Hvor vanlig er det å reise hjem og bo hos foreldre i ferier som godt voksen?

[AnonymBruker]

Tenker først og fremst på folk som bor i andre deler av landet etter de flyttet hjemmefra. Når jeg var yngre og studerte var dette helt naturlig og noe alle gjorde, men når jeg nå er godt voksen oppleves det for meg litt unaturlig å skulle dra hjem til mine foreldre og bo der gjennom en hel påske i over 10 dager slik flere av mine venner gjør. Samme med juleferie og sommerferie hvor mange drar hjem og er hjemme både 2 og 3 uker i strekk.

Nå har jo folk ulike forutsetninger med tanke på både bolig (plass) og forhold til sine foreldre. Noen av mine venner har kanskje en hel kjellerstue som de fritt disponerer når de er hjemme, mens andre igjen kanskje bor på et trangt gjesterom og veldig tett på foreldrene.

I år skal jeg sannsynligvis ikke hjem til påske av ulike årsaker. Dels familiære. Men jeg får mye spørsmål fra folk som lurer så fælt på hvorfor jeg ikke skal hjem. Synes det er vanskelig å svare på det spørsmålet, men det gjør jo også at jeg undrer meg på om det absolutt skal være en selvfølge at man drar hjem til sine foreldre på ferier når man er godt voksen?

Anonymkode: 2bf25...74f

[AnonymBruker]

Nå skal ikke jeg uttale meg om hva som er vanlig, men jeg kunne i hvert fall ikke bodd under samme tak som foreldrene mine. Skulle jeg reist på ferie til hjembyen (noe som forsåvidt er helt uinteressant) hadde det blitt hotell.

Anonymkode: 8ad3f...e5f

[Ænema]

i min familie har det vært vanlig. så lenge det har vært plass.. hva er poenget med hotell? er jo på besøk hos familien for å være sammen med familien.

[AnonymBruker]

Helt vanlig hos oss, dvs at jul og påske feires på min søster hytte, og der er vi gjerne en uke av gangen. Men hos mamma overnatter jeg kun innimellom da vi bor 20 minutter fra hverandre.

Anonymkode: 99ba6...833

[Andro]

Det er veldig vanlig, men det er ikke for alle. Det er ikke alle som har ukompliserte familieforhold.

[AnonymBruker]

Andro skrev (1 minutt siden):

Det er veldig vanlig, men det er ikke for alle. Det er ikke alle som har ukompliserte familieforhold.

Er det litt spesielt når andre ikke skjønner det og fortsetter å mase på hvorfor man ikke skal hjem til påsken? Om man ikke liker seg hjemme? 

Burde ikke disse kanskje skjønne at det er en grunn til at man ikke reiser hjem?

Anonymkode: 2bf25...74f

[AnonymBruker]

Det er helt vanlig å dra å besøke foreldre i ferier selv om man er voksen. Vi er to søstre som bor langt unna foreldre, hjemmet deres har alltid stått åpent for oss. Min søster drar ofte hjem til de i ferier, jeg gjør det skjeldnere. 

Anonymkode: 0d54c...44e

[AnonymBruker]

Andro skrev (10 minutter siden):

Det er veldig vanlig, men det er ikke for alle. Det er ikke alle som har ukompliserte familieforhold.

Dette. Her egner vi oss best som familie når vi har minst mulig med hverandre å gjøre. Mer enn én time under samme tak er garantert konflikt. Jeg har tilogmed slutta å feire jul med familien på grunn av dette, det er ikke verdt bråket.

Anonymkode: 8ad3f...e5f

[Andro]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dette. Her egner vi oss best som familie når vi har minst mulig med hverandre å gjøre. Mer enn én time under samme tak er garantert konflikt.

Litt det samme. Heller ofte enn lenge. Kunne feriere med mine foreldre om vi dro på hotell eller sydentur, der vi hadde hvert vårt rom/leilighet, så det ikke ble for klamt. Kunne aldri ha overnatta hjemme hos dem. Min mor var ikke en man ville bo med, for å si det slik, selv om det kunne være hyggelig å møte henne på kafe eller noe.

[AnonymBruker]

Jeg gjør det, ja. Bor mange timer unna med fly.

Anonymkode: d391e...d69

[AnonymBruker]

Usikker på hva du legger i godt voksen, TS. Men ser det er store forskjeller i min venneflokk, av de som bor et godt stykke unna foreldrene og som ikke har egen familie. Jeg er tilnærmet aldri hjemme, og når jeg er hjemme er det maks tre dager. Andre venner kan være hjemme hos foreldrene både i en uke og to, noe jeg aldri har skjønt hvordan de takler.

