Er jeg hormonell og krever for mye eller er det slik livet skal være? Langt innlegg

6. april 2023

Hei! Jeg er høygravid med barn nummer to med mannen i livet mitt. Trodde jeg da. Nå sitter jeg her med mange tanker. Han er flott pappa, og sønnen vår elsker han. Men likevel, ikke alt er bra.

1) Han gjør lite husarbeid- kan rydde litt kjøkken når han står opp tidlig på morgenen (han står opp med barnet nå på morgenen så jeg får hvile- det setter jeg uendelig pris på). Men ellers må jeg be han gjøre alt. Han «ser ikke» at det er skitten. Han ser ikke at klær må vaskes, henges opp og brettes. han ser ikke at det må støvsuges, vaskes gulv, vinduer osv. Men jeg er likevel ikke husmorsmateriale og flink nok (han sier han tuller når han sa/sier dette)

akkurat nå ligger kleshaugen hans på vaskerommet akkurat der det har gjort i flere uker for han gidder ikke legge det inn skapet. Det er tilgodese ferdig brettet

2) han lager ikke middag, eller er med å planlegge middag og innkjøp. Han gjør narr av meg når jeg vil ukeshandle og planlegge middager. Men klager gjerne på maten. at dette liker han ikke. Snakker vanlig sunn mat som fiskegrateng, fiskekaker, lasagne..han vil ha pizza hver dag..

3) han vil ikke betale for noe. Han tjener dårligere enn meg, det skal sies. Men han nekter å bidra til feks innkjøp bursdagsselskap sønnen vår. Jeg må betale alt. Sånn er det alltid

4) han sier aldri noe fint til eller om meg, lenger. Får komplimenter av mange andre i livet mitt, men skulle ønske jeg kunne få hos han.

5) jeg må kjøpe inn, sortere og sørge for at barnet har det det skal ha. Her bidrar han heller ikke til utgifter. Da jeg hadde kjøpt vinterpose til vognen feks lo han av meg. Den er super fin og blitt brukt flittig i nesten to år!! Den er varm og god.

6) alt jeg sier skal argumenteres mot. Ikke aldri er han enig om noe jeg mener eller sier. Om jeg sier jeg liker grønn farge og vi kan male rommet grønt vil han heller ha en annen farge. Og han er fargeblind…

7) han har flexitid på jobb, og begynner gjerne da rundt 9, 15-20 min reisevei. Jeg begynner 07.45 med 45 min reisevei. Jeg sto derfor opp 05.45 for å rekke alt før jobb, inkl smøre lunsj til bhg. Da ville han st jeg skulle stå enda mer tidlig opp slik og vekke kidden så han fikk tid på morgen for å ordne seg. Han nekter å dusje og stryke skjorter på kvelden feks…

8 Han vil ikke gjøre noe i huset vårt, jeg må skru opp møbler, og ordne alt. Jeg får heldigvis hjelp av pappa, som stiller opp og hjelper meg. Pappa blir heller mer sur om jeg ikke spør. Mannen ville ikke være ting opp loftet engang, eskene bare stod der, helt til jeg måtte, som høygravid, bære alt opp selv. Det har nå endt opp med sykemelding for min del

9) alt skal utsettes. Ingen ting skal gjøres før absolutt siste frist. Han ville ikke sjekke skattemeldingen sin en gang og fylle ut renter og avdrag, og fikk restskatt. Han vil ikke fikse det nå heller før dagen før innlevering. Det ender opp med ar jeg må betale han restskatt.

10) han vil aldri finne på noe sammen som en familie. Det er alltid jeg sol tar med barnet på noe. Om jeg planlegger noe vil han heller dra til sine foreldre og være der og gjøre noe enn å være med oss. Der syns jeg er trist. Han var med på en ting i jula

Det er så uendelig mye mer. Men blir bare lei meg når jeg skriver. Føler meg så alene. Men lurer på om jeg er hormonell eller om jeg burde kreve mer??

