Slutte å drikke alkohol fordi samboer ikke drikker?

[AnonymBruker]

Har vært samboer med en herlig fyr i 1 år, sammen i 2 år. Vi trives veldig i lag, han gjør meg lykkelig. Jeg tror nok at jeg har funnet min fremtidige mann. 

Men, det er 1 ting som plager meg litt. Han har et veldig anstrengt forhold til alkohol. Begge hans foreldre var alkoholikere, det ødela mye av hans barndom og ungdomstiden. Derfor har både han og søsteren hans tatt helt avstand fra alkohol, kan hverken nyte en øl eller ta seg et glass vin. Jeg har alltid drukket, både med venner og familie. Han nekter ikke meg å kose meg med venninner eller i selskap. Annet enn at han ikke ønsker å ha alkohol oppbevart hjemme hos oss. Det virker som han har en slags angst for alkohol, blir kvalm bare av lukten.

Han har vært ærlig om det fra første stund, jeg synes det var litt rart i starten men nå er jeg vant til det. For meg er ikke alkohol viktigere enn han. Burde jeg slutte helt jeg også? Han har aldri bedt meg om det, synes bare det er rart at bare 1 av oss kan drikke.

Anonymkode: b9d50...d05

[Andro]

Jeg ser ikke problemet. Man velger selv hva man har i seg, og ikke.
Du innser at han er traumatisert pga. rus i oppveksten, og tar hensyn til det. Det er fint. Det betyr ikke at du må være avholds når du er i selskap, men det hadde selvfølgelig vært sunt for deg.
Synes alltid det er rart at folk oppfatter andres adferd som en slag norm for dem omkring.

Var sammen med en muslim som naturligvis ikke drakk alkohol selv, men som ikke hadde noen motforestillinger mot at jeg tok et glass når vi var i gode venners lag. Det kjentes naturlig å drikke mindre eller avstå når han var med. Jeg drikker uansett så lite at det ikke egentlig spiller noen rolle.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Har vært samboer med en herlig fyr i 1 år, sammen i 2 år. Vi trives veldig i lag, han gjør meg lykkelig. Jeg tror nok at jeg har funnet min fremtidige mann. 

Men, det er 1 ting som plager meg litt. Han har et veldig anstrengt forhold til alkohol. Begge hans foreldre var alkoholikere, det ødela mye av hans barndom og ungdomstiden. Derfor har både han og søsteren hans tatt helt avstand fra alkohol, kan hverken nyte en øl eller ta seg et glass vin. Jeg har alltid drukket, både med venner og familie. Han nekter ikke meg å kose meg med venninner eller i selskap. Annet enn at han ikke ønsker å ha alkohol oppbevart hjemme hos oss. Det virker som han har en slags angst for alkohol, blir kvalm bare av lukten.

Han har vært ærlig om det fra første stund, jeg synes det var litt rart i starten men nå er jeg vant til det. For meg er ikke alkohol viktigere enn han. Burde jeg slutte helt jeg også? Han har aldri bedt meg om det, synes bare det er rart at bare 1 av oss kan drikke.

Anonymkode: b9d50...d05

Traumer kalles det. Har du 0 problem med å kutte det ut, er jo det bare bra om du gjør det. Drikker du. Så hold det til max et glass med han i nærheten.  Også kan du ta litt mer, med venner om du ikke skal hjem etterpå.  

Jeg forstår han. Da jeg har litt av det selv. Men jeg reagerer ikke på drikking rundt meg. Men når det begynner å bli høye stemmer,  selv om de er positive,  så går hele alarmsystemer i beredskap. Fordi da vet jeg hva det neste kan være. 

Har vært dritings selv,  men hater det som pesten. Så drikker svært sakte. Men av og til kan man glemme seg bort litt.

Anonymkode: 30149...170

[AnonymBruker]

Ville ha vist at jeg hadde forståelse for hvordan han har hatt det, og det bør være null problem å kutte ut alkohol.

 

 

Anonymkode: cfe99...b6b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Har vært samboer med en herlig fyr i 1 år, sammen i 2 år. Vi trives veldig i lag, han gjør meg lykkelig. Jeg tror nok at jeg har funnet min fremtidige mann. 

Men, det er 1 ting som plager meg litt. Han har et veldig anstrengt forhold til alkohol. Begge hans foreldre var alkoholikere, det ødela mye av hans barndom og ungdomstiden. Derfor har både han og søsteren hans tatt helt avstand fra alkohol, kan hverken nyte en øl eller ta seg et glass vin. Jeg har alltid drukket, både med venner og familie. Han nekter ikke meg å kose meg med venninner eller i selskap. Annet enn at han ikke ønsker å ha alkohol oppbevart hjemme hos oss. Det virker som han har en slags angst for alkohol, blir kvalm bare av lukten.

Han har vært ærlig om det fra første stund, jeg synes det var litt rart i starten men nå er jeg vant til det. For meg er ikke alkohol viktigere enn han. Burde jeg slutte helt jeg også? Han har aldri bedt meg om det, synes bare det er rart at bare 1 av oss kan drikke.

Anonymkode: b9d50...d05

Så god du er som ønsker å ta hensyn til denne angsten hos ham. Det er tydelig at alkohol har skapt traumer i livet hans og du observerer nok rett når du ser han blir engstelig rundt alkohol. Jeg ville absolutt tatt hensyn til dette og ikke drukket meg særlig beruset rundt ham. Du bør derimot kunne ta deg et par glass med venner i ny og ne. Da gjerne uten ham. 

