Hva tror DU er grunnen til at så mange er overvektige nå til dags?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Med mindre du teller kalorier og veier alt du spiser, så vet du ikke om du spiser lite eller ikke.

Anonymkode: f5252...327

Enig! Det er vanskelig å si hva folk mener med «å spise lite». De fleste spiser altfor mye, så det gir ingen mening å sammenligne med venner og familie. Man kan fint veie mye selv om man spiser mindre enn dem man sammenligner seg med. 

Anonymkode: e7473...306

[AnonymBruker]

Jeg tror normalisering av overvekt har stor skyld i det. Det er jo bare å se på barn i dag kontra 25-30 år siden; det var ikke mange overvektige barn og ungdommer da jeg gikk på skolen, i dag er det veldig mye av det. Spesielt ungdom. Jeg synes det er fantastisk at dagens jenter går i bikini på stranda uansett hvordan de ser ut, men jeg synes også det er trist at de er så overvektige. 
Jeg synes også det er mye normalisering av dårlig kosthold:  Unger får ikke grønnsaker og fisk og kjøtt fordi de ikke klarer å spise det, stakkars. Alle 6-åringer er kresne, så selvfølgelig må vi ha makaroni og pølse med ketchup til middag. Ungen min liker ikke melk, han må få sjokolademelk. Pappa drikker saft til middag, da er det urettferdig om ungene må drikke vann. Pannekaker er sunt; det inneholder jo egg! Osv. 
Og mengdene med godteri. Før delte man sjokoladen i flere biter og fordelte. I dag skal man selvfølgelig ha en hel hver. 
Og late foreldre gir late barn. Barn som blir kjørt til skolen istedet for å gå selv. Foreldre som synes ungene skal slippe aktiviteter på ettermiddagen fordi de har hatt gym/utedag på skolen. 
Alt dette er dessverre reelle eksempler. 

Anonymkode: 492cc...da7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.4.2023 den 21.18):

Kontra 30 år siden. Husker da jeg gikk på skolen var det kanskje én person på hele skolen (flere hundre elever) som var litt tjukk. Nå er det nesten omvendt. Hva tror du er grunnen til det?

Anonymkode: 63039...b7f

Spiser for mye 

Anonymkode: 38a93...f26

[AnonymBruker]

Det er veldig sammensatt.

Vi spiser større mengder mat, større porsjoner, uten at vi er klar over det selv. Det har blitt normalisert sakte men sikkert over tid. 

Mye mer ultraprossesert mat.

Stress

Sukkerholdige drikker

Gener

Godteri er ikke lenger kun forbeholdt lørdag. Vi må jo kose oss ved enhver anledning. 

Vi beveger oss mi mindre 

Anonymkode: 61da9...a8d

[AnonymBruker]

Usunn mat er billigere enn sunn mat.

Anonymkode: f5252...327

[AnonymBruker]

Folk tåler mye mindre og synker ned i depresjoner og trøkker i seg antidepressiva så det suser etter. 2 mnd på sånne tabletter og de er 8 kg +. Trigger matlysta. 

Anonymkode: 94a53...4de

[AnonymBruker]

Elsparkesykler 🤣Neida, eller muligens..samt internett/sosiale medier.

 

Tror folk generelt var mer aktive før sosiale medier ble en "ting". 

 

Anonymkode: 57cd2...db3

[AnonymBruker]

Sammensatt. Vi er mange født av røykende mødre og fedre. Det kan påvirke noe. Mange har fått morsmelkerstatning. Det kan påvirke.  Vi spiser mer ultraprossesert mat og sitter mer stille. Det kan påvirke.  Vi utsettes for mye helseskadelige stoffer gjennom hverdagsmiljøet vårt, det kan påvirke.  Sykdom, medisinbruk og dårlig psykisk helse,  det kan påvirke.  I det hele tatt,  veldig mye kan ha innvirkning på vekten vår.

