Kan dette være ptsd? Får ikke hjelp hos DPS, eller lignende.

[AnonymBruker]

Jeg har levd med angst og tilbakevendende depresjoner i rundt 10 år. I ekstra stressende perioder i livet mitt har jeg sett noe som ligner på skikkelser ved sengen. Da en mannsperson som enten står eller sitter ved siden av sengen. Ser da rommet i den minste detalj riktig, men er usikker om det er i våken eller halveis sovende tilstand. Sover ikke med lyset av når mannen min er bortreist. Har alltid lurt på om det er søvnparalyse (?) men har alltid vært den samme skikkelsen jeg ser. Har i mange år slitt med følelsen av at det føles ut som om noen tar på meg når jeg skal sove. Eller som om noen rister meg så hardt at jeg våkner, akkurat når jeg holder på å sovne. Har tilbakevendende smerter. Da spesielt i nakke, underlivet, korsrygg. Har oppsøkt hjelp for dette flere ganger, men de finner aldri noe galt. 

Sliter enormt med indre uro som aldri tar slutt. Ekstremt usikker sosialt og har store problemer med nærhet. Føler meg ikke tilknyttet andre i stor grad. Sliter med intense følelser som plutselig kommer (tristhet, ensomhet, sinne). Har slitt mye med mareritt i mange år, men husker ikke alltid hva jeg har drømt. Er impulsiv, sliter mye med hukommelse (kort og langtids) og konsentrasjonsvansker. Har prøvd å ta videreutdanning, men fysisk klarer ikke. Så, har bare meldt meg av igjen. Har opplevd en voldtekt i ungsomstid. Et vanskelig forhold med sjalusi, kontrollering, psykisk vold. Har nok alltid manglet grenser og nok kjærlighet fra foreldre i oppvekst. 

Ble henvist til dps før jul men avvist like fort. Også til avtalespesialist, der er det lange lister på opp til 2 år. Det sitter langt inne å be om hjelp og "krangle" seg til hjelp på nytt igjen. Har startet på medisiner og det demper litt av trykket (angst, og frykt for å sove). 

Har noen av dere der ute erfaringer rundt dette? Hvordan fikk du hjelp?

Er i full jobb, er så heldig at jeg fikk en rolig jobb nylig, med stabile arbeidstider og snille kolleger. Var delvis ute av arbeidslivet 8 mnd i fjor. 

 

Anonymkode: ad91b...423

[AnonymBruker]

Så leit at du har det sånn, føler med deg ❤️ Det er nok slik at man verken kan diagnostisere seg selv eller be KG gjøre det for deg. Symptomene du beskriver kan være så mangt, men dette vet psykolog/psykiater best. Jeg ville bedt om å bli henvist igjen, og vektlagt symptomene du beskriver med hallusinasjoner (følelsen av å bli tatt på, ser mannlig skikkelse etc). Ved mistanke om psykose/psykosesymptomer vil du få hjelp. 

Jeg sier ikke at du lider av psykose altså, men mye lettere å få hjelp om anses for å være i den gruppen  

Anonymkode: aef87...1b6

[Kaisada]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har levd med angst og tilbakevendende depresjoner i rundt 10 år. I ekstra stressende perioder i livet mitt har jeg sett noe som ligner på skikkelser ved sengen. Da en mannsperson som enten står eller sitter ved siden av sengen. Ser da rommet i den minste detalj riktig, men er usikker om det er i våken eller halveis sovende tilstand. Sover ikke med lyset av når mannen min er bortreist. Har alltid lurt på om det er søvnparalyse (?) men har alltid vært den samme skikkelsen jeg ser. Har i mange år slitt med følelsen av at det føles ut som om noen tar på meg når jeg skal sove. Eller som om noen rister meg så hardt at jeg våkner, akkurat når jeg holder på å sovne. Har tilbakevendende smerter. Da spesielt i nakke, underlivet, korsrygg. Har oppsøkt hjelp for dette flere ganger, men de finner aldri noe galt. 