Om han skulle ha- eller etterhvert slite med at du drikker alkohol, tenker jeg vel heller han burde gått og snakket med noen om traumene sine for å taklet følelsene sine rundt alkohol. Man blir fort nokså isolert dersom mans kal unngå alle folk og settinger med alkohol i dagens samfunn.

Anonymkode: 3aa9d...e76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Så god du er som ønsker å ta hensyn til denne angsten hos ham. Det er tydelig at alkohol har skapt traumer i livet hans og du observerer nok rett når du ser han blir engstelig rundt alkohol. Jeg ville absolutt tatt hensyn til dette og ikke drukket meg særlig beruset rundt ham. Du bør derimot kunne ta deg et par glass med venner i ny og ne. Da gjerne uten ham. 

Om han skulle ha- eller etterhvert slite med at du drikker alkohol, tenker jeg vel heller han burde gått og snakket med noen om traumene sine for å taklet følelsene sine rundt alkohol. Man blir fort nokså isolert dersom mans kal unngå alle folk og settinger med alkohol i dagens samfunn.

Anonymkode: 3aa9d...e76

Den biten om at man blir isolert om man ikke drikker alkohol, tror jeg for det meste gjelder de helt unge. Voksne folk opplever jeg alltid har respekt for at man ikke drikker, og det er mange som har et veldig nøkternt forhold til alkohol. Trenger ikke å unngå settinger der andre drikker, at noen tar et glass eller to til mat osv. er vel helt uproblematisk, men flatfylla er selvfølgelig noe som mange ikke gidder å delta i.

Anonymkode: cfe99...b6b

[AnonymBruker]

Jeg tenker at jeg ville tatt hensyn i felles hus, som man jo alltid må gjøre i et forhold. Men utenfor huset er det han som må akseptere andres måte, og det inkluderer at du kan ta deg et glass med andre selv om han er med. Om dette er problematisk for han bør han søke hjelp for egne traumer. 

Anonymkode: f44af...2f5

[AnonymBruker]

Jeg hadde stoppet å drikke av hensyn til traumene hans. Når alkohol fremkaller så mye angst og dårlige minner så vil du vel ikke at han skal få de samme negative følelsene til deg når du drikker? 

Anonymkode: 644cc...564

[AnonymBruker]

Jeg hadde droppet å drikke så lenge han er der, ville kostet meg så lite. Får han dårlige minner av lukten hadde jeg kanskje lagt meg på sofaen om jeg hadde tatt noen glass alene med venninner (dersom han hadde ønsket det).  Jeg er ikke avholdts og liker å ta en fest en gang imellom, men hensynet til kjæreste eller barn ville alltid gått foran.

Anonymkode: 80cf2...b24

[AnonymBruker]

Hadde aldri giddet å være sammen med en mann som ikke kunne drikke øl eller vin. Hadde vært no go herfra

Anonymkode: 7aaa2...d16

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Har vært samboer med en herlig fyr i 1 år, sammen i 2 år. Vi trives veldig i lag, han gjør meg lykkelig. Jeg tror nok at jeg har funnet min fremtidige mann. 

Men, det er 1 ting som plager meg litt. Han har et veldig anstrengt forhold til alkohol. Begge hans foreldre var alkoholikere, det ødela mye av hans barndom og ungdomstiden. Derfor har både han og søsteren hans tatt helt avstand fra alkohol, kan hverken nyte en øl eller ta seg et glass vin. Jeg har alltid drukket, både med venner og familie. Han nekter ikke meg å kose meg med venninner eller i selskap. Annet enn at han ikke ønsker å ha alkohol oppbevart hjemme hos oss. Det virker som han har en slags angst for alkohol, blir kvalm bare av lukten.

Han har vært ærlig om det fra første stund, jeg synes det var litt rart i starten men nå er jeg vant til det. For meg er ikke alkohol viktigere enn han. Burde jeg slutte helt jeg også? Han har aldri bedt meg om det, synes bare det er rart at bare 1 av oss kan drikke.

Anonymkode: b9d50...d05

Hvorfor er drt rart at dere har valgt ulikt i forhold til alkohol? Dette er jo en Ikke-sak, gjør som du vil. 

Om du alkoholbruk fra kaller dårlige minner og traumer hos han så bør du jo ta hensyn til det. 

Anonymkode: 81023...893

[Arild37]

Eksen drakk aldri, men jeg drakk søm vanlig, og vi kunne være på fest sammen hvor hun drakk alkoholfritt, og jeg vin feks, noen ganger mange glass. For meg hadde det vært veldig kontrollerende om hun forventet eller så ned på meg pga jeg drikker alkohol, så jeg ville ikke sluttet pga en dame, dette er noe man må kunne bestemme selv. Han bør heller jobbe med hvordan han skal takle at folk rundt han drikker, for slik er livet, de aller fleste tar ett glass iblant 

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok ikke sluttet helt, jeg synes det er innmari morro med en fest innimellom (vi snakker ikke ofte, vi har små barn). Men om han blir dårlig av lukten, så kunne jeg fint tatt inn på hotell de gangene jeg er ute på noe.

De få gangene jeg spiser ute så synes jeg også det kan være godt med vin til maten, så jeg hadde nok fortsatt med det og (for all del, er vi ute å spiser pizza tar jeg og en cola, men litt «finere» mat).

Så ser ikke hvorfor du skal slutte helt. Synes mannen din også har en helt fair regel, med hans oppvekst forstår jeg at han ikke ønsker alkohol i hus.

Den gangen du evt blir gravid og får barn, så kommer du til å se hvor deilig det er med en mann som ikke drikker 😄

Anonymkode: ad753...7b6