Hvor lite skal jeg tåle?

[Andro]

Det var tittelen på en kampanje som politiet hadde for å redusere forekomsten av vold i nære relasjoner. Få folk til å oppfatte faresignaler, avslutte farlige relasjoner, bryte ut og oppsøke hjelp.

Til stadighet ser jeg her på Kvinneguiden at folk opplever psykisk mishandling, seksuelt misbruk, kontrollerende partnere og lurer på hva de skal gjøre. Hva de skal finne seg i, og hvor lenge de skal holde ut. Ofte med et håp om å endre en partner som er usunn for dem. En gang var de gode, og de lengter tilbake dit, da h*n fortsatt kunne spille god. Forhold er til for å gjøre hverandre godt. Det er ikke en utholdenhetsidrett, og du blir ikke et bedre menneske av å bli stående i vonde forhold.

Når de som står i disse vanskelighetene får spørsmål om hva som kan skje om de er direkte mot partneren er svaret iblant at "Da blir han sint" eller "Da er jeg redd at hun går". Og så da? Har det egentlig noe å si at folk som gjør deg vondt blir sure når du setter grenser for deres overtramp? Hva har du å tape på det?
Hver gang du finner deg i noe synker deres respekt for deg. Har du barn så synker også barnas respekt for deg. For deg som har ansvar for at de ikke skal oppleve mer av dette. Ta til motmæle. Det er den som kuer deg som lager dårlig stemning, ikke du. Det er ikke din skyld at det blir dårlig stemning når du sier at "Dette finner jeg meg ikke i."

Så hvor lite skal man tåle? Fint lite, mener jeg. Man er (minst) to i et forhold, som har lik rett for å sette premissene for samspillet, og ingen trenger å finne seg i mishandling, undertrykking eller å bli gående i forhold med manglende kommunikasjon.




 

[AnonymBruker]

Tenker at det du sier her er en viktig påminner. Post den gjerne i denne tråden også 

 

Samtidig så må vi som samfunn også vise forståelse for de svært komplekse mekanismene som skjer i hjernen når man blir mishandlet. Man utvikler Stockholmsyndrom og traumebånd som gjør avhengighet til gjerningsperson like sterk som opiatavhengighet, mange isoleres fra venner og familie og til og med arbeidsplassen sin, og mishandlingen øker alltid ved brudd så mange er fanget og frykter for sitt eget liv om de går. 

Jeg vet at du ikke kun mener voldelige forhold, men ville bare få det frem i tråden. Det er veldig viktig å lære hvor lite vi skal tåle ja, hvor viktig det er å ha grenser. Ingen skal måtte tåle å være i et forhold hvor en ikke blir respektert til enhver tid ❤️

Anonymkode: 871b1...92e

[AnonymBruker]

Takk! Denne trengte jeg i dag. Jeg får alltid høre at jeg lager dårlig stemning når jeg setter grenser eller er uenig om noe, eller rett og slett sier i fra om noe som jeg tenker er galt. «Ikke lag dårlig stemning nå»… selv da jeg oppdaget at han filmet meg under sex i smug, var det jeg som blåste opp situasjonen og var jo egentlig litt min feil, siden han fikk så lite sex, og han skjønner ikke at sexlysten min daler etter å ha opplevd det! Jeg har snart ikke krefter igjen, det gjør der også vanskelig å se veien videre, da jeg lever en dag av gangen. Han får behandling for sinnet sitt, men ikke endret synet sitt på meg eller tåler at jeg setter grenser. Han har bare endret taktikker for hvordan han kan fortsette å senke meg.

Anonymkode: afb2f...2aa

[AnonymBruker]

Kloke ord❤️

Spesielt dette med at man skal være et forbilde for barna sine og ikke la de se at mor (eller far for den del) lar seg tråkke på av partneren. De fanger opp ting mye lettere enn vi  voksne tror. Jeg står selv i en veldig vanskelig situasjon nå der jeg må kontakte barneverntjenesten angående ei venninne pga at mor ikke vil/makter å bryte et psykisk voldelig forhold.

Anonymkode: 0a2fe...394

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Takk! Denne trengte jeg i dag. Jeg får alltid høre at jeg lager dårlig stemning når jeg setter grenser eller er uenig om noe, eller rett og slett sier i fra om noe som jeg tenker er galt. «Ikke lag dårlig stemning nå»… selv da jeg oppdaget at han filmet meg under sex i smug, var det jeg som blåste opp situasjonen og var jo egentlig litt min feil, siden han fikk så lite sex, og han skjønner ikke at sexlysten min daler etter å ha opplevd det! Jeg har snart ikke krefter igjen, det gjør der også vanskelig å se veien videre, da jeg lever en dag av gangen. Han får behandling for sinnet sitt, men ikke endret synet sitt på meg eller tåler at jeg setter grenser. Han har bare endret taktikker for hvordan han kan fortsette å senke meg.

Anonymkode: afb2f...2aa

Omg, det er jo helt sykt, kan ikke være med en sånn mann! Det er jo ikke bare sinnet som er problemet hans! Samle krefter og kom deg ut!! 

