Jeg får angst av å være tenåringsmamma

[AnonymBruker]

Jeg det er så krevende å være mamma til tenåringer. Vi får fine tilbakemeldinger fra venners foreldre og skolen, men likevel så vet jeg jo at de er unge og lett påvirkelige, og bare vil gjøre som alle andre. 
jeg stresser over å ikke vite hva de gjør hele tiden, er redd for at de skal havne i feil miljø/henge seg på andre. Det et mye det motsatte kjønn, og pga etter bytte til ungdomsskolen er det ohså masse nye venner. Jeg  Stresser over sosiale medier (hva de sender, sier osv), vaping, drikking osv. ikke gitt meg grunn til å tro de driver med dette, men de kan jo lyve og skjule godt. 

Jeg er klar over at jeg har et stort kontrollbehov, og når de utvikler seg så fort som nå, så rekker jeg liksom ikke å venne meg til en ting før det noe nytt.   Jeg hatt en del traumer i livet mitt som nok fører til kontrollbehovet (som man naturlig nok har når barna er yngre).  

Når foreldre fra skolen forteller om ting (typisk sånt man kan si høyt på foreldremøtet) deres barna har sagt hjemme, eller at «noen» Jar sendt bilde av øl på snap (alltid uten å si navn), blir jeg paranoid og nesten desperat etter å avsløre.  Takler bedre å finne ut ting selv , enn at andre skal fortelle om uheldige ting. 
 

Men det siste (ca siden jul) merker jeg at jeg får en angstfølelse når jeg blir usikker på ting de foretar seg , jeg blir nesten litt paranoid. 
jeg våknet seriøst om nettene med angst eller tankekjør. Jeg kan drømme om bekymringene og særlig den ene av barna som er veldig opptatt av å få med seg alt).  Jeg trenger ikke å høre «ta deg sammen», men er det noen som har opplevd eller opplever noe liknende? 
 

Jeg kan noenganger/etterhvert klare å riste det av, tenke at «hva er det verste som kan skje»… hun baksnakker noen, eller drikker en cider, det går sikkert bra… men hodet blitt takler det liksom ikke likevel 😭 Veldig slitsom, og hvertfall når det går utover nattesøvn, og at jeg blir så masete på barna for forebygge (slår snart feil vei tror jeg). 

Anonymkode: ef821...428

[Skalperud]

Tror du bare må jobbe med deg selv her. Hvis du blir veldig hysterisk/ overbeskyttende, så risikerer du at ungdommen ikke kommer til deg med problemer. De tenker dette blir styr om mamma får høre, så unngår de å fortelle. 

 

 

[AnonymBruker]

Dette høres ikke bra ut

Anonymkode: fae4b...c3a

[AnonymBruker]

Skjønner følelsen. Kanskje det hadde vært lurt å snakke med en profesjonell å lære noen gode teknikker for å lære å gire ned tankekjøret? 
Ha ett åpent forhold til barna dine, og vær der for dem uansett hva som skjer. Gi dem trygghet på at de kan ringe deg uansett hva som skjer. 

Anonymkode: 0bdee...897

[AnonymBruker]

Ja, jeg hadde en periode lignende tanker, men det hjalp meg å tenke nøye igjennom hva som rent faktisk ville hjelpe i virkeligheten. Jeg fant ut at det viktigste var at sønnen min måtte være trygg på at han kunne ringe eller komme til meg dersom han hadde gjort noe dumt, for jeg ville uansett ikke klare å forhindre at han røykte hasj, eller gjorde noe annet dumt, dersom han bestemte seg for det. Dermed ble det viktigste å beholde kommunikasjonen mellom oss åpen.

Ts, barna dine må vite at du er der for dem også når de har gjort noe galt, for ellers kan de havne i farlige og vanskelige situasjoner uten å be om hjelp. Selv politiet sier dette. De ber foreldre om ikke å bli sinte dersom barna har drukket, men heller hjelpe dem. Mange ungdommer drikker seg dritings og gjør dumme ting, og så klarer de ikke å komme seg hjem, fordi de er livredde for mors og fars reaksjon. Særlig ille er dette for unge jenter som kan havne i situasjoner der de blir utnyttet og misbrukt.

