AnonymBruker Skrevet 5. april 2023 #1 Skrevet 5. april 2023 Å slite psykisk på en eller annen måte er svært vondt, ensomt, slitsomt og tappende. Det vises ikke utenpå, men det er en stor jobb som foregår på innsiden. Noen mennesker har vært uheldig og opplevd mye vondt. Mens andre seiler seg gjennom livet uten så mye motgang. noe er arvelig og noe er miljø. det jeg synes er så leit er at det er mange som dømmer de som sliter psykisk. Hadde vi vært i deres sko ei uke hadde vi nok revurdert tankene våre. mange våkner til en ny kamp hver eneste dag. Det er ikke bare å ta seg sammen, skjerpe seg. Dette har de gjort i mange år og har presset seg selv i situasjoner som er helt naturlig for oss andre. noen mennesker gir til slutt opp og orker ikke mer 💔 vi må ta vare på hverandre, støtte og vise forståelse, være tålmodig, være der for hverandre. jeg har vært den som har «seilet gjennom» jobbet fullt, vært aktiv og strålt om kapp med sola.. for 2 mnd siden opplevde jeg ei traumatisk krise. kroppen gikk i sjokk, og jeg fikk panikkangst og har trodd jeg skulle dø. Hver dag har vært en kamp. Siste uka har vært bedre, men i kveld føltes det som jeg druknet igjen. Full sykmelding og psykolog. livet kan snues før man vet ordet av det. Ei traumatisk krise kan vi hverken forutse eller ha kontroll over. Så vær rause med hverandre, det kan bli din tur neste gang. Unner ikke min verste fiende å kjenne på dette Anonymkode: 53e31...b25 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå