Hvordan klare å føle seg tiltrukket av noen?

[Gjest anonym KGer!]

Jeg har vært single i noen år nå, og savner noen å være sammen. Ikke sex, eller kos, eller noe, men bare det å være en del av et par, å ha en følgesvenn og livspartner.

Jeg møter menn av og til som viser interesse for meg, men jeg klarer ikke å føle noe annet enn vennskap! Det er så leit, de er flotte fyrer, men jeg føler ingen seksuell spenning i det hele tatt.

Jeg tenker sjelden på sex, og hvis jeg skal være ærlig så synes jeg ikke menneskekroppen er SÅ vakker, og jo lenger det går virker det som om jeg får mindre og mindre lyst på sex (jeg er kvinne og noenogtredve).

Nå har jeg vært på nyttårsfest og møtt en OK menn. Han var grei, og vi avtalte et møte i neste uke. Åh, jeg skulle ønske at man kunne være samboere og dele hus men ha forskjellige soverom, og likevel være et par Nå gruer jeg meg til møtet, for jeg vet at hvis det går bra vil han forvente at det blir romantikk i luften, mens jeg vil bare prate og spille kort eller andre platoniske ting. Mens jeg håper at det skal dukke opp en eller annen tenningsgnist.

Jeg prøver å øve meg på å synes at menn er sexy (jeg har jo klart det før, med mine exer, for mange år siden), men det kroppslige er som sagt ikke så tiltrekkende for meg, og jeg blir nesten småkvalm når jeg prøver å forestille meg ham naken.

Huff, hva er dette da? Blir man skadet av å være singel, man venner seg av med å tenne på menn seksuelt?? Tar gjerne imot råd eller erfaringer...

[Gjest Gjest]

Du har kanskje ikke møtt den "rette"? Jeg har selv perioder hvor jeg ikke tenker på sex, men de varer ikke så lenge som du beskriver.

Kanskje du skal dele leilighet med en venninne eller en kamerat i stedet? Da får du en å skravle med, spille kort med, spise middag med osv.

Jeg tror ikke det er mange menn som er villige til å ha hvert sitt soverom i din alder og i alle fall om sex er utelukket.

Hvordan var dine tidligere forhold? Ble du kanskje skremt på en eller annen måte slik at du har laget en psykisk sperre nå og egentlig er redd for å innlede et forhold til en mann?

[Gjest Ikke KG-medlem]

Jeg kan godt forstå deg. Tror en del jenter/kvinner kan kjenne seg igjen.

Kanskje du skulle sjekke ut følgende:

- Bare ensom, trenger flere venner og et mer aktivt liv?

- Aseksualitet?

- Biseksualitet?

- Er bare inne i en fase der du er litt lei av menn eller har stagnert litt?

Det kan godt hende du vil våkne opp seksuelt når du møter Mannen som klarer å vekke det i deg...

Kan jo hende du bare er litt kresen og at det skal det lille ekstra til for å pirre deg og din oppmerksomhet.

Menn kan ikke bruke 1 oppskrift på alle damer, de må jo se an hvem de har med å gjøre. Og det kan være litt av en jobb for dem, noe de burde verdsette, de er tross alt på jakt.

[Gjest Betty Boop]

Jeg tenker ikke umiddelbart sex om jeg ser en mann. Ikke forsøker jeg å se ham for meg naken heller.

Men en og annen sjelden gang hender det at jeg forelsker meg. Det er en følelse som liksom smyger seg inn på meg. jeg legger merke til måten han smiler på. Blikket. Måten han håndterer et problem. Måten han håndterer et annet menneske på. Jeg legger merke til hendene hans når de flytter papirene på skrivebordet. Utrykkene i ansiktet hans. Engasjementet hans. Og inne i alt dette sniker den sexuelle følelsen seg. Savnet etter å røre ved hånden hans. Stryke ham over håret. Stryke ham over nakken. Og tankene bare spinner videre fra det.

Sånn fungerer det for meg. Først respekt for den han er. Så ømhet. Så melder sexlysten seg etter hvert.

Kanskje fungerer du litt på samme måten? Om du bare rekker å forelske deg så kommer lysten også?

Kropp som tenningsmoment er jeg ikke sikker på om jeg forstår. Jeg tenner på øyne, sjelens speil. Et oppfordrende blikk fra en kjæreste and say no more.

[Gjest trådstartern]

Takk for svar! Forsåvidt fornuftige ting dere sier. Vet at jeg er 100% heterofil, og eventuell ballast jeg bærer med meg (som kan virke hemmende for seksuallyst) er at jeg var offer for utroskap i mitt siste forhold og det har gjort meg mistenksom når det gjelder menn generelt. Men jeg vet ikke om dette påvirker lysten på fysisk nærhet i slik en grad... Men før utroskaps-opplevelsen har jeg vært en person med normal sexlyst, og som syntes menn kunne være kjekke å se på.

Så er det så skummelt å bli sammen med / å nærme seg en annen person romantisk når du er over tredve! Før, mens man var 'ung', kunne man bli sammen med noen og så bare se det an, og så kunne det bli slutt og så gikk man videre. Nå er man jo i fasen der alle stifter familie, og man må tenke på barn hvis man vil rekke å få dem. Slutt på prøving og feiling og ha det moro med en fyr uten konsekvenser og giftemål.

Så hver gang jeg møter en ny fyr og er på date føler jeg meg på en måte presset til å ta ham som mann for resten av livet, og det blir altfor raskt og ubehagelig, så da kutter jeg kontakten.

