Ulike forventninger om husarbeid

[AnonymBruker]

Har en gjentakende krangel hjemme, som skaper mye dårlig stemning. Husarbeid og standard hjemme. 

Jeg har en høy standard for å ha det rent og ryddig rundt meg, og det samme har han. Men han er nok mer strukturert og A4. Han blir mer rastløs og vil ha ting gjort, mens jeg ikke har såååå dårlig samvittighet for å ligge mer på sofaen og slappe av. Ingen barn i bilde, jeg er 35 og han er 42. 

Han er mye sur på meg, irritert og småkjefter. Han opplever at jeg ikke bidrar like mye som han, eller i hvert fall ikke når han gjør det. F.eks hvis vaskemaskinen er ferdig og han vil ta den ut så spør han om vi skal ta ut av oppvaskmaskinen. Hvis han setter på en vask med tøy så sier han noe om at nå er den ferdig og vi må henge opp eller brette. Vi må gjøre noe sammen alltid. 

Hvis en av oss er hjemme alene kan den gjøre noe alene. Men han synes ikke noe om at jeg vil ligge på sofaen eller sole meg, mens han gjør noe fornuftig. 

Da blir han sur og irritert. 

Sum summert så selv om vi har lik standard så har nok han en lavere terskel for å gjøre noe. Jeg tømmer søpla når den er full, mens han tømmer den før den blir full, for å ikke få dem full. Han er veldig føre var. Og blir sur fordi jeg aldri tømmer søpla. 

Han vasker klær og håndklær når den begynner å bli full, og kan bli irritert fordi jeg ikke allerde har gjort det. 

Når jeg våkner og vil nyte morgenkaffe, så setter han i gang med frokosten og kan bli sur fordi jeg ikke bidrar. Men jeg ønsker å drikke kaffe og vente 20-30 min før jeg lager frokost. 

Vi kom tilbake fra hytta i går. Selv om det var deilige dager med fri og avslapping var jeg likevel ganske daff når vi kom hjem. Han satte i gang med å pakke ut, kaste ting på vask. Og ba meg gjøre det samme. Jeg orket ikke satt meg ned med en kopp kaffe. Så gjorde jeg det etter en times tid. Han satte på en maskin med tøy, jeg sa jeg var slapp og at vi kunne utsette tøyvasken. Når klesvasken var ferdig spurte han om vi skulle henge opp. 

Nå er det påske og grillen må ut av boden og utemøbler skal pakkes ut. Så han er i full gang med å pakke ut utemøbler, gjøre klar grillen og vaske syklene. Og sur fordi jeg ikke så helt for meg å sette i gang med alle disse prosjektene. 

Sammenlignet med han fremstår jeg som lat, treg og slask. Noe jeg egentlig ikke er. Blant venner og familie er jeg den mest ordentlige. Rent, ryddig og flink. Men nå er jeg den som får kjeft og ikke bidrar nok. 

Vi har lik standard,men jeg hater at alt må skje etter hans timeplan. Og jeg er mye mer avslappet og bedagelig enn han. Jeg kan sitte en hel kveld etter jobb å se TV, det kan ikke han. 

Jeg opplever ikke rom for å kunne ta ting i mitt eget tempo. Og jeg bidrar ikke nok fordi han allerede har gjort det. Også får jeg masse kjeft. Eller så irriterer han seg over at det ikke blir gjort tidlig nok og er sur.

Så vi krangler. Mye. Noen som har tips til teknikker for å klare å møtes halvveis? 

Anonymkode: 5a80b...998

[AnonymBruker]

Dette forholdet hadde ikke jeg blitt i! 

Anonymkode: afc88...eef

[AnonymBruker]

Rekker dere å få gjort alt som skal gjøres om begge to hadde hatt ditt tempo? Viss ja, så må kanskje han øve på at ting kan vente. Viss nei, så må du kanskje øve på å få unna ting litt kjappere innimellom. 

