Når fortelle om brudd når vi fortsatt skal bo sammen?

[AnonymBruker]

Samlivsbruddet er blitt et faktum, men ikke en realitet. Det tar laaaang tid å selge hus her vi bor, og for å spare penger tenker vi å fortsette å bo sammen. Vi er gode venner så det skal gå fint, men jeg synes det føles litt sårt/rart om alle skal tro ar vi fortsatt er sammen i tiden framover. 
Tenker da på mamma, søstrene mine, naboen osv.

Når ville du fortalt omgivelsene om samlivsbruddet, hvis det fortsatt er liksom seks måneder til dere faktisk flytter fra hverandre?

(Vi har forresten to barn i ungdomsskolealder, de må jo da selvsagt få vite det først. De vet ikke enda, og vi er usikre på hvor tidlig de bør få vite det også. Blir det sårt for dem om de andre på skolen etter hvert vet at foreldrene skal skilles, men fortsatt bor sammen?)

DVS: Hvor rart er det å skulle skilles men fortsette å bo sammen OG være åpen om det?

Anonymkode: 6c1c5...dd5

[AnonymBruker]

Samme dilemma her. Vet ikke om jeg orker. Jeg heller mot at en av oss må leie et sted til vi har fordelt det økonomiske, eller blir det rart. 

Anonymkode: bde75...f2c

[AnonymBruker]

Jeg ville leid, gjerne så lite og enkelt som mulig. Det gjør det lettere for barna og alle andre å forstå at dere ikke er kjærester lenger. 

Gjerne bytte på å bo hjemme i felleshuset med barna, og andre fleksible løsninger, men jeg ville brukt noe penger på en hybel etc.

Anonymkode: 11558...358

[AnonymBruker]

Det er jo selve flyttingen som er avslutningen på forholdet. Når dere bor sammen uten å være «kjærester» er dere jo bare som et hvilket som helst annet gift par. Man er jo ikke «kjærester» når man er gift. En skilsmisse er heller ikke å «slå opp». Ekteskap er en samfunnsinstitusjon som danner en trygg ramme rundt livene til store og små, man knytter også andre familiebånd. Ekteskap har ingenting med kjæresteri og følelser å gjøre, men hvis dere skulle ha en dårlig periode så går det jo over etter hvert. Skilsmisser er, med unntak av tyranniske, voldelige forhold, unødvendig og umodne handlinger. Dere burde heller slutte med dette tøyset og forbli gift. Barna deres vil være dere evig takknemlige, og dere voksne vil også komme ut på den andre siden av krisen takknemlig.

Anonymkode: e166f...ac8

[AnonymBruker]

Å bo sammen men det egentlig er slutt er jo bare tull og vil forvirre barna. Folk vil jo tro dere er sammen. En av dere bør flytte ut.

Anonymkode: 88efe...d42

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Det er jo selve flyttingen som er avslutningen på forholdet. Når dere bor sammen uten å være «kjærester» er dere jo bare som et hvilket som helst annet gift par. Man er jo ikke «kjærester» når man er gift. En skilsmisse er heller ikke å «slå opp». Ekteskap er en samfunnsinstitusjon som danner en trygg ramme rundt livene til store og små, man knytter også andre familiebånd. Ekteskap har ingenting med kjæresteri og følelser å gjøre, men hvis dere skulle ha en dårlig periode så går det jo over etter hvert. Skilsmisser er, med unntak av tyranniske, voldelige forhold, unødvendig og umodne handlinger. Dere burde heller slutte med dette tøyset og forbli gift. Barna deres vil være dere evig takknemlige, og dere voksne vil også komme ut på den andre siden av krisen takknemlig.

Anonymkode: e166f...ac8

Absolutt ikke. Å gå på kompromiss med seg selv hele livet er en så stor psykisk belastning at den kan medføre at mennesker går til grunne. 

Anonymkode: 974b4...2b5

[AnonymBruker]

Det er kanskje ikke så dumt for barna sin del at dere bruker litt tid på å gå fra hverandre. De trenger jo lang tid på å fordøye og godta det. Så lenge dere ikke skaper en giftig stemning i huset. 

Men hva om en av dere treffer noen andre? Det kommer garantert til å skje på et tidspunkt

Anonymkode: 1c5fc...fa0

[Hulderen]

Dere bør fortelle det snart til barna, så de får vennet seg til tanken under kjente omgivelser. Men ha klart svar på spørsmål først. De vil vite hva som skjer etter at huset er solgt. Hvor skal de bo? Med hvem? Hvor mye hos hver? Må de bytte skolekrets? Det mindre usikkerhet, det bedre.

Når det gjelder andre, så fortell det når det blir naturlig. Som når bare du kommer på besøk, uten han. Dere skal bo sammen en periode, men ikke leke samboere. Det er naturlig at dere fremover gjør ting hver for dere. Dyrker egne interesser, treffer egne venner. Så det blir en gradvis overgang.

Dessuten er det jo naturlig når dere legger ut huset for salg, og folk spør hvor dere skal flytte, at dere forteller at dere skal flytte hver for dere. Kanskje huset selges raskt, da må dere ha en plan for det også. 