 

Anonymkode: 405fa...aa6

[Andro]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

«Ikke lag dårlig stemning nå»… selv da jeg oppdaget at han filmet meg under sex i smug, var det jeg som blåste opp situasjonen og var jo egentlig litt min feil, siden han fikk så lite sex, og han skjønner ikke at sexlysten min daler etter å ha opplevd det!

Dette er et seksuelt overgrep, og er noe du rent faktisk kan anmelde. Særlig om han har delt det noe sted.
En jeg kjenner ble utsatt for at mannen hennes hadde smugfilmet dem under sex, og lagt det ut på pornonettsteder. Hun var gjenkjennelig med ansikt og alt. Han ble pålagt sletting, og hun fikk erstatning. Jeg vet ikke om han ble straffet, og ei heller om det ble sletta over alt.
Du er mer verdt enn en slik mann, og du må ikke la deg lure av at han også manipulerer dem som skal hjelpe ham.
Du vet hvem han er. Ring krisesenteret sin telefon, og snakk med dem - alene. Å holde deg utmattet kan faktisk være en overlagt strategi fra hans side.

[AnonymBruker]

Andro skrev (49 minutter siden):

Dette er et seksuelt overgrep, og er noe du rent faktisk kan anmelde. Særlig om han har delt det noe sted.
En jeg kjenner ble utsatt for at mannen hennes hadde smugfilmet dem under sex, og lagt det ut på pornonettsteder. Hun var gjenkjennelig med ansikt og alt. Han ble pålagt sletting, og hun fikk erstatning. Jeg vet ikke om han ble straffet, og ei heller om det ble sletta over alt.
Du er mer verdt enn en slik mann, og du må ikke la deg lure av at han også manipulerer dem som skal hjelpe ham.
Du vet hvem han er. Ring krisesenteret sin telefon, og snakk med dem - alene. Å holde deg utmattet kan faktisk være en overlagt strategi fra hans side.

Problemet er jo at jeg blir forvirret av hans forklaringer og sitter igjen med en følelse av at jeg er vanskelig eller at jeg kanskje tar feil. Vi har barn sammen, noe som har gjort at dette er litt kinkig. Har også satt ultimatum om at han søkte hjelp, nå kjenner jeg på en følelse av å måtte bli, siden quote han «har gjort så mye for meg, mens jeg har endret meg til å bli mer vanskelig å bestemt». I dag er jeg ganske sint på han, siden han blir sur på meg hvis han mener jeg oppfører meg feil. Han kan «straffe» meg ved å ikke gjøre tjenester eller være sur i timesvis slik at jeg til slutt sier unnskyld. En i familien kommenterte i dag hvor slem han er mot meg noen ganger. Tror bristepunktet mitt er nære. Takk for en påminnelse om at det ikke er jeg som lager dårlig stemning<3

Anonymkode: afb2f...2aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk! Denne trengte jeg i dag. Jeg får alltid høre at jeg lager dårlig stemning når jeg setter grenser eller er uenig om noe, eller rett og slett sier i fra om noe som jeg tenker er galt. «Ikke lag dårlig stemning nå»… selv da jeg oppdaget at han filmet meg under sex i smug, var det jeg som blåste opp situasjonen og var jo egentlig litt min feil, siden han fikk så lite sex, og han skjønner ikke at sexlysten min daler etter å ha opplevd det! Jeg har snart ikke krefter igjen, det gjør der også vanskelig å se veien videre, da jeg lever en dag av gangen. Han får behandling for sinnet sitt, men ikke endret synet sitt på meg eller tåler at jeg setter grenser. Han har bare endret taktikker for hvordan han kan fortsette å senke meg.

Anonymkode: afb2f...2aa

Gå fra han og få det bedre som singel! 

Anonymkode: 871b1...92e

[Andro]

Du skildrer en person med narcissistisk personlighetsforstyrrelse, er jeg redd. Det å bli provosert av grensene og meningene dine, det å legge skylda på deg for at han er slem, det å straffe deg med silent treatment er psykisk mishandling,
Når andre også ser det , så har han strukket det veldig langt, for det er vanligvis bare primærpartneren og barna som ser de sidene ved den som misbruker familien sin.
Du skylder barna dine å komme deg ut av dette, men du må sørge for å ha et nettverk rundt deg. Snakk med familien din, og sørg for å ha gode allianser. Ikke vær alene når du forteller at det er over, og ikke når dere skal flytte hver til deres.
Søk hjelp for din egen del, og ikke ta med ham. Ring krisesenteret, og snakk med dem uten at han hører det. De kan hjelpe deg å analysere situasjonen, og lage en plan. De hører på deg, og de er trent til å lese disse situasjonene.
Bestill en time alene på familierådgivningskontoret, og legg fram situasjonen. Fortell at det er en voldssak, og at det haster. Psykisk mishandling er også vold, og han bruker din nye styrke mot deg, som om det skulle være dårlig gjort at du er en egen person. Det er viktig at du får forklart situasjonen dere står i før han blir med til megling, ellers vil han manipulere veilederen.
Du lever sikkert i en situasjon der han sørger for at du har lite egentid, og der han sørger for å ha oversikt over hvem du snakker med. Dermed kan du bli nødt til å juge for å skaffe deg den hjelpen du trenger. Slå en hvit en over urinveisinfeksjoner eller andre tilstander som gjør det nødvendig å dra alene til helsesjekk eller andre ting, så du får de snakkepausene du trengs for å stå i dette.

