Hvordan håndtere denne 6-åringen?

[AnonymBruker]

Har en 6-åring som som er urolig, rastløs og styrete. Vært utredet for ADHD uten å tilfredsstille alle kriterier for diagnose. Men 6-åringen er ikke, og har aldri vært, i stand til å underholde seg selv i noen særlig grad. Har rett å slett aldri fått til dette med å leke, med mindre det er noe helt konkret som å legge puslespill eller perle. Men dette er av begrenset interesse. Får endel tv-tid, men begrenset spilletid. Problemet er at så fort en skjerm ikke er involvert er det bare styr fra ende til annen. Lager ulyder, kaster klær og ting (ikke ting som blir ødelagt vel og merke), fjaser og styrer. Hører ikke at vi sier noe med mindre vi hever stemmer veldig. Er veldig høylytt, tar leker fra småsøsken, erter og lager krangel. Er liksom som at barnet ikke aner hva det skal gjøre, og så blir det sånn. Tror også at småsøsken trigger til en viss grad. Men altså hva gjør vi? Det funker ikke å være rolig og pedagogisk, det funker ikke å bli streng. Det funker ikke å kutte skjerm. Vi blir så fryktelig slitne av et evig kaos av bråk, støy og krangel, og at beskjeder ikke når inn. Hva gjør man?

Anonymkode: b97eb...30a

[MildeMarie]

Dette høres kjent ut. Ikke sikkert dette gjelder ditt barn, men her er noe som kan hjelpe barn med utfordringene du nevner:

Mønsteret kan komme av at barnet er vant til underholdning som har passivisert. Det gjøres i beste mening, og er veldig forståelig, siden alternativet er krevende. Konsekvensen er at barn ikke lærer å håndtere følelser (skjermen gjør at man slipper å jobbe gjennom det som er vanskelig for å koble seg på de andre), og kan ha problemer med å koble seg til andre i lek, eller egen lek generelt. 

6 år er ikke for sent for å lære og videreutvikle ferdighetene som skal til for å klare selvstendig i lek. Det letteste er ofte å kutte skjerm helt i en periode, og reintrodusert den på en annen måte etter et par mnd feks. (For en del barn gjør det hverdagen til krig å få litt skjerm når du er vant til mye..)

Dette tvinger barn og voksne til å finne andre løsninger. Det er tøft en periode. De voksne må være tettere på barna for å hindre negativ atferd mot andre, og støtte barnet som lærer nye ting. Barnet lærer seg å håndtere følelser, med hjelp fra de voksne: Snakke om hva som skjedde, hvordan de følte det, ulike måter å være sint på, finne ut hva som hjelper for å roe seg og finne andre ting å gjøre når leken har skjært seg. Dette er nøkkelferdigheter (henger sammen med andre sosiale ferdigheter de lærer senere) som påvirker konsentrasjon og evnen til å stå i læringssituasjoner. Etterhvert som barnet får rom og hjelp til å trene på håndtering av følelser, finne måter å roe seg selv ned på, og lykkes mer i samspill med andre, blir det mer attraktivt å leke med andre. Og for seg selv. 

Reintroduser skjerm på faste tider med faste begrensninger. Vær konsekvent og ikke gå inn i diskusjoner. 

Vet ikke om dette er hjelpsomt i din situasjon, men har sett mange familier få det mye bedre etter en tøff runde. 

Lykke til uansett hva som måtte hjelpe hos dere. Høres tøft ut❤️

Endret 7. april 2023 av MildeMarie

[AnonymBruker]

Det kan faktisk være at tv gjør adhd verre hoss barn det blir forsket på. Uansett man vet ikke men jeg kan se logikken. Først å fremst når man ser tv så blir hjernen overstimulert og det å leke normalt blir kjedeligt. Tven blir mer underholdende. Alle blir passiv av å se på tv voksne og barn. Det tar tid å få dopaminet tilbake igjenn for ekte ting som ikke stimulerer like bra som tv titting gjør med hjernen. Min sønn er bare 1 år nå og har fast bestemt meg på å ikke sette han forann en skjerm for å underholde seg selv og bite tenna isammen å finne på noe kreativt om det er mulig. Jeg er hjemmeværende mamma da så har kanskje litt mer energi til overs Jeg selv har ikke sett på tv hjemme på over 4 år nå og det har forandret mitt liv fått bedre fokus og interesse for det virkelige livet kan man si. Håper du finner en løsning på dette 🥰

Anonymkode: b0bf8...f07

[AnonymBruker]

MildeMarie skrev (50 minutter siden):

Dette høres kjent ut. Ikke sikkert dette gjelder ditt barn, men her er noe som kan hjelpe barn med utfordringene du nevner:

Mønsteret kan komme av at barnet er vant til underholdning som har passivisert. Det gjøres i beste mening, og er veldig forståelig, siden alternativet er krevende. Konsekvensen er at barn ikke lærer å håndtere følelser (skjermen gjør at man slipper å jobbe gjennom det som er vanskelig for å koble seg på de andre), og kan ha problemer med å koble seg til andre i lek, eller egen lek generelt. 

