Spørsmål til dere som er i et langt forhold (15 år +)….

[AnonymBruker]

Får du fortsatt komplimenter av mannen? 
Takker han deg for ting du gjør? 
Sier han fine ting til deg?
Får du kjærtegn eller tar han på deg på andre måter? 
 

Jeg har vært sammen med mannen i rett over 20 år, og vi har et fint forhold. Utad er det visstnok veldig trygt og stabilt, noe det i grunnen er. 
Men det kjærlighetsspråket hans er ikke noe å skryte av.. sier aldri noe fint til meg, aldri tar han på meg (utenom under sex som er 2-4 ganger i måneden), ikke «takk for at du gjorde det og det», eller «så fin kjole», eller «så fint du vaska stua» etc. 

Vi kysser og klemmer god natt hver kveld, men han tar ikke på meg. Bare lener seg over sofaen eller snur seg mot meg i senga. 

Jeg prøver å gi sånne komplimenter selv, men nå gidder jeg snart ikke mer. Han er veldig huslig av seg, så jeg tror han bare forventer at jeg gjør det en kone «skal gjøre». At ikke det er noe å takke for. 

Og jeg har jo lagt på meg litt de siste 8-10 årene, men jeg kler meg fint, sminker meg hver dag og er opptatt av god hygiene. Går tur og er delvis aktiv. Jeg er i full jobb og er sosial. Aldri får jeg noe kompliment for hvordan jeg ser ut. Kjenner det begynner å gå utover selvfølelsen….😕 Å aldri få høre NOE fint en gjør eller ser ut. 
 

Forventer jeg for mye?? Det er jo viktig å rose, anerkjenne og se hverandre! Jrg blir både lei meg og forbanna. 

Anonymkode: 9ed77...585

[AnonymBruker]

Vi har vært gift i 18 år or fortsatt klyper ham meg bak eller kysser meg når jeg tar oppvasken. Så mitt spørsmål er: har det endret seg noe eller har han alltid vært slik?

Anonymkode: aa4c3...b5e

[anonymLala]

Min mann  har sine greier, men jeg må si ja til alle disse 4 spørsmålene. Flere ganger i uka og det går begge veier🥰 

Spør som hun over, er det slik han har vært hele tiden er det kanskje for mye å forvente, spesielt om du ikke kommuniserer at det er noe du har behov for. Noen menn viser jo også kjærlighet på andre måter (for eksempel ved å være huslig av seg? DET er noe min mann IKKE er, så der er du jo heldig!)

Spør du noen gang hva han synes, om du for eksempel prøver på en kjole eller en ny hårsveis? Så får du tvunget et svar ut av han om ikke annet. Kanskje han ikke vet hvor viktig det er for deg, og tenker at det ikke er nødvendig å si høyt?

Endret 8. april 2023 av anonymLala

[AnonymBruker]

Har du pratet med ham om at dette er viktig for deg? Kan det være at han har et annet kjærlighetsspråk og dermed viser sin kjærlighet til deg på andre måter?

Anonymkode: a72f7...8c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Får du fortsatt komplimenter av mannen? 
Takker han deg for ting du gjør? 
Sier han fine ting til deg?
Får du kjærtegn eller tar han på deg på andre måter? 
 

 

Anonymkode: 9ed77...585

32 år sammen, og jeg må svare ja på alle spørsmålene. 

Vi er begge flinke til å gi komplimenter, takke, og være kjærlige mot hverandre.  

Om du forventer for mye?  Jeg synes ikke det, men det er mange måter å vise kjærlighet på.  Viser han det på andre måter?

Og ellers lurer jeg på det samme som de andre, har han vært slik hele tiden, eller er det noe nytt nå?

Anonymkode: 14bf2...727

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Vi har vært gift i 18 år or fortsatt klyper ham meg bak eller kysser meg når jeg tar oppvasken. Så mitt spørsmål er: har det endret seg noe eller har han alltid vært slik?