Anonymkode: 66eb0...6b7

6. april 2023

Dere må prate om dette. Og du må kreve at han bidrar mer.

Anonymkode: 0ca94...518

6. april 2023

Dere bør gå en par psykolog. Dette er ikke liv laga. Og desto lenger dere utsetter å ta tak i, desto mer dør følelsene.

Anonymkode: 1e67d...38e

6. april 2023

Du er verken hormonell eller urimelig. Derimot lurer jeg på; hvorfor er du sammen med ham? Har han alltid vært sånn? Hvorfor får du et nytt barn med et slikt mannebarn? Hva tilfører han deg, sånn egentlig? Du får det antagelig enklere hvis du går fra ham og slipper å tenke på han.

Han latterliggjør deg, bidrar verken praktisk eller økonomisk, og han drar deg ned. Han er uempatisk og usympatisk. Les gjennom det du selv har skrevet; hva får du igjen av å være med ham?

Endret 6. april 2023 av SPOCA

6. april 2023

Håper du vet selv at dette ikke er normalt eller bra. Selvsagt skal han bidra like mye som deg når det kommer til husarbeid. Og gjerne mer også, nå når du er høygravid.

Heller ikke bra for forholdet at han aldri gir deg komplimenter, og bare argumenter mot deg.

Anonymkode: 65f7a...7a2

6. april 2023

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er så uendelig mye mer. Men blir bare lei meg når jeg skriver. Føler meg så alene. Men lurer på om jeg er hormonell eller om jeg burde kreve mer??

Hva tenker du selv? Hvis det var Kari Nordmann som skrev dette, hadde du ment at dette fikk hun bare finne seg i?

Og TS, når han tøyser med at du ikke er husmoremne så legger han i realiteten hodet på giljotinen. Her er det bare å smelle til. Jeg har noen forslag.

"Det har du helt rett i. Du får kompensere."

"Jeg gidder ikke anstrenge meg mer. Hvis vi skal ha det finere så får du ta deg sammen."

"Nei, jeg er ikke noe husmor. Bra for deg siden husmødre blir forsørget av ektemannen og der spørs det om du kommer til kort."

Ikke bli sint eller lei deg når han sier sånt, han ber om å bli satt på plass. Akkurat det kan du føye han i.

6. april 2023

At du gidder! Og attpåtil skal du ha enda et barn med denne tufsen?

Foreslår at du leser ditt eget innlegg, men later som om det er bestevenninnen din som har skrevet dette om sin mann. Hvilke råd ville du så gitt til henne?

Anonymkode: 14aa0...7cc

6. april 2023

For det første. Å tro at du kan endre noen går som regel veldig dårlig. Så hvis dette har vært et gjentakende mønster fra starten av, så er dette en del av hans oppførsel. Noe kan selvfølgelig bedres, men det krever hardt arbeid, villighet til endring hos han (og deg), samt profesjonell hjelp i form av terapi. Denne kampen vil mest sannsynlig ikke være mulig å ta når en nyfødt kommer.

For det andre. Hvorfor betaler du alt? Ja, han har mindre penger, men dette er noe som skulle vært på plass FØR barna kom. Økonomi er kjempeviktig. Finn en plan på hvordan ting skal fordeles. Prosentvis innskudd til felles konto for barn, huset, regninger, etc. At han ikke sjekker skatten...

For det tredje. Du skriver ikke hva du har gjort tidligere for å endre hans manglende husholdningsegenskaper. Skriv liste over ting som skal gjøres.

For det fjerde. Matvaner er essensielt, og ikke minst veldig viktig for barna. Men dette virker utrolig fjernt og rart. Er det sånn at han aldri handler inn eller lager mat? Ikke til barnet deres heller? Bare pizza? Og dette har du levd med over lenger tid? Javel...

For det femte. Han fremstår som en ertekrok basert på det du skriver. Er dette noe du syns har vært gøy tidligere, kanskje en del av parforholdet, så er ikke det rart at han fortsetter. Når man er sliten klarer man sjeldent å se humor i ting.