Anonymkode: 80f3b...f5c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.4.2023 den 21.31):

Født i 1966, så ungdom på 80-tallet. Vi gikk og syklet mye. Ble ikke kjørt overalt. Hadde ikke fått inn noe vane med brus, saltsnop, søtsnop og boller mange dager i uka. Enkelte nå har jo helg og fri flyt fredag, lørdag og søndag. Nesten halve uka. Vi var ikke fostret opp på burgere, pasta, pizza, lasagne og pølser. De fleste jeg kjente hadde ganske sunn og god mat, og faste måltider. Jogging var veldig in. Helsestudioer dukket opp i full fart, og var også in.

For å være ærlig, så kan jeg ikke huske at vi var noe særlig opptatte av mat 🙃. Det var full fart med venner hele tiden, og vi var lite hjemme. Hadde jo ikke mobiler og sosiale medier, så det mest stillesittende vi gjorde, var vel å se på video. Og filmene hadde vi gjerne gått et par km for å leie.

Anonymkode: dc21c...bca

Ja, dette er jeg enig i. 

Jeg vokste riktignok opp på 90 og 2000 tallet. Men det var fremdeles vanlig å gå og sykle overalt. En kunne se noen tendenser av enkelte som ble kjørt mye allerede da, men i mye mindre grad. 

Jeg hadde 3 km avstand til skolen og gikk eller syklet frem og tilbake hver dag helt til videregående var over. I tillegg var det som du sier, fritidsaktiviteter flere ganger i uken som jeg gikk til og fra hver gang. Og måtte jo gå og sykle for å besøke venner også. Med andre ord, mye bevegelse.  Mamma kjørte oss aldri noen plass og var veldig prinsippfast på det. 

Anonymkode: ccd4e...22f

[Paneera]

AnonymBruker skrev (På 6.4.2023 den 21.18):

Kontra 30 år siden. Husker da jeg gikk på skolen var det kanskje én person på hele skolen (flere hundre elever) som var litt tjukk. Nå er det nesten omvendt. Hva tror du er grunnen til det?

Anonymkode: 63039...b7f

For mye skjermtid og lite bevegelse, kombinert med dårlig kosthold. 

[AnonymBruker]

Noe i samfunnet har skjedd og det er nok ikke kun på grunn av viljestyrke, at folk er latere enn før.. Skulle vi putta de samme folka for 30-50 år siden, og fått dem til å leve slik samfunnet er i dag ville det garantert vært samme BMI gjennomsnitt som dagens folk.

En av antagelsene mine er teknologi og for mer sitting på jobb for eksempel. Mindre fysisk aktivitet, lett tilgjengelig til lette løsninger (take away) gjerne etter jobb når man er sliten. 

Jeg har vært på begge skala av BMI med undervekt til overvekt. Det jeg merket er at når jeg var meget undervektig (under BMI 18) var at jeg rett og slett hadde mer mulighet & tid under studietiden å prioritere fritidsaktiviteter og å gå masse (ikke engang trene på senter).

Etter studie og rett til jobb med mye sitting, mindre tid til fritidsaktiviteter med venner og hverdagen besto av å våkne - dra på jobb, mye sitting - matlaging og husarbeid.. Jeg følte meg utmattet og sliten etter jobb og husarbeid at jeg bare sitter videre på ræva på kveldstiden, føler ikke at jeg har overskudd eller disiplin å få meg i aktivitet eller spise mindre siden jeg satt mer enn da jeg var mer aktiv. Det krevdes ikke mer enn det, for at BMI gikk fra 17,5 til 28 på bare få år. 

Anonymkode: 4278d...16f

[AnonymBruker]

Da jeg gikk på skolen var mitt søsken og jeg de tykkeste barna på skolen. Vi kommer fra et typisk "vestkantstrøk", men hadde mor som var uføretrygdet og alene, og puttet i oss all mulig drittmat for å være stille. Resten av barna var stort sett slanke.

