Har du noen gang ønsket deg andre type venner enn de du har?

[AnonymBruker]

Altså, mine nærmeste venner er superfine på hver sine vis, men jeg skulle likevel ønske jeg hadde minst en venn/venninne i tillegg som var impulsiv, livlig og som liker å finne på ting. Mine fire nærmeste venner er alle, selv om de er fra fire ulike perioder i livet mitt og ikke kjenner hverandre, veldig rolige og litt "kjedelige", i mangel av et bedre ord. Det eneste vi gjør er å skravle når vi en sjelden gang møtes hjemme hos hverandre, evt spise noe. En veldig sjelden gang spiser vi ute og to av dem har jeg vært på kino med. Ellers går det i meldinger. Jeg savner venner som vil treffes litt oftere og gjerne litt impulsivt. Noen som er litt livlige og som liker å gjøre forskjellige ting. Trenger ikke å være dyre ting, men at vi uformelt møtes til lunsj (hjemme eller ute), drikker vin en kveld, spiller brettspill, drar på harrytur, går en tur, kjører en tur, drar og ser en kamp, drar på en konsert, hva som helst.

Er det virkelig bare jeg som setter pris på litt mer aktivitet enn kun skravling hjemme i sofaen når man har passert 40? Ingen av vennene mine har små barn heller, så det er ikke derfor de ikke vil treffes oftere, de er nok bare slik. Og de skal få være som de er, jeg bare ønsker meg en venn eller flere som liker litt mer "action", som meg selv.

Jeg synes også det er kjempetrist at alle mine fire venner hater å bli tatt bilde av, for jeg har ikke et eneste bilde av oss sammen og ingen bilder fra at vi gjør noe hyggelig. 

Anonymkode: cd4ea...379

[AnonymBruker]

Nei. Jeg ønsket meg nye venner da jeg var tyve. Fant plutselig en og så en til, en her og en der, og integrerte meg i nettverket deres. Man kan møte venner overalt, så lenge man deltar på noe der det er mennesker.  en periode var nok de «gamle« vennene sint på meg for jeg var fraværende og de forstod at jeg var sammen med mange andre. De «gamle» var en kjerne og jeg ble litt borte. Det var mest prating og jeg er ikke helt lik. Nå er jeg mer med dem også, men jeg merker veldig godt at jeg er mer begeistret for de jeg valgte selv enn de jeg var venn med mer fordi det ble sånn på videregående liksom.

Anonymkode: 6cafd...c17

[AnonymBruker]

Altfor ofte, men av andre grunner enn dine. Jeg ønsker meg venner jeg har mer til felles med. De jeg har er skjønne og gode mennesker jeg kan se så ofte jeg ønsker, men de er ikke så opptatt av dypere samtaler eller å holde seg oppdatert på ting. Det går i hverdagslivet, familie, trening, interiør og dessverre også litt sladder om andres greier og hemmeligheter. Ingenting galt i de temaene (utenom sladder) altså, men jeg ønsker meg også venninner jeg kan snakke med om nyheter, verden, bøker og forskning m.m.

Akkurat nå tar jeg en pause fra det sosiale irl og leter etter andre impulser. Det er slitsomt med så mye babyprat, interiør, sladder og psykisk helse. 

Anonymkode: 25a4d...b47

[AnonymBruker]

K38 her, og har ikke én eneste venninne som joiner meg på de aktivitetene jeg driver med. De ti siste årene har jeg gått tenniskurs, gokfkurs og brattkortkurs, jeg har spilt squash, padel og frisbeegolf, og jeg har padlet i kajakk, klatret via ferrataer og ziplinet meg gjennom Norges lengste zipliner. Enten med kompiser eller på egenhånd - aldri med venninner. Jeg spør om de vil bli med, men det blir alltid nei. De fleste vennene mine er barnløse, mens jeg selv har barn, likevel er jeg mer fleksibel og impulsiv. Har vel egentlig bare innsett at venninnene mine aldri kommer til å bli med på noe annet enn vinkveld eller kaffelunsj.

Anonymkode: 0157a...d5d

[norw]

Ja, jo, men er relativt fornøyd med at jeg har de vennene jeg har, har noen å treffe osv, men skulle gjerne hatt venner i nærmere alder, kanskje noen få år yngre (har egentlig ingen venner som er 0-10 år yngre enn meg), venner som gir et bedre inntrykk når vi treffer nye mennesker, venner med mer interessante venner som man kan bli kjent med, venner med mindre problemer, diagnoser. Har et par kompiser som kan ha dårlige dager og da blir det fort mindre aktuelt å reise bort med dem, de orker plutselig ikke, drar hjem tidlig når vi er sammen osv, og en venninne som har forskjellige mentale utfordringer som kan være litt slitsomt, flaut og i verste fall ødeleggende når man treffer nye mennesker. Hun er blid og hyggelig, og skaper liv, men det er ikke helt optimalt.