Sliter enormt med indre uro som aldri tar slutt. Ekstremt usikker sosialt og har store problemer med nærhet. Føler meg ikke tilknyttet andre i stor grad. Sliter med intense følelser som plutselig kommer (tristhet, ensomhet, sinne). Har slitt mye med mareritt i mange år, men husker ikke alltid hva jeg har drømt. Er impulsiv, sliter mye med hukommelse (kort og langtids) og konsentrasjonsvansker. Har prøvd å ta videreutdanning, men fysisk klarer ikke. Så, har bare meldt meg av igjen. Har opplevd en voldtekt i ungsomstid. Et vanskelig forhold med sjalusi, kontrollering, psykisk vold. Har nok alltid manglet grenser og nok kjærlighet fra foreldre i oppvekst. 

Ble henvist til dps før jul men avvist like fort. Også til avtalespesialist, der er det lange lister på opp til 2 år. Det sitter langt inne å be om hjelp og "krangle" seg til hjelp på nytt igjen. Har startet på medisiner og det demper litt av trykket (angst, og frykt for å sove). 

Har noen av dere der ute erfaringer rundt dette? Hvordan fikk du hjelp?

Er i full jobb, er så heldig at jeg fikk en rolig jobb nylig, med stabile arbeidstider og snille kolleger. Var delvis ute av arbeidslivet 8 mnd i fjor. 

 

Anonymkode: ad91b...423

Du har flere traumeopplevelser du bør få ta tak i. 

Om det er klin umulig å komme til samtale ved dps ville jeg forsøkt en dyktig traumeterapeut.

I mellomtiden kan du forsøke selvhjelp i form av videoer, podcast mm. Sjekk ut Gabor Mate, Bessel Van der Kolk, for å nevne noen. 

 

 

[AnonymBruker]

Det du beskriver ang. skikkelsen ved sengen høres ut som søvnparalyse, ja.

Anonymkode: 751b7...6d3

[AnonymBruker]

Helt utrolig at en ikke skal få hjelp når man trenger det. Norge i et nøtteskall.

Anbefaler deg å ta kontakt med rask psykisk helsehjelp i kommunen, der har de psyk sykepleiere, psykologer osv. de er kjempeflinke, og er gratis. 
hvis de ser at du trenger mer profesjonell hjelp utover det de kan tilby har de henvisningsrett til spes tjenesten. 
hadde ikke tvilt var jeg deg.

 

Anonymkode: b9d9e...a11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Helt utrolig at en ikke skal få hjelp når man trenger det. Norge i et nøtteskall.

Anonymkode: b9d9e...a11

Og jeg tenker det er helt utrolig at man kan mene noe slikt ut i fra et lite innlegg på et forum. 

Utfordringen i samfunnet i dag er at man forventer en full operasjon med narkose for en flis i fingeren, for å gi deg en liten analogi på hvor lav terskelen er for å oppsøke psykisk hjelp. Nei, DPS er ikke for alle, ei heller privatpraktiserende spesialist. 

Forøvrig enig med deg, flere og flere kommuner har et godt lavterskeltilbud innen mental helse. 

 

Anonymkode: eea7f...540

[AnonymBruker]

Ikke på nett kan sette diagnose,men jeg registrer at du ikke nevner flere av nøkkelsymptomer ved ptsd

Anonymkode: 31027...49e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Helt utrolig at en ikke skal få hjelp når man trenger det. Norge i et nøtteskall.

Anonymkode: b9d9e...a11

Det finnes hjelp hvis man trenger det, men ikke alle trenger å gå til DPS. Du får ikke henvisning til gynekolog, hvis du bare har en soppinfeksjon. DPS er en spesialisthelsetjeneste. På lik linje med gynekologi. Mange som misforstår det.

Mange kommuner har lavterskeltilbud, både rask psykisk helsehjelp, enhet for psykisk helse og rus, SMISO, prest, frivillige aktører etc. Kommuner tilbyr også gratis kurs. Tilbudet varierer fra kommune til kommune, man må nesten sjekke selv.

I tillegg finnes det kursmateriale. På DPS er det mange terapeuter som bruker boken «Tilbake Til Nåtid» av Modum Bad i traumeterapi med pasienter. Den kan kjøpes og brukes av alle.

