Hvordan løse eller stoppe samsoving med store barn?

[AnonymBruker]

Vi har to barn over 6 år og jeg er gravid med nr 3. Begge barna pleier å komme opp i senga vår i løpet av natten, og jeg føler vi er nødt til å sette en strek nå som barna er så store (les: tar stor plass) og jeg ikke lenger klarer å ligge klemt som en hamburger. Både jeg og mannen sliter med søvn på grunn av dette og vi står ofte opp og føler oss mørbanka med vond rygg og nakke fordi vi har ligget så trangt. Det går bare ikke nå som jeg er gravid og blir større selv, og trenger å sove godt.

Barna er i grunnen ikke engstelige, men er avhengige av kontakt når de våkner om natta. Ene barnet er autist og kan ligge våkent lenge, og kjenner ofte på sterke følelser når hun blir liggende stille om kvelden eller natten (hun sliter med å regulere følelser på egenhånd). Da har hun behov for kontakt. Andre barnet har ofte mareritt som gjør at hun trenger nærhet og trygghet, men hun sovner hvis vi bærer henne til sengs igjen (7/10 ganger).

Jeg aner ikke hvordan vi skal løse dette. Jeg har tenkt på å bygge ei enorm seng, men barna vil jo ligge klin inntil uansett. Alternativet blir kanskje en madrass på gulvet. Aller helst vil jeg at de skal finne trygghet i å kunne sove alene, men jeg vet ikke hvordan vi skal gå frem for å få til det uten at de skal føle seg redde og avvist i prosessen  Noen som har tips?

Anonymkode: 614de...d59

[AnonymBruker]

Følger denne.

Anonymkode: 14980...9aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi har to barn over 6 år og jeg er gravid med nr 3. Begge barna pleier å komme opp i senga vår i løpet av natten, og jeg føler vi er nødt til å sette en strek nå som barna er så store (les: tar stor plass) og jeg ikke lenger klarer å ligge klemt som en hamburger. Både jeg og mannen sliter med søvn på grunn av dette og vi står ofte opp og føler oss mørbanka med vond rygg og nakke fordi vi har ligget så trangt. Det går bare ikke nå som jeg er gravid og blir større selv, og trenger å sove godt.

Barna er i grunnen ikke engstelige, men er avhengige av kontakt når de våkner om natta. Ene barnet er autist og kan ligge våkent lenge, og kjenner ofte på sterke følelser når hun blir liggende stille om kvelden eller natten (hun sliter med å regulere følelser på egenhånd). Da har hun behov for kontakt. Andre barnet har ofte mareritt som gjør at hun trenger nærhet og trygghet, men hun sovner hvis vi bærer henne til sengs igjen (7/10 ganger).

Jeg aner ikke hvordan vi skal løse dette. Jeg har tenkt på å bygge ei enorm seng, men barna vil jo ligge klin inntil uansett. Alternativet blir kanskje en madrass på gulvet. Aller helst vil jeg at de skal finne trygghet i å kunne sove alene, men jeg vet ikke hvordan vi skal gå frem for å få til det uten at de skal føle seg redde og avvist i prosessen  Noen som har tips?

Anonymkode: 614de...d59

Skjønner ikke greia med enda et barn, når dere egentlig har hendene fulle. 

Dere har jo barn med spesielle behov, han kan ha behov for dere på natten fremover også. Eneste løsningen jeg ser, for at du skal få sove, er at far håndterer de andre barna på natten, evt i en annen seng.

Det å få barn med mye mareritt og barn med diagnose til å sove i egen seng, er ikke løst kjapt. Tro meg, jeg har prøvd. Det løste seg ikke før mitt barn var KLAR, og hun ble nesten tenåring før det var et faktum. 

Anonymkode: 15d34...aa5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Skjønner ikke greia med enda et barn, når dere egentlig har hendene fulle. 