Han kommer til å lage trøbbel i omsorgsfordeling av barna. Derfor må du gjøre det forarbeidet over. Slike dominerende menn ser ikke barna sine som mennesker med egne rettigheter, men eiendeler som skal fordeles slik de ser rettferdig. Evt. som våpen i en kamp mot deg. Ta fra ham det våpenet ved å dokumentere situasjonen dere lever i nå.
Narcissist don't co-parent, they counterparent, er en kjent frase. Du må være den sterke for dem, for dette kan de ikke vokse opp i.

Jeg har selv vært i en relasjon med psykisk mishandling, og han var så smart og subtil at det gikk lang tid før jeg oppdaget hva han prøvde på for å bryte meg ned. Enda jeg er ganske bra skolert for å gjenkjenne disse tegnene. Heldigvis var det ikke noen veldig etablert relasjon med samboerskap eller barn. Det satt likevel i lenge, og jeg er veldig var på slik adferd når jeg observerer det i andres relasjoner. 

[AnonymBruker]

Drar ofte plasser alene fordi han ikke vil? Hvordan reagerer han når du blir syk?

Anonymkode: 061d1...bef

[Sofie Maria]

Andro skrev (14 timer siden):

Det var tittelen på en kampanje som politiet hadde for å redusere forekomsten av vold i nære relasjoner. Få folk til å oppfatte faresignaler, avslutte farlige relasjoner, bryte ut og oppsøke hjelp.

Til stadighet ser jeg her på Kvinneguiden at folk opplever psykisk mishandling, seksuelt misbruk, kontrollerende partnere og lurer på hva de skal gjøre. Hva de skal finne seg i, og hvor lenge de skal holde ut. Ofte med et håp om å endre en partner som er usunn for dem. En gang var de gode, og de lengter tilbake dit, da h*n fortsatt kunne spille god. Forhold er til for å gjøre hverandre godt. Det er ikke en utholdenhetsidrett, og du blir ikke et bedre menneske av å bli stående i vonde forhold.

Når de som står i disse vanskelighetene får spørsmål om hva som kan skje om de er direkte mot partneren er svaret iblant at "Da blir han sint" eller "Da er jeg redd at hun går". Og så da? Har det egentlig noe å si at folk som gjør deg vondt blir sure når du setter grenser for deres overtramp? Hva har du å tape på det?
Hver gang du finner deg i noe synker deres respekt for deg. Har du barn så synker også barnas respekt for deg. For deg som har ansvar for at de ikke skal oppleve mer av dette. Ta til motmæle. Det er den som kuer deg som lager dårlig stemning, ikke du. Det er ikke din skyld at det blir dårlig stemning når du sier at "Dette finner jeg meg ikke i."

Så hvor lite skal man tåle? Fint lite, mener jeg. Man er (minst) to i et forhold, som har lik rett for å sette premissene for samspillet, og ingen trenger å finne seg i mishandling, undertrykking eller å bli gående i forhold med manglende kommunikasjon.




 

Jeg er så enig🥺🥺. Er i brudd nå hvor hans raserianfall og sinneutbrudd har vært en vesentlig faktor og jeg spør hvorfor. Svaret er: du gjør meg gal og du prater for mye! Aldri en eneste gang har jeg skreket eller sagt vonde ord slik han gjør uansett hvor sint jg har vært på han og hans urimeligheter. 

I tilleg: To av mine bestevenner har opplevd flere forhold med både fysisk og/eller mental misbruk så nå har jeg mistet helt troen på menneskeheten, har bare lyst å begrave meg under dyna. 

Endret 8. april 2023 av Sofie Maria

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Problemet er jo at jeg blir forvirret av hans forklaringer og sitter igjen med en følelse av at jeg er vanskelig eller at jeg kanskje tar feil. Vi har barn sammen, noe som har gjort at dette er litt kinkig. Har også satt ultimatum om at han søkte hjelp, nå kjenner jeg på en følelse av å måtte bli, siden quote han «har gjort så mye for meg, mens jeg har endret meg til å bli mer vanskelig å bestemt». I dag er jeg ganske sint på han, siden han blir sur på meg hvis han mener jeg oppfører meg feil. Han kan «straffe» meg ved å ikke gjøre tjenester eller være sur i timesvis slik at jeg til slutt sier unnskyld. En i familien kommenterte i dag hvor slem han er mot meg noen ganger. Tror bristepunktet mitt er nære. Takk for en påminnelse om at det ikke er jeg som lager dårlig stemning<3

Anonymkode: afb2f...2aa

Gaslighting. 

Anonymkode: d4fe0...c9f