Har du Afantasi?

[AnonymBruker]

Jeg har det, og fant det ut nylig. Jeg har alltid trodd at "lukk øynene og se for deg..." et eller annet bare var en metafor, et språklig konsept. Akkurat som f.eks "bevissthet" eller noe. Og når folk pratet om bilder i hodet eller visualisering så tullet de eller overdrev. Nå har jeg forstått at det er jeg som er unormal, for når jeg lukker øynene og prøver å mane fram bilder så er det bare sort. 

På en måte er det en slangs sorg over at jeg ikke klarer å visualisere noe, men på en annen måte så gjør det meg kanskje mer tilstede i livet. Jeg ser ikke for meg mennesker med mindre de er foran meg eller jeg ser bilder av dem. Og i tillegg er jeg ikke plaget av vonde minner. Etter jeg fant det ut så forteller venninnen min som ikke har afantasi, og har vært gjennom traumatiske opplevelser, at hun ser for seg det som skjedde igjen og igjen. Bildene vil alltid være der i hodet. 

Så, ja, det er pluss og minus med å ikke ha evnen til å visualisere. 

 

Anonymkode: d8855...0e8

[AnonymBruker]

Ja, jeg har det.

Jeg laget en tråd om det for noen år siden, og fikk mange interessante svar i den.

Hvis du er interessert finner du den her: 

 

Anonymkode: 9e21a...e5b

[AnonymBruker]

Nei, det har jeg ikke, men datteren min har det. Jeg klarer ikke å forestille meg hvordan det er, spesielt når man leser bøker eller hører musikk eller drømmer om framtiden. 

Anonymkode: 7e9d4...8cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Ja, jeg har det.

Jeg laget en tråd om det for noen år siden, og fikk mange interessante svar i den.

Hvis du er interessert finner du den her: 

 

Anonymkode: 9e21a...e5b

Takk! Oi, helt tilbake til 2016! Så rart at vi har tatt for gitt at alle andre opplever verden som oss. Men når jeg tenker tilbake så har det alltid vært clues for meg. Som på skolen hvor lærere pratet om at det hjelper å visualisere pensum. 

Og da eksen min sa at han trenger aldri å se en film to ganger fordi han har den i hodet, og at han ofte "spilte" favorittfilmene i hodet og byttet ut scenene med sånn han så for seg at den burde være og av og til hev seg selv med i scenene. Helt ærlig lurte jeg et øyeblikk på om han hallusinerte 😄 Viser seg at de fleste gjør det samme.

Men av interesse: drømmer du i bilder? 

Anonymkode: d8855...0e8

[Påkrevd]

Fascinerende. Selv har jeg svært levende bilder i hodet. Både stillbilder og levende «filmer» Trenger ikke engang å lukke øynene. Driver jeg med noe særdeles kjedelig, tar det meg kun et øyeblikk å mentalt befinne meg på en yacht full av sjampis og vakre kvinner i Monacos havn, om det er det jeg ønsker. Gamle minner/steder ser jeg lett for meg. Dårlige minner greier jeg i stor grad å overstyre ved å fokusere på hyggeligere ting, heldigvis. Er det sånn at du/dere ikke drømmer i bilder, altså? Hvordan i all verden fortoner en drøm seg da? Det er helt umulig for meg å forestille meg. Eller et annet eksempel: Hvis du er på Ikea og ser på møbler, hvordan finner du ut hva som kan passe hjemme? Hvilken oppfatning har du av din egen bolig om du ikke kan se for deg hvordan det ser ut? Og hva sitter du igjen med etter en ferie når du ikke kan huske visuelt hva du har opplevd? Helt uforståelig😅

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke visualisere ansiktet til mennesker, så jeg håper aldri jeg blir utsatt for noe kriminelt der jeg må beskrive utseendet til noen, for jeg kan ikke engang se ansiktet til samboer eller foreldrene mine når jeg lukker øynet. Ellers kan jeg dagdrømme og se for meg andre ting. 

Har du ingen bilder i hodet når du drømmer heller?