Det beste dere kan gjøre er å snakke om forventningene dere har til hverandre og fortelle hvorfor det er viktig for dere å gjøre det på en viss måte.

Anonymkode: e9179...f63

[AnonymBruker]

Snakke sammen om at det har blitt et stort problem og snakk om en løsning. Det kan f.eks. være at man har ansvar for ulike ting i ulike uker og man krysser av når man har gjort det, eller at man bruker den der appen hvor man legger inn hva man har gjort. 

Anonymkode: 0e08f...a48

[Hmmmmmm]

Redd forholdet, bli særboer. Det konseptet må jo være som skapt av gud den allmektige🤭

[Turtellure12]

Foreslå at han kan ta sitt, også kan du ta ditt? I og med at det ikke er barn i bildet så er det ikke alltid behov for å få det "kollektive" unna i et bestemt tempo/rytme. Hvis han på død og liv skal vaske sykkel, spise frokost med en gang han står opp og vaske klærne, be han gjøre det for seg selv. Du kan vel spise når du vil? Si at han gjerne kan sette på en maskin med klær, men at det får bli hans egne. Si at du venter på et plagg eller to til av det hvite/farget/30-graders, så du setter på en vask når den tid er inne.

Ser ikke helt problemet. Hvis han fortsatt hakker på deg, be han kysse seg der sola aldri skinner da vel. Du er ingen tenåring som skal disiplineres av pappa.

Endret 7. april 2023 av Turtellure12

[Andro]

Uffameg 😧 Kjenner at jeg blir stressa bare av å lese det, og kjenner igjen trekk fra min eksmann.
Vi måtte lage oss et system der vi gjorde hver våre ting, som at jeg tok alle klærne, bare han tok badet osv. og at vi bare brøt med disse fordelingene når en av oss var borte. Dermed så slutta han å mase med klærne, og så at de faktisk alltid gikk gjennom prosessen fra skitten til ren, tørr og pent bretta i riktig skap, uten å ha rett til å være sur eller masete på noe tidspunkt. Mens han som ville vaske badet dobbelt så ofte som meg kunne gjøre dette uten at jeg ble stressa.

Det å ha ulike behov for hvile og når man trenger en kaffekopp, det må partnere bare respektere. Man skal ikke ha dårlig samvittighet for å sette seg fordi det er et vindu i kjelleren som kunne ha trengt en puss altså. Da får han bare gjøre det uten å mase, eller så får det vente til du gjør det.

Ofte er kjønnsrollene i dette omvendt; at kvinner maser på at mannen må gjøre ting før han ser at det trengs.
Jeg tror man må gjøre avtaler med de viktigste tingene. F.eks. at man vasker gulvet en gang i uka, og ellers gir faen i den andres behov for å styre. Men at man selvsagt gjør det man blir enige om. Samliv er kompromisser, ikke tyranni.

Det jeg frykter når jeg leser er om han bruker husarbeid som et påskudd til å undertrykke og plage deg. Sørge for at du aldri har tid for deg selv eller slapper av, slik at du alltid er for sliten til å protestere, mens han alltid har full oversikt på hva du driver med. Noen føler at tv-programmer og sosiale medier er en truende påvirkning på en partner...

Endret 7. april 2023 av Andro

[AnonymBruker]

Jeg er samboeren din mens sønnen min på 17 er deg. Jeg kan høre at oppvaskmaskinen/vaskemaskinen er ferdig for så be sønnen min om å ta seg av det. Da kan han, bedagelig som han er, mumle ja. Og han er god, jeg vet at han kommer til å gjøre det. Helst vil jeg at han skal sprette opp å gjøre det med en gang, men han har bedre tid enn meg. Noen ganger maser jeg litt, som igjen irriterer han, andre ganger venter jeg (mens jeg teller inni meg). Tenker ofte over hvordan jeg er å bo sammen med, hva som er verdt krangle over og svelger 100 kameler til dagen. 
 

Det er vanskelig å bo med andre. 

Anonymkode: 39413...851

[AnonymBruker]

Minner om eksen min. Alltid noe som "måtte" gjøres. Han eier ikke ro i ræva (adhd) så han starter nye prosjekter hele tiden og ufattelig oppgitt når vi rundt ikke skjønte viktigheten eller ville være med. Mye klaging på at jeg var lat og håpløs. Som deg ts er jeg ansvarsfull og den som organiserer alt i familien og vennegjengen ellers. Problemet er at mannen din ser på tid hvor man slapper av som tapt tid/latskap og ikke innser at hans tempo grenser mot ocd og ikke er for alle. Spørsmålet er om han kan la deg være og dere kan leve med ulikt tempo. At han klager på deg er jo et dårlig tegn 😕

Anonymkode: c90a8...732

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen fra da jeg var gift, hvor jeg var som som din mann og mannen min sånn som deg. Vi løste det slik:

Husvasken tok vi en fast dag i uka (torsdag), men vi hadde ansvaret for hver våre rom, og vi var blitt enige om hva som skulle gjøres i hvert rom. Oppvaskmaskinen og klesvask var hans ansvar, middagslagingen var min. F.eks skulle oppvaskmaskinen skulle vært tømt til jeg lagde middag, men om han gjorde det før han gikk på jobb eller før middag var hans valg. Klærne skulle (i hovedsak) være rene til helgen. Han skiftet sengetøy ca annen hver uke, jeg ryddet vekk/hang opp sommerklær og vinterklær. Mathandel gjorde vi sammen hver mandag og fredag etter jobb. Frokost var vi selv ansvarlige for, jeg er morgenfugl og han sov til siste mulige minutt. Og så videre. Det gikk fint med slik struktur på arbeidet, men det krever jo at begge ser fordelene av det - nemlig mindre masing og krangler. Vi laget fellesliste på mobilene og krysset av etter hvert som jobbene ble gjort. 

Anonymkode: 6943f...374

[Mountain Man]

AnonymBruker skrev (På 7.4.2023 den 13.46):

Har en gjentakende krangel hjemme, som skaper mye dårlig stemning. Husarbeid og standard hjemme. 

Jeg har en høy standard for å ha det rent og ryddig rundt meg, og det samme har han. Men han er nok mer strukturert og A4. Han blir mer rastløs og vil ha ting gjort, mens jeg ikke har såååå dårlig samvittighet for å ligge mer på sofaen og slappe av. Ingen barn i bilde, jeg er 35 og han er 42. 

Han er mye sur på meg, irritert og småkjefter. Han opplever at jeg ikke bidrar like mye som han, eller i hvert fall ikke når han gjør det. F.eks hvis vaskemaskinen er ferdig og han vil ta den ut så spør han om vi skal ta ut av oppvaskmaskinen. Hvis han setter på en vask med tøy så sier han noe om at nå er den ferdig og vi må henge opp eller brette. Vi må gjøre noe sammen alltid. 

Hvis en av oss er hjemme alene kan den gjøre noe alene. Men han synes ikke noe om at jeg vil ligge på sofaen eller sole meg, mens han gjør noe fornuftig. 

Da blir han sur og irritert. 

Sum summert så selv om vi har lik standard så har nok han en lavere terskel for å gjøre noe. Jeg tømmer søpla når den er full, mens han tømmer den før den blir full, for å ikke få dem full. Han er veldig føre var. Og blir sur fordi jeg aldri tømmer søpla. 

Han vasker klær og håndklær når den begynner å bli full, og kan bli irritert fordi jeg ikke allerde har gjort det. 

Når jeg våkner og vil nyte morgenkaffe, så setter han i gang med frokosten og kan bli sur fordi jeg ikke bidrar. Men jeg ønsker å drikke kaffe og vente 20-30 min før jeg lager frokost. 