Men hvis han er fargeblind, så kjøp grønn og mal rommet da grønt vel? Si at det er rosa, blå, eller hva enn han sier det burde være.

Du må nok skylde deg selv for at du har etablert deg med en person med mentalitet som en tenåring, og ikke satt krav tidligere. Det blir liksom ikke bedre med årene, og hvert fall ikke når dere får to barn.

6. april 2023

Dere bodde vel sammen før dere fikk barn, og antar du så hvordan han var da. Så hvordan du dermed greier å fortsette en relasjon til denne gutten, ja, det er helt uforståelig. Ærlig talt så hadde jeg ikke giddet å prøve på familierådgivning, for denne gutten virker helt lost. I et parforhold bør man diskutere og ikke ta avgjørelser alene, med mindre den andre part ikke gidder å engasjere seg. Virker som samboeren din er rett og slett giddesløs, og det beste hadde vært å ta abort, men antar det er for seint. Har du noen kommunikasjon med familien til samboer? Noen du kan prate med der? Jeg anser dette forholdet som mislykket, så det beste du kan gjøre er å selge huset og bare begynne å på nytt som alenemor.

6. april 2023

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hei! Jeg er høygravid med barn nummer to med mannen i livet mitt. Trodde jeg da. Nå sitter jeg her med mange tanker. Han er flott pappa, og sønnen vår elsker han. Men likevel, ikke alt er bra.

1) Han gjør lite husarbeid- kan rydde litt kjøkken når han står opp tidlig på morgenen (han står opp med barnet nå på morgenen så jeg får hvile- det setter jeg uendelig pris på). Men ellers må jeg be han gjøre alt. Han «ser ikke» at det er skitten. Han ser ikke at klær må vaskes, henges opp og brettes. han ser ikke at det må støvsuges, vaskes gulv, vinduer osv. Men jeg er likevel ikke husmorsmateriale og flink nok (han sier han tuller når han sa/sier dette)

akkurat nå ligger kleshaugen hans på vaskerommet akkurat der det har gjort i flere uker for han gidder ikke legge det inn skapet. Det er tilgodese ferdig brettet

2) han lager ikke middag, eller er med å planlegge middag og innkjøp. Han gjør narr av meg når jeg vil ukeshandle og planlegge middager. Men klager gjerne på maten. at dette liker han ikke. Snakker vanlig sunn mat som fiskegrateng, fiskekaker, lasagne..han vil ha pizza hver dag..

3) han vil ikke betale for noe. Han tjener dårligere enn meg, det skal sies. Men han nekter å bidra til feks innkjøp bursdagsselskap sønnen vår. Jeg må betale alt. Sånn er det alltid

4) han sier aldri noe fint til eller om meg, lenger. Får komplimenter av mange andre i livet mitt, men skulle ønske jeg kunne få hos han.

5) jeg må kjøpe inn, sortere og sørge for at barnet har det det skal ha. Her bidrar han heller ikke til utgifter. Da jeg hadde kjøpt vinterpose til vognen feks lo han av meg. Den er super fin og blitt brukt flittig i nesten to år!! Den er varm og god.

6) alt jeg sier skal argumenteres mot. Ikke aldri er han enig om noe jeg mener eller sier. Om jeg sier jeg liker grønn farge og vi kan male rommet grønt vil han heller ha en annen farge. Og han er fargeblind…

7) han har flexitid på jobb, og begynner gjerne da rundt 9, 15-20 min reisevei. Jeg begynner 07.45 med 45 min reisevei. Jeg sto derfor opp 05.45 for å rekke alt før jobb, inkl smøre lunsj til bhg. Da ville han st jeg skulle stå enda mer tidlig opp slik og vekke kidden så han fikk tid på morgen for å ordne seg. Han nekter å dusje og stryke skjorter på kvelden feks…

