det var virkelig en game changer for oss. Han gråt fremdeles mye, men fant ofte roen i hengevugga. 

Det tar tid å bli kjent når man har en sånn start, sønnen min er 9 måneder og jeg føler enda på at jeg ikke kjenner ham like godt som andre kjenner sine barn på samme alder. Det er fremdeles krevende, men myyye bedre enn da han var  0-4 måneder.

Jeg håper virkelig det bedrer seg for dere snart ❤️ Vet at kveldsuroen ofte topper seg rundt uke 6, så det kan hende dere går mot litt lysere tider, men jeg vil ikke love noe, ble så skuffa selv da ting ikke bedret seg når folk sa det kom til å gjøre det.

 

Anonymkode: 924dd...964

[AnonymBruker]

Sliter hun med luft i magen? Det gjør min på 6 uker. Kaver og styrer fælt på kveldene. Bruker semperdråper som hjelper litt, samt bæresele. Har gått til innkjøpt av en moonboon som kommer i morgen. Krysser fingrene for at det hjelper litt. Sånn at jeg vertfall kan få lagd meg litt mat inni mellom slagene. Føler sånn med deg TS. Vi har av og til brukt bilstolen for å vugge henne i søvn, men hun sover uheldigvis lett og våkner med en gang igjen.

Anonymkode: 912c3...878

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Sliter hun med luft i magen? Det gjør min på 6 uker. Kaver og styrer fælt på kveldene. Bruker semperdråper som hjelper litt, samt bæresele. Har gått til innkjøpt av en moonboon som kommer i morgen. Krysser fingrene for at det hjelper litt. Sånn at jeg vertfall kan få lagd meg litt mat inni mellom slagene. Føler sånn med deg TS. Vi har av og til brukt bilstolen for å vugge henne i søvn, men hun sover uheldigvis lett og våkner med en gang igjen.

Anonymkode: 912c3...878

Bortsett fra gråt så ser jeg ingen andre tegn til det. Hun promper og raper godt, så virker som om luften finner veien ut hvert fall😅 Vi har likevel prøvd semperdråper i et par uker, og merker ingen forskjell.

Bæreselen er ingen slager hos oss, men jeg får hvert fall armene fri til å vaske flasker og bysse samtidig.

Anonymkode: c687f...887

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ja, det var akkurat sånn for oss også med bæresele. Vil absolutt anbefale å låne en moonboon og se om det fungerer. Det var virkelig en game changer for oss. Han gråt fremdeles mye, men fant ofte roen i hengevugga. 

Det tar tid å bli kjent når man har en sånn start, sønnen min er 9 måneder og jeg føler enda på at jeg ikke kjenner ham like godt som andre kjenner sine barn på samme alder. Det er fremdeles krevende, men myyye bedre enn da han var  0-4 måneder.

Jeg håper virkelig det bedrer seg for dere snart ❤️ Vet at kveldsuroen ofte topper seg rundt uke 6, så det kan hende dere går mot litt lysere tider, men jeg vil ikke love noe, ble så skuffa selv da ting ikke bedret seg når folk sa det kom til å gjøre det.

 

Anonymkode: 924dd...964

Ja, kan håpe det bare er kveldsuroen, selv om den er der på dagtid også😊

Anonymkode: c687f...887

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Ja, kan håpe det bare er kveldsuroen, selv om den er der på dagtid også😊

Anonymkode: c687f...887

Siden det er såpass mye gråt er det neppe bare kveldsuro altså, men kan hende det er litt ekstra intenst nå i denne perioden. Det var akkurat likt for oss, det var uro både dag, kveld og natt. Og ikke for å skremme deg, men det bedret seg ikke for oss etter de seks ukene. Eller, mulig det faktisk ble litt mindre intens hyling på kveldstid rundt uke 8, men det var såpass mye gråt at det var vanskelig å si at det var bedring. 

Anonymkode: 924dd...964

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Siden det er såpass mye gråt er det neppe bare kveldsuro altså, men kan hende det er litt ekstra intenst nå i denne perioden. Det var akkurat likt for oss, det var uro både dag, kveld og natt. Og ikke for å skremme deg, men det bedret seg ikke for oss etter de seks ukene. Eller, mulig det faktisk ble litt mindre intens hyling på kveldstid rundt uke 8, men det var såpass mye gråt at det var vanskelig å si at det var bedring. 

Anonymkode: 924dd...964

Vi er forberedt på at det er noe mer enn bare kveldsuro. Jeg har vel også merket en stund at det ikke bare er gråten som vipper meg av pinnen, men at jeg kanskje har en fødselsdepresjon i bunn. Det startet egentlig under graviditeten, og med omstendighetene så har det ikke blitt noe bedre. Kanskje det smitter litt over på baby også? 