Vi kom tilbake fra hytta i går. Selv om det var deilige dager med fri og avslapping var jeg likevel ganske daff når vi kom hjem. Han satte i gang med å pakke ut, kaste ting på vask. Og ba meg gjøre det samme. Jeg orket ikke satt meg ned med en kopp kaffe. Så gjorde jeg det etter en times tid. Han satte på en maskin med tøy, jeg sa jeg var slapp og at vi kunne utsette tøyvasken. Når klesvasken var ferdig spurte han om vi skulle henge opp. 

Nå er det påske og grillen må ut av boden og utemøbler skal pakkes ut. Så han er i full gang med å pakke ut utemøbler, gjøre klar grillen og vaske syklene. Og sur fordi jeg ikke så helt for meg å sette i gang med alle disse prosjektene. 

Sammenlignet med han fremstår jeg som lat, treg og slask. Noe jeg egentlig ikke er. Blant venner og familie er jeg den mest ordentlige. Rent, ryddig og flink. Men nå er jeg den som får kjeft og ikke bidrar nok. 

Vi har lik standard,men jeg hater at alt må skje etter hans timeplan. Og jeg er mye mer avslappet og bedagelig enn han. Jeg kan sitte en hel kveld etter jobb å se TV, det kan ikke han. 

Jeg opplever ikke rom for å kunne ta ting i mitt eget tempo. Og jeg bidrar ikke nok fordi han allerede har gjort det. Også får jeg masse kjeft. Eller så irriterer han seg over at det ikke blir gjort tidlig nok og er sur.

Så vi krangler. Mye. Noen som har tips til teknikker for å klare å møtes halvveis? 

Anonymkode: 5a80b...998

Gi han klar beskjed at han er velkommen til å rydde å ordne ting. Det er ikke din jobb å være hans hushjelp. 

Jeg har altid likt at det er strøkent og pent rundt meg i huset. 

Men jeg gadd aldri selv å rydde men forventet at min Kone gjorde det det frem til nå da vi passerte 40 års alderen.

Da tok hun kontroll og har gitt meg klar beskjed om hva som er mine oppgaver. 

Det betyr at jeg rydder, vasker og ordner huset på morgenen før jeg går på jobb og som regel noe extra i helgene. 

Så nå funker det veldig bra og min kone kan få velfortjent hvile å gjøre ting hun har lyst til.

Noe hun virkelig fortjener etter å ha rydda å vaske for meg i alle disse år! 

Eneste jeg angrer på er at jeg ikke lot henne ta kontrollen og sette meg på plass langt tidligere. Det angrer hun også på sier hun...

Endret 16. april 2023 av Mountain Man
Rettet og utfylte

[Mt3]

Hørtes stressende ut.

Dere bør kunne sette opp ansvarsområde og en frist på hvor ofte det skal være gjort i løpet av dag/uke, veldig frustrerende med mas uansett om en er den som maser eller den som blir mast på. En trenger jo virkelig ikke være to om å ta utav oppvaskmaskinen eller å henge opp tøy, i hvertfall ikke om dere er gode på å gjøre kjekke ting sammen iløpet av uken.

[solsolsol]

Bli særboer ja! Skjønner ikke hvorfor folk  orker å bo sammen når de ikke har unger 🙈

 

 

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Har en gjentakende krangel hjemme, som skaper mye dårlig stemning. Husarbeid og standard hjemme. 

Jeg har en høy standard for å ha det rent og ryddig rundt meg, og det samme har han. Men han er nok mer strukturert og A4. Han blir mer rastløs og vil ha ting gjort, mens jeg ikke har såååå dårlig samvittighet for å ligge mer på sofaen og slappe av. Ingen barn i bilde, jeg er 35 og han er 42. 