Anonymkode: 82c27...b17

[AnonymBruker]

Du har tydeligvis en tenåring som ikke har begynt å utforske, og kan være at h*n venter ❤. Jeg har en tenåring som har drukket, røyket og snust. Han forsvinner sakte men sikkert lengre bort, og ja, man mister litt kontrollen. Lyst å bare bure inn ungen 😭 Vi prater og prater om det han har gjort. Han får konsekvenser. Og i perioder går det veldig bra, så plutselig gjør han ett eller annet.  Jeg har vært tydelig på at han har mer frihet hvis jeg kan stole på han. 

Synes det er alt for lite fokus på det å være tenåringsforeldre. Det er den desidert tøffeste tiden synes jeg.

Jeg forstår bekymringene dine. Samtidig er dette en tid hvor de skal utforske og vi foreldre skal veilede og vise dem veien. Og noen ganger ta litt over med tiltak hvis det trengs. Ikke så lett når de "kan alt" 😅 Men mer får man liksom ikke gjort.

Anonymkode: 4c549...8ec

[AnonymBruker]

Dette høres alvorlig ut. Jeg tror det hadde vært en god investering å ta noen timer hos psykolog. 

Anonymkode: f62f7...6d8

[AnonymBruker]

Takk for svar ❤️  

og godt å høre at andre også kan kjenne på det.  Jeg har et veldig godt forhold til barna mine, og jeg legger selvsagt ikke alt dette på dem. Der imot har jeg vært ærlig om at jeg synes det er uvant at de blir så selvstendige (😉), men når alt kommer til alt, så vil jeg jo at de skal ha venner å være sammen med.  
 

Det er bare noe ukontrollert som plutselig kommer trøbler det til for hodet,  og da mest på nettene. 
 

Enig i at det burde være mye mer fokus på tenårene, og alt som følger med. 
 

TS

 

ps: ser at første innlegget var ganske rotete, men ærlig og det gjenspeiler kanskje hva som skjer når det blir vanskelig, 

Anonymkode: ef821...428

[AnonymBruker]

Det eneste du kan gjøre er å være et godt eksempel for dine barn. Barn gjør som foreldrene sine. Gi dem kjærlighet slik at dem vet at dem kan trygt komme til deg å snakke hvis noe vanskelig skjer i den alderen.

Dessverre ser man foreldre som gir direkte dårlig inflytelse til barna ved å være på instagram, snapchat, tinder, tiktok og lignende overfladiske drittapper. Også lurer foreldrene på hvorfor barna's liv går feil vei 🤦‍♀️

Anonymkode: 9aadf...ad3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Dette høres alvorlig ut. Jeg tror det hadde vært en god investering å ta noen timer hos psykolog. 

Anonymkode: f62f7...6d8

Så alvorlig er det ikke. Det er krevende , men jeg vet jo at mye av problemet er at JEG er vant til å ha kontroll.  Så skjønner jo jeg også at jeg ikke kan la dette gå utover barna. 

men jeg er overveldet over hvor tøft jeg synes det er ha tenåringsbarn. 

Anonymkode: ef821...428

[AnonymBruker]

Spør fastlegen om du kan få medisiner mot tankekjør. Det har hjulpet meg.

Anonymkode: 4fcdc...b0d

[AnonymBruker]

Skalperud skrev (2 timer siden):

Tror du bare må jobbe med deg selv her. Hvis du blir veldig hysterisk/ overbeskyttende, så risikerer du at ungdommen ikke kommer til deg med problemer. De tenker dette blir styr om mamma får høre, så unngår de å fortelle. 

 

 

Absolutt. Er det en ting jeg er klar over , så er det at dette er MITT problem, og at det ikke skal hå utover dem 😊 Vi har et veldig godt forhold

Anonymkode: ef821...428

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det eneste du kan gjøre er å være et godt eksempel for dine barn. Barn gjør som foreldrene sine. Gi dem kjærlighet slik at dem vet at dem kan trygt komme til deg å snakke hvis noe vanskelig skjer i den alderen.

Dessverre ser man foreldre som gir direkte dårlig inflytelse til barna ved å være på instagram, snapchat, tinder, tiktok og lignende overfladiske drittapper. Også lurer foreldrene på hvorfor barna's liv går feil vei 🤦‍♀️

Anonymkode: 9aadf...ad3

Her tror jeg heldigvis jeg trår rett 😉 enda. Takk for råd

Anonymkode: ef821...428

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Ja, jeg hadde en periode lignende tanker, men det hjalp meg å tenke nøye igjennom hva som rent faktisk ville hjelpe i virkeligheten. Jeg fant ut at det viktigste var at sønnen min måtte være trygg på at han kunne ringe eller komme til meg dersom han hadde gjort noe dumt, for jeg ville uansett ikke klare å forhindre at han røykte hasj, eller gjorde noe annet dumt, dersom han bestemte seg for det. Dermed ble det viktigste å beholde kommunikasjonen mellom oss åpen.

Ts, barna dine må vite at du er der for dem også når de har gjort noe galt, for ellers kan de havne i farlige og vanskelige situasjoner uten å be om hjelp. Selv politiet sier dette. De ber foreldre om ikke å bli sinte dersom barna har drukket, men heller hjelpe dem. Mange ungdommer drikker seg dritings og gjør dumme ting, og så klarer de ikke å komme seg hjem, fordi de er livredde for mors og fars reaksjon. Særlig ille er dette for unge jenter som kan havne i situasjoner der de blir utnyttet og misbrukt.

Anonymkode: 82c27...b17

DETTE!!!

jeg har en datter i denne alderen. Er ganske sikker på at hun ikke har drukket noe særlig alkohol enda. Føler meg helt sikker, men skjønner at det kan selvsagt ha forekommet uten at jeg vet. 

Men poenget er at hun vet at jeg tar det meste som dukker opp med ro og fatning. Hun vet at det alltid er greit å ringe meg uansett tilstand. Blir hun drita og trenger hjelp så trenger hun ikke være redd for om mor eller far finner ut. Vi stiller opp, henter og hjelper om det trengs.  

Jeg ønsker selvsagt at hun skal avstå fra og moderere alkohol så mye som mulig. Men jeg ønsker at valget skall være basert på hva hun selv vil. At hun sier nei til drikke fordi hun er redd for at det blir oppdaget hjemme virker for meg litt meningsløst. 

Nå skal det sier at jeg har en viljesterk ungdom som ikke er så lett påvirkelig av andre, så det farger nok min tilnærming til dette her. Det skjer nok neppe at venner overtaler henne til noe mot hennes vilje.

Men uansett er det viktig å ha ungdommens tillit. At de vet at de kan få hjelp.

Anonymkode: 62a16...228

[AnonymBruker]

Forstår deg veldig godt, man har hatt full kontroll i alle år, så plutselig er barna store, de er sjeldent å se ( enten sitter de på rommet, eller så er de ute).

i lang periode hadde jeg det på samme måte som deg. Jeg våknet på natta med alle slags tulltanker og hadde mye mareritt. Det gjor at jeg handlet mye på impulsiven, noe som dyttet tenåringen mer fra meg. Fant ut at sånn kan jeg ikke ha det, jeg kan ikke kontrollere alt om skjer.

Tok tilslutt en god prat med ungdomen, ba om unnskyldning for at jeg hadde vært helt på tuppene, og forklarte hvorfor jeg hadde oppført meg slik jeg gjorde. Vi ble enig i fellesskap at jeg skulle slippe mer på kontrollen, mot at ungdomen fortsatte med god oppførsel, og så lenge jeg ikke hadde grunn til å mistenke at ungdommen gjør ulovlige ting (drikke,røyke,ol)

så skulle jeg gi friere tøyler.

For oss og nattesøvnen har dette fungert supert, ungdommen ble faktisk roligere etter den praten, og ønsker å tilbringe mer kvalitetstid med meg. Jeg puster lettet ut hver kveld når vi har kommet oss gjennom dagen uten store konflikter og slamring med dørene

Anonymkode: 66a24...189