Anonymkode: 78062...565

[AnonymBruker]

Påkrevd skrev (16 minutter siden):

Fascinerende. Selv har jeg svært levende bilder i hodet. Både stillbilder og levende «filmer» Trenger ikke engang å lukke øynene. Driver jeg med noe særdeles kjedelig, tar det meg kun et øyeblikk å mentalt befinne meg på en yacht full av sjampis og vakre kvinner i Monacos havn, om det er det jeg ønsker. Gamle minner/steder ser jeg lett for meg. Dårlige minner greier jeg i stor grad å overstyre ved å fokusere på hyggeligere ting, heldigvis. Er det sånn at du/dere ikke drømmer i bilder, altså? Hvordan i all verden fortoner en drøm seg da? Det er helt umulig for meg å forestille meg. Eller et annet eksempel: Hvis du er på Ikea og ser på møbler, hvordan finner du ut hva som kan passe hjemme? Hvilken oppfatning har du av din egen bolig om du ikke kan se for deg hvordan det ser ut? Og hva sitter du igjen med etter en ferie når du ikke kan huske visuelt hva du har opplevd? Helt uforståelig😅

Jeg drømmer ikke i bilder. Kan huske følelser fra drømmer, men uten visualisering. Når jeg handler møbler så har jeg med fotos fra hjemmet for å se hva som passer inn. Altså, jeg vet jo hvordan det ser ut hjemme om du hadde spurt meg. Jeg vet at veggene er malt i den og den fargen, og jeg husker jo når jeg pusset opp og hvilke farger vi valgte. Men minnene er i faktaform. Ser det ikke for meg. 

Anonymkode: d8855...0e8

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt det samme som deg. Her er det helt svart når jeg lukker øynene, og trodde det var vanlig. 

Jeg er utrolig fascinert over at folk tydeligvis kan se bilder i hodet, jeg trodde ikke det var mulig. 

Jeg kan lukke øynene og tenke på et tre f.eks, jeg vet jo hva et tre er, men jeg "ser" ikke et tre liksom. 

Jeg har aldri drømt heller. Jeg har vært litt misunnelig på de som forteller om drømmer, lurt veldig på hvordan det er 

Anonymkode: 082fe...235

[Jytte]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Jeg har tenkt det samme som deg. Her er det helt svart når jeg lukker øynene, og trodde det var vanlig. 

Jeg er utrolig fascinert over at folk tydeligvis kan se bilder i hodet, jeg trodde ikke det var mulig. 

Jeg kan lukke øynene og tenke på et tre f.eks, jeg vet jo hva et tre er, men jeg "ser" ikke et tre liksom. 

Jeg har aldri drømt heller. Jeg har vært litt misunnelig på de som forteller om drømmer, lurt veldig på hvordan det er 

Anonymkode: 082fe...235

Har heldigvis ikke det, men aner ikke hvordan det påvirker en som har det. 

Kan lett sette meg inn i drømmene jeg drømte natta før og drømme videre, hvis det er en bra drøm.  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.4.2023 den 21.21):

Så, ja, det er pluss og minus med å ikke ha evnen til å visualisere. 

Anonymkode: d8855...0e8

Det var jeg som skrev det første svaret du fikk i tråden.

Jeg har helt nylig (i går) oppdaget noe som kan bli et lite problem med aphantasia.

I går skulle jeg, sammen med et par andre, huske en tallrekke på 8 tall (et telefonnummer)

De som kunne kombinere hukommelsen med det å tilbakekalle et visuelt minne (lukke øynene og se for seg tallet) hadde mye lettere for å huske alle tallene enn jeg hadde, som bare kunne benytte meg av hukommelsen.
 

Det vil si at jeg vil være mye mer avhengig av å holde hukommelsen skarp og god fremover siden jeg bare har denne ene "sansen" å bruke for å huske ting, i motsetning til de fleste andre, som kan kombinere to "sanser".

(Jeg vet at evnen til visualisering, og hukommelse, ikke er regnet for å være sanser, men jeg fant ikke et bedre ord å bruke)

 

Anonymkode: 9e21a...e5b

[AnonymBruker]

Jeg drømmer om natten, men jeg har aldri forstått konseptet med å telle sauer når man skal sove. Jeg har aldri "sett" noen sauer når jeg lukker øynene. Bare svart. Jeg var på et kurs, der vi fikk beskjed å lukke øynene, å se for oss forskjellige ting. Etterpå skulle vi fortelle det vi hadde "sett". De andre på kurset hadde lange fortellinger om det de hadde "sett", jeg som ikke "så" noe, satt å lurte på hva jeg skulle finne på. Jeg ante ikke den gangen at jeg hadde afantasi, jeg trodde bare de andre var mye bedre enn meg til å finne på ting å fortelle. I dag vet jeg at jeg har afantasi.

Anonymkode: c6880...2e4

[AnonymBruker]

Jeg har det. Det er ganske nylig jeg forstod at jeg skiller meg fra flertallet her. Jeg har også tenkt at dette med å lukke øynene og se for seg ting var en form for metafor. 

Det er mulig afantasien min ikke er totalt. Jeg kan vagt se for meg folk eller gjenstander jeg kjenner veldig godt, som moren min eller barndomshjemmet mitt, hvis jeg konsentrerer meg. Jeg hadde ikke klart å tegne noe som lignet etter hukommelsen, detaljer mangler helt, og bildet av disse tingene glir veldig sammen med følelsen de gir meg. 

