Føler moren min kveler meg

[AnonymBruker]

Hei,

 

Jeg trenger litt råd og tips om hvordan jeg kan takle moren min. Hun har hele livet mitt vært kontrollerende, manipulerende, sjefete og til tider veldig slem. Hun er avhengig av smertestillende (nekter for det selv, men har alltid vondt eller en grunn til å måtte ta tabletter), og det er alltid så synd på henne. Når jeg vokste opp gledet jeg meg til jeg kunne flytte ut å komme meg unna henne (og faren min som er alkoholiker), få en pause og kunne leve mitt eget liv. Man kan si at der tok jeg grundig feil.. Hun ringer meg flere ganger om dagen, skal vite hva jeg gjør, hvem jeg er med, hvorfor jeg var med på det etc, og klage på hvor forferdelig ting er og hvor vondt hun har det, hvor synd det er på henne.
Jeg har sluttet å dele informasjon, sier aldri hva jeg gjør, hvem jeg er med eller noe, sjelden jeg faktisk bruker ord eller setninger iløpet av samtalen.
Nå tror hun at jeg ikke har venner eller ett liv, at jeg bare er hjemme og ligger på sofaen og ser på tv 😂 Hun tror jeg aldri har hatt kjæreste heller, men jeg nekter å la vennene mine eller kjæresten min bli dratt inn i kaoset som er familien min. Jeg har prøvd å sette grenser, ikke ta telefonen, svare mutt. Men enten tar hun ikke hintet, eller så ringer hun 3000 ganger eller sender meldinger om hvorfor jeg ikke svarer, eller blir dritsur fordi jeg ikke er engasjert i den fjerde samtalen vi har iløpet av dagen.

Idag ringte hun meg 3 timer etter første samtale, lurte på hvorfor jeg ikke var engasjert og svarte da ærlig at det er ikke så mye å snakke om 3 timer etter. Hun var ikke fornøyd, ble dritsur og nebbete og la på. Og egentlig var det deilig, både å få sagt det (igjen), men så kommer denne forbaskede samvittigheten og gir meg skyldfølelse, samtidig som jeg nå vet at hun kommer til å snakke med søsknene mine og fortelle hvor frekk og utakknemlig jeg er, hvor ufin jeg er mot henne og gjøre meg til syndebukken. og det er bare meg hun ringer flere ganger daglig, de andre søsknene mine er kanskje 1 gang i uka på det meste, og som oftest er det de som ringer. Jeg vil mye heller ha det slik de har det, men jeg klarer ikke å løsrive meg. 
 

Jeg har slitet mye psykisk både som barn, ungdom og voksen pga moren min og oppveksten min, og kjempet hardt for å bli friskere. Men merker at dette med moren min stresser meg skikkelig og gjør det vanskeligere for meg å «holde meg frisk» om det gir mening. Jeg har slitt med selvskading, spiseforstyrrelser og hatt store depresjoner opp gjennom årene, og merker at jeg begynner å få tilbakefall. Foreldrene mine (og søsknene mine) vet ikke at jeg har slitt med dette, fordelen med å være usynlig bortsett fra når det kom til kritikk og alle mine negative sider, og jeg vil ikke tilbake dit igjen. Men hva f*** gjør jeg? Jeg er ikke mentalt sterk nok til å stå i å kutte kontakten helt nå, jeg må bli bedre først før jeg klarer det. Beklager ett veldig langt innlegg, hadde visst mer på hjertet enn jeg trodde😣

Anonymkode: 56438...3e3