Anonymkode: aa4c3...b5e

Tja, han har vel egentlig nesten alltid vært slik. Hvert fall på ros. Tidligere gav han meg mer komplimenter, men det er egentlig veeeldig lenge siden. Det er kanskje jeg som har endret meg? At jeg ønsker å bli sett mer, og er lei av å aldri høre noe positivt. 
Men ja, han har vel nesten alltid vært slik. Han er en kar av ganske få ord, rolig og sindig, og snakker sjelden om følelser osv. Jeg må ofte dra ting ut av han, selv om han er sosial, er morsom og har mange venner. 
 

Rart at jeg tenker så mye på det nå? 😬🤔

 

Ts 

Anonymkode: 9ed77...585

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Har du pratet med ham om at dette er viktig for deg? Kan det være at han har et annet kjærlighetsspråk og dermed viser sin kjærlighet til deg på andre måter?

Anonymkode: a72f7...8c1

Ja, det har han. Det er noe jeg nylig fant ut, faktisk. Eller - ble bevisst på da. Jeg skjønte ikke at jeg må bruke det kjærlighetsspråket han bruker (som er tjenester), men han ser jo ikke mitt heller som er ord. 
 

Liten kræsj der, kanskje… 

 

Ts 

Anonymkode: 9ed77...585

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Ja, det har han. Det er noe jeg nylig fant ut, faktisk. Eller - ble bevisst på da. Jeg skjønte ikke at jeg må bruke det kjærlighetsspråket han bruker (som er tjenester), men han ser jo ikke mitt heller som er ord. 
 

Liten kræsj der, kanskje… 

 

Ts 

Anonymkode: 9ed77...585

Har du pratet med ham om hvilket kjærlighetsspråk som er viktig for deg? Og hvilket som er viktig for ham?

Anonymkode: a72f7...8c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Får du fortsatt komplimenter av mannen? 
Takker han deg for ting du gjør? 
Sier han fine ting til deg?
Får du kjærtegn eller tar han på deg på andre måter? 

Anonymkode: 9ed77...585

Jeg får komplimenter av mannen min, som jeg har vært sammen med i 21 år. Ikke veldig ofte, kanskje ukentlig? 

Han takker meg for ting ofte, som regel flere ganger hver dag. At jeg klarte å roe et av barna, hang opp en maskin med hans treningstøy osv. 

Han sier sjeldent romantiske ting, men gjør ofte små romantiske gester.

Ikke så mange kjærtegn, som regel jeg som initierer. 

Anonymkode: ab955...905

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, det har han. Det er noe jeg nylig fant ut, faktisk. Eller - ble bevisst på da. Jeg skjønte ikke at jeg må bruke det kjærlighetsspråket han bruker (som er tjenester), men han ser jo ikke mitt heller som er ord. 
 

Liten kræsj der, kanskje… 

 

Ts 

Anonymkode: 9ed77...585

Nei, har ikke pratet med han om det 😬 Han er ikke en «sånn type», og egentlig ikke jeg heller, som liker å snakke om sånne ting. Det heles rart ut, men han snakker aldri om følelser osv. Jeg er veldig sånn, men mest overfor venninner. Vil ikke bruke masse energi på å lire ut av meg mye greier og han ikke «forstår». 
 

Vi har selvsagt snakket om såre ting, men det har alltid vært om meg. Når jeg hadde en vanskelig periode på jobb, da bestefaren min var syk eller om at vi må bli flinkere til å gjøre sånn og sånn. Men han tar aldri initiativ. 
Han sier aldri sånt til ungene (tenåringene) våre heller. Tar de med på ting, gjør tjenester, henter, bringer og kjøper ting, men snakker aldri om følelser eller sier han er glad i dem eller holder rundt dem. Bare en nattaklem kinn mot kinn. 
 