Han er mye sur på meg, irritert og småkjefter. Han opplever at jeg ikke bidrar like mye som han, eller i hvert fall ikke når han gjør det. F.eks hvis vaskemaskinen er ferdig og han vil ta den ut så spør han om vi skal ta ut av oppvaskmaskinen. Hvis han setter på en vask med tøy så sier han noe om at nå er den ferdig og vi må henge opp eller brette. Vi må gjøre noe sammen alltid. 

Hvis en av oss er hjemme alene kan den gjøre noe alene. Men han synes ikke noe om at jeg vil ligge på sofaen eller sole meg, mens han gjør noe fornuftig. 

Da blir han sur og irritert. 

Sum summert så selv om vi har lik standard så har nok han en lavere terskel for å gjøre noe. Jeg tømmer søpla når den er full, mens han tømmer den før den blir full, for å ikke få dem full. Han er veldig føre var. Og blir sur fordi jeg aldri tømmer søpla. 

Han vasker klær og håndklær når den begynner å bli full, og kan bli irritert fordi jeg ikke allerde har gjort det. 

Når jeg våkner og vil nyte morgenkaffe, så setter han i gang med frokosten og kan bli sur fordi jeg ikke bidrar. Men jeg ønsker å drikke kaffe og vente 20-30 min før jeg lager frokost. 

Vi kom tilbake fra hytta i går. Selv om det var deilige dager med fri og avslapping var jeg likevel ganske daff når vi kom hjem. Han satte i gang med å pakke ut, kaste ting på vask. Og ba meg gjøre det samme. Jeg orket ikke satt meg ned med en kopp kaffe. Så gjorde jeg det etter en times tid. Han satte på en maskin med tøy, jeg sa jeg var slapp og at vi kunne utsette tøyvasken. Når klesvasken var ferdig spurte han om vi skulle henge opp. 

Nå er det påske og grillen må ut av boden og utemøbler skal pakkes ut. Så han er i full gang med å pakke ut utemøbler, gjøre klar grillen og vaske syklene. Og sur fordi jeg ikke så helt for meg å sette i gang med alle disse prosjektene. 

Sammenlignet med han fremstår jeg som lat, treg og slask. Noe jeg egentlig ikke er. Blant venner og familie er jeg den mest ordentlige. Rent, ryddig og flink. Men nå er jeg den som får kjeft og ikke bidrar nok. 

Vi har lik standard,men jeg hater at alt må skje etter hans timeplan. Og jeg er mye mer avslappet og bedagelig enn han. Jeg kan sitte en hel kveld etter jobb å se TV, det kan ikke han. 

Jeg opplever ikke rom for å kunne ta ting i mitt eget tempo. Og jeg bidrar ikke nok fordi han allerede har gjort det. Også får jeg masse kjeft. Eller så irriterer han seg over at det ikke blir gjort tidlig nok og er sur.

Så vi krangler. Mye. Noen som har tips til teknikker for å klare å møtes halvveis? 

Anonymkode: 5a80b...998

Kan vi bytte mann? Jeg har en som hadde passet deg perfekt 😅

Anonymkode: f68fa...dc0

[AnonymBruker]

Del oppgavene mellom dere. Planlegg de større prosjektene sammen. 

Her er jeg likere mannen din, han likere deg og vil gjerne ta en kaffekopp før han begynner. Men det fører aldri til frustrasjon.

For vi vet at alt av klesvask, matlaging (her gjør han litt), rydding, støvtørk... er mitt ansvar. Alt av støvsuging, kjøkkenvask, søppel, bad... er hans oppgave. Alt med økonom, forsikring, bookinger/ferie er mitt. Bilene er hans. 

I påsken må vi som mange andre ta en første runde ute, da avtalte vi at vi jobber sammen fra etter frokosttid i dag allerede da vi satt opp ukesplanen forrige søndag. 

Anonymkode: 76ad7...8e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Har en gjentakende krangel hjemme, som skaper mye dårlig stemning. Husarbeid og standard hjemme. 