8 Han vil ikke gjøre noe i huset vårt, jeg må skru opp møbler, og ordne alt. Jeg får heldigvis hjelp av pappa, som stiller opp og hjelper meg. Pappa blir heller mer sur om jeg ikke spør. Mannen ville ikke være ting opp loftet engang, eskene bare stod der, helt til jeg måtte, som høygravid, bære alt opp selv. Det har nå endt opp med sykemelding for min del

9) alt skal utsettes. Ingen ting skal gjøres før absolutt siste frist. Han ville ikke sjekke skattemeldingen sin en gang og fylle ut renter og avdrag, og fikk restskatt. Han vil ikke fikse det nå heller før dagen før innlevering. Det ender opp med ar jeg må betale han restskatt.

10) han vil aldri finne på noe sammen som en familie. Det er alltid jeg sol tar med barnet på noe. Om jeg planlegger noe vil han heller dra til sine foreldre og være der og gjøre noe enn å være med oss. Der syns jeg er trist. Han var med på en ting i jula

Det er så uendelig mye mer. Men blir bare lei meg når jeg skriver. Føler meg så alene. Men lurer på om jeg er hormonell eller om jeg burde kreve mer??

Anonymkode: 66eb0...6b7

Det er ikke noe galt med deg og du krever så absolutt ikke For mye!!! ❤

Det dbeskriver om din mann i inledningen her er slik jeg var som ektemann før.

Så la meg gi deg ett råd ut fra egen erfaring som forhåpentligvis kan være til hjelp. 🙏

Etter at vi la om vårt forhold til Kvinnelig styrt ekteskap opplevde jeg stor glede og lyst i å gjøre mest mulig for å gjøre både husarbeid og annet som hjelper min kone.

Når hun tok komandoen, uten å småkrangle, og viste at jeg måtte underkaste meg åpnet det seg en verden av muligheter.

Så mitt råd til deg er å gjøre som min kone. Hun tok rett og slett komandoen over sitt eget ekteskap.

Nå har hun en ektemann som elsker å gjøre alt hun enten ikke har tid til, ikke orker eller simpelten ikke ønsker å drive med.

Det er mange metoder for å forføre din mann til og bli en mer hjelpsom mann.

Den sikreste veien er ett femallead relationship der du krever at han skjerper seg.

Men unngå for all del å gå rundt å klage å syte til han. Det dreper både arbeidslyst og begjær og ingen Mann vil gi etter for det på sikt.

Men vi Menn er slik skrudd sammen at vi gjør hva som helst for en Kvinne vi begjærer og særlig om hun faktisk krever lydighet før vi får belønning.

Det krever litt innsats fra deg først for så og få ett langt lettere liv og nyforelsket mann senere.

Er han likevell ikke interisert i å bedre seg vil det vise seg og da burde du gi han klar beskjed om også det.

Men spiller du dine kort riktig vil du bli overrasket hvilken forvandling du mest sannsynelig vil oppleve fra din mann.

Denne siden har gode tips!

https://www.aboutflr.com/guided-training/

Denne gir også god innføring i teknikker du kan bruke på en Dominant mann som jeg selv var/er og som i utgangspunktet ikke liker og bli komandert av noen.

https://vocal.media/filthy/develop-a-female-led-relationship

Endret 6. april 2023 av Mountain Man
Tillegg og korrigering

6. april 2023

Mountain Man skrev (5 timer siden):

Du beskriver slik jeg var som ektemann før. Så la meg gi råd ut fra egen erfaring.

Etter at vi la om vårt forhold til Kvinnelig styrt ekteskap opplevde jeg stor glede og lyst i å gjøre mest mulig for å gjøre både husarbeid og annet som hjelper min kone.

Når hun tok komandoen, uten å småkrangle, og viste at jeg måtte underkaste meg åpnet det seg en verden av muligheter.

Så mitt råd til deg er å gjøre som min kone. Hun tok rett og slett komandoen over sitt eget ekteskap.

Nå har hun en ektemann som elsker å gjøre alt hun enten ikke har tid til, ikke orker eller simpelten ikke ønsker å drive med.