Ts 

Anonymkode: 9ed77...585

[AnonymBruker]

Jeg var sammen med en i 25 år. Vi var kjærlige meg hverandre helt frem til 3 uker før han ville skilles. De 3 ukene var han totalt forandret. Virket nervøs og ikke helt i form. Jeg ba han dra til lege for dette var ikke likt han. Han flyttet hjem til en ny dame samme dag han ville skilles.

Noen uker etterpå var vi med barna på juletur i Oslo. Da ville han holde rundt meg og kysse meg intenst. Jeg trudde han angret seg og ville tilbake. Det måtte han tenke på, men allerede samme dag ba han meg slette bilder fra turen på some. Han var redd nye dama skulle se de siden han var tagget sammen med barna og meg.

Vi ble aldri sammen igjen.

Anonymkode: f6f2c...3a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har du pratet med ham om hvilket kjærlighetsspråk som er viktig for deg? Og hvilket som er viktig for ham?

Anonymkode: a72f7...8c1

Nei, jeg har ikke det, så det tar jeg på min kappe. Men som jeg skrev litt over her så har jeg nylig blitt kjent med fenomenet «de fem kjærlighetsspråkene», ikke minst skjønt dem, men han er ikke en som prater om sånt. Høres rart ut, men jeg tror jeg vil bare føle meg utilpass av å ta sånt opp. Tror ikke han «skjønner» sånt.

Vi har vært sammen i over 20 år, og burde sikkert prate om sånt, men… bah. Er litt merkelig å ta opp sånt etter så mange år (vil nok han tenke), selv om jeg tidligere har tatt opp at vi må bli flinkere til å rose hverandre, ta på hver andre osv… jeg syns det er så «slitsomt» å ta opp sånt.. føler det bare er mine følelser, og da blir det at jeg ikke gidder. Det tenker jeg hvert fall nå.

Jeg kan jo ikke forvente at han skjønner sånt uten at jeg sier noe, men jeg tenker likevel at han burde skjønne det 😜

Mannfolk, ass.. 

 

Ts 

Anonymkode: 9ed77...585

[anonymLala]

Om han er på samme måte mot barna deres er det nok bare ikke et behov han har, men samtidig virker det jo som han har masse kjærlighet til dere? Jeg vet f eks  at min far ville gjort alt for meg, likevel husker jeg ikke at jeg fikk en eneste klem i barndommen, eller at han sa han var glad i meg. Tror kanskje du bør fokusere på de tingene han faktisk gjør for å vise det, for det er ikke sikkert det vil forandre seg selv om han forsøker.

Endret 8. april 2023 av anonymLala

[AnonymBruker]

Det er ikke "mannfolk ass" for at han ikke skjønner det av seg selv, spesielt når han ikke er den typen. 

Da kan man like gjerne si "kvinnfolk ass" som forventer at menn er tankelesere.

Du trenger ikke bruke ord som "kjærlighetsspråk" til ham, legg det frem på en måte han vil forstå.

Anonymkode: a72f7...8c1

[AnonymBruker]

anonymLala skrev (55 minutter siden):

Min mann  har sine greier, men jeg må si ja til alle disse 4 spørsmålene. Flere ganger i uka og det går begge veier🥰 

Spør som hun over, er det slik han har vært hele tiden er det kanskje for mye å forvente, spesielt om du ikke kommuniserer at det er noe du har behov for. Noen menn viser jo også kjærlighet på andre måter (for eksempel ved å være huslig av seg? DET er noe min mann IKKE er, så der er du jo heldig!)

Spør du noen gang hva han synes, om du for eksempel prøver på en kjole eller en ny hårsveis? Så får du tvunget et svar ut av han om ikke annet. Kanskje han ikke vet hvor viktig det er for deg, og tenker at det ikke er nødvendig å si høyt?

Nei, det er nok ikke noe som plutselig har blitt sånn, så det er kanskje ikke så mye å «sutre» over. Kanskje mine behov har endret seg? 🤷‍♀️

Jeg føler hvert fall at jeg trenger å bli mer anerkjent og sett, selv om vi har en vanlig og god dialog, smil og latter. Men følelser er et landskap han er litt klønete. Jeg føler at jeg føler mer enn han, at jeg»overdriver». 
 

