Foreldrene mine har fått demens, men broren min vil ikke snakke om det.

[AnonymBruker]

Foreldrene mine har fått demens begge to. De bor alene og det går ikke så bra. Jeg prøver å snakke med broren min om det men han later som om alt er i orden. Hva skal jeg gjøre? 

Anonymkode: 25aeb...703

[AnonymBruker]

Mange pårørende har vansker med å se at foreldre har fått demens. Vi hadde det samme i min familie, min onkel nektet for at min bestefar hadde fått demens. Det var ikke før han fikk sykehjemsplass før han innså at det var det det var. 
 

i din situasjon ville jeg tatt kontakt med kommunen eller fastlegen, for å få de utredet. Mange kommuner har også pårørende kurs, som du kan prøve å få din bror med på.

Anonymkode: 5cca6...afc

[AnonymBruker]

Har de fått diagnosen så skal et demens team automatisk kobles inn, og dere får råd og støtte og hjelp videre der (om ting fungerer som det skal). 
 

Om de ikke er utredet og fått diagnose, hvordan vet du at de begge har fått demens? Det er jo gjerne en ganske lang utredning som skal til, for å konkludere med dette, og ikke noe man selv kan gjøre? Ja mange tegn osv kan man se selv, men det kan og være andre sykdommer som ligger bak. 
 

Om foreldrene dine selv er enig i utredning, så start der? 
 

Vet selv hvordan denne prosessen er, min mor fikk Alzheimer diagnose i en alder av 55. Her var hun selv enig i utredning, også vi rundt. 

Anonymkode: 4dd6b...e9d

[AnonymBruker]

Snakk med legen asap 

Anonymkode: 97d1c...0c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har de fått diagnosen så skal et demens team automatisk kobles inn, og dere får råd og støtte og hjelp videre der (om ting fungerer som det skal). 
 

Om de ikke er utredet og fått diagnose, hvordan vet du at de begge har fått demens? Det er jo gjerne en ganske lang utredning som skal til, for å konkludere med dette, og ikke noe man selv kan gjøre? Ja mange tegn osv kan man se selv, men det kan og være andre sykdommer som ligger bak. 
 

Om foreldrene dine selv er enig i utredning, så start der? 
 

Vet selv hvordan denne prosessen er, min mor fikk Alzheimer diagnose i en alder av 55. Her var hun selv enig i utredning, også vi rundt. 

Anonymkode: 4dd6b...e9d

Er ikke vanlig med lange utredninger av eldre mennesker. Ikke her jeg bor og i min erfaring ihvertfall. Unge personer (under 70) og Alzheimer er nok mer vanlig å få utredning for. 

Anonymkode: f18c5...f41

[AnonymBruker]

Han syns vel det er for vanskelig å forholde seg til det enda, og ekstra sårt er det jo om det gjelder begge foreldrene deres. Gi han litt tid..

Anonymkode: f7bd6...634

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Er ikke vanlig med lange utredninger av eldre mennesker. Ikke her jeg bor og i min erfaring ihvertfall. Unge personer (under 70) og Alzheimer er nok mer vanlig å få utredning for. 

Anonymkode: f18c5...f41

Siden det ikke sto noe om alder, så svarte jeg ut i fra egen erfaring.

Anonymkode: 4dd6b...e9d

[AnonymBruker]

Du har din sorg, din bror har sin. Ingenting er rett eller feil.

Jeg har selv eldre foreldre, og svigerforeldre, og har også vært gjennom diverse med to sett besteforeldre som ikke er her lenger. Er det noe det har lært meg er at alle reagerer ulikt, og har behov for ulike ting. Og i det man begynner å anklage hverandre så blir relasjoner ødelagt. 

Anonymkode: dc5ce...1e8

[AnonymBruker]

https://www.helsenorge.no/sykdom/demens/tilbud-til-parorende-til-personer-med-demens/

Anonymkode: 87cfa...7f2

[AnonymBruker]

Hvor god kontakt har du og broren din? Du skriver at det ikke går så bra med foreldrene dine, og her er vel kommunikasjon viktig. 