I min eldste sønn sin klasse er det flere gutter som har startet å bli overvektige. Det er gjerne de guttene som har sluttet på idrett og sitter mye inne og spiller. De går i 7.kl. Alle jentene på trinnet er slanke. 

Anonymkode: 548d8...46d

[Sofie Maria]

AnonymBruker skrev (På 6.4.2023 den 21.18):

Kontra 30 år siden. Husker da jeg gikk på skolen var det kanskje én person på hele skolen (flere hundre elever) som var litt tjukk. Nå er det nesten omvendt. Hva tror du er grunnen til det?

Anonymkode: 63039...b7f

økt skjermbruk ! Gjør egentlig barna/ungdommene « nå til dags» noe annet enn å sitte foran en skjerm ? 🤷‍♀️

økt antall fast food steder. 

ingen hjemmelaget mat (sammenheng med punkt 2👍🏻) 

for mye stillesittende jobber, eks kontor. Før i tiden hadde man vel mer fysiske jobber som maskinene nå har overtatt . 

prisøkning på sunn mat, mens dårlig  mat er alltid billig. (hver jul/påske masse godteri på supersalg, men middager og grønnsaker er dyrt ! ) 

 

 

Endret 12. april 2023 av Sofie Maria

[AnonymBruker]

Som flere nevner, så er det sammensatte grunner.

Ultra- og prosessert mat er en synder. Tidsklemma som mange opplever, gjør det vanskelig å få tid og overskudd til å lage mat fra grunnen av, som før i tiden da gjerne mor jobbet redusert eller gikk hjemme for å ta seg av barna.

Lite kunnskap om kosthold, folk kjører på med Toro, og sender lommepenger med barna som de gjerne bruker på Macdonalds, Burger King, boller og sjokomelk... at ikke flere reagerer på at det stadig åpnes fast food kjeder på mindre steder er et mysterium.

Anonymkode: e87c5...862

[AnonymBruker]

Oooh, det er MYYYE! Noe av det jeg kommer på i farten:

- At vi beveger oss så lite/er så stillesittende (og at følgende er blitt såpass store deler av folk flest sine liv, det som før bare var en "hobby" for noen er nesten blitt den "gjengse livsførselen"/samfunnets default-ting å gjøre liksom - altså: tv/sosiale medier/streamingtjenester/podcaster/lydbøker/bøker etcetc)

- Sykdom/helserelatert/helseproblemer/medisiner (ikke minst!)/søvnproblemer/hormonforstyrrelser/diverse lidelser som fører til det (denne er nok mye større enn folk flest klarer/ønsker å ta innover seg, for da kan man ikke lenger bare skylde på at andre er late/spiser for mye/ikke har kontroll, for det er jo det tryggeste å tenke så man skal slippe å tenke at det kan skje en selv)

- Psykiske problemer og følgeproblemer til det 

+ Noe som er relevant for begge punktene over: Med alderen går metabolismen i kroppen ned, vi legger lettere på oss, kroppene våre tåler mindre/tilpasser seg mindre enn før, og ettersom den "vanlige" livsførselen er at vi både er mindre aktive som barn enn tidligere, og ikke minst at voksne flest sin "default" (som nevnt) er stillesittende tidsfordriv blir det for folk flest med årene en større og større kamp å holde seg normalvektig/slank. Kosthold har selvfølgelig mest å si, men når du legger til "tidsklemma"/hvordan vi alle skal være "best i alt"/lykkes på alle områder, altså - for å ta noe:

(ha perfekt innredede hjem, samtidig som de skal være ryddige og rene til enhver tid, ha perfekt familie med gode relasjoner til både partner, partners familie, egen familie, egne barn og i tillegg ha tid til å opprettholde vennskap i ulike former (en venn til alle formål samt relasjonene skal være gode, nære og man skal sees "nok"), vi skal ha sosiale medier og ha tid til å opprettholde en viss fasade der, ha utdannelser og karrierer, tjene nok penger og lykkes på den fronten, i tillegg skal vi ha tid å trene både for å holde oss i form og se bra ut, vi skal spise riktig og nok - men ikke for mye, hagen skal være på stell, bilen skal være ryddig og ren (både inni og utenpå), man skal ha godt forhold til naboene/ha god stemning i nabolaget og delta på dugnader og møter, man skal ha kjæledyr som både skal være velstelt og veloppdratt samt ha tid til å ta vare på de med alt det innebærer, man skal ha et godt sexliv samtidig som man skal ha et godt forhold til seg selv, man skal se velstelt ut og ta vare på seg selv - med all verdens rutiner for alt fra hår og hud til tenner og negler og kroppen skal helst være uten strekkmerker og cellulitter eller farlige føflekker for den del, man skal sminke seg og ordne håret så man alltid ser presentabel ut, man skal ikke gå i butikken i joggebukse eller treningsklær - men se ordentlig og pent påkledd til enhver tid, man skal ta vare på egen helse, være i naturen, være sosial, gå på fest - men ikke for ofte, man skal ha orden i økonomien og betale regninger i tide, føre budsjett og holde kontroll påmelding utgifter og inntekter, dataen skal være ryddig og organisert, man skal ha fotoalbumer så ikke bildene bare hoper seg opp på mobil/data, mobilen skal være ryddig og oversiktlig og man skal rekke å både holde tritt med nyheter, sosiale medier og å svare unna mail/meldinger/telefoner og alt av varsler fra alle slags sosiale medier, man skal oppleve ting - alt fra kultur til natur til reiser og ferier (og ikke er det nok å bare dra til Gran Canaria en uke lenger, man skal oppleve andre kulturer og være bereist), man skal ha funnet seg selv, være emosjonelt moden, ha bearbeidet traumer og både ha god personlighet og psykisk helse, man skal ha hobbyer og ha tid til å pleie disse, drive med veldedighet og/eller frivillig arbeid, ta vare på venner/familie som sliter eller er syke f. eks., og samtidig skal vi jammen meg sove både godt og nok også!)

Alt dette fører selvfølgelig også til press og stress, og det i seg selv kødder med metabolismen i kroppen vår det også. Mange av punktene har jo også innvirkning på kosthold/vekt. F. eks. om man sliter med søvn kan dette ha utrolig negativ effekt på kropp/vekt. SÅ mange sliter med søvn, og om man så får sovemedisin kan mange av disse ha negativ effekt på vekt også. 

I tillegg kommer jo f. eks.:

- Usunn mat, hel- og halvfabrikata, hurtigmat/ferdigmat, e-stoffer, kunstige søtningsmidler, brus/drikke og selvfølgelig godteri, chips, kaker og kjeks. Pga tidsklemma vil man jo ofte ha noe som går kjapt, og da er alternativene mange innenfor det som er usunt/kan gjøre en overvektig. I tillegg kommer det økonomiske aspektet - sunn mat er faktisk dyrest. Ergo, ikke bare tar det mye mer tid, men det koster også mye mer. I tillegg skal man jo både ha tid og ork til å tilegne seg kunnskap om kosthold/ernæring, men også lære seg oppskrifter og å lage ordentlig/sunn mat. 

- Vi lever på den ene måten enklere, mindre utfordrende, behagelige og luksuriøse liv (iallefall sammenlignet med tidligere, og med mange andre deler av verden) samtidig som vi som nevnt lever utrolig pressede, stressende liv hvor det er nær sagt umulig å holde tritt med den evinnelige kabalen av alt som skal gå opp for at vi skal være "oppegående, fungerende mennesker med fullverdige liv" eller hva i alle dager man skal kalle det vi streber så hardt etter... Begge deler gjør at å legge seg på sofaen for å se Netflix og spise chips/kjeks er et enkelt valg å ta. Til tross for økte priser på mat, strøm, drivstoff etcetc for tiden lever vi også veldig økonomiske privilegerte liv og de fleste har mer enn råd til å bli feite. Det er ikke mange i dagens samfunn som er slanke/tynne (altså, i denne delen av verden) fordi de ikke har råd til annet, eller fordi man jobber seg ihjel for å ha råd til mat (sammenlignet med tidligere eller andre deler av verden iallefall). 