Men ja, han kjøper ting til meg hvis noe er tomt(av det jeg liker som jeg ikke har spurt om), , kan varme opp bilen før jeg skal på jobb osv. Ikke så voldsomt mye, men han ordner alt med bilene det meste i Hagen (utenom breddene), vasker vinduer, rydder boder, klær (begge), rydder, støvsuger osv. Vi bytter på å lage middag, rydde kjøkken,handling, alt med klær osv. Men han ordner generelt med veldig mye rundt i huset. Mange misunner meg her. 
 

Jeg kan kanskje ikke forvente at han endrer adferd etter så mange år, men når man i så mange år ikke har hørt ETT eneste positivt ord, så gjør det noe med meg 😕 Jeg er ikke verdens flinkeste jeg heller, men jeg er mye flinkere enn han. Uttrykker at det er fint at han gjør sånn og sånn, at maten er god eller takker for ditt og datt. Men mindre enn før, for jeg liker ikke å bare være den som gir. 
 

Et vennepar av oss har vært sammen et par år lenger enn oss, og de gir hverandre kjærtegn, ser hverandre kjærlig inn i øynene og flørter (på en veldig søt og fin måte). Så er det oss da. Vi har som sagt en fin dialog, ler og smiler, men tar ikke på hverandre foran andre eller kysser.. tenker jo at det er litt viktig at ungene ser sånt, at man er kjærlig med hverandre, men.. sånt tror jeg ikke han mannen min tenker. 
Jeg føler meg bare litt lite verdsatt. 
 

ts 

Anonymkode: 9ed77...585

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Har du pratet med ham om hvilket kjærlighetsspråk som er viktig for deg? Og hvilket som er viktig for ham?

Anonymkode: a72f7...8c1

Nope, det har jeg ikke 😬

 

ts 

Anonymkode: 9ed77...585

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg var sammen med en i 25 år. Vi var kjærlige meg hverandre helt frem til 3 uker før han ville skilles. De 3 ukene var han totalt forandret. Virket nervøs og ikke helt i form. Jeg ba han dra til lege for dette var ikke likt han. Han flyttet hjem til en ny dame samme dag han ville skilles.

Noen uker etterpå var vi med barna på juletur i Oslo. Da ville han holde rundt meg og kysse meg intenst. Jeg trudde han angret seg og ville tilbake. Det måtte han tenke på, men allerede samme dag ba han meg slette bilder fra turen på some. Han var redd nye dama skulle se de siden han var tagget sammen med barna og meg.

Vi ble aldri sammen igjen.

Anonymkode: f6f2c...3a9

Så leit at det ble sånn for dere. Er ikke bekymret for det her, han har egentlig vært sånn i mange år, så det er nok mangelen på det jeg nå kjenner mye på. Føler meg lite verdsatt, selv om han er snill, vi ler og han ser på meg med kjærlig blikk. 
 

Vet ikke hvorfor jeg føler deg sånn nå.. at jeg plutselig føler dette store behovet (selv om jeg har tatt det opp før, for mange år siden). 
 

ts 

Anonymkode: 9ed77...585

[AnonymBruker]

Var i et 21 år langt forhold, som var hett i starten. Vi var sammen fra første kveld vi møttes, og gikk rett inn i et seriøst forhold. Jeg tror at hans kjærlighetsspråk først og fremst var sex og praktiske ting, men mitt er mer nærhet og berøring.
Ingen av oss har strødd om oss med "glad i deg" eller mange kompliment ellers. Han er en mann av få ord, men det var han som fridde og tok initiativene. Det sa også mye. Det fungerte fint de første 18-19 årene, men så skjedde det noe...

Sitat

Får du fortsatt komplimenter av mannen? 
Takker han deg for ting du gjør? 
Sier han fine ting til deg?
Får du kjærtegn eller tar han på deg på andre måter? 