Jeg tror problemet er at folk ikke gjør research, for å finne ut hvilke tilbud som finnes der de bor. Ellers så bor de et sted, der tilbudet er minimalt. Men jeg bor i en stor by, og her er det mange tilbud når jeg sjekker kommunens sider. Er faktisk overrasket over hvor mye som tilbys. Tjenester der man ikke en gang trenger en henvisning, man kan bare bestille seg en time. Gratis er det også.

 

Anonymkode: 86956...051

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Helt utrolig at en ikke skal få hjelp når man trenger det. Norge i et nøtteskall.

Anbefaler deg å ta kontakt med rask psykisk helsehjelp i kommunen, der har de psyk sykepleiere, psykologer osv. de er kjempeflinke, og er gratis. 
hvis de ser at du trenger mer profesjonell hjelp utover det de kan tilby har de henvisningsrett til spes tjenesten. 
hadde ikke tvilt var jeg deg.

 

Anonymkode: b9d9e...a11

Og hvordan tenker du det skulle ha løst seg i praksis om alle som mener de skal ha hjelp på dps hadde fått plass der?

Anonymkode: 31027...49e

[Vera]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Og jeg tenker det er helt utrolig at man kan mene noe slikt ut i fra et lite innlegg på et forum. 

Utfordringen i samfunnet i dag er at man forventer en full operasjon med narkose for en flis i fingeren, for å gi deg en liten analogi på hvor lav terskelen er for å oppsøke psykisk hjelp. Nei, DPS er ikke for alle, ei heller privatpraktiserende spesialist. 

Forøvrig enig med deg, flere og flere kommuner har et godt lavterskeltilbud innen mental helse. 

 

Anonymkode: eea7f...540

 

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Det finnes hjelp hvis man trenger det, men ikke alle trenger å gå til DPS. Du får ikke henvisning til gynekolog, hvis du bare har en soppinfeksjon. DPS er en spesialisthelsetjeneste. På lik linje med gynekologi. Mange som misforstår det.

Mange kommuner har lavterskeltilbud, både rask psykisk helsehjelp, enhet for psykisk helse og rus, SMISO, prest, frivillige aktører etc. Kommuner tilbyr også gratis kurs. Tilbudet varierer fra kommune til kommune, man må nesten sjekke selv.

I tillegg finnes det kursmateriale. På DPS er det mange terapeuter som bruker boken «Tilbake Til Nåtid» av Modum Bad i traumeterapi med pasienter. Den kan kjøpes og brukes av alle.

Jeg tror problemet er at folk ikke gjør research, for å finne ut hvilke tilbud som finnes der de bor. Ellers så bor de et sted, der tilbudet er minimalt. Men jeg bor i en stor by, og her er det mange tilbud når jeg sjekker kommunens sider. Er faktisk overrasket over hvor mye som tilbys. Tjenester der man ikke en gang trenger en henvisning, man kan bare bestille seg en time. Gratis er det også.

 

Anonymkode: 86956...051

Det virker ikke som dere har lest hovedinnlegget?

Faren her er jo at Ts faller utenfor arbeidslivet igjen - med økt symptomtrykk. Hun var utenfor arbeidslivet i 8 mnd for kort tid siden. Det bør veie tungt. 
 

Ts har også blitt voldtatt (og ikke fått behandling for dette virker det som), samt levd i et forhold hvor hun har blitt psykisk mishandlet. 
Hun beskriver en tilværelse hvor hun hele tiden er på vakt, og ikke føler hun kan slappe av. Hva sier det dere? Hvordan tror dere et slikt stress påvirker kroppen over tid? Når man ikke engang klarer å slappe av i søvnen, går kroppen på høygir. 
 

Problemet med Norges helsevesen (eller byråkratiet som bestemmer over helsevesenet) er at de ikke ser det lønnsomme i forebyggende arbeid. Situasjonen til Ts burde vært tatt tak i lenge før det fikk utvikle seg til situasjonen hun nå er i. Det hadde kostet samfunnet - og Ts mye mindre enn det sannsynligvis koster nå. 
 