- (Litt i tråd med punktet over...) Mennesker er opportunister av natur. Det er jo det korte svaret som egentlig dekker det meste av grunner til at vi blir overvektige. 

- Evolusjon. Ja, fra et evolusjonspsykologisk perspektiv kan det hele egentlig forklares med det. Altså, for å prøve å ta en kort versjon: Vi er jo laget for å overleve. Nå til dags er vi jo så langt fra slik livene våre en gang var, ellers å langt fra at det engang kan sies å handle om å overleve på den måten det var den gang vi levde i naturen - fremfor i strid med (og på kraftig bekostning av) naturen, som vel best beskriver hvordan vi lever i dag. Med det sagt: Det går vel an å diskutere om evolusjon har tatt oss dit vi er i dag og at det derfor ikke er naturstridig, men blant annet er vel nettopp økende overvekt en av mange ting som bekrefter at iallefall ikke kroppene våre henger med i den evolusjonen på noen som helst måte i så tilfelle. Kroppene våre har iallefall overhodet ikke fått oppdatert "design"/funksjoner etter hvordan vi lever nå (der henger isåfall evolusjonen langt etter, kroppslig sett), som jo da er et av svarene på hvorfor vi blir stadig mer overvektige.

Fra naturens side er alt liv laget for å overleve og fortsette å overleve/videreføre liv. Vi mennesker er derfor utstyrt med en sultfølelse som tilpasser seg tilgangen på mat. Om det en periode er vanskelig å skaffe mat er det jo veldig bortkastet å bruke opp all energien på å være sulten/om man ble helt lammet av sult når man ikke har fått tak i mat på en stund ville man jo dødd av sult fordi man ikke orket å lete etter det, fordi man vil jo da snarere trenge å bruke kreftene på å lete etter mat - for å overleve på sikt. Dette er grunnen til at hvis man går en stund uten mat vil etterhvert sultfølelsen dempes og etterhvert bli borte. Men, når man spiser igjen vil man bli sulten igjen etter en stund. For hver gang man spiser jevnt/kroppen registrerer at her er det god tilgang på mat over litt tid, vil faktisk sultfølelsen øke. Nå til dags er det vanlig å spise til man er mett, og hvis man gjør det vil man fortsette å bli litt og litt mer sulten etterhvert.

Da kommer vi inn på hvordan magesekken (og fordøyelsessystemet vårt) fungerer:
Når man spiser utvides magesekken (for å få plass til det vi har spist). I tillegg frigjøres det jo enzymer for å hjelpe til å bryte ned maten, man skal ta opp næring fra den og hormoner spiller en viktig rolle i regulering av sultfølelsen for eksempel. Stoffskifte og søvn er også ting som påvirker fordøyelsen vår og metabolismen mye. For å ikke skrive en hel bok av dette holder jeg meg hovedsaklig til magesekken/det som går konkret på spising, for det holder i grunnen for å forklare poenget/det jeg vil frem til. Følelsen av at man er mett kommer når magesekken er fylt (med mat og luft). Maten går gradvis videre i systemet, og luften slippes ut litt og litt. Etterhvert som magesekken tømmes vil man bli sulten igjen. Det som er vesentlig i denne sammenheng er hva som skjer med magesekken: Når vi spiser utvides den som nevnt, og fylles. Men, pga den varierende tilgangen på mat og dermed at vi var avhengige av å kunne spise godt når vi først fant god tilgang på mat har magesekken evnen til å utvides veldig mye. Hvis man spiser magesekken full vil den utvides, og spiser man seg jevnlig mett vil den fortsette å utvides. Det betyr at du vil bli litt og litt sultnere, og magesekken vil utvides deretter, og du vil kunne spise mer og mer før den fylles. Det er det enkle svaret på hvorfor folk blir overvektige. Hvis vi ikke spiser krymper magesekken, og derfor forsvinner på sikt sultfølelsen litt og litt (den vil likevel fylles med noe luft fra man svelger (drikker f. eks.) og slikt - men det vil jo ikke utvide den mer og mer da). Går man en stund uten å spise blir man derfor mett fortere. 