Jeg har en høy standard for å ha det rent og ryddig rundt meg, og det samme har han. Men han er nok mer strukturert og A4. Han blir mer rastløs og vil ha ting gjort, mens jeg ikke har såååå dårlig samvittighet for å ligge mer på sofaen og slappe av. Ingen barn i bilde, jeg er 35 og han er 42. 

Han er mye sur på meg, irritert og småkjefter. Han opplever at jeg ikke bidrar like mye som han, eller i hvert fall ikke når han gjør det. F.eks hvis vaskemaskinen er ferdig og han vil ta den ut så spør han om vi skal ta ut av oppvaskmaskinen. Hvis han setter på en vask med tøy så sier han noe om at nå er den ferdig og vi må henge opp eller brette. Vi må gjøre noe sammen alltid. 

Hvis en av oss er hjemme alene kan den gjøre noe alene. Men han synes ikke noe om at jeg vil ligge på sofaen eller sole meg, mens han gjør noe fornuftig. 

Da blir han sur og irritert. 

Sum summert så selv om vi har lik standard så har nok han en lavere terskel for å gjøre noe. Jeg tømmer søpla når den er full, mens han tømmer den før den blir full, for å ikke få dem full. Han er veldig føre var. Og blir sur fordi jeg aldri tømmer søpla. 

Han vasker klær og håndklær når den begynner å bli full, og kan bli irritert fordi jeg ikke allerde har gjort det. 

Når jeg våkner og vil nyte morgenkaffe, så setter han i gang med frokosten og kan bli sur fordi jeg ikke bidrar. Men jeg ønsker å drikke kaffe og vente 20-30 min før jeg lager frokost. 

Vi kom tilbake fra hytta i går. Selv om det var deilige dager med fri og avslapping var jeg likevel ganske daff når vi kom hjem. Han satte i gang med å pakke ut, kaste ting på vask. Og ba meg gjøre det samme. Jeg orket ikke satt meg ned med en kopp kaffe. Så gjorde jeg det etter en times tid. Han satte på en maskin med tøy, jeg sa jeg var slapp og at vi kunne utsette tøyvasken. Når klesvasken var ferdig spurte han om vi skulle henge opp. 

Nå er det påske og grillen må ut av boden og utemøbler skal pakkes ut. Så han er i full gang med å pakke ut utemøbler, gjøre klar grillen og vaske syklene. Og sur fordi jeg ikke så helt for meg å sette i gang med alle disse prosjektene. 

Sammenlignet med han fremstår jeg som lat, treg og slask. Noe jeg egentlig ikke er. Blant venner og familie er jeg den mest ordentlige. Rent, ryddig og flink. Men nå er jeg den som får kjeft og ikke bidrar nok. 

Vi har lik standard,men jeg hater at alt må skje etter hans timeplan. Og jeg er mye mer avslappet og bedagelig enn han. Jeg kan sitte en hel kveld etter jobb å se TV, det kan ikke han. 

Jeg opplever ikke rom for å kunne ta ting i mitt eget tempo. Og jeg bidrar ikke nok fordi han allerede har gjort det. Også får jeg masse kjeft. Eller så irriterer han seg over at det ikke blir gjort tidlig nok og er sur.

Så vi krangler. Mye. Noen som har tips til teknikker for å klare å møtes halvveis? 

Anonymkode: 5a80b...998

Har du byttet om hun og han over her? For slik er det for velsig mange menn.

Anonymkode: f5c11...c55

[AnonymBruker]

Hjelpes. Skjønner jo at jeg ikke skal klage på mannen, som ikke gjør en dritt, med mindre det står om livet. Men han klager og maser heller aldri😅 Det der hadde jeg aldri orket. Altså, tømme oppvaskmaskinen sammen?😂 Gjøre den slags sammen, høres helt rart ut spør du meg. 

Anonymkode: 60b7b...a64