Har fått en legetime i morgen, så får vi ta det derfra.

Takk for at du deler tips og erfaringer❤️ Det er ikke gøy å høre at andre har hatt fæle perioder, men det hjalp å høre at noen har vært gjennom det, og fortsatt står oppreist.

Anonymkode: c687f...887

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Takk❤️
Bæresele og sjal fungerer tidvis her også, men andre ganger spenner hun seg helt, og da er det umulig.

Jeg har vurdert moonboon når armene er utslitt😅 Ser at mange leier ut på Finn, så mulig det kunne vært en ide å se om det fungerer før vi kjøper en egen.

Føler veldig på den at vi ikke blir kjent. Jeg aner ikke hva som roer henne, det er tilfeldig fra dag til dag, om det ikke er sånn at hun sovner av utmattelse.

Anonymkode: c687f...887

Har du vært hos fysioterapeut med hun? Eventuelt kiropraktor for å se om det er noe låsning? Kan der vært stille refluks (se om hun takler bedre å ligge med hodet høyere enn kroppen, isåfall er det pga sure oppstøt og kan behandles). Høres jo nesten ut som at hun har smerter/ubehag/vondt et sted, men det trenger ikke være kolikk. Det kan være noe av det jeg nevnte her, diverse låsninger i skjelettet osv. 

Gå evt privat til barnelege o.l hvis det er lang ventetid ellers, tenker det er viktig å finne ut av og behandle hvis det er noe. 

Anonymkode: e0670...b07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Vi er forberedt på at det er noe mer enn bare kveldsuro. Jeg har vel også merket en stund at det ikke bare er gråten som vipper meg av pinnen, men at jeg kanskje har en fødselsdepresjon i bunn. Det startet egentlig under graviditeten, og med omstendighetene så har det ikke blitt noe bedre. Kanskje det smitter litt over på baby også? 

Har fått en legetime i morgen, så får vi ta det derfra.

Takk for at du deler tips og erfaringer❤️ Det er ikke gøy å høre at andre har hatt fæle perioder, men det hjalp å høre at noen har vært gjennom det, og fortsatt står oppreist.

Anonymkode: c687f...887

Ammer du? Har du tenkt om hun reagerer på noe i melken? Om hun har allergi? Gå evt over på allergivennlig MME, kutt ut meieri o.l fra kostholdet ditt, men det kan ta opptil 6 uker å merke forskjell på morsmelk.

Anonymkode: e0670...b07

[AnonymBruker]

Kan bare si at jeg kjenner meg så godt igjen. Kunne vært jeg som skrev det. Jenta mi hadde også gulsott og måtte få mme for å få nok væske. Det kostet meg ammingen. Pumper og ammer i tillegg til mme. Barnefar tar nattematingen for at jeg skal ha sjans til å pumpe uten å bli utmattet. Det er pyton. I tillegg er hun urolig hver kveld og natt. Hun er våken hele natten, føles det som. Hun lager lyder, stønner høyt, trykker  høyt og gråter uten stopp. Skriker mye og krever ekstremt mye. Umulig å pumpe nok på dagtid fordi hun krever oppmerksomhet og mme, så kan ikke sitte med en pumpe. Føler meg lenket fast og at barnefar overtar mye av min rolle som matmor og trøst ( litt sårt)

Mannen er på jobb, utslitt pga. nettene, så har hverdagene

Jeg gruer meg til nettene. Tar lang tid å klargjøre og går alltid dårlig. Har samme tanker og mye dårlig samvittighet. Føler hun føler min nedstemthet. 

Har ikke gitt opp ammingen. Får ut 50 ml 3 ganger i døgnet. De andre pumpeøktene gir minimalt. Hadde aldro fortsatt hvis jeg hadde et barn til. Det er krevende. Har selv følt meg på randen til emosjonelt sammenbrudd. Føler meg mislykket, men mindre nå som jeg hører flere har opplevd dette. Har bebreidet meg og en b-vare kropp for ammetrøbbel, men forstår nå at gulsotten og sykehuset er viktige faktorer for at jeg " feilet". Fant lite på nett om ammetrøbbel pga. gulsott.

Brukt mye av tiden på amming og hjelp. 

Anonymkode: fff2f...bb1

Anonymkode: 2702c...860

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Har du vært hos fysioterapeut med hun? Eventuelt kiropraktor for å se om det er noe låsning? Kan der vært stille refluks (se om hun takler bedre å ligge med hodet høyere enn kroppen, isåfall er det pga sure oppstøt og kan behandles). Høres jo nesten ut som at hun har smerter/ubehag/vondt et sted, men det trenger ikke være kolikk. Det kan være noe av det jeg nevnte her, diverse låsninger i skjelettet osv. 

