Har man automatisk god kjemi med egne barn?

[AnonymBruker]

Eller er det noen som ikke føler de har så god kjemi med eget barn?

Anonymkode: 3fa37...aed

[AnonymBruker]

Jeg føler det med min datter på 13, eller er ikke kjemi, men at jeg sliter med kommunikasjonen.

Anonymkode: 76fee...da8

[AnonymBruker]

Absolutt ikke! Mange familier som strever mye med å ikke forstå hverandre 

Anonymkode: 3504f...ac3

[AnonymBruker]

Jeg er voksen og har elendig kjemi med min mor. Det har jeg hatt siden jeg var barn. Har heldigvis et mye bedre forhold til mine egne barn. 

Anonymkode: 39bd5...0ad

[AnonymBruker]

Ikke når de er i tenårene.

Anonymkode: f028e...8a6

[Andro]

Nei, det kan man vel ikke si. Jeg hadde dårlig kjemi med min mor. Har god kjemi med mine egne barn. De har ikke samme nærhet til sin far.

Endret 5. april 2023 av Andro

[AnonymBruker]

Jeg er nå 45 år og har aldri hatt spesielt god kjemi med min mor. Dvs vi har enkelte ting vi bonder over og hvor vi har det bra sammen, men ofte så krasjer vi. Har gjort det siden jeg var barn.

Anonymkode: 24be1...48a

[AnonymBruker]

Absolutt ikke. Relasjon må jobbes for. Jeg har bedre relasjon til to av barna mine. Det er mer komplisert med den i midten. Jeg må jobbe mye mer, da vi er så ulike som personer. 

Anonymkode: ffe24...062

[AnonymBruker]

Absolutt ikke. Et barn er jo et helt eget individ, ikke en klone eller forlengelse av sine foreldre. Man har nok et ekstra sterkt bånd mellom barn og foreldre, men personlighetene kan være totalt kræsj.

 

Anonymkode: 744e9...3fe

[AnonymBruker]

Varierer nok mye, ja. Har selv en 3-åring og vi har verdens beste kjemi, selv om han er relativt krevende (veldig viljesterk, veldig aktiv, mye trass etc). Han har ikke så god kjemi med faren, og der blir det lettere dårlig stemning når ungen er "vanskelig". Hverken jeg eller mannen har spesielt god kjemi med egne foreldre heller. 

Anonymkode: 9d2f5...d4c

[Gjest Refreng]

Nei.

Men det hjelper om foreldrene forsøker så best de kan å forstå egne barn, selv når de er annerledes og vanskelige å forstå. Toleranse og åpenhet, kombinert med sunn grensesettting, kan gjøre at gapet i personlighet skaper mindre avstand

[AnonymBruker]

Familie er en påtvunget relasjon. Noen ganger passer man bare ikke sammen. 

Anonymkode: bd311...1f7

[AnonymBruker]

Min bror har mye bedre kjemi med min mor, helt fra barndommen. 

Det er jo ikke automatisk slik at man klaffer godt selv om man er nær familie. 

Jeg har vokst opp uten min far, men blitt kjent med han i voksen alder. Jeg følte liksom aldri jeg passet helt inn med mor og bror, de to er så like. Ser nå som voksen at jeg er nok mye mer lik på min far. 

Selv har jeg et barn, vi har god kjemi. 

Anonymkode: 3304f...b68

[Veggdyret]

Jeg har et helt ok forhold til min mor, men vi er ikke veldig nære. Min søster og min mor derimot er veldig mye nærmere hverandre, muligens fordi de har hatt de samme utfordringene i livet (blant annet med menn) og fordi de har likere personlighet. Så mens jeg møter min mor 1-2 ganger i måneden og nesten alltid med formål at hun skal være sammen med barnebarna litt, så besøker min søster henne flere netter i slengen, ringer daglig, etc. 

Og tilsvarende har nok jeg og eldstebarnet mitt også ganske forskjellig personlighet, så jeg tror ikke vi kommer til å bli "bestevenninner" når hun blir voksen, men det er helt greit. Jeg er en sånn "allrounder" som går greit overens med de fleste men sjelden klikker helt, og et forhold der vi møtes til søndagsmiddag og jeg kjører flyttelass for ungene mine og tar dem med på ferie og passer barnebarn og sånt, passer nok bedre for meg uansett enn et forhold der vi drikker vin og baksnakker kjentfolk hver fredagskveld.

(De andre barna mine er for unge til å si noe om personlighet enda.)

[Gjest Anonymus Notarius]

"Jeg har god kjemi med min 3-åring". Ja, det hadde vært noe galt om du ikke hadde det. Det er først når barna blir større, og kommer opp i tenåra, at man merker noe til dette. Etter hvert som de blir eldre, kommer stadig mer av personligheten deres fram, i tillegg til at de er fulle av hormoner og skal finne seg sjøl i verden, og da er det vanlig at man opplever perioder der det er vanskelig å kommunisere. Og så hender det jo at foreldre og barn er veldig forskjellige - eller i noen tilfeller for like - slik at disse problemene fortsetter også etter at barnet er blitt voksen.

[svartkatt]

Jeg vil påstå man kan begynne å merke kjemi og personlighet fra barn er 2 år hvertfall. Men det er lettere å komme overens uavhengig av eventuelle forskjeller de første årene ettersom forholdet har en skjeiv fordeling. Voksen og barn er ikke likeverdige ettersom den voksne er sjefen. Dette heter sikkert noe, jeg husker ikke. Lærte om det på skolen. 

Jeg tror nok det kan være noe automatisk aksept for barna sine som kan oppstå mellom familiemedlemmer eller andre som bor eller jobber tett. En innstilling for å kunne trives sammen. Men det er mye som kan ødelegge det. 

[AnonymBruker]

Hadde ikke kjemi med min eldste sønn før han ble ungdom. Nå er han 15 og vi har veldig god kjemi og vi har veldig like interesser også. Men han har forandret seg veldig, fra en trassen unge som låste seg inn på rommet til en veldig god gutt. Har veldig kjemi med yngstemann.

Anonymkode: d20d9...942

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Eller er det noen som ikke føler de har så god kjemi med eget barn?

Anonymkode: 3fa37...aed

Har ikke kontakt med min datter.Hun gidder ikke engang sende meg en simpel SMS på min bursdag.Eneste hun bryr seg om er penger og shopping.Nå har hun gjeld oppetter øra og bor hos sin mor som også har en massiv gjeld grunnet feil prioritering av penger.

Anonymkode: 1ce3d...b2e

[AnonymBruker]

Det har aldri vært god kjemi mellom meg og min mor, jeg er en veldig tålmodig person med stor kontroll på sinne mitt, men 2min i samme rom om det koker inni meg 

Anonymkode: 80e5d...a77