Jeg sluttet å reise hjem i «alle» ferier på slutten av studenttiden, mens andre opprettholder tradisjonen med å reise hjem til langt utover førtiårene.

Anonymkode: 16007...e51

[AnonymBruker]

Jeg gjør det, men gjorde det oftere før når foreldrene mine hadde større hus.

Jeg drar gjerne fortsatt hjem til foreldrene mine og overnatter der, men jeg bor en flytur unna dem så når jeg er på besøk så er det naturlig for meg å være der.

Ser ikke helt at jeg skal ta inn på hotell når jeg er der om de har plass.

Anonymkode: 47840...98d

[AnonymBruker]

En ting er sikkert; dere som reiser "hjem" til foreldre som godt voksne- ikke tving ny partner/samboer til å være med så lenge og så ofte som du selv synes er naturlig! Min mann synes det er helt topp å bo "hjemme" hos sine foreldre i en påske over 10 dager feks., mens for meg er det helt forferdelig. Det er ikke mine foreldre, jeg har følelsen av å være på besøk, føler jeg må spørre om å låne dusjen osv. Det er ikke avslappende i det hele tatt. I tillegg er foreldrene hans nattugler (i motsetning til meg) og synes det er helt topp å sitte opp til både 02 og 03 og spille brettspill osv. De synes jeg er asosial og kjedelig om jeg går og legger meg rundt 24, og de tror jeg er sur osv. om jeg ikke orker å være med og spille brettspill syvende kvelden på rad. Så det er ikke for alle. 

Anonymkode: 5abb2...2d1

[AnonymBruker]

Jeg drar hjem til mine foreldre om jeg har barn med meg. Drar jeg til hjembyen alene, så overnatter jeg andre steder. 

Anonymkode: cd16a...56f

[AnonymBruker]

Jeg er 27 år, og bor fortsatt hjemme hos mor og far når jeg er på besøk. Bor i Oslo og de bor i Trondheim  Tror dette varierer fra familie til familie. 

Anonymkode: 0c68b...ab0

[AnonymBruker]

Gjør det jo for at barna skal få vært med besteforeldrene... Ikke at det finnes noe hotel der foreldrene mine bor uti gikk heller, så det hadde jo vært litt rart å bo et annet sted...

Anonymkode: e2fea...e65

[Paulinetta]

Over 40, mann og tre barn. Drar alltid til foreldre og svigerforeldre i feriene, og også flere helger ila året. Kjekt for alle! Men jo eldre vi har blitt, jo mer bidrar vi med det praktiske. I yngre alder var vi ganske egoistiske ser jeg, når jeg tenker tilbake. 

[AnonymBruker]

Det dabbet gradvis av i 20-årene. Fra å være hjemme hele ferier, til å bruke mer tid sammen med han som nå er mannen min. 

Vi drar og besøker foreldre, både sammen, men som regel hver for oss. Men det er kortere besøk, typisk tre overnattinger. Og det går like mye begge veier, for eksempel er jula alltid hos oss nå når de er eldre, og vi har mer overskudd til å fikse. 

Anonymkode: 421d1...7bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

En ting er sikkert; dere som reiser "hjem" til foreldre som godt voksne- ikke tving ny partner/samboer til å være med så lenge og så ofte som du selv synes er naturlig! Min mann synes det er helt topp å bo "hjemme" hos sine foreldre i en påske over 10 dager feks., mens for meg er det helt forferdelig. Det er ikke mine foreldre, jeg har følelsen av å være på besøk, føler jeg må spørre om å låne dusjen osv. Det er ikke avslappende i det hele tatt. I tillegg er foreldrene hans nattugler (i motsetning til meg) og synes det er helt topp å sitte opp til både 02 og 03 og spille brettspill osv. De synes jeg er asosial og kjedelig om jeg går og legger meg rundt 24, og de tror jeg er sur osv. om jeg ikke orker å være med og spille brettspill syvende kvelden på rad. Så det er ikke for alle. 

Anonymkode: 5abb2...2d1

Dette oppdaget vi etterhvert. Vi liker svigersiden, men det er ikke helt det samme som inngift. Mannen kan fint komme hjem, slenge seg på sofaen, mens moren lager maten han har "bestilt", og slik fortsetter dillingen. Mor og sønn liker det, men jeg som svigerdatter er jo mer gjest, i tillegg opplever jeg at mannen går litt i barndommen og vil gjøre sine ting. 

Derfor vinn-vinn at vi heller splitter oss en del. 

Anonymkode: 421d1...7bc