(PS Betty Boop - det funker ikke å tenke på å stryke noen på hendene eller lignende... Hender har jeg alltid syntes var ekle, skrukkete, sprikete ting - i likhet med føtter! Jeg føler at jeg må prøve å bli glad i noen på tross av at kroppen deres, og er heller ikke så glad i at folk tar på meg, eller stryker på meg, da blir jeg litt rådvill og vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg)

[Gjest Mito24]

Dalende og ikke-tilstedeværende sexlyst har som oftest hormonelle årsaker.

En psykologisk analyse foretatt av amatører har med andre ord lite for seg.

Du kan ta en tur til legen din, og kanskje deretter få en henvisning til en spesialist, hvis du da ikke synes det er helt greit å ikke ha en nevneverdig sexlyst.

[Gjest Gjest]

Du da... mennesker er jo vakre skapninger. Ville du heller hatt en grønn mann fra en Mars?

Jeg tenker utroskapen har laget en sperre hos deg slik at du nå betrakter både deg selv og menn slik du gjør. På en måte høres du ut som om du har mest lyst på barn og er kommet i en panikkalder.

En psykolog kan kanskje hjelpe deg, men du kan også granske dine egne motiver...

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Du da... mennesker er jo vakre skapninger. Ville du heller hatt en grønn mann fra en Mars?

←

Jeg ville hatt en ...ånd? Neida. Men det er noe med menneskers fysikk som er så forgjengelig, alt visner hen. Og det synes jeg ikke er så (seksuelt) tiltrekkende!

Når man er ung, er det så mye rart som surrer rundt i hodet, og man opplever høye topper og dype daler, og det er lett å forelske seg.

I denne alderen, mellom 30 og 40 har du menn som går med brunkrem i ansiktet, og krøllete brysthår som stikker opp av skjorta, som kler seg i fancy merkeklær for å være kule, og brisker seg som haner når de ser en lekker babe ute på byen.

Jeg skulle ønske jeg var gammel nok til å bli kjent med eldre menn. De som bare er snille og smiler bak kloke, værbitte ansikt, de som har mye å si men ikke trenger vise seg frem hele tiden. De som vil gå hånd i hånd på søndagstur i marka!!!

[Gjest Betty Boop]

(PS Betty Boop - det funker ikke å tenke på å stryke noen på hendene eller lignende... Hender har jeg alltid syntes var ekle, skrukkete, sprikete ting - i likhet med føtter! Jeg føler at jeg må prøve å bli glad i noen på tross av at kroppen deres, og er heller ikke så glad i at folk tar på meg, eller stryker på meg, da blir jeg litt rådvill og vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg) 

←

Ok. Jeg elsker hender.

Og ikke alle mannfolk i vår alder er i kommet i panikkalderen da. Jeg kjenner en hel del veldig alrigte karer faktisk. Det eneste handikappet de har er at de er veldig gift alle sammen.

[Gjest GreenSky]

Hva tenker du om kvinnekroppen, da?

[Gjest Gjest]

Jeg ville hatt en ...ånd? Neida.    Men det er noe med menneskers fysikk som er så forgjengelig, alt visner hen. Og det synes jeg ikke er så (seksuelt) tiltrekkende!

Når man er ung, er det så mye rart som surrer rundt i hodet, og man opplever høye topper og dype daler, og det er lett å forelske seg.

I denne alderen, mellom 30 og 40 har du menn som går med brunkrem i ansiktet, og krøllete brysthår som stikker opp av skjorta, som kler seg i fancy merkeklær for å være kule, og brisker seg som haner når de ser en lekker babe ute på byen.

Jeg skulle ønske jeg var gammel nok til å bli kjent med eldre menn. De som bare er snille og smiler bak kloke, værbitte ansikt, de som har mye å si men ikke trenger vise seg frem hele tiden. De som vil gå hånd i hånd på søndagstur i marka!!!

←

Jeg tror jeg forstår godt hva du mener.

Mitt tips til deg er at du faktisk søker etter litt eldre menn enn deg selv, gjerne ca. 8-10 år eldre. Og at du treffer på dem i et annet miljø enn akkurat ute på byen (men man kan være heldig der også!)

Det finnes faktisk trygge, gode, avbalanserte, intelligente, forståelsesfulle og sympatiske (og sexy) menn der ute som er litt eldre enn deg, du må bare finne dem..Kanskje gjennom å søke jobb i distriktene?

[Gjest Gjest]

Hva tenker du om kvinnekroppen, da?

←

Hvis du leser ordentlig ser du at trådstarter ikke er interessert i kvinner, hun er heterofil.

[Gjest Gjest]

Det høres veldig ut som om du har utviklet aseksuelle tendenser. Det er helt greit, spør du meg, selv om omverdenen ikke har så veldig mye forståelse for det. Der er jo ikke sikkert du er 100% aseksuell, men som mange sier her- det er få menn som gir deg nok tid og løse rammer til at du kan holde et forhold gående uten sexlyst. Dessverre.

Jeg tror du har en liten dialog her du må løse med deg selv, og kanskje gjør du lurt i å få en psykolog til å hjelpe deg med dette, siden du allerede nå bekymrer deg lit. Dersom du klarer dette, burde du også klare å finne deg en partner, enten det er en ny mann som tidligere, eller det mot forventningene skulle bli en dame. Det er lettere å finne seg en partner når en vet hva en vil selv. I hvert fall lettere enn å finne seg en partner for å finne ut av hva en har lyst på.