Dere har jo barn med spesielle behov, han kan ha behov for dere på natten fremover også. Eneste løsningen jeg ser, for at du skal få sove, er at far håndterer de andre barna på natten, evt i en annen seng.

Det å få barn med mye mareritt og barn med diagnose til å sove i egen seng, er ikke løst kjapt. Tro meg, jeg har prøvd. Det løste seg ikke før mitt barn var KLAR, og hun ble nesten tenåring før det var et faktum. 

Anonymkode: 15d34...aa5

Det er jo litt spesielt da, de fleste barn blir klare lenge før det. 

Anonymkode: 14980...9aa

[AnonymBruker]

Klistermerker for hver natt de klarer å sove i egen seng, med en liten premie etter x antall merker. Hvis det blir for utfordrende og se langt fremover for barna, så start med få netters mellomrom mellom hver premie. Hos oss var premien først kakao med marshmallows, etter en stund med flere netters mellomrom enn tidligere var det et diplom som de hang opp på rommet, og etter en mnd i egen seng fikk de nye "stort-barn-seng" (sengene skulle skiftes ut uansett, så greit å bruke det som premie) de var superstolte over å ha fortjent ny seng, de har aldri kommet inn etterpå utenom ved sykdom. Men ved mareritt kommer jeg inn til dem og eventuelt ligger 5 minutter til de nesten sover igjen før jeg går ut. I begynnelsen krever det litt ekstra med å stå opp og gå inn, men det lønner seg i det lange løp. 

Anonymkode: 3c5b0...4cf

[AnonymBruker]

Første året etter baby er født: Du og baby sover på eget rom. Far og det autistiske barnet fortsetter samsovningen. Tredje barnet får madrass på gulvet, men det jobbes med at hun skal sove på eget rom. 

Anonymkode: 5f3fa...65c

[AnonymBruker]

Ta kampen FØR barnet blir født, ellers blir det fort utviklet et sinne mot babyen som "har tatt plassen deres".

Andre forslag:

- få barna til å legge seg og sovne i egen seng, tar gjerne en time eller to hver kveld den første uka, men går seg til. Les bok. Ha vannflaske klar på nattbordet hvis de er "tørste". Ikke lov å forlate senga for annet enn dobesøk. Svar på spørsmål, men insistér på at barnet skal ligge stille, og så leser du bok igjen, med så monoton stemme du bare klarer. 

- Våkner de av mareritt - greit, opp i din seng, litt kos, og så tilbake i egen seng etter 10 minutter.

- Sovner de i din seng? Bær dem til egen seng. Hver gang. De er ikke så store at det ikke går (vekk mannen din, om du ikke kan pga. magen). 

 

Anonymkode: 13c9f...e28

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Vi har to barn over 6 år og jeg er gravid med nr 3. Begge barna pleier å komme opp i senga vår i løpet av natten, og jeg føler vi er nødt til å sette en strek nå som barna er så store (les: tar stor plass) og jeg ikke lenger klarer å ligge klemt som en hamburger. Både jeg og mannen sliter med søvn på grunn av dette og vi står ofte opp og føler oss mørbanka med vond rygg og nakke fordi vi har ligget så trangt. Det går bare ikke nå som jeg er gravid og blir større selv, og trenger å sove godt.

Barna er i grunnen ikke engstelige, men er avhengige av kontakt når de våkner om natta. Ene barnet er autist og kan ligge våkent lenge, og kjenner ofte på sterke følelser når hun blir liggende stille om kvelden eller natten (hun sliter med å regulere følelser på egenhånd). Da har hun behov for kontakt. Andre barnet har ofte mareritt som gjør at hun trenger nærhet og trygghet, men hun sovner hvis vi bærer henne til sengs igjen (7/10 ganger).

Jeg aner ikke hvordan vi skal løse dette. Jeg har tenkt på å bygge ei enorm seng, men barna vil jo ligge klin inntil uansett. Alternativet blir kanskje en madrass på gulvet. Aller helst vil jeg at de skal finne trygghet i å kunne sove alene, men jeg vet ikke hvordan vi skal gå frem for å få til det uten at de skal føle seg redde og avvist i prosessen  Noen som har tips?