Med det sagt: Det er selvfølgelig mange prosesser knyttet til spising og fordøyelse som gjør det mer innviklet, men det er det enkle svaret. Alle de andre prosessene er selvfølgelig ting som kan bidra til at det blir dertil mange ulike ting som kan gå galt med de ulike delene av fordøyelsesprosessen, og dermed også kan føre til mange ulike problemer som også kan spille inn på vekten vår. Hva man spiser er jo også kilde til en mengde nye variabler som også spiller inn på vekten. Så kommer bevegelse... Du skjønner greien - det er MYE som spiller inn når det kommer til vekt, kropp, kroppsfasong og så videre. Poenget med å nevne dette er å minne om at det finnes SÅ mange deler, bare av dette, som det igjen kan være mengder av variabler med, som igjen kan påvirke. Det er SÅ mye i den omfattende prosessen som kan gå galt, og føre til f. eks. overvekt. 

(Altså: Slik vi er laget fra evolusjonens side er vi designet for varierende tilgang på mat, fordi det var slik det var i naturen den gang vi levde i den. Da er det jo egentlig ganske åpenbart at det blir problemer når man plutselig har stabil tilgang på mat/alltid kan få tak i mer og mer og mer mat, som de fleste i denne delen av verden faktisk kan.)

- Med tanke på punktet over føler jeg ikke vi kommer utenom: Mangel på naturlig seleksjon. Både når det gjelder avl/reproduksjon, og hva som er levedyktig (egentlig skal det jo være slik at overvektige er mindre tiltrekkende, fordi det ikke er optimalt å "pare seg" med noen som er det. I tillegg har jo mange overvektige store utfordringer med fertilitet, eller er infertile - rett og slett, men det har vi jo flere metoder for å "komme rundt" i dag (med IVF, f. eks.) samt. mange som ellers ville vært for syke/døde (eller avlsdyktige/aktuelle for avl) til å få barn blir behandlet/medisinert/holdt i live/kurert/gjenopplivet etcetc takket være moderne medisin). Dette er kanskje litt en brannfakkel, men det er utrolig mange som lever i dag som ikke ville vært levedyktige/ha overlevd i naturen, så det er jo en veldig kort forklaring på at overvekt og overbefolkning også har en viss slags sammenheng. Spesielt fordi, litt i tråd med at vi lever naturstridig, ressursene fordeles så utrolig ujevnt/urettferdig verden over, så har du på den ene siden millioner på millioner som sulter ihjel i andre deler av verden - mens på den andre siden har du millioner av overvektige, egentlig av samme grunn.

Om jeg setter det veldig på spissen og skal gi et veldig kort, men egentlig ganske dekkende svar på hvorfor så mange er overvektige er det at vi lever naturstridig. Selvfølgelig utifra et visst narrativ/perspektiv, men det er den ubehagelige sannheten (hvis man ser stort på det).