Gå evt privat til barnelege o.l hvis det er lang ventetid ellers, tenker det er viktig å finne ut av og behandle hvis det er noe. 

Anonymkode: e0670...b07

Jeg har ikke det enda. På helsestasjonen har de jo så langt sagt at det sikkert bare er kveldsuro, så vi burde vente med utprøving av andre ting.

Hun har en favorittside, og på neste kontroll skal vi henvises til fysioterapeut for å sjekke nakken hvis hun fortsatt er litt skeiv, og det er hun.

Merker ikke særlig forskjell på oppreist eller liggende stilling. Storesøster gulpet masse, og tenkte på reflux, men ingen ville behandle det så lenge hun la på seg greit. Ingen reagerte før hun var 10 måneder og gulpet luktet litt oppkast. Da utredet vi for melkeproteinallergi og reflux, men det var ikke det heller. Til slutt stoppet det bare. Hun her legger veldig godt på seg, og gulper mindre, så redd vi får samme svar.

Ser du også spør om jeg ammer. Vi gir bare mme nå, så «lett» å teste det ut. 

Jeg ser egentlig et mønster i gråten hennes, gjerne fra 08-tiden til 11-12, også sover hun godt og starter igjen på ettermiddagen/kveld. Sånn sett synes jeg det er rart om det skal være smerter, for det burde vel vært mer tilfeldig eller sprede utover dagen.

Anonymkode: c687f...887

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vi er forberedt på at det er noe mer enn bare kveldsuro. Jeg har vel også merket en stund at det ikke bare er gråten som vipper meg av pinnen, men at jeg kanskje har en fødselsdepresjon i bunn. Det startet egentlig under graviditeten, og med omstendighetene så har det ikke blitt noe bedre. Kanskje det smitter litt over på baby også? 

Har fått en legetime i morgen, så får vi ta det derfra.

Takk for at du deler tips og erfaringer❤️ Det er ikke gøy å høre at andre har hatt fæle perioder, men det hjalp å høre at noen har vært gjennom det, og fortsatt står oppreist.

Anonymkode: c687f...887

Det hjelper absolutt å høre at andre har gått gjennom det samme, selv om man ikke unner noen å stå i noe sånt. 

Så bra at du har fått deg legetime ❤️ husk å vær ærlig og ikke prøv å bagatellisere situasjonen. 

Lykke til!

Anonymkode: 924dd...964

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kan bare si at jeg kjenner meg så godt igjen. Kunne vært jeg som skrev det. Jenta mi hadde også gulsott og måtte få mme for å få nok væske. Det kostet meg ammingen. Pumper og ammer i tillegg til mme. Barnefar tar nattematingen for at jeg skal ha sjans til å pumpe uten å bli utmattet. Det er pyton. I tillegg er hun urolig hver kveld og natt. Hun er våken hele natten, føles det som. Hun lager lyder, stønner høyt, trykker  høyt og gråter uten stopp. Skriker mye og krever ekstremt mye. Umulig å pumpe nok på dagtid fordi hun krever oppmerksomhet og mme, så kan ikke sitte med en pumpe. Føler meg lenket fast og at barnefar overtar mye av min rolle som matmor og trøst ( litt sårt)

Mannen er på jobb, utslitt pga. nettene, så har hverdagene

Jeg gruer meg til nettene. Tar lang tid å klargjøre og går alltid dårlig. Har samme tanker og mye dårlig samvittighet. Føler hun føler min nedstemthet. 

Har ikke gitt opp ammingen. Får ut 50 ml 3 ganger i døgnet. De andre pumpeøktene gir minimalt. Hadde aldro fortsatt hvis jeg hadde et barn til. Det er krevende. Har selv følt meg på randen til emosjonelt sammenbrudd. Føler meg mislykket, men mindre nå som jeg hører flere har opplevd dette. Har bebreidet meg og en b-vare kropp for ammetrøbbel, men forstår nå at gulsotten og sykehuset er viktige faktorer for at jeg " feilet". Fant lite på nett om ammetrøbbel pga. gulsott.

Brukt mye av tiden på amming og hjelp. 

Anonymkode: fff2f...bb1

Anonymkode: 2702c...860

Slet med det samme med førstemann også. Hun var prematur og hadde mange runder i lyskassen. Hun var for trøtt og slapp til å få til ammingen i starten, men vi prøvde, også pumpet jeg så mye som mulig. 

Hun var svært bedagelig, så hadde sånn sett all tid i verden, men hatet pumpa likevel. 
 

Du er flink som står i det❤️ En baby som suger er mye bedre enn en pumpe, så det er klart det går tregt når babyen ikke suger. Heldigvis fikk jeg mye støtte og informasjon fra sykehuset og helsestasjonen da, vi hadde jo veldig tett oppfølging pga tidlig fødsel. 

Anonymkode: c687f...887