6 år er ikke for sent for å lære og videreutvikle ferdighetene som skal til for å klare selvstendig i lek. Det letteste er ofte å kutte skjerm helt i en periode, og reintrodusert den på en annen måte etter et par mnd feks. (For en del barn gjør det hverdagen til krig å få litt skjerm når du er vant til mye..)

Dette tvinger barn og voksne til å finne andre løsninger. Det er tøft en periode. De voksne må være tettere på barna for å hindre negativ atferd mot andre, og støtte barnet som lærer nye ting. Barnet lærer seg å håndtere følelser, med hjelp fra de voksne: Snakke om hva som skjedde, hvordan de følte det, ulike måter å være sint på, finne ut hva som hjelper for å roe seg og finne andre ting å gjøre når leken har skjært seg. Dette er nøkkelferdigheter (henger sammen med andre sosiale ferdigheter de lærer senere) som påvirker konsentrasjon og evnen til å stå i læringssituasjoner. Etterhvert som barnet får rom og hjelp til å trene på håndtering av følelser, finne måter å roe seg selv ned på, og lykkes mer i samspill med andre, blir det mer attraktivt å leke med andre. Og for seg selv. 

Reintroduser skjerm på faste tider med faste begrensninger. Vær konsekvent og ikke gå inn i diskusjoner. 

Vet ikke om dette er hjelpsomt i din situasjon, men har sett mange familier få det mye bedre etter en tøff runde. 

Lykke til uansett hva som måtte hjelpe hos dere. Høres tøft ut❤️

 

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Det kan faktisk være at tv gjør adhd verre hoss barn det blir forsket på. Uansett man vet ikke men jeg kan se logikken. Først å fremst når man ser tv så blir hjernen overstimulert og det å leke normalt blir kjedeligt. Tven blir mer underholdende. Alle blir passiv av å se på tv voksne og barn. Det tar tid å få dopaminet tilbake igjenn for ekte ting som ikke stimulerer like bra som tv titting gjør med hjernen. Min sønn er bare 1 år nå og har fast bestemt meg på å ikke sette han forann en skjerm for å underholde seg selv og bite tenna isammen å finne på noe kreativt om det er mulig. Jeg er hjemmeværende mamma da så har kanskje litt mer energi til overs Jeg selv har ikke sett på tv hjemme på over 4 år nå og det har forandret mitt liv fått bedre fokus og interesse for det virkelige livet kan man si. Håper du finner en løsning på dette 🥰

Anonymkode: b0bf8...f07

Tusen takk for svar, setter stor pris på det. Kan jo også nevne at sosial lek med jevnaldrende går fint, og det å være ute fungerer veldig bra. Da merkes ikke dette på samme måten. Det er innendørs problemet er. Det kan godt være problemet er forsterket av for mye skjerm, men dette har vært en problem helt fra babytiden. Misfornøyd og utålmodig type. Skjermen ble i sin tid innført nettopp for å få puste litt, for det var så krevende. Småsøsken er jo vokst opp med tv fra start, uten at de er i nærheten av sånn som eldstemann. 

Ts

Anonymkode: b97eb...30a

[MildeMarie]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

 

Tusen takk for svar, setter stor pris på det. Kan jo også nevne at sosial lek med jevnaldrende går fint, og det å være ute fungerer veldig bra. Da merkes ikke dette på samme måten. Det er innendørs problemet er. Det kan godt være problemet er forsterket av for mye skjerm, men dette har vært en problem helt fra babytiden. Misfornøyd og utålmodig type. Skjermen ble i sin tid innført nettopp for å få puste litt, for det var så krevende. Småsøsken er jo vokst opp med tv fra start, uten at de er i nærheten av sånn som eldstemann. 

Ts

Anonymkode: b97eb...30a

Så godt at barnet leker godt med jevnaldrende og at atferden som beskrives ikke gjelder de situasjonene. Det lover godt 😊

Kan det være at det å være inne / hjemme forbindes med skjermtid / spilling? Barnet vet at den ultimate aktiviteten er innen rekkevidde, og dermed kommer den «umulige» atferden til syne. Særlig hvis atferden er stedsavhengig. Er feks atferden lik inne hjemme og inne på skolen / hos besteforeldre / et sted hvor barnet vet at skjerm ikke er like tilgjengelig. 

Ang forskjell mellom ungene: Kombinasjonen av variasjon i hva slags stimuli ulike mennesker er følsom for, grad av følsomhet og hva slags utfall det gir i hverdagen, gjør kanskje at noen blir oppfattet som et kjempeproblem mens andre enten har velbalansert følsomhet, eller går under radaren. Ungen som er helt allergisk mot sokker innendørs men ellers gjør det hun skal, går barbeint og blid fullstendig under radaren😉

Endret 7. april 2023 av MildeMarie