Flytte lang vekk

[AnonymBruker]

Er det flere som har trives med å flytte 2 timer eller mer fra hjemstedet deres? Hvordan var det? Savner dere der dere kom fra? Eller motsatt?

Anonymkode: c43a1...369

[AnonymBruker]

Ingen som har flytta langt vekk her?

Anonymkode: c43a1...369

[AnonymBruker]

Jeg har flyttet vel 6 timer unna. Ikke er det fly i mellom uten masse ekstra, og ikke er det noe direkte eller praktisk kollektivt å reise mellom med. Må bytte flere ganger, og det er ikke koordinert tross samme busselskap er mulig å ta hele veien. Så det føles ganske så langt unna når en ikke har lappen (helsegrunner, så kan ikke ha). 
 

Det er helt fantastisk! Jeg flyttet når jeg skulle studere, og har fått nytt nettverk, og det er langt nok unna til at det skal litt til for familien å bare dukke opp. Jeg har vært igjennom mobbing i hele skolegangen og plassen jeg har bosatt meg er ikke et typisk sted for de fra min barndomsby å bosette seg i, så fikk begynne på nytt. 
 

Eneste minus er at jeg er litt langt unna om noe skulle skje, særlig siden jeg ikke kan kjøre bil, og har redusert helse selv. Jeg får heller ikke fulgt opp tantebarn så tett som jeg hadde ønsket, selv om vi har kontakt per telefon og det funker veldig greit.

Jeg har bodd så langt borte i snart 20 år, og jeg flytter nok ikke tilbake. Ingen ønsker om det.  

Anonymkode: 82c99...826

[Laraa]

Jeg flyttet fra en stor by i Norge til en annen stor by på den andre siden av landet da jeg var 20 år pga av kjærligheten. Den gangen var jeg veldig, veldig klar for å flytte. Jeg mistrives på hjemstedet, var motivert for et nytt liv der igjen kjenner meg, og fikk en fantastisk start Nå har det gått 20 år og jeg har med årene har jeg fått en voldsom hjemlengsel. Byen jeg bor i er forsatt en by jeg er veldig heldig å bo i som jeg liker veldig godt, men det er ikke hjemme. Jeg har nevøer og nieser som jeg bare ser et par tre ganger i året. Jeg går glipp av samholdet, hytteturer på sommeren, festivaler i nærheten, barndomsvenninnen min og landskapet jeg har vokst opp med. Hadde det ikke vært for at jeg fortsatt er med samboeren min, har felles huslån og at jeg har en stabil 100% stilling, hadde jeg flyttet hjem ja. Der er der hele familien min bor 

Endret 8. april 2023 av Laraa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg har flyttet vel 6 timer unna. Ikke er det fly i mellom uten masse ekstra, og ikke er det noe direkte eller praktisk kollektivt å reise mellom med. Må bytte flere ganger, og det er ikke koordinert tross samme busselskap er mulig å ta hele veien. Så det føles ganske så langt unna når en ikke har lappen (helsegrunner, så kan ikke ha). 
 

Det er helt fantastisk! Jeg flyttet når jeg skulle studere, og har fått nytt nettverk, og det er langt nok unna til at det skal litt til for familien å bare dukke opp. Jeg har vært igjennom mobbing i hele skolegangen og plassen jeg har bosatt meg er ikke et typisk sted for de fra min barndomsby å bosette seg i, så fikk begynne på nytt. 
 

Eneste minus er at jeg er litt langt unna om noe skulle skje, særlig siden jeg ikke kan kjøre bil, og har redusert helse selv. Jeg får heller ikke fulgt opp tantebarn så tett som jeg hadde ønsket, selv om vi har kontakt per telefon og det funker veldig greit.

Jeg har bodd så langt borte i snart 20 år, og jeg flytter nok ikke tilbake. Ingen ønsker om det.  

Anonymkode: 82c99...826

Kan jeg spørre hvordan familieforholdet er ? Jeg sliter med en forelder som nekter å ta innover seg at jeg er syk, og det er svært ødeleggende. Jeg er kronisk anspent (blant annet) pga dette. Jeg har kun søster og forelder, og vil evt bli helt alene om jeg flytter. Pga invalidiserende sykdom er det ikke lett å få nettverk. Terapeuten min mener jeg kan kutte relasjonen med en forelder som mishandler meg verbalt, og påfører meg mer angst og depresjon som igjen forverrer den fysiske helsen. Føler meg helt fastlåst. Har du nettverk?

Anonymkode: 62334...b7b