Anonymkode: 9974a...e25

[AnonymBruker]

On 4/10/2023 at 6:43 AM, AnonymBruker said:

Du har din sorg, din bror har sin. Ingenting er rett eller feil.

Jeg har selv eldre foreldre, og svigerforeldre, og har også vært gjennom diverse med to sett besteforeldre som ikke er her lenger. Er det noe det har lært meg er at alle reagerer ulikt, og har behov for ulike ting. Og i det man begynner å anklage hverandre så blir relasjoner ødelagt. 

Anonymkode: dc5ce...1e8

Det er riktig at folk reagerer forskjellig, men det er ikke uten konsekvenser for andre eller "rettferdig". Synes det er helt på sin plass å forsøke å snakke med og involvere et voksent søsken.

Det at noen har "behov" for å ikke hjelpe til verken med praktisk eller emosjonell støtte er vanskelig å leve med over tid for andre og skaper gjerne relasjonsvansker uansett. 

Jeg har i mange år vært nærmeste pårørende til en far med demens som ikke har noen partner. Mitt søsken har stort sett unngått å forholde seg til ham og alle omsorgsoppgaver som følger med. Jeg har tatt den jobben for å bevare hans verdighet og sørge for god behandling over flere år selv med mange andre omsorgsoppgaver. Det har vært ensomt og veldig tidkrevende ettersom han selv ikke har hatt innsikt i egen funksjon og ikke har ønsket hjelp fra noen andre enn barna sine - selv etterhvert med fremskreden demens og mye annen sykdom. 

Jeg skjønner godt frustrasjonen din TS og håper du får god hjelp fra systemet. 

Hvis de har grei økonomi ville jeg forsøkt å sørge for at de selv kan betale for en del avlastning (feks oppgaver) så du ikke får veldig mange oppgaver etterhvert.

Hvis de ikke har mistet samtykkekompetansen ville jeg sørget for å få fremtidsfullmakt på plass raskt for å slippe unødig stress senere.

Det er en sorg å "miste"foreldre til demens og aller best om man kan støtte hverandre. Lykke til! Håper broren din kommer på banen etterhvert, også for sin egen del. 

Anonymkode: bd682...1e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er riktig at folk reagerer forskjellig, men det er ikke uten konsekvenser for andre eller "rettferdig". Synes det er helt på sin plass å forsøke å snakke med og involvere et voksent søsken.

Det at noen har "behov" for å ikke hjelpe til verken med praktisk eller emosjonell støtte er vanskelig å leve med over tid for andre og skaper gjerne relasjonsvansker uansett. 

Jeg har i mange år vært nærmeste pårørende til en far med demens som ikke har noen partner. Mitt søsken har stort sett unngått å forholde seg til ham og alle omsorgsoppgaver som følger med. Jeg har tatt den jobben for å bevare hans verdighet og sørge for god behandling over flere år selv med mange andre omsorgsoppgaver. Det har vært ensomt og veldig tidkrevende ettersom han selv ikke har hatt innsikt i egen funksjon og ikke har ønsket hjelp fra noen andre enn barna sine - selv etterhvert med fremskreden demens og mye annen sykdom. 

Jeg skjønner godt frustrasjonen din TS og håper du får god hjelp fra systemet. 

Hvis de har grei økonomi ville jeg forsøkt å sørge for at de selv kan betale for en del avlastning (feks oppgaver) så du ikke får veldig mange oppgaver etterhvert.

Hvis de ikke har mistet samtykkekompetansen ville jeg sørget for å få fremtidsfullmakt på plass raskt for å slippe unødig stress senere.

Det er en sorg å "miste"foreldre til demens og aller best om man kan støtte hverandre. Lykke til! Håper broren din kommer på banen etterhvert, også for sin egen del. 

