Barn - min inngangsbillett til voksenlivet?

[AnonymBruker]

Jeg må bare si det - jeg føler meg endelig voksen nå som jeg er gravid! Jeg er 28 år gammel, og selv om jeg har hatt en god jobb og egen leilighet i flere år, har jeg alltid følt meg litt ungdommelig og usikker på meg selv. Men nå som jeg skal bli mamma, føler jeg at jeg virkelig har tatt et steg inn i voksenlivet.

Jeg vet at dette kanskje høres ut som en gammeldags holdning, men jeg tror virkelig at det å få barn kan være en nøkkel til å bli voksen på en måte som ingenting annet kan være. Det er noe med det å ta ansvar for et annet menneske og å måtte planlegge og organisere livet ditt rundt en annen persons behov som virkelig får deg til å vokse opp.

Jeg vet at ikke alle vil være enige med meg, og at det er mange måter å definere hva det betyr å være voksen på. Men for meg, nå som jeg skal bli mamma, føles det som om jeg endelig har nådd et mål jeg har hatt i lang tid.

Hva tenker dere andre? Er det noen som føler det samme som meg? Eller mener dere at voksenlivet handler om noe annet? Jeg er nysgjerrig på å høre synspunktene deres.

Anonymkode: de77b...623

[AnonymBruker]

Jeg kan skjønne følelsen, men det var ikke det samme for meg. Nå har jeg hatt ansvar for andre, både mennesker og dyr før, så jeg følte ikke jeg satt meg selv først siden videregående. Har egentlig aldri følt meg mindre voksen enn når jeg fikk barn - så barnslig jeg kunne bli igjen, som er en herlig opplevelse  Jeg var ikke så opptatt av «å være mamma» så jeg fikk meg en helt super liten lekekamerat i livet. 

Anonymkode: e5030...f79

[AnonymBruker]

Ja du er nok inne på noe 

Anonymkode: 1a76c...717

[AnonymBruker]

Jeg trodde jeg skulle føle meg voksen etter jeg fikk barn. Men føler meg fortsatt som jeg gjorde før (heldigvis?). 😅

Anonymkode: 06044...1ab

[Exinferis]

Har ingen større livsendrende øyeblikk enn å få barn nei.

Det går på døgnrytme, til kosthold (herregud så mye bedre kostholdet har blitt), til en kalender som er sprengt, til folk som i all hovudsak er helt avhengig av deg som person. 

Jeg er fremdeles "barnslig" når jeg kan, men det er noe der..

En litt uvant følelse i starten, men som en lærer lynfort at sånn er det og sånn blir det. Og så finner en vel ut på veien om en liker det nok til å gjøre det igjen.

[Heln]

Jeg trodde det samme, men i så mange situasjoner de årene jeg nå har vært mamma så har jeg tenkt «dette er jeg ikke voksen nok til». Avgjørelser angående alvorlig sykdom på barnet, oppdragelse osv. Men man må jo bare være den voksne, man har jo ikke akkurat noe valg uansett.

[AnonymBruker]

Jeg er 36 år og førstegangsfødende, og jeg føler meg som en ungdom på tross av at jeg er gift, eier vårt eget hjem, har fast jobb og hele den pakka der. Og er et ansvarsfull individ. Men jeg er et lekent menneske! (Håper jeg fortsatt er det når jeg får barn)

Jeg har lurt på om den følelsen endres når barnet kommer, jeg vet ikke. 

 

 

Anonymkode: 03d30...48b

[AnonymBruker]

Når jeg tenker tilbake, var det da jeg tok opp boliglån for første gang og kjøpte leilighet at jeg følte jeg trådte inn i voksen-verden. Jeg husker en slags skrekkblandet fryd da jeg stod alene i stua i leiligheten min med alle flytteeskene. 

Det var virkelig veldig stort å være gravid og få barn, det desidert største i livet mitt, men akkurat den nå er jeg voksen-følelsen kjenner jeg best igjen fra den uken jeg fikk kontrakt på fast jobb, fikk lån, kjøpte leilighet. Kanskje tidsperspektivet spiller inn noen ganger? For jeg endte med å ta opp lån nesten litt på impuls, etter å ha reist mye rundt og hatt ulike vikariater. Mens barna ventet vi lenge på. Vi var ufrivillig barnløse i noen år før førstemann kom etter IVF-behandling. 

Jeg har også hatt jobbet innen omsorgsyrker, jobbet med barn og ungdom med ulike utfordringer, hatt stillinger hvor jeg har hatt en del ansvar for at andre skal ha det bra og hatt et barn som plutselig stod alene en periode boende hos meg. Så barn og omsorgsrolle var allerede en del av livet mitt. Det kom vel kanskje også med den jobben som gjorde at jeg fikk lån som gjorde at jeg kjøpte den leiligheten. 

Anonymkode: 7005c...eb7

[AnonymBruker]

Om man tenker at det å bli voksen er ensbetydende med å ta ansvar for et annent menneske, skjønner jeg jo at du først begynner å føle deg voksen nå som du er gravid.

For meg innebærer det å være voksen mye mer enn å ta ansvar for et barn, så jeg har aldri tenkt slik på det. Fikk mitt første barn som 23-åring, og jeg har opplevd så mye i tiden etterpå som har vært med å formet meg som voksen, at det å få barn kun er en del av det å bli voksen for min del.

Anonymkode: 72096...44c

[AprilLudgate]

Heln skrev (2 timer siden):

Jeg trodde det samme, men i så mange situasjoner de årene jeg nå har vært mamma så har jeg tenkt «dette er jeg ikke voksen nok til». Avgjørelser angående alvorlig sykdom på barnet, oppdragelse osv. Men man må jo bare være den voksne, man har jo ikke akkurat noe valg uansett.

Jeg og 😆😆😆

Jeg har alltid vært ansvarlig og moden for alderen, måtte være «den voksne» fra barneår - og måtte ta en haug voksne valg før andre trengte gjøre det.

Men når barn kom, høyst planlagt, når jeg var 32 år: 🫠😂 Altså. Jeg følte meg helt fullstendig lost, selv om jeg har erfaring med barn. 
 

Barnet er nå 9 år og I’ m just winging it fortsatt. 
 

Det å få barn eskalerte definitivt bekymringsradaren ja. 

[Sofakona]

Har to barn..en på 10 år og en på 4 år...føler meg ikke voksen he he ..🤣 kroppen er snart 40 men hode tror forsatt den er 16 ... ikke på en bra måte ha ha 

[AnonymBruker]

Jeg er definitivt med på tankene dine, men det er en miks også. Tror det handler mye om relasjoner for min del. 
 

Har følt meg relativt voksen, men etter at barnet vårt ble født, er det jo en helt ny voksenverden hvor man lever for noe annet enn seg selv. Og jeg tror det er den store greia - å leve for noe annet enn deg selv og du kommer ikke unna det ansvaret. 
 

I relasjonen med barnet ditt er du den store, voksne som alltid er trygg. 
 

Men når jeg kommer til mamma og pappa blir jeg «barnet» igjen😝 føler meg hakket mindre voksen der…

Anonymkode: 5b81b...8bf