Og lavterskeltilbud i kommunen er sikkert vel og bra - men kanskje ikke for pasienter som trenger spesialisthelsetjenesten? Dere oppsøker ikke elektrikeren når dere har fossende vann i kjøkkenbenken? 
Sykepleiere med videreutdanning er sikkert flinke nok - på problematikk som ikke krever særlig kompetanse og diagnotisering. 
 

Ikke gi deg her Ts, det er ditt liv og din helse. 

[AnonymBruker]

Har samme greiene med søvn/mørket selv, og alltid hatt. Er spesielt ille i stressende perioder. Er også veldig mørkredd.

Ang psykisk synes jeg det kan høres mer ut som borderline enn ptsd. Men kan jo være en blanding av flere ting.

Anonymkode: e45b6...450

[AnonymBruker]

Vera skrev (5 timer siden):

 

Det virker ikke som dere har lest hovedinnlegget?

Faren her er jo at Ts faller utenfor arbeidslivet igjen - med økt symptomtrykk. Hun var utenfor arbeidslivet i 8 mnd for kort tid siden. Det bør veie tungt. 
 

Ts har også blitt voldtatt (og ikke fått behandling for dette virker det som), samt levd i et forhold hvor hun har blitt psykisk mishandlet. 
Hun beskriver en tilværelse hvor hun hele tiden er på vakt, og ikke føler hun kan slappe av. Hva sier det dere? Hvordan tror dere et slikt stress påvirker kroppen over tid? Når man ikke engang klarer å slappe av i søvnen, går kroppen på høygir. 
 

Problemet med Norges helsevesen (eller byråkratiet som bestemmer over helsevesenet) er at de ikke ser det lønnsomme i forebyggende arbeid. Situasjonen til Ts burde vært tatt tak i lenge før det fikk utvikle seg til situasjonen hun nå er i. Det hadde kostet samfunnet - og Ts mye mindre enn det sannsynligvis koster nå. 
 

Og lavterskeltilbud i kommunen er sikkert vel og bra - men kanskje ikke for pasienter som trenger spesialisthelsetjenesten? Dere oppsøker ikke elektrikeren når dere har fossende vann i kjøkkenbenken? 
Sykepleiere med videreutdanning er sikkert flinke nok - på problematikk som ikke krever særlig kompetanse og diagnotisering. 
 

Ikke gi deg her Ts, det er ditt liv og din helse. 

Du er klar over at det jobber flust av sykepleiere med akkurat det samme kompetansen på dps som de som jobber i kommunen? 

Anonymkode: 31027...49e

[AnonymBruker]

Vera skrev (5 timer siden):

 

Det virker ikke som dere har lest hovedinnlegget?

Faren her er jo at Ts faller utenfor arbeidslivet igjen - med økt symptomtrykk. Hun var utenfor arbeidslivet i 8 mnd for kort tid siden. Det bør veie tungt. 
 

Ts har også blitt voldtatt (og ikke fått behandling for dette virker det som), samt levd i et forhold hvor hun har blitt psykisk mishandlet. 
Hun beskriver en tilværelse hvor hun hele tiden er på vakt, og ikke føler hun kan slappe av. Hva sier det dere? Hvordan tror dere et slikt stress påvirker kroppen over tid? Når man ikke engang klarer å slappe av i søvnen, går kroppen på høygir. 
 

Problemet med Norges helsevesen (eller byråkratiet som bestemmer over helsevesenet) er at de ikke ser det lønnsomme i forebyggende arbeid. Situasjonen til Ts burde vært tatt tak i lenge før det fikk utvikle seg til situasjonen hun nå er i. Det hadde kostet samfunnet - og Ts mye mindre enn det sannsynligvis koster nå. 
 

Og lavterskeltilbud i kommunen er sikkert vel og bra - men kanskje ikke for pasienter som trenger spesialisthelsetjenesten? Dere oppsøker ikke elektrikeren når dere har fossende vann i kjøkkenbenken? 
Sykepleiere med videreutdanning er sikkert flinke nok - på problematikk som ikke krever særlig kompetanse og diagnotisering. 
 

Ikke gi deg her Ts, det er ditt liv og din helse. 

Enig i at alle som har behov bør få hjelp.