Det er mange metoder for å forføre din mann til og bli en mer hjelpsom mann.

Den sikreste veien er ett femallead relationship der du krever at han skjerper seg.

Men unngå for all del å gå rundt å klage å syte til han. Det dreper både arbeidslyst og begjær og ingen Mann vil gi etter for det på sikt.

Men vi Menn er slik skrudd sammen at vi gjør hva som helst for en Kvinne vi begjærer og særlig om hun faktisk krever lydighet før vi får belønning.

Det krever litt innsats fra deg først for så og få ett langt lettere liv og nyforelsket mann senere.

Er han likevell ikke interisert i å bedre seg vil det vise seg og da burde du gi han klar beskjed om også det.

Men spiller du dine kort riktig vil du bli overrasket hvilken forvandling du mest sannsynelig vil oppleve fra din mann.

Denne siden har gode tips!

https://www.aboutflr.com/guided-training/

Denne gir også god innføring i teknikker du kan bruke på en Dominant mann som jeg selv var/er og som i utgangspunktet ikke liker og bli komandert av noen.

https://vocal.media/filthy/develop-a-female-led-relationship

Ærlig talt. Belønning for å hjelpe i eget hjem. Dette kommer fra en mann selv. Hun fikk et barn som mann, og dette barnet bør hun bare kaste på dør. Finnes nok av menn som er menn uten at de må trenes opp til å underkaste seg.

6. april 2023

Diry72 skrev (1 minutt siden):

Ærlig talt. Belønning for å hjelpe i eget hjem. Dette kommer fra en mann selv. Hun fikk et barn som mann, og dette barnet bør hun bare kaste på dør. Finnes nok av menn som er menn uten at de må trenes opp til å underkaste seg.

Jeg er ihvertfall glad for at min kone tok den lille samtalen som satte meg så på plass at jeg uten at hun behøver å spørre meg begynte å løpe til å gjøre husarbeid.

Hun mått faktisk holde meg igjen og si nei til ett par ting hun selv ønsket og ha kontroll på å gjøre.

Nå storkoser hun seg med langt mindre å gjøre og en ektemann som spretter opp av stolen om hun ber om noe.

Om du tror slikt kommer uten aktive valg og viljen til og faktisk ta komandoen så tror du på julenissen. For det er ikke slik at vi får i pose og sekk her i livet.

Søker du en dominant mannemann får du det men du får også som regem en som regner med at Dama tar hånd om hus og hjem og raskt blir lat.

Problemet er alle som tror de både kan få Mandige Menn samtidig som de kasstrerer dem.

Du går på skole for å utdanne deg og får opplæring på jobben. Men ett forhold som er det viktigste skal vi ikke legge ned noe innsats. Slik funker ikke livet.

Så mitt råd var faktisk en hemmelighet jeg bare ønsket å dele som kan hjelpe henne å få det livet hun drømmer om. ❤

6. april 2023

Mountain Man skrev (5 timer siden):

Du beskriver slik jeg var som ektemann før. Så la meg gi råd ut fra egen erfaring.

Etter at vi la om vårt forhold til Kvinnelig styrt ekteskap opplevde jeg stor glede og lyst i å gjøre mest mulig for å gjøre både husarbeid og annet som hjelper min kone.

Når hun tok komandoen, uten å småkrangle, og viste at jeg måtte underkaste meg åpnet det seg en verden av muligheter.

Så mitt råd til deg er å gjøre som min kone. Hun tok rett og slett komandoen over sitt eget ekteskap.

Nå har hun en ektemann som elsker å gjøre alt hun enten ikke har tid til, ikke orker eller simpelten ikke ønsker å drive med.

Det er mange metoder for å forføre din mann til og bli en mer hjelpsom mann.

Den sikreste veien er ett femallead relationship der du krever at han skjerper seg.

Men unngå for all del å gå rundt å klage å syte til han. Det dreper både arbeidslyst og begjær og ingen Mann vil gi etter for det på sikt.