Etter nær tjue år sammen slutta han helt med kompliment, og ble misfornøyd med det meste.
Kan ikke huske at han har takka meg for noe noen gang.
Han var alltid tilbakeholden med å si fine ting - eller andre ting
Sex var hans eneste kjærtegn, og da han slutta med det så bestemte jeg meg for at det var slutt....

Vi har sikkert forandra oss begge to, men han ble faktisk en annen. Nå skjønner jeg ikke lenger hvorfor vi har vært sammen, Når jeg snakker med ham nå så er han ikke engang en sympatisk person. Mer og mer tvangspreget, og avvisende for alle. Barna inkludert. Jeg tror det er sårt for dem, at han prioriterer å leve et annet liv. Han viser så alt for godt at samvær er brysomt, og noe han ikke lenger har tid til. De drar tilbake meg når han forsvinner. Heldigvis er de snart voksne.

Anonymkode: 4b69c...327

[AnonymBruker]

anonymLala skrev (14 minutter siden):

Om han er på samme måte mot barna deres er det nok bare ikke et behov han har, men samtidig virker det jo som han har masse kjærlighet til dere? Jeg vet f eks  at min far ville gjort alt for meg, likevel husker jeg ikke at jeg fikk en eneste klem i barndommen, eller at han sa han var glad i meg. Tror kanskje du bør fokusere på de tingene han faktisk gjør for å vise det, for det er ikke sikkert det vil forandre seg selv om han forsøker.

Kanskje du har rett i det, ja? Han er lik mot barna. Og også mot moren og faren.. han er bare «lugn». 
 

Uff, så trist at du ikke fikk klem eller fikk høre at faren din var glad i deg ❤️Det er det jeg syns er så leit overfor barna våre, at han aldri sier sånt. De får nattaklem, men da kommer de og gir han (når han sitter i stolen/sofaen). 
Jeg er veldig kjærlig og pratsom overfor barna våre, kompenserer litt for set han ikke sier, så de skal vite at hvert fall JEG elsker dem over alt på denne jord. Alle barn trenger å høre at de er elsket. 
 

Ja, jeg bør kanskje det, men det er fryktelig trist å ikke høre ett eneste fint ord. Han har alltid vært mye mer huslig enn meg, og den siste måneden har jeg virkelig blitt flink. Har ryddet alle skap og skuffer, vasker enda oftere rundt i huset, skifter sengetøy (som mannen pleier å gjøre siden jeg hater det og syns er pes å legge på stort laken 😅), og er generelt mer huslig. Ikke ETT eneste ord om dette. 
Da vi la oss den dagen jeg hadde vasket hele huset, ryddet hele klesskapet og lagt på nytt sengetøy (som sagt, han pleier å gjøre det), så var jeg veldig fornøyd med meg selv. Jeg smilte nok «lurt» da jeg kikket på han da vi la oss i senga, og han bare: 

«Jada, jeg merker at du har lagt på sengetøy». 
 

Mulig det er en barnslig tanke, men jeg blir litt barnslig i følelsene noen ganger. Jeg vil bare høre noe fint - bli anerkjent for NOE 😕

 

Ts 
 

Anonymkode: 9ed77...585

[AnonymBruker]

Jeg er mann, men tror det er samme greia. Hos min eks satt det veldig langt inne å gi komplimenter og skryt. Jeg ser i ettertid at hun nok satte pris på ting jeg gjorde likevel, men hun ga sjelden utrykk for det. Jeg tror rett og slett ikke at hun hadde dette behovet selv og så ikke at jeg hadde det.

jeg og min nåværende partner er mye mer kompatibel på det området og er begge veldig rause med å gi komplimenter og løfte hverandre. Selv hverdagslige ting som matlaging og husarbeid blir mye mer lystbetont når man føler at det blir lagt merke til.

Anonymkode: 5c418...21c