Anonymkode: bd682...1e8

Men da har du tatt et valg om å gå aktivt inn. Det betyr ikke at andre er pliktig å ta det samme valget. Og det sier jeg selv om jeg er i samme situasjon som deg - jeg ser at det er jeg som velger dette, og jeg nekter å ta på meg den bitre "offerrollen" i tillegg. 

Anonymkode: dc5ce...1e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.4.2023 den 18.42):

Foreldrene mine har fått demens begge to. De bor alene og det går ikke så bra. Jeg prøver å snakke med broren min om det men han later som om alt er i orden. Hva skal jeg gjøre? 

Anonymkode: 25aeb...703

Gå inn på facebook gruppen som heter demensrådgiver.

Anonymkode: 0d64a...819

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.4.2023 den 18.42):

Foreldrene mine har fått demens begge to. De bor alene og det går ikke så bra. Jeg prøver å snakke med broren min om det men han later som om alt er i orden. Hva skal jeg gjøre? 

Anonymkode: 25aeb...703

Aldring og helse - hjelp til pårørende

"Når en av dine nærmeste får demens, vil livet endre seg. I alle kommuner finnes det fagfolk som kan gi oppfølging av personer med demens og deres pårørende. På denne siden vil du finne informasjon som kan være til støtte i hverdagen. Fagfolk vil finne verktøy til bruk i pårørendearbeidet."

Anonymkode: 0d64a...819

[AnonymBruker]

 

Anonymkode: 0d64a...819

[Tone83]

Jeg hadde ikke godtatt det, han overlater jo hele problemet til deg. Dette burde dere finne gode løsninger på sammen. 

[AnonymBruker]

Vi kontaktet legen til far,  og leverte inn en bekymring,  pga han nektet  dra til legen selv. 

Han surra, men de sa han ikke hadde demens.  Så vet ikke hva det var.

Anonymkode: 8bbf3...ed4

[AnonymBruker]

"Som nær pårørende kan du gi en bekymringsmelding til fastlegen hvor endringene beskrives."
Nasjonalforeningen for folkehelse - Vanlige spørsmål om demens

Anonymkode: 0d64a...819

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Det er riktig at folk reagerer forskjellig, men det er ikke uten konsekvenser for andre eller "rettferdig". Synes det er helt på sin plass å forsøke å snakke med og involvere et voksent søsken.

Det at noen har "behov" for å ikke hjelpe til verken med praktisk eller emosjonell støtte er vanskelig å leve med over tid for andre og skaper gjerne relasjonsvansker uansett. 

Jeg har i mange år vært nærmeste pårørende til en far med demens som ikke har noen partner. Mitt søsken har stort sett unngått å forholde seg til ham og alle omsorgsoppgaver som følger med. Jeg har tatt den jobben for å bevare hans verdighet og sørge for god behandling over flere år selv med mange andre omsorgsoppgaver. Det har vært ensomt og veldig tidkrevende ettersom han selv ikke har hatt innsikt i egen funksjon og ikke har ønsket hjelp fra noen andre enn barna sine - selv etterhvert med fremskreden demens og mye annen sykdom. 

Jeg skjønner godt frustrasjonen din TS og håper du får god hjelp fra systemet. 

Hvis de har grei økonomi ville jeg forsøkt å sørge for at de selv kan betale for en del avlastning (feks oppgaver) så du ikke får veldig mange oppgaver etterhvert.

Hvis de ikke har mistet samtykkekompetansen ville jeg sørget for å få fremtidsfullmakt på plass raskt for å slippe unødig stress senere.

Det er en sorg å "miste"foreldre til demens og aller best om man kan støtte hverandre. Lykke til! Håper broren din kommer på banen etterhvert, også for sin egen del. 

Anonymkode: bd682...1e8

Jeg har lignende erfaring med søsken. Han har distansert seg og nå har han ikke kontakt med hverken meg eller faren. More døde  ifjor uten å ha sett ham. Det er så trist og det er vanskelig å stå i det alene. Dessverre er det ikke noe å gjøre med. 

Anonymkode: 25a1d...7c5