...Ironisk nok, når jeg åpnet tråden og tenkte på hva jeg skulle skrive, raste det inn med stikkord jeg hadde tenkt å ramse opp, mengder av diverse grunner til at folk blir overvektige... Istedenfor endte det opp med en litt bedrevitende rant om hvor naturstridig vi lever. Interessant at det endte slik. Spesielt for meg som initielt tenkte så annerledes på det i utgangspunktet, jeg er veldig overrasket selv iallefall. Haha. Men på sett og vis er det jo et bedre svar, men frykter at noen vil bli fornærmet. Jeg vil derfor presisere at dette ikke er ment som en holdning rettet mot noen, det er bare generelt om hvordan vi lever og hele menneskeheten... Det har ikke noe med noen å gjøre, det er jo på en måte slik det er blitt gjennom tusener av år og billioner av mennesker er både ansvarlige/skyldige og ofre for det. Jeg har ikke negative holdninger til noen mennesker, hverken overvektige, normalvektige, undervektige eller alt i mellom. Eller noen andre. Er bare redd noen skal tolke det slik hvis de er følsomme og legger mer i det enn jeg mener, men håpet mitt er jo tvert imot: At dette kanskje kan gjøre at andre også blir mer bevisste på hvordan man tenker om overvekt/overvektige. Det er veldig langt fra så enkelt som å si at "du er feit og lat og klarer ikke å ta vare på deg selv og det er bare din egen skyld" (hadde det vært så enkelt hadde det selvfølgelig ikke vært et så stort og omfattende problem for så mange. Det er ytterst sjelden det handler om at man er lat og ikke evner å ta vare på seg selv. Jeg vil våge å påstå at bak enhver overvekt ligger det langt mer enn som så. 

Herlighet så langt det ble. Det var jo overhodet ikke planen. Jeg håper faktisk at noen har giddet å lese det hvis man har dårlige holdninger til overvektige. Og husk at her har jeg jo ikke engang vært inne på noe av alle de millioner av tingene som kan gå galt/påvirke vekt/kropp osv - skulle jeg gjort det kunne det jo fort blitt en 100-binds bokserie. Minst.  Så håper folk tenker lenger enn akkurat "du er feit. Æsj. Du er et dårlig menneske".
 
Jeg skulle jo absolutt lest gjennom og kortet ned, men det er så langt forbi leggetid at nå MÅ jeg bare sove. Så beklager. Og gratulerer virkelig om noen kom helt hit! Håper du fikk noe ut av det isåfall. xP

Og til slutt vil jeg bare minne på noe jeg anser veldig viktig:
Husk at kilo ikke er en måleenhet for menneskers verdi!

PS: Fikk bare lyst å presisere at jeg faktisk er slank selv. Jeg har vært undervektig nesten hele livet pga både sykdom og noe av tiden spiseforstyrrelser. Kanskje noen har skjønt såpass, men jeg er en tidligere "overvekt"-hater/hadde veldig negative holdninger til overvektige før. Men, jeg har også tatt jobben med å sette meg godt inn i alt som har med vekt/kropp å gjøre, for å faktisk kort oppsummert: Skjerpe meg! Anbefaler alle med dårlige holdninger til ting å gjøre det samme! Nå har jeg skikkelig engasjement for det, som dere antakelig har skjønt for lenge siden. 😛 

Anonymkode: a19a3...0f2

[Amatariel]

Utrolig hvor det har forandret seg ja... Jeg tror folk har bedre råd i dag enn for 30 år siden, og det gjør noe med komforten. Vi fikk mat akkurat slik at vi ble mett da jeg var barn (ikke overmett, aldri noe ekstra). I dag har man knapt dekket av tacobordet en fredag for sjokoladen og potetgullet kommer frem.

Vi måtte gå eller sykle rundt omkring til vennene våre (også de som bodde flere km unna). Nå blir barna kjørt.

Vi har tusenvis av tidstyver (stort sett fra skjerm) som gjør at man "ikke har tid". Ikke tid til å gå mellom steder, ikke tid til å lage god mat bra bunnen av... Blir mye stillesitting og raske løsninger = overvekt.

