Når barnet har begynt å bli sta...

[AnonymBruker]

Hva gjør man når barnet har begynt å bli sta? Guttungen på 2 roper nei om han ikke før viljen sin, skriker neeei om vi ikke godtar første nei og har begynt å motsette seg med fysisk makt og dra en annen vei om vi leier og går bortover og sier nei til å gå den veien han vil. Da setter han seg på bakbena og drar med makt og roper nei når vi drar tilbake, eller forklarer fint og rolig at vi må gå den veien og ikke den veien.

Han lager også mye ut av det om han ikke får spise av vår tallerken men vi peker på hans egen tallerken, ikke får den leken han vil i butikken, ikke får den sokken han vil, roper nei og skal ha det som han vil. Vi gir ikke etter men lurer på hvordan man skal håndtere slike situasjoner for å lære barnet å respektere voksne mere? Er det for kravstort? Må vi bare finne oss i mye stahet og trossing fremover? 

Anonymkode: f1c4b...4e3

[Kaisada]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hva gjør man når barnet har begynt å bli sta? Guttungen på 2 roper nei om han ikke før viljen sin, skriker neeei om vi ikke godtar første nei og har begynt å motsette seg med fysisk makt og dra en annen vei om vi leier og går bortover og sier nei til å gå den veien han vil. Da setter han seg på bakbena og drar med makt og roper nei når vi drar tilbake, eller forklarer fint og rolig at vi må gå den veien og ikke den veien.

Han lager også mye ut av det om han ikke får spise av vår tallerken men vi peker på hans egen tallerken, ikke får den leken han vil i butikken, ikke får den sokken han vil, roper nei og skal ha det som han vil. Vi gir ikke etter men lurer på hvordan man skal håndtere slike situasjoner for å lære barnet å respektere voksne mere? Er det for kravstort? Må vi bare finne oss i mye stahet og trossing fremover? 

Anonymkode: f1c4b...4e3

Dette er helt etter planen, og akkurat som det skal være. Et barn kan ikke gi et ja-svar før det har lært at det faktisk kan si nei til ting. Positiv utvikling, men krevende å stå i som foreldre.

[AnonymBruker]

Kaisada skrev (41 minutter siden):

Dette er helt etter planen, og akkurat som det skal være. Et barn kan ikke gi et ja-svar før det har lært at det faktisk kan si nei til ting. Positiv utvikling, men krevende å stå i som foreldre.

Er det ingenting vi kan gjøre for å få han mer medgjørlig når han først har bestemt seg for noe som ikke går? Når han slår seg vrang og bare roper nei og trekker i motsatt retning eller nekter å spise egen mat fordi han skal ha våres? 

Anonymkode: f1c4b...4e3

[AnonymBruker]

Viktigste er å velge dine kamper med omhu. Av og til er det verdt å gå den lange veien, drite i vottene, bruke et kvarter i en søledam, la ham spise helt idiotiske matkombinasjoner (det er der forøvrig alltid verdt - det kan jo hende at det er godt med soyasaus på risgrøt og at ingen har oppdaget det enda 😆), la dem gå ut uten jakke for å kjenne at det faktisk er kaldt, og ta bussen en gang det hadde vært bittelitt mer praktisk med bil, men ikke helt håpløst. Mine to har i alle fall blitt mer medgjørlige i den alderen når de opplever at vi av og til gjør det de mener er best også. Også er det min erfaring at man ofte sparer helt sjukt mye tid på å bruke litt tid på å forsøke å forstå hva de vil og anerkjenne at det hadde vært gøy selv om det ikke er mulig akkurat nå, for så å skifte fokus til noe vi skal som de kanskje vil synes er gøy. Men det funker ikke å skifte fokus før den første ideen er parkert. Og det er der jeg har gått på ekstremt mange smeller i en litt for travel hverdag. Så jeg øver hver dag på å senke tempoet og se deres verden. Den er uansett mer interessant enn min! 

Anonymkode: b1768...ece

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Er det ingenting vi kan gjøre for å få han mer medgjørlig når han først har bestemt seg for noe som ikke går? Når han slår seg vrang og bare roper nei og trekker i motsatt retning eller nekter å spise egen mat fordi han skal ha våres? 

Anonymkode: f1c4b...4e3

Han er to år. Hallo.

Bare vær konsekvente, gi f.eks to valg, eller avled. Selv om man gjør "alt riktig" kan barn i den alderen gjøre stor motstand, fordi de har lært mer om seg selv og omverden og kan være veldig bestemte på det de ønsker eller ikke ønsker. 

Anonymkode: 68989...fa9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Viktigste er å velge dine kamper med omhu. Av og til er det verdt å gå den lange veien, drite i vottene, bruke et kvarter i en søledam, la ham spise helt idiotiske matkombinasjoner (det er der forøvrig alltid verdt - det kan jo hende at det er godt med soyasaus på risgrøt og at ingen har oppdaget det enda 😆), la dem gå ut uten jakke for å kjenne at det faktisk er kaldt, og ta bussen en gang det hadde vært bittelitt mer praktisk med bil, men ikke helt håpløst. Mine to har i alle fall blitt mer medgjørlige i den alderen når de opplever at vi av og til gjør det de mener er best også. Også er det min erfaring at man ofte sparer helt sjukt mye tid på å bruke litt tid på å forsøke å forstå hva de vil og anerkjenne at det hadde vært gøy selv om det ikke er mulig akkurat nå, for så å skifte fokus til noe vi skal som de kanskje vil synes er gøy. Men det funker ikke å skifte fokus før den første ideen er parkert. Og det er der jeg har gått på ekstremt mange smeller i en litt for travel hverdag. Så jeg øver hver dag på å senke tempoet og se deres verden. Den er uansett mer interessant enn min! 

Anonymkode: b1768...ece

Dette var godt skrevet og veldig veldig riktig tror jeg 💕 husker jeg leste en tekst skrevet av en "toåring" (mest sannsynlig en voksen fra et toårings perspektiv), hvor han gjenfortalte hele morgenen hvor han fikk gjentatte nei på helt, i hans øyne, legitime ønsker. Ikke fikk han velge bukse, ikke fikk han velge pålegg, ikke fikk han den tallerkenen han ville ha, så måtte han det ene, så måtte han det andre. Han var klar over at det var barnehage i dag og, men det gikk i svart ut døra. Han hadde ikke kontroll i det hele tatt og han følte ikke han hadde medbestemmelsesrett i eget liv. 

Merker så godt på sønnen min også at det er ganske lite som skal til. Han har favorittplagg, jeg tar initiativ til at han skal få velge genser, bukse, pålegg. Han får bestemme ganske mye, slik at det går radigere, og vi faktisk kommer oss ut døra. Ute også, han får velge rute noen ganger, han får ha med leke, vi kan gå en annen vei. Men superviktige ting, det får han ikke velge. Og noen ganger må han få forklart at storesøster også må få velge. Da sier jeg sånn "Kari velger nå, Ole velger etterpå". 

Anonymkode: 0a6c2...c33