 

I spesialisthelsetjenesten jobber det mange med samme kompetanse som de som jobber i rask psykisk helsehjelp i kommunen. Det er ikke gitt å få noe mer hjelp av dps enn i kommunen, dessverre. Avtalespesialist er ofte en bedre løsning, da kommer man hvert fall til spesialist.
 

 

Anonymkode: 0e372...802

[Påfugl]

Jeg synes ikke at det høres ut som PTSD basert på det du selv trekker frem. Men belastningene du har opplevd kan likevel henge sammen med vanskene, selv om det ikke er PTSD. Det høres ut som at du fungerer relativt godt, og er nok derfor DPS avviste. Jeg ville prøvd meg på et lavterskeltilbud kommunalt slik noen annen i tråden nevner høres ut som at hjelp uansett kan være nyttig. 

[Michaelhe]

AnonymBruker skrev (På 7.4.2023 den 13.37):

Jeg har levd med angst og tilbakevendende depresjoner i rundt 10 år. I ekstra stressende perioder i livet mitt har jeg sett noe som ligner på skikkelser ved sengen. Da en mannsperson som enten står eller sitter ved siden av sengen. Ser da rommet i den minste detalj riktig, men er usikker om det er i våken eller halveis sovende tilstand. Sover ikke med lyset av når mannen min er bortreist. Har alltid lurt på om det er søvnparalyse (?) men har alltid vært den samme skikkelsen jeg ser. Har i mange år slitt med følelsen av at det føles ut som om noen tar på meg når jeg skal sove. Eller som om noen rister meg så hardt at jeg våkner, akkurat når jeg holder på å sovne. Har tilbakevendende smerter. Da spesielt i nakke, underlivet, korsrygg. Har oppsøkt hjelp for dette flere ganger, men de finner aldri noe galt. 

Sliter enormt med indre uro som aldri tar slutt. Ekstremt usikker sosialt og har store problemer med nærhet. Føler meg ikke tilknyttet andre i stor grad. Sliter med intense følelser som plutselig kommer (tristhet, ensomhet, sinne). Har slitt mye med mareritt i mange år, men husker ikke alltid hva jeg har drømt. Er impulsiv, sliter mye med hukommelse (kort og langtids) og konsentrasjonsvansker. Har prøvd å ta videreutdanning, men fysisk klarer ikke. Så, har bare meldt meg av igjen. Har opplevd en voldtekt i ungsomstid. Et vanskelig forhold med sjalusi, kontrollering, psykisk vold. Har nok alltid manglet grenser og nok kjærlighet fra foreldre i oppvekst. 

Ble henvist til dps før jul men avvist like fort. Også til avtalespesialist, der er det lange lister på opp til 2 år. Det sitter langt inne å be om hjelp og "krangle" seg til hjelp på nytt igjen. Har startet på medisiner og det demper litt av trykket (angst, og frykt for å sove). 

Har noen av dere der ute erfaringer rundt dette? Hvordan fikk du hjelp?

Er i full jobb, er så heldig at jeg fikk en rolig jobb nylig, med stabile arbeidstider og snille kolleger. Var delvis ute av arbeidslivet 8 mnd i fjor. 

 

Anonymkode: ad91b...423

Mange av de offentlige må prioritere de verste, og du kan tenke deg hvordan de er når du selv ikke blir vurdert? Finnes det ingen andre? Private, med noe slags støtte?

Endret 8. april 2023 av Michaelhe

[Erd]

Von Münchhauzsen red ut i myra… - og da han oppdaget dette hadde hesten fastnet, med myra langt opp på halsen. Det var langt til land, og han tenkte: ´Hva gjør jeg nå?.  Han tenkte…, og tenkte, mens hesten ble dratt stadig dypere ned i myra. Da tok Von Munchhauzen tak i sitt eget hår, tok håret i hestehale, og spente bena hårdt rundt hesten - og løftet seg selv, med hesten mellom bena, ut av myra. Happy ending!
 

Ikke tenk så mye, gjør noe - og start med en oppredd seng - hver dag, før du går på badet om morgenen. Da har du allerede prestert noe før dagen er i gang,  Lykke til!

[AnonymBruker]

Tar du noen medisiner for angst/depresjon? Jeg er enig med de andre her at det ikke kan diagnostiseres her inne, og at du bør kanskje ta kontakt med kommunen ang. evt lavterskeltilbud.