[AnonymBruker]

Vi beveger oss mindre og spiser mer. Spiser mye mer usunn mat. Vi stresser mer, noe som påvirker horomer og dermed vekta negativt. Vi har ikke tid til å lage ordentlige middager siden begge foreldrene jobber til 16-17. Vi har god økonomi og har råd til å kjøpe oss det vi har lyst på. Selv om det er en stor bolle og kaffe mokka på en tirsdags formiddag. Kjøleskapene er fulle (ikke hos alle selvfølgelig, men hos de aller fleste) Godteri og snacks er ofte på tilbud. Vi har blitt vant til å spise større mengder med mat. Jeg er i 40-årene og var en meget slank ungdom. Husker på ungdomsskole og vgs så var det vanlig å kjøpe en halv bagett med litt smør og en osteskive til lunch. Den var delt på langs og lengden var som en litt lengre rundstykke. Det ble jeg mett av. Og de fleste jeg gikk på skolen med. Det hendte vi kjøpte en liten sjokolade også, men siden vi gikk overalt og var aktive så gjorde ikke den sjokoladen noe.

Nå, når jeg er i butikken rundt skolefri, så ser jeg ungdommer som kjøper svære bagetter, sammen med boller, energi drikke etc. Så drar dem hjem og sitter bak en skjerm. Er ikke rart dem blir overvektige.  

Anonymkode: 8801f...703

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Elsparkesykler 🤣Neida, eller muligens..samt internett/sosiale medier.

 

Tror folk generelt var mer aktive før sosiale medier ble en "ting". 

 

Anonymkode: 57cd2...db3

altså.. nei? Du kan jo se på 60+ generasjonen, de har TVen på 24/7 og sitter klistret på sofa likedan, selv om de ikke kan bruke mobiler og sosiale medier så bra,

Anonymkode: 560c6...c8f

[AnonymBruker]

Ikke nødvendigvis for mye kalorier, men for mye karbohydrater sammen med fett, avhengighet av karbohydrater, lettbrus som forstyrrer hormoner og man føler seg mer sulten. Søvnproblemer pga. mobiltelefon og tilgjengelighet hele døgnet, mye uro blant unge, psykisk stress og feil pusting, jo-jo-slanking og etterhvert som årene går, påvirker dette metabolismen, man får diabetes osv og det er vanskeligere og vanskeligere å gå ned i vekt. 

Anonymkode: 70e17...b36

[AnonymBruker]

Vil også legge til at jeg selv har gått ned ganske mye, etter å ha prøvd i over 10 år å gå ned, helt til jeg kuttet ned på karbohydrater og halvfabrikata. Har aldri hatt problemer med å gå ned i vekt da jeg var yngre, men etter jeg bikket 40 så har det vært et stort problem å holde vekten. Har gått ned og opp dobbelt så mye igjen. Siste årene har jeg mistet 2-3 kilo, så har det stoppet. Jeg har fått orden på søvn, mage, vitaminmangel,puster med magen og som sagt kuttet i karbo (ikke kuttet ut) og prøver å kun spise rene produkter. Nytt liv, men jeg kjemper fremdeles. Når venninnene mine som alltid har vært slanke spiser mye mat, må jeg hele tiden holde meg til mye mindre kalorier pr. dag sikkert resten av livet for å ikke legge på meg igjen. Kroppen min tåler ikke karbohydrater/sukker så godt, og jeg legger på meg med en gang jeg mister kontrollen på dette. Når noen - gjerne de som aldri har hatt et skikkelig overvektsproblem - sier at det er jo bare til å gjøre sånn og sånn, så aner de virkelig ikke hva de snakker om! Det er tøft å være bedreviter  Folk som kjenner meg, vet at jeg ikke har trykket i meg mat. Husker en sa til meg; "Du sitter i sofaen hver kveld og spiser chips, har jeg ikke rett?"........ Jeg har insulinresistans og tåler ikke karbohydrater så godt, og det er en av grunnene til min fedme. Har alltid vært aktiv og har alltid hatt god kondisjon selv om jeg har veid 25-30 kg for mye. 

Anonymkode: 70e17...b36