Jeg har finnet min frykt

[AnonymBruker]

Det er vanlig å høre frykt for å bli forlatt, frykt for avvisning osv osv…

Min frykt var å be om hjelp, men jeg møtte frykten og var gjennom sterke følelser og panikk og fysiske reaksjoner da jeg våget å be om hjelp. Ringte legevakten og gråt og gråt og legen osv… 
 

Jeg har hele livet holdt alt for meg selv og aldri dratt til legen og alltid sagt «det går fint», men nå spente jeg ned den døren og har åpnet meg og bedt om hjelp der jeg kan, og det var tøft å gå gjennom.

Men jeg føler meg veldig lett og sterkere nå, jeg føler meg trygg fordi jeg vet at jeg kan be om hjelp nå hvis jeg trenger det og jeg tørr å prate om noe hvis det er tøft.

Er det noen andre som har hatt denne frykten å be om hjelp? Vil psykologen forstå denne frykten min?

Jeg vet også hvor denne frykten kom ifra, og det var en situasjon når jeg var liten og hadde det tøft hjemme. Jeg fikk psykolog pga mine reaksjoner og jeg åpnet meg til denne psykologen.

Men jeg fikk straff hjemme fordi jeg hadde delt at jeg hadde det tøft hjemme.
 

Denne psykologen så jeg aldri igjen etter dette, så resultatet mitt om å be om hjelp var straff hjemme og svik fra psykologen som visste at jeg ikke burde bo hjemme. 
 

Så det var tøft for meg å møte denne frykten, men nå har jeg vært gjennom det helvete og kjenner på godfølelsen.

Selvom jeg sikkert har blitt oppfattet som crazy woman hos helsetjenesten så gir jeg blaffen, jeg var redd, men jeg overvant det

 

Anonymkode: cc87f...d05

[AnonymBruker]

Bil psykologen forstå min frykt? Jeg har ikke overvinner den 100% bare litt…

Anonymkode: cc87f...d05

[AnonymBruker]

Hvorfor er det så viktig for deg at psykologen forstår din frykt? Psykologen behøver ikke forstå frykten for å kunne hjelpe deg.

Du blir ikke oppfattet som "crazy woman" når du oppsøker hjelp, bare et helt normalt og ansvarlig menneske.

Anonymkode: a03de...299