Men vi Menn er slik skrudd sammen at vi gjør hva som helst for en Kvinne vi begjærer og særlig om hun faktisk krever lydighet før vi får belønning.

Det krever litt innsats fra deg først for så og få ett langt lettere liv og nyforelsket mann senere.

Er han likevell ikke interisert i å bedre seg vil det vise seg og da burde du gi han klar beskjed om også det.

Men spiller du dine kort riktig vil du bli overrasket hvilken forvandling du mest sannsynelig vil oppleve fra din mann.

Denne siden har gode tips!

https://www.aboutflr.com/guided-training/

Denne gir også god innføring i teknikker du kan bruke på en Dominant mann som jeg selv var/er og som i utgangspunktet ikke liker og bli komandert av noen.

https://vocal.media/filthy/develop-a-female-led-relationship

Med mindre du er ei bikkje eller et barn på 5 år, blir dette altfor dumt.

Anonymkode: ffeb9...022

6. april 2023

Situasjonen din er alvorlig, og du blir grovt utnyttet. Jeg tenker at du må stille krav. Om han syns at kravene er teite så får han heller bo et annet sted. Det er alltid lettere å være alene enn å måtte ta hensyn til en egoist.

6. april 2023

Mountain Man skrev (28 minutter siden):

Jeg er ihvertfall glad for at min kone tok den lille samtalen som satte meg så på plass at jeg uten at hun behøver å spørre meg begynte å løpe til å gjøre husarbeid.

Hun mått faktisk holde meg igjen og si nei til ett par ting hun selv ønsket og ha kontroll på å gjøre.

Nå storkoser hun seg med langt mindre å gjøre og en ektemann som spretter opp av stolen om hun ber om noe.

Om du tror slikt kommer uten aktive valg og viljen til og faktisk ta komandoen så tror du på julenissen. For det er ikke slik at vi får i pose og sekk her i livet.

Søker du en dominant mannemann får du det men du får også som regem en som regner med at Dama tar hånd om hus og hjem og raskt blir lat.

Problemet er alle som tror de både kan få Mandige Menn samtidig som de kasstrerer dem.

Du går på skole for å utdanne deg og får opplæring på jobben. Men ett forhold som er det viktigste skal vi ikke legge ned noe innsats. Slik funker ikke livet.

Så mitt råd var faktisk en hemmelighet jeg bare ønsket å dele som kan hjelpe henne å få det livet hun drømmer om. ❤

Jeg er glad på deres vegne😃

6. april 2023

Diry72 skrev (5 minutter siden):

Jeg er glad på deres vegne😃

Tusen takk! 🙏❤🙏

6. april 2023

7 hours ago, AnonymBruker said:

Hei! Jeg er høygravid med barn nummer to med mannen i livet mitt. Trodde jeg da. Nå sitter jeg her med mange tanker. Han er flott pappa, og sønnen vår elsker han. Men likevel, ikke alt er bra.

1) Han gjør lite husarbeid- kan rydde litt kjøkken når han står opp tidlig på morgenen (han står opp med barnet nå på morgenen så jeg får hvile- det setter jeg uendelig pris på). Men ellers må jeg be han gjøre alt. Han «ser ikke» at det er skitten. Han ser ikke at klær må vaskes, henges opp og brettes. han ser ikke at det må støvsuges, vaskes gulv, vinduer osv. Men jeg er likevel ikke husmorsmateriale og flink nok (han sier han tuller når han sa/sier dette)

akkurat nå ligger kleshaugen hans på vaskerommet akkurat der det har gjort i flere uker for han gidder ikke legge det inn skapet. Det er tilgodese ferdig brettet

2) han lager ikke middag, eller er med å planlegge middag og innkjøp. Han gjør narr av meg når jeg vil ukeshandle og planlegge middager. Men klager gjerne på maten. at dette liker han ikke. Snakker vanlig sunn mat som fiskegrateng, fiskekaker, lasagne..han vil ha pizza hver dag..