Jeg tenker i ord og historier, som altså ikke er illustrerte. Det er alltid en slags fortellerstemme i hodet mitt. 

Av ulemper, tror jeg den største er at mangel på visuell hukommelse. Jeg husker ikke hvilken farge det er på gardinene på jobb, ikke en gang om de er mørke eller lyse. Nå som jeg ble bevisst på dette, kommer jeg kanskje til å sjekke på tirsdag, og så husker jeg det, i ord, ikke i form av at jeg kan se for meg disse gardinene. 

Når jeg drømmer, tror jeg kanskje det kan være bilder/film. Jeg har minner om en veldig ekkel drøm fra for sikkert 20 år, som har et slags bilde til seg. Jeg klarer ikke å se for meg bildet, og det er nok like greit, men jeg er rimelig sikker på at jeg så noe den gangen jeg drømte det. 

Det er ganske fascinerende at tanker, som er en så stor del av oss, kan foregå så ulikt. 

 

Anonymkode: fb6fc...47d

[AnonymBruker]

Er svært fascinert av dette fenomenet, selv om jeg ikke har det selv, men en kamerat av meg har det. Fant en spennende artikkel om det på Aeon magazine. En filosof som forklarer hvordan afantasi kan hjelpe henne i jobben: https://psyche.co/ideas/aphantasia-can-be-a-gift-to-philosophers-and-critics-like-me?utm_source=Aeon+Newsletter&utm_campaign=b1004e3c95-EMAIL_CAMPAIGN_2023_03_31&utm_medium=email&utm_term=0_-b1f49aa884-[LIST_EMAIL_ID]

Anonymkode: 3d99f...914

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.4.2023 den 22.19):

Men av interesse: drømmer du i bilder? 

Anonymkode: d8855...0e8

Jeg måtte tenke litt på det svaret, for jeg er veldig usikker.

Jeg tror ikke jeg drømmer i bilder, men jeg vet ikke, for jeg husker svært sjeldent drømmer. 
Eller, det er feil å si at jeg ikke husker drømmer, for jeg husker at jeg har drømt, og av og til hva jeg har drømt om også, men jeg kan ikke huske hvordan ting ser ut, hvis det gir mening.

Jeg kan huske at jeg en gang har hatt et indre bilde i en drøm, og det var like etter et nært familiemedlems død.
Han "viste" seg for meg som om han var på en dårlig innstilt farge-tv, med flimring, masse snø, og uten lyd.  (Jeg så at han snakket, men jeg hørte ikke hva han sa).
Men ut over det kan jeg ikke huske at jeg noen gang har drømt i bilder.

Anonymkode: 9e21a...e5b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Er svært fascinert av dette fenomenet, selv om jeg ikke har det selv, men en kamerat av meg har det. Fant en spennende artikkel om det på Aeon magazine. En filosof som forklarer hvordan afantasi kan hjelpe henne i jobben: https://psyche.co/ideas/aphantasia-can-be-a-gift-to-philosophers-and-critics-like-me?utm_source=Aeon+Newsletter&utm_campaign=b1004e3c95-EMAIL_CAMPAIGN_2023_03_31&utm_medium=email&utm_term=0_-b1f49aa884-[LIST_EMAIL_ID]

Anonymkode: 3d99f...914

Jeg leste denne artikkelen nå, og den var veldig interessant.

Spesielt det hun skriver om at hun har en hypotese om at at mennesker med aphantasi er veldig tilstedeværende i nåtiden, og ikke har en sterk følelse av "jeg-et".  Den hypotesen stemmer for meg.

Sitat

I would further hypothesise that aphantasia comes not only with a greater ability to be present and remain undistracted, but also with a reduced sense of self.

Likevel, jeg kan fort bli distrahert.  Ikke fordi tankene vandrer, men fordi jeg er veldig bevisst på alt som skjer her og nå, og kan fort bli distrahert av en flue som surrer rundt meg, noen som snakker, eller vinden som blåser i ansiktet mitt.

Det stemmer også at jeg sjeldent tenker på fortiden min.  Jeg har mange minner fra fortiden, men den er ikke levende for meg siden jeg ikke kan gjenleve den på samme måte som de som ser bilder gjør.

Og jeg kan forstå hvorfor hun mener at det å ha aphantasi hjelper henne som en litteratur-kritiker.
Det er der mange forfattere mister meg.