[Maskinfører]

Etter at jeg ble røsket opp ved rota fra der jeg skulle vokst opp så har jeg ingen venner i voksen alder  tok en påskequis i den kommunen jeg vokste opp i fikk jeg riktig på 9 av 20 spørsmål det sier litt  

[AnonymBruker]

Maskinfører skrev (7 timer siden):

Etter at jeg ble røsket opp ved rota fra der jeg skulle vokst opp så har jeg ingen venner i voksen alder  tok en påskequis i den kommunen jeg vokste opp i fikk jeg riktig på 9 av 20 spørsmål det sier litt  

Jeg har ingen hverdagsvenner fra stedet jeg vokste opp (til jeg var 18). En god venninne jeg treffer maks en gang i året og ellers har lite kontakt med, men vi har en samhørighet når vi møtes. Et par bekjente jeg bare har kontakt med på sosiale medier. Nesten alle venninner jeg har nå i godt voksen alder er plukket opp via jobb, noen via disse vennene igjen, samt fra hobby og fra jevnaldrende barn. Har seks venninner jeg omgås mye med. Tre av dem ble jeg kjent med i 20-åra, resten mens jeg var i alderen 35-45. Gode og nære venner.

Så ikke tenk at du må ha venner fra hjemplassen. Livet er her og nå  Og vennskap starter i det små. Å ha bekjente er også fint.

Anonymkode: 1528d...a87

[AnonymBruker]

Jeg har mange bekjente jeg gjør ting med, og få nære venninner som jeg skravler med. 

Anonymkode: c2e41...211

[AnonymBruker]

Savner at venninner spør meg om noe som helst og bryr seg. Føler noen ganger at jeg intervjuer dem. Så sitter vi der kleint, og ingen sier noe når jeg blir mer passiv, men å spørre om min nye leilighet eller hvordan det går etter tapet av et nært familiemedlem, er det ingen som kommer på å spørre om. Dette gjelder de jeg skal være nærmest, er glad i de pga historie og vi har gjort mye sammen. Men det plager meg om dagen og gjør meg lei meg.

 

Anonymkode: 0c299...d5a

[AnonymBruker]

Ja. Jeg er veldig glad i vennene mine altså! Men jeg har alltid savnet ei venninne jeg kunne pratet om litt mer dype ting med. Ei som delte de samme kreative interessene som meg. Ei jeg kan snakke med når jeg har det vanskelig.

Har hatt noen kjærester opp igjennom tidene, og de har ofte blitt min aller beste venn. Har fortsatt kontakt med dem selv om det er slutt. Er kun med dem jeg har klart å få en dypere kontakt. 

Anonymkode: d036b...6b1

[AnonymBruker]

Ja. Har egentlig aldri følt meg 100% komfortabel med mine venner. Vi er ganske ulik, men når man vokser opp på et lite sted, så må man ta de vennene man får.

Anonymkode: 9f0d6...a91

[AnonymBruker]

Nei.

Anonymkode: 2e907...d2b

[Gjest Maatte_ha_konto]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

K38 her, og har ikke én eneste venninne som joiner meg på de aktivitetene jeg driver med. De ti siste årene har jeg gått tenniskurs, gokfkurs og brattkortkurs, jeg har spilt squash, padel og frisbeegolf, og jeg har padlet i kajakk, klatret via ferrataer og ziplinet meg gjennom Norges lengste zipliner. Enten med kompiser eller på egenhånd - aldri med venninner. Jeg spør om de vil bli med, men det blir alltid nei. De fleste vennene mine er barnløse, mens jeg selv har barn, likevel er jeg mer fleksibel og impulsiv. Har vel egentlig bare innsett at venninnene mine aldri kommer til å bli med på noe annet enn vinkveld eller kaffelunsj.

Anonymkode: 0157a...d5d

Kjenner meg ganske igjen.. Jeg er litt lei av å spørre om ting.

[svartkatt]

Jeg gjorde det før da jeg hadde venner. De fleste kom man jo sammen med pga skole.. det blir litt som at man ikke velger sine egne familiemedlemmer. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.4.2023 den 3.09):

K38 her, og har ikke én eneste venninne som joiner meg på de aktivitetene jeg driver med. De ti siste årene har jeg gått tenniskurs, gokfkurs og brattkortkurs, jeg har spilt squash, padel og frisbeegolf, og jeg har padlet i kajakk, klatret via ferrataer og ziplinet meg gjennom Norges lengste zipliner. Enten med kompiser eller på egenhånd - aldri med venninner. Jeg spør om de vil bli med, men det blir alltid nei. De fleste vennene mine er barnløse, mens jeg selv har barn, likevel er jeg mer fleksibel og impulsiv. Har vel egentlig bare innsett at venninnene mine aldri kommer til å bli med på noe annet enn vinkveld eller kaffelunsj.

Anonymkode: 0157a...d5d

Har du blitt kjent med andre på disse aktivitetene? Mine venninner er heller ikke interressert i å gjøre noe. De har mange barn, jeg har ett. Jeg har lyst å spille padel. Hvordan gjorde du det? Man må jo ha andre å spille med. 

Anonymkode: 7f6af...281