3) han vil ikke betale for noe. Han tjener dårligere enn meg, det skal sies. Men han nekter å bidra til feks innkjøp bursdagsselskap sønnen vår. Jeg må betale alt. Sånn er det alltid

4) han sier aldri noe fint til eller om meg, lenger. Får komplimenter av mange andre i livet mitt, men skulle ønske jeg kunne få hos han.

5) jeg må kjøpe inn, sortere og sørge for at barnet har det det skal ha. Her bidrar han heller ikke til utgifter. Da jeg hadde kjøpt vinterpose til vognen feks lo han av meg. Den er super fin og blitt brukt flittig i nesten to år!! Den er varm og god.

6) alt jeg sier skal argumenteres mot. Ikke aldri er han enig om noe jeg mener eller sier. Om jeg sier jeg liker grønn farge og vi kan male rommet grønt vil han heller ha en annen farge. Og han er fargeblind…

7) han har flexitid på jobb, og begynner gjerne da rundt 9, 15-20 min reisevei. Jeg begynner 07.45 med 45 min reisevei. Jeg sto derfor opp 05.45 for å rekke alt før jobb, inkl smøre lunsj til bhg. Da ville han st jeg skulle stå enda mer tidlig opp slik og vekke kidden så han fikk tid på morgen for å ordne seg. Han nekter å dusje og stryke skjorter på kvelden feks…

8 Han vil ikke gjøre noe i huset vårt, jeg må skru opp møbler, og ordne alt. Jeg får heldigvis hjelp av pappa, som stiller opp og hjelper meg. Pappa blir heller mer sur om jeg ikke spør. Mannen ville ikke være ting opp loftet engang, eskene bare stod der, helt til jeg måtte, som høygravid, bære alt opp selv. Det har nå endt opp med sykemelding for min del

9) alt skal utsettes. Ingen ting skal gjøres før absolutt siste frist. Han ville ikke sjekke skattemeldingen sin en gang og fylle ut renter og avdrag, og fikk restskatt. Han vil ikke fikse det nå heller før dagen før innlevering. Det ender opp med ar jeg må betale han restskatt.

10) han vil aldri finne på noe sammen som en familie. Det er alltid jeg sol tar med barnet på noe. Om jeg planlegger noe vil han heller dra til sine foreldre og være der og gjøre noe enn å være med oss. Der syns jeg er trist. Han var med på en ting i jula

Det er så uendelig mye mer. Men blir bare lei meg når jeg skriver. Føler meg så alene. Men lurer på om jeg er hormonell eller om jeg burde kreve mer??

Anonymkode: 66eb0...6b7

Wow, du er virkelig ikke bare hormonell, han er jo en skikkelig egoist! Du bør selvfølgelig kreve mer!

Hvis du virkelig elsker ham, så bør dere prøve parterapi. Det kan dere få gratis via familievernkontoret bl.a.

Anonymkode: 7a708...f98

6. april 2023

Men….

Hvorfor, hvorfor - hvorfor velger du få barn med ham?

Og det to stykk?

Du må jo virkelig ta ansvar for denne situasjonen selv også. Han er CRAP foreldre- og kjæresteemne. Virkelig.

Men du har også vært med på å sette to unger i denne situasjonen.

6. april 2023

Dette er ikke greit. Jeg tenker dere trenger parterapi. Hvis han ikke endrer seg, er ikke forholdet liv laga.

Anonymkode: 2c455...c13

Logg inn

Er jeg hormonell og krever for mye eller er det slik livet skal være? Langt innlegg

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Videoannonse

AnonymBruker

AnonymBruker

SPOCA

AnonymBruker

Nymerïa

AnonymBruker

Turtellure12

Diry72

Mountain Man

Diry72

Mountain Man

AnonymBruker

Andro

Diry72

Mountain Man

AnonymBruker

AprilLudgate

AnonymBruker

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Opprett konto

Logg inn

Meny

Mine aktivitetsstrømmer