Nå kan jeg ikke huske hvilken roman jeg leste der nesten halve boken var naturskildringer fra en sykkeltur (muligens det var Hamsun) , men der andre så det for seg, og syntes skildringene var fantastiske, klarte forfatteren ikke å holde på min interesse og engasjement.  Jeg mistet interessen lenge før sykkelturen var over.  (Og jeg liker å lese bøker)

 

 

Anonymkode: 9e21a...e5b

[AnonymBruker]

Jeg har også afantasi. Jeg har lest bittelitt om dette før. Det plager meg ikke, men det er jo fascinerende at folk flest ser bilder når de lukker øynene. Jeg ser bare svart. Jeg kan likevel "fantasere" historier og drømme meg bort.

Det forklarer jo litt hvorfor jeg er så elendig på å tegne. Bare så vidt jeg klarer å tegne fyrstikkmennesker.

Jeg husker sjeldent drømmer, og når jeg gjør så er det hva jeg har gjort, følt og sagt som jeg husker. 

Og jeg kunne ikke gitt forklaring på et ukjent menneske til politiet om livet mitt stod på spill. Du kan spørre meg om ganske kjente personer for meg og jeg kan ofte ikke svare deg på om personen har mørkt eller lyst hår for eksempel. Jeg må ha lagt merke til det mens jeg så personen og så huske det. Jeg kan ikke mane opp bildet av dem i hodet

Anonymkode: f5e86...a53

[AnonymBruker]

Jeg har hørt om det før  Selv har jeg rene kinosalen i hodet mitt. Trenger ikke lukke øynene engang. Kan f.eks tenke på barneskolen og «gå» rundt der, husker i detalj hvordan det så ut der, selv om det er årevis siden jeg har vært der. 

Anonymkode: f3048...146

[AnonymBruker]

Har ikke dette, men det er altså svart når jeg lukker øynene😂 Jeg må selv tenke frem bilder, de er ikke bare der. Men de kan tenkes frem selv med øynene åpne.

Hadde vært behagelig å av og til ikke hatt bilder, det hadde gjort meg mer tilstede. Jeg lever ofte ikke her jeg er, men på et annet sted en annen tid, fordi jeg ser for meg det. Altså ikke sånn at jeg ikke vet hvor jeg egentlig er, for det vet jeg, men jeg er et annet sted i hodet.

Anonymkode: c4693...e95

[Forundret..]

Hmm, interresant.

Når jeg lukker øynene og prøve å se noe for meg, så er det "svart", jeg ser jo bare rett i øyelokka liksom.

Når jeg reflekterer og ser for meg en situasjon så føles det ut som om jeg henter det opp bak i hodet, fra "minnebanken" på en måte. Det er ikke noe tydelig bilder men en følelse av hvordan det var og så ut. 

Når jeg drømmer så oppleves det, jeg ser ut av meg, jeg er der i drømmen. Jeg hører, ser, lukter og føler slik som når jeg er våken.

Jeg har alltid tenkt at jeg ikke klarer å se ting for meg når jeg lukker øynene, når jeg har meditert så ser jeg inn i de svarte øyenlokkene og teller sekundene til vi er ferdige, eller så sovner jeg. Jeg opplever ikke den roen som andre prater om med meditering, det er heller slitsomt enn behagelig. 

Jeg klarer ikke å se noe for meg.

[Minya]

Jeg er en slags blanding. Noen dager har jeg kun en stemme i hodet, andre ganger kan jeg "se" bildene, men ALLE bildene er sånn film noir, med et minimum av farger og veldig lav belysning. Jeg drømmer også i tilnærmet svart/hvitt, og det er aldri lyst, kun ekstremt dempet belysning. Det er lettere for meg å huske lyd, men det har skjelden med seg bilder

Hvis noen ber meg om å se noe for meg, er det vanskelig å fremprovosere bilder i hodet. Når jeg leser bøker kan jeg på en måte "nesten" se det for meg, men det er veldig likt som når jeg drømmer. Veldig mørkt, spesielt ovenfra, som om alt er "filmet" om natten, selv når det er en dagscene som blir beskrevet.

Som Forundret over meg her, synes jeg også at meditering er slitsomt, mest fordi hjernen da setter skravla i gir og zoomer rundt i alt jeg har av vokabular. For meg er det umulig å "tømme" hodet, men hvis jeg fokuserer på noe, enten pust, eller en veldig spesifikk tankerekke som er behagelig å tenke på, klarer jeg til dels å få til den roen, men det er sannsynligvis fordi jeg gikk på 75 minutters søndagsyoga i noen år, hvor det i hovedsak var fokus på avslapning. Så jeg ser det ikke for meg, men jeg kan på en måte høre stemmen til instruktøren som hadde timene.