Endret 7. april 2023 av Hulderen

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Absolutt ikke. Å gå på kompromiss med seg selv hele livet er en så stor psykisk belastning at den kan medføre at mennesker går til grunne. 

Anonymkode: 974b4...2b5

Tøys. Å «gå på kompromiss med seg selv» handler bare om at man har valgt feil holdning.  Det er svakt og karakterløst. En eldre dame skrev i en annen tråd her at da hun giftet seg på 70-tallet fikk hun høre av foreldrene sine at ekteskapet er som en prøvelse på lik linje med livskriser, død i nær familie etc. Det gjør deg sterkere. Det er det klokeste jeg har lest på Kvinneguiden noen gang. Folk i dag er uten karakter, de feiger ut. Hvis samlivsbrudd ikke var en mulighet ville folk sørge for å gjøre det beste ut av det de har, isteden for å la seg styre av følelsesmessige innfall. 

Anonymkode: e166f...ac8

[AnonymBruker]

Betyr det at du mener jeg heller bør innstille meg på et liv (50+ år) uten sex og nærhet, uten å føle at jeg elsker et annet voksent menneske, i stedet for å bryte ut og prøve å finne disse gledene et annet sted?

Anonymkode: 6c1c5...dd5

[AnonymBruker]

Består livet man har fått utdelt,  av  «å holde ut»? 

Anonymkode: 422b3...c05

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er jo selve flyttingen som er avslutningen på forholdet. Når dere bor sammen uten å være «kjærester» er dere jo bare som et hvilket som helst annet gift par. Man er jo ikke «kjærester» når man er gift. En skilsmisse er heller ikke å «slå opp». Ekteskap er en samfunnsinstitusjon som danner en trygg ramme rundt livene til store og små, man knytter også andre familiebånd. Ekteskap har ingenting med kjæresteri og følelser å gjøre, men hvis dere skulle ha en dårlig periode så går det jo over etter hvert. Skilsmisser er, med unntak av tyranniske, voldelige forhold, unødvendig og umodne handlinger. Dere burde heller slutte med dette tøyset og forbli gift. Barna deres vil være dere evig takknemlige, og dere voksne vil også komme ut på den andre siden av krisen takknemlig.

Anonymkode: e166f...ac8

Hva er nå dette for tull da? Ekteskap har ingenting med kjæresteri eller følelser å gjøre? Man bør da absolutt være kjærester og ha følelser for hverandre! Man skal jo elske hverandre. Hvis ikke er man jo bare venner. Å det er ikke vanlig å være gift med en venn?! 

Anonymkode: 4bc3b...79f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Samlivsbruddet er blitt et faktum, men ikke en realitet. Det tar laaaang tid å selge hus her vi bor, og for å spare penger tenker vi å fortsette å bo sammen. Vi er gode venner så det skal gå fint, men jeg synes det føles litt sårt/rart om alle skal tro ar vi fortsatt er sammen i tiden framover. 
Tenker da på mamma, søstrene mine, naboen osv.

Når ville du fortalt omgivelsene om samlivsbruddet, hvis det fortsatt er liksom seks måneder til dere faktisk flytter fra hverandre?

(Vi har forresten to barn i ungdomsskolealder, de må jo da selvsagt få vite det først. De vet ikke enda, og vi er usikre på hvor tidlig de bør få vite det også. Blir det sårt for dem om de andre på skolen etter hvert vet at foreldrene skal skilles, men fortsatt bor sammen?)

DVS: Hvor rart er det å skulle skilles men fortsette å bo sammen OG være åpen om det?

Anonymkode: 6c1c5...dd5

Når dere er klar for å dele det. Ingen har noe med deres forhold!

Anonymkode: d5e61...31f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Betyr det at du mener jeg heller bør innstille meg på et liv (50+ år) uten sex og nærhet, uten å føle at jeg elsker et annet voksent menneske, i stedet for å bryte ut og prøve å finne disse gledene et annet sted?

Anonymkode: 6c1c5...dd5

Det er helt vanlig å ha perioder på flere år der man føler man er sammen med feil menneske. Så kommer det bedre perioder igjen. I mitt ekteskap (20+ år) har vi hatt flere dårlige perioder, langvarige. Nå har vi det kjempebra igjen. Glad vi ikke skilte oss selv om vi hadde all grunn til det! 😊 Spørsmålet til deg må være: Hvis du ikke kunne få skilsmisse, hva hadde du gjort da? Gjort det beste ut av det? Husk også at det sannsynligvis ikke blir bedre i et nytt forhold. 

Anonymkode: e166f...ac8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hva er nå dette for tull da? Ekteskap har ingenting med kjæresteri eller følelser å gjøre? Man bør da absolutt være kjærester og ha følelser for hverandre! Man skal jo elske hverandre. Hvis ikke er man jo bare venner. Å det er ikke vanlig å være gift med en venn?! 

Anonymkode: 4bc3b...79f

Det er veldig vanlig at en stormende forelskelse går over i vennskap. Ekteskap er et løfte om å være der for hverandre i gode og dårlige tider. Uansett.  Løftet er mye viktigere enn følelsene. Man gir fra seg muligheten til samlivsbrudd, og det gjør noe med holdningene dine til forholdet. 

Anonymkode: e166f...ac8