Jeg har en personlighetsforstyrrelse og enkelte perioder/ting sliter jeg voldsomt med, jeg har kontakt fast med ambulant team fra kommunen min og det er så godt. Alt av praktiske ting jeg sliter med, hjelper de til med (holde avtaler, lage avtaler, snakke om problemer, sende dokumenter, ringe hvis jeg har det spesielt dårlig osv). DPS har nok egentlig gitt meg opp; det er så ekstremt trykk hos dem at de kun prioriterer de som er akutt syke og/eller i krise, psykose eller suicidale. Det har jeg forståelse for, selv om jeg føler at jeg trenger noe mer enn bare diagnose - jeg ble utredet men har aldri fått noen behandling for problemene jeg har. Jeg har tatt i bruk det jeg kan av selvhjelp og lest bøker o.l. om forstyrrelsen.

Uansett, grunnen til at jeg spør om medisiner; periodevis har jeg gått på og går fortsatt på angstdempende og/eller SSRI-lignende medikamenter. En av bivirkningene til mange SSRI og en del angstmedisin er at det selvfølgelig høyner serotonin i hjernen. Det fører for meg til hallusinasjonslignende følelser slik du beskriver, ved søvn og innsovning.

Jeg ser skikkelser som jeg -vet- ikke er der, eller føler rykk og smerter i kroppen. Dagen etter er jeg ofte støl og/eller har svettet voldsomt gjennom natten. Jeg er påpasselig med dosering, for det er sterkt ubehagelig selv om det logisk sett er helt ufarlig.

Om du tar medisiner som høyner serotonin, kan det være svaret på ett av tingene du nevner altså. Men anbefaler deg å kontakte psykisk helseteam i kommunen, de har også ofte annen hjelp enn ambulant slik jeg får:)

Anonymkode: 9523c...d29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Tar du noen medisiner for angst/depresjon? Jeg er enig med de andre her at det ikke kan diagnostiseres her inne, og at du bør kanskje ta kontakt med kommunen ang. evt lavterskeltilbud.

Jeg har en personlighetsforstyrrelse og enkelte perioder/ting sliter jeg voldsomt med, jeg har kontakt fast med ambulant team fra kommunen min og det er så godt. Alt av praktiske ting jeg sliter med, hjelper de til med (holde avtaler, lage avtaler, snakke om problemer, sende dokumenter, ringe hvis jeg har det spesielt dårlig osv). DPS har nok egentlig gitt meg opp; det er så ekstremt trykk hos dem at de kun prioriterer de som er akutt syke og/eller i krise, psykose eller suicidale. Det har jeg forståelse for, selv om jeg føler at jeg trenger noe mer enn bare diagnose - jeg ble utredet men har aldri fått noen behandling for problemene jeg har. Jeg har tatt i bruk det jeg kan av selvhjelp og lest bøker o.l. om forstyrrelsen.

Uansett, grunnen til at jeg spør om medisiner; periodevis har jeg gått på og går fortsatt på angstdempende og/eller SSRI-lignende medikamenter. En av bivirkningene til mange SSRI og en del angstmedisin er at det selvfølgelig høyner serotonin i hjernen. Det fører for meg til hallusinasjonslignende følelser slik du beskriver, ved søvn og innsovning.

Jeg ser skikkelser som jeg -vet- ikke er der, eller føler rykk og smerter i kroppen. Dagen etter er jeg ofte støl og/eller har svettet voldsomt gjennom natten. Jeg er påpasselig med dosering, for det er sterkt ubehagelig selv om det logisk sett er helt ufarlig.

Om du tar medisiner som høyner serotonin, kan det være svaret på ett av tingene du nevner altså. Men anbefaler deg å kontakte psykisk helseteam i kommunen, de har også ofte annen hjelp enn ambulant slik jeg får:)

Anonymkode: 9523c...d29

Ja, står på maks dose på et antidepressiv. Mine plager som jeg har er minket på medisinene, men årsaken til problemet er jo ikke løst. Så vurderer privat psykolog nå. 

TS

Anonymkode: ad91b...423