Anonymkode: 614de...d59

Stå opp legg deg i sengen deres, da blir den litt mer spennende skal du se

Anonymkode: f365e...c3a

[AnonymBruker]

Jeg har et barn med ulike diagnoser og det ble samsoving lenge. Det ikke barnet mitt klarte å få dekket av nærhet på dagtid tok barnet igjen på natten. Resultatet ble en baby i bedside crib og største barnet klistret bak ryggen min. Klart det var slitsomt! Men det fungerte også på en måte. Alle sov og alle fikk sitt. 

Utover det med friske barn så er det bare å ta den kampen nå. Pappaen får ta den. Belønning kan absolutt benyttes i en overgang. Det ble vi anbefalt på Bup. Bare vi droppet det fordi vi så behovet for nærhet var viktigere. 

Anonymkode: 29568...a97

[AnonymBruker]

Tusen takk for mange gode innspill ❤️ Vi skal ha samtale med habiliteringssenteret og da kan vi diskutere det der også.

Ungene sovner og sover i sengene sine hver natt (frem til de våkner og kommer til oss). Unntaket er minste som sliter med mareritt. Plutselig kan hun bli redd for å få mareritt og vil sove i vår seng, men vi har en avtale om at hun får sovne der og bli bært i sin seng etterpå. Det aksepterer hun. Hun har et stort sovehjerte kontra søsteren 😅

Belønningssystem er et godt forslag. Nye senger kan hjelpe også. Jeg har tro på at det går, men det kan bli tøft i starten.

Ellers tror jeg madrass blir nødløsningen!

TS

Anonymkode: 614de...d59

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Skjønner ikke greia med enda et barn, når dere egentlig har hendene fulle. 

Dere har jo barn med spesielle behov, han kan ha behov for dere på natten fremover også. Eneste løsningen jeg ser, for at du skal få sove, er at far håndterer de andre barna på natten, evt i en annen seng.

Det å få barn med mye mareritt og barn med diagnose til å sove i egen seng, er ikke løst kjapt. Tro meg, jeg har prøvd. Det løste seg ikke før mitt barn var KLAR, og hun ble nesten tenåring før det var et faktum. 

Anonymkode: 15d34...aa5

Selvfølgelig kommer det klassiske KG-svaret, «skjønner ikke greia med flere barn». Vi har mye hender til gode til tross for de ekstra utfordringene vi har  Når samsoving er det eneste vi bekymrer oss litt over med tanke på å få et barn til i vår situasjon, da tenker jeg det går helt fint.

Jeg tenker det ordner seg med gode løsninger, og takker for tips

TS

Anonymkode: 614de...d59

[AnonymBruker]

Tenker også at far kan sove med barnet som har autisme.  Det andre barnet kan jobbes mer med før baby kommer, eventuelt bare sove med dere når hun kommer over? 

Jeg ble alene med en 3 åring og nyfødt. Eldste la seg i egen seng, men kommer fort over når han våkner i løpet av kvelden. Jeg har blitt vandt med det, og vi sover alle 3 nå godt sammen i senga. Var så klart ikke ideelt med en nyfødt, men det gikk overraskende greit. Jeg hadde ikke overskudd til å avvente eldste med  "vandringen" sin. Planen vår var egentlig at far skulle sove med han, men slik ble det ikke. 🙂

Anonymkode: ecf8b...fe6

[AnonymBruker]

Vi startet med belønningssystem i går. Ett kryss for hver natt de sover i egen seng. I dag får de kryss! 😄 Eldste med autisme lå og leste i senga si før hun sto opp. Minste våknet da hun sto opp. Tror det her blir bra  Første premie er etter 5 netter. Så etter 20. Vi får se hvordan vi gjør det. Etter hundre dager blir det enten badeland eller Leo’s